Burde det være mulighet for pasientene å skrive noe om behandlerne sine?

[Gjest Hurja]

Glitter skrev (12 timer siden):

Enig i det siste du skriver. Jeg har hatt en veldig nær og svært god relasjon til en overlege og en psykologspesialist. Begge to har jeg hørt blitt baksnakket sterkt av andre pasienter. Hadde jeg hørt på dem og ikke gjort meg opp egen oppfatning så hadde jeg gått glipp av to flotte personer. Min behandler gjennom 5,5 år som har gjort utrolig mye for meg er visst blant annet livsfarlig.

Sånn tenker jeg også. Det er så subjektivt. Det kan feks være misfornøyde pasienter som blir satt grenser for og som ikke får det som de vil som er misfornøyde, og det betyr jo ikke at behandleren ikke er en dyktig behandler som ikke har giort jobben sin. 

[Glitter]

Hurja skrev (17 minutter siden):

Sånn tenker jeg også. Det er så subjektivt. Det kan feks være misfornøyde pasienter som blir satt grenser for og som ikke får det som de vil som er misfornøyde, og det betyr jo ikke at behandleren ikke er en dyktig behandler som ikke har giort jobben sin. 

Det er sant. De som har snakket stygt om mine behandlere har ikke fått det som de ville av ulike grunner. 

[Hausakljuv]

Det som er synd er at dersom en pasient ikke er fornøyd med sin behandler og uttrykker dette, så er ofte førstereaksjonen at pasienten ikke fikk viljen sin og derfor er sur på behandleren.

[Everybody]

Hva kan det være? At man ikke får viljen sin av en behandler? Å ikke få innleggelse? Ikke få spesifikke medisiner?

[Everybody]

Jeg mente heller ikke et offentlig register, kun et skriv til behandler over hvordan man synes behandlingen har vært og hva som kan forbedres.

[Gjest Vendi]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Jeg mente heller ikke et offentlig register, kun et skriv til behandler over hvordan man synes behandlingen har vært og hva som kan forbedres.

Hvorfor går det ikke an å ta det opp muntlig i terapitimen når det uansett inviteres til det? Det er jo disse evalueringstimene jeg nevnte, som de er pålagte å ha (i alle fall på DPS), hvor det er naturlig å ta opp slike ting. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (6 timer siden):

Jeg mente heller ikke et offentlig register, kun et skriv til behandler over hvordan man synes behandlingen har vært og hva som kan forbedres.

Hvorfor kan man ikke si det direkte til behandler? Jeg gir min behandler tilbakemelding hele tiden. Det blir alltid tatt i mot på en god måte. Hun sier det er nyttig for henne for å lettere forstå ig hjelpe meg.

Anonymkode: dbca5...2d3

[AnonymBruker]

Denne tråden gjør vondt å lese. Dette fordi jeg ser at folk bare ser ting ut fra egne erfaringer. Har man hatt en god erfaring i behandling forstår man ikke at andre kan ha hatt en vond opplevelse med behandler. Jeg hadde en svært dårlig erfaring med behandler.  Senere har jeg hørt at den psykologen hadde fått mange klager. Har også hørt at psykologen selv slet psykisk og var dritt lei pasientene sine. Hun så på jobben som en plage men måtte arbeide for å betale regningene sine sa hun til meg. Jeg husker at jeg satt på psykologens kontor og ønsket at det skulle ha blitt filmet så noen kunne se og forstå. At noen andre på DPSen skulle komme inn å redde meg. Samtalene med den psykologen var så nedverdigende, så krenkende, så skremmende og så ødeleggende at jeg senere har måttet gå i terapi for å bearbeide det. At noen her inne da mener at det ikke burde snakkes videre om til andre eller at det er pasientens feil skremmer meg. På en måte bekrefter dere at det jeg opplevde var greit. Først nå mange år senere kan jeg si: JEG FORTJENTE BEDRE !!!

Anonymkode: 4369c...ab9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Denne tråden gjør vondt å lese. Dette fordi jeg ser at folk bare ser ting ut fra egne erfaringer. Har man hatt en god erfaring i behandling forstår man ikke at andre kan ha hatt en vond opplevelse med behandler. Jeg hadde en svært dårlig erfaring med behandler.  Senere har jeg hørt at den psykologen hadde fått mange klager. Har også hørt at psykologen selv slet psykisk og var dritt lei pasientene sine. Hun så på jobben som en plage men måtte arbeide for å betale regningene sine sa hun til meg. Jeg husker at jeg satt på psykologens kontor og ønsket at det skulle ha blitt filmet så noen kunne se og forstå. At noen andre på DPSen skulle komme inn å redde meg. Samtalene med den psykologen var så nedverdigende, så krenkende, så skremmende og så ødeleggende at jeg senere har måttet gå i terapi for å bearbeide det. At noen her inne da mener at det ikke burde snakkes videre om til andre eller at det er pasientens feil skremmer meg. På en måte bekrefter dere at det jeg opplevde var greit. Først nå mange år senere kan jeg si: JEG FORTJENTE BEDRE !!!

Anonymkode: 4369c...ab9

Da leser du denne tråden på en annen måte enn meg. Når det er forhold som bør løftes ut av terapien og tas opp med lederen eller avdelingen er det noe annet enn ordinær tilbakemelding som jeg oppfatter denne tråden handler om.
 

Jeg har selv skrevet skriftlig klage til leder på DPS etter dårlig erfaring med behandler og avslag på å bytte. Etter jeg skrev klage fikk jeg bytte behandler. Fastlegen har og hjulpet meg når det har låst seg med en behandler. Det er allerede ordninger for å enten selv løfte et problem med behandler opp til nivået over eller få hjelp av fastlegen til å gjøre dette. Det er store utfordringer i psykisk helsevesen, det er behandlere som aldri burde vært behandlere og det finnes behandlere som virkelig vil hjelpe. Jeg mener likevel at løsningen i de fleste tilfeller er å snakke sammen. Noen ganger kan problemet løses andre ganger er det tydelig at behandlerrelasjonen bør avsluttes.

Anonymkode: dbca5...2d3

[FjellOgDalar]

Med fare for å oute meg selv mer enn jeg sikkert har gjort igjennom alle årene jeg har vært her....Ved avdelingen jeg har vært innlagt mest på opp igjennom, praktiserte de i sin tid at pasientene (frivillig selvsagt) kunne skrive egne rapporter rett inn i journal - mens en i personalet satt i samme rom. Jeg syntes selv det var gull å kunne sitte og ta meg den tida jeg trengte. Å ta opp relasjonelle problemer/misforståelser direkte  med behandler kan være svært skremmende for mange, inklusive meg. Da ble det SÅ mye lettere å ta det skriftlig. I tillegg syntes jeg det var vanskelig å gi gode svar om miljøpersonalet kom fem min før rapport og spurte om det var noe jeg ønsket de skulle skrive. Men på slutten av 2000-tallet ble det store innskrenkninger pga. hensyn til personvern, og de måtte derfor avvikle ordningen. Jeg vet at det har vært en hjertesak for avdelingsleder å finne en løsning på dette, men hvordan det skal skje er det ikke god å si. Jeg forstår jo at det å ivareta personvern er superviktig. Jeg ville heller ikke likt at helseopplysninger om meg kom på avveie. 

Jeg tenker at et kompromiss kan være å skrive noe selv, og levere det til personalet. Da skal det så vidt jeg vet scannes inn i journalen. Og helt til slutt: Vær for all del så saklig og konsis som mulig. 

[Glitter]

FjellOgDalar skrev (1 time siden):

Med fare for å oute meg selv mer enn jeg sikkert har gjort igjennom alle årene jeg har vært her....Ved avdelingen jeg har vært innlagt mest på opp igjennom, praktiserte de i sin tid at pasientene (frivillig selvsagt) kunne skrive egne rapporter rett inn i journal - mens en i personalet satt i samme rom. Jeg syntes selv det var gull å kunne sitte og ta meg den tida jeg trengte. Å ta opp relasjonelle problemer/misforståelser direkte  med behandler kan være svært skremmende for mange, inklusive meg. Da ble det SÅ mye lettere å ta det skriftlig. I tillegg syntes jeg det var vanskelig å gi gode svar om miljøpersonalet kom fem min før rapport og spurte om det var noe jeg ønsket de skulle skrive. Men på slutten av 2000-tallet ble det store innskrenkninger pga. hensyn til personvern, og de måtte derfor avvikle ordningen. Jeg vet at det har vært en hjertesak for avdelingsleder å finne en løsning på dette, men hvordan det skal skje er det ikke god å si. Jeg forstår jo at det å ivareta personvern er superviktig. Jeg ville heller ikke likt at helseopplysninger om meg kom på avveie. 

Jeg tenker at et kompromiss kan være å skrive noe selv, og levere det til personalet. Da skal det så vidt jeg vet scannes inn i journalen. Og helt til slutt: Vær for all del så saklig og konsis som mulig. 

Ja, saklighet er et nøkkelord. De jeg har snakket med som har kommentert mine to behandlere har brukt ord som livsfarlig, psykopat, arrogan jævel. Da tenker jeg det handler om noen som ikke er fornøyd med avgjørelser som har blitt tatt og ikke konstruktiv kritikk. 

Endret 26. mars 2023 av Glitter

[kupton]

For klager finnes det allerede prosedyrer.

I psykoterapi er det (skal det alltid være ) åpent for tilbakemelding på terapien og samarbeidet. Resultatet blir alltid langt bedre om en ikke bare snakker om pasientens utfordringer, men også om selve terapiprosessen. Det siste bør gå begge veier.

Det som det er lite tradisjon for, er tilbakemelding etter terapien. Det vil jo ikke hjelpe den aktuelle terapien, men ville være nyttig for behandler dersom det er saklig slik både @Glitter og @FjellOgDalar nevner.