Studere?

[Fru2020]

Jeg har bestemt meg for lenge siden at veien tilbake til arbeidslivet skal gå gjennom deltidsstudier. Jeg skal studere det samme som jeg har studert før fordi de har lagt om masterprogrammet og skal jeg få skrevet den oppgaven må jeg ta alt på nytt. Jeg ser ikke på det som en stor ulempe da jeg kan ta kurser med litt annet fokus enn før, og så blir det en gradvis vei tilbake når det er noe jeg har tatt før.

Men jeg hadde for noen uker siden bestemt meg for at jeg ikke skulle starte opp høsten 23 som var den egentlige planen. Jeg så jo hvordan det gikk da jeg hadde det veldig travelt i august.

Men så kom den saken som står i VG idag. Jeg har hørt litt om det før også. De vil endre opptakssystemet og ikke bruke tilleggspoeng. Da kjenner jeg på meg at jeg må søke til neste år likevel. Med tilleggspoengene mine er jeg garantert plass, men hvis en skal bare bruke vgs karakterene er jeg usikker på om jeg ville fått plass. 

Jeg er veldig usikker. Studiet er deltid, så det burde jo være mulig å gjennomføre. Men da må jeg sannsynligvis avslutte noe behandling. Men innen neste år så er kanskje tiden for å redusere behandlingen likevel.

Men så har jeg jo veldig mye å gjøre i det frivillige som jeg jo har tatt på meg. Kanskje det er nok? Jeg er veldig usikker.

Hva tenker dere?

Endret 2. desember 2022 av Fru2020

[Bøtteknotten]

Aner ingenting ift akkurat din situasjon, så det skal jeg ikke mene noe om, men er det generelt noen ulemper ved å søke for så å evt ombestemme seg? Mister du noe muligheter senere da?
 

Kan en komme inn, og så søke utsettelse/få beholde plassen til året etter? 🤔 Hørte om noe sånn, men det er så lenge siden at det fint kan ha vært en eller annen veldig spesiell situasjon eller studie/-plass som gjorde det mulig.

[Kashmir-]

Jeg tenker, uten å kjenne til din situasjon sånn mht helse osv, at å studere er veldig bra. Det ser jo også ut til å være viktig at du gjør det mens du får kommet inn på studiet.

Noen ganger så handler det vel mer om hva man gjør, og ikke hvor mye man gjør. Noe er mye mer lystbetont og inspirerende, mens annet blir mer som en plikt og nødvendighet uten den helt store gleden. Jeg tror derfor at det må taes i betrakning, og så tenker jeg kan skje også at du kan slutte med noe av det frivillige arbeidet selv om det er både viktig og givende. Men du kan helt fint sette deg selv i fokus også, og redusere noe av det du gjør for andre, så lenge det er så viktig som studiet ihvertfall? 

[Glitter]

Jeg tenker også at en løsning kan være å redusere frivillig arbeid også prøve å studere. Men det er jo ikke sikkert du vil det. 

Jeg tenker det er en lang prosess å øke funksjonsnivået ditt. Det kjenner jeg i hvert fall selv, og ser jo samme tendens hos deg at å bli overbelastes er en trigger. Vi som kunne kjøre på med høyt nivå før, gikk i bakken og har ikke samme kapasiteten lenger. Uten at jeg skal sammenligne meg med deg. Jeg tror du har høyere kapasitet enn meg tross alt. 

Poenget mitt er at det kan være lurt å ta seg tiden til å øke på gradvis. Det skjer ikke på 1,5 år for de fleste (fra da du begynte som frivillig  til neste høst) når man har blitt såpass utbrent. Å ta det rolig teor jeg øker sjansen for at du lykkes på sikt.

[Fru2020]

Bøtteknotten skrev (På 2.12.2022 den 23.57):

Aner ingenting ift akkurat din situasjon, så det skal jeg ikke mene noe om, men er det generelt noen ulemper ved å søke for så å evt ombestemme seg? Mister du noe muligheter senere da?
 

Kan en komme inn, og så søke utsettelse/få beholde plassen til året etter? 🤔 Hørte om noe sånn, men det er så lenge siden at det fint kan ha vært en eller annen veldig spesiell situasjon eller studie/-plass som gjorde det mulig.

Det har ikke noe å si om en søker og så takker nei. Om det er mulig å få plass og så alle utsettelse et år vet jeg ikke.

Kashmir skrev (13 timer siden):

Jeg tenker, uten å kjenne til din situasjon sånn mht helse osv, at å studere er veldig bra. Det ser jo også ut til å være viktig at du gjør det mens du får kommet inn på studiet.

Noen ganger så handler det vel mer om hva man gjør, og ikke hvor mye man gjør. Noe er mye mer lystbetont og inspirerende, mens annet blir mer som en plikt og nødvendighet uten den helt store gleden. Jeg tror derfor at det må taes i betrakning, og så tenker jeg kan skje også at du kan slutte med noe av det frivillige arbeidet selv om det er både viktig og givende. Men du kan helt fint sette deg selv i fokus også, og redusere noe av det du gjør for andre, så lenge det er så viktig som studiet ihvertfall? 

Jeg har vansker med å si fra meg noe av det frivillige. Det jeg har sagt ja til er jeg valgt til for to år. Det er ganske viktige verv, noen som det ikke finnes alternative personer til å ta over. Så om jeg studerer må jeg klare det i tillegg til det frivillige.

Jeg tror også at motivasjon er viktig og hjelper en god vei. Men med min sykehistorie er jeg usikker på om jeg kan stole helt på det at jeg kommer til å gjøre noe jeg har veldig lyst til å gjøre.

Glitter skrev (9 timer siden):

Jeg tenker også at en løsning kan være å redusere frivillig arbeid også prøve å studere. Men det er jo ikke sikkert du vil det. 

Jeg tenker det er en lang prosess å øke funksjonsnivået ditt. Det kjenner jeg i hvert fall selv, og ser jo samme tendens hos deg at å bli overbelastes er en trigger. Vi som kunne kjøre på med høyt nivå før, gikk i bakken og har ikke samme kapasiteten lenger. Uten at jeg skal sammenligne meg med deg. Jeg tror du har høyere kapasitet enn meg tross alt. 

Poenget mitt er at det kan være lurt å ta seg tiden til å øke på gradvis. Det skjer ikke på 1,5 år for de fleste (fra da du begynte som frivillig  til neste høst) når man har blitt såpass utbrent. Å ta det rolig teor jeg øker sjansen for at du lykkes på sikt.

Det har jo lenge vært tanken at jeg skulle starte studier til høsten. Det har jeg jobbet mot. Men så er det det om jeg trør for fort. Kapasiteten er definitivt ikke der den var, men denne gangen vil det jo være deltidsstudie og jeg har ikke enn fulltidsjobb ved siden av (og ikke en alkoholisert mann) Det er jo betydelig mindre belastning enn sist gang. Dessuten vil det aller meste av stoffet være repetisjon for meg.

Men det er jo samtidig mye mer enn jeg har i dag. Studiet er samlingsbasert med to samlinger pr semester, men så er det alt som kommer utenom. Jeg må nok belage meg på to fulle dager med jobbing i uken. Og konsentrasjonen er enda ikke der den en gang var, men jeg driver og jobber den opp.

Jeg er redd det vil være en fryktelig feil om jeg starter å studere, og jeg er redd for å gjøre en fryktelig feil ved å ikke søke nå og misse sjansen min.

[Glitter]

Fru2020 skrev (6 timer siden):

Det har ikke noe å si om en søker og så takker nei. Om det er mulig å få plass og så alle utsettelse et år vet jeg ikke.

Jeg har vansker med å si fra meg noe av det frivillige. Det jeg har sagt ja til er jeg valgt til for to år. Det er ganske viktige verv, noen som det ikke finnes alternative personer til å ta over. Så om jeg studerer må jeg klare det i tillegg til det frivillige.

Jeg tror også at motivasjon er viktig og hjelper en god vei. Men med min sykehistorie er jeg usikker på om jeg kan stole helt på det at jeg kommer til å gjøre noe jeg har veldig lyst til å gjøre.

Det har jo lenge vært tanken at jeg skulle starte studier til høsten. Det har jeg jobbet mot. Men så er det det om jeg trør for fort. Kapasiteten er definitivt ikke der den var, men denne gangen vil det jo være deltidsstudie og jeg har ikke enn fulltidsjobb ved siden av (og ikke en alkoholisert mann) Det er jo betydelig mindre belastning enn sist gang. Dessuten vil det aller meste av stoffet være repetisjon for meg.

Men det er jo samtidig mye mer enn jeg har i dag. Studiet er samlingsbasert med to samlinger pr semester, men så er det alt som kommer utenom. Jeg må nok belage meg på to fulle dager med jobbing i uken. Og konsentrasjonen er enda ikke der den en gang var, men jeg driver og jobber den opp.

Jeg er redd det vil være en fryktelig feil om jeg starter å studere, og jeg er redd for å gjøre en fryktelig feil ved å ikke søke nå og misse sjansen min.

Skikkelig kinkig situasjon. Men det er kanskje en fordel at det kun er to samlinger og resten egenstudier? Da får du ikke så mye stress med reising og alt av inntrykk og sosial stimuli som vil slite deg ut. Jeg fungerer i hvert fall mye bedre med hjemmeskole. Men det gjør kanskje ikke du? 

[laban]

Fru2020 skrev (7 timer siden):

Jeg er redd det vil være en fryktelig feil om jeg starter å studere, og jeg er redd for å gjøre en fryktelig feil ved å ikke søke nå og misse sjansen min.

Men det er vel ikke slik at alle tilleggspoeng blir ugyldige fra høsten 2024? Er det ikke et utvalg som har kommet med et ganske radikalt og omfattende forslag, og så skal det vurderes, justeres og eventuelt settes i verk i løpet av tiden som kommer?

Selv om det ender med at noen av mulighetene til å forbedre karakterer avskaffes, blir de jo nødt til å ha en periode med overgangsregler. 

Jeg tror du kan ta sjansen på å ha is i magen og ikke stresse med det nå, men ha høsten 2024 som mål. Du har økt forpliktelsene dine ganske mye, og jeg tror det er lurt å ikke dytte inn for mye allerede om et halvår, Men følg godt med på hva som skjer, det kommer vel informasjon på nettsidene til den skoletypen du har tenkt deg inn på. 

Fru2020 skrev (7 timer siden):

Det har ikke noe å si om en søker og så takker nei.

Det er vel permisjonssøknad det eventuelt blir snakk om, ikke å si nei takk. Men her må du sjekke reglene for akkurat det studiet du vil inn på.

Jeg har ikke faglig grunnlag for å uttale meg om verken psykiatri eller opptaksregler. Jeg tviler også på at alle muligheter for å få tilleggspoeng forsvinner, jeg tror ingen ønsker at skoleflinke 19-årige jenter skal dominere absolutt alle studier. Men det kan nok være lurt med en opprydning i systemet. 

[Fru2020]

laban skrev (På 4.12.2022 den 9.04):

Men det er vel ikke slik at alle tilleggspoeng blir ugyldige fra høsten 2024? Er det ikke et utvalg som har kommet med et ganske radikalt og omfattende forslag, og så skal det vurderes, justeres og eventuelt settes i verk i løpet av tiden som kommer?

Selv om det ender med at noen av mulighetene til å forbedre karakterer avskaffes, blir de jo nødt til å ha en periode med overgangsregler. 

Jeg tror du kan ta sjansen på å ha is i magen og ikke stresse med det nå, men ha høsten 2024 som mål. Du har økt forpliktelsene dine ganske mye, og jeg tror det er lurt å ikke dytte inn for mye allerede om et halvår, Men følg godt med på hva som skjer, det kommer vel informasjon på nettsidene til den skoletypen du har tenkt deg inn på. 

Det er vel permisjonssøknad det eventuelt blir snakk om, ikke å si nei takk. Men her må du sjekke reglene for akkurat det studiet du vil inn på.

Jeg har ikke faglig grunnlag for å uttale meg om verken psykiatri eller opptaksregler. Jeg tviler også på at alle muligheter for å få tilleggspoeng forsvinner, jeg tror ingen ønsker at skoleflinke 19-årige jenter skal dominere absolutt alle studier. Men det kan nok være lurt med en opprydning i systemet. 

Nå har jo utvalget som har sett på dette kommet med sin uttalelse. Så er jeg redd for at det kommer til politisk behandling i løpet av året og så kommer nye regler til å være gjeldende fra høsten 2024. 

Det jeg leste var at det var politikere som ønsket å beholde tilleggspoengene for å være i militæret, men har ikke lest noen forkjempere for andre poeng.

Jeg skjønner at det blir et problem når elever som har toppkarakter i alle fag ikke kommer inn på studiet, men det blir i mitt hodet et like stort problem hvis tre år i en av dem mest utfordrende periodene i livet skal være gjeldene for hele livet. Da vil de som har det vanskelig for det ekstra vanskelig, og for et umenneskelig press.

Men jeg har landet på at jeg søker og så tar avgjørelsen til sommeren. Da har jeg levd med de nye forpliktelsene i et halvt år så da vet jeg mer om det.

Så kommer jeg til å søke fritak fra faget om kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode for det har jeg hatt før. Det er nå lagt til starten av studiet så om jeg er heldig blir ikke oppstart før januar 2024. 

(Bare å tenke tanken på å begynne å studere gir meg glede. Tanken på å sitte på forskningsbibiloteket å jobbe med en god kopp kaffe ved siden av er utrolig forlokkende. Det er kanskje det beste jeg vet i hele verden.)