Å lese gamle brev (som andre har skrevet)

[påskelilje]

Denne påsken har jeg med meg en bunke gamle brev som har dukket opp hos en i familien. Brevene er skrevet under andre verdenskrig, og jeg må si at jeg er blitt litt fengslet av denne åpne døren inn til en familie jeg ikke kjenner og ikke har noe forhold til. Det er spennende! Nesten som en roman. Og må nærmer jeg meg slutten på brevene,  og jeg blir jo så nysgjerrig på hvordan det gikk med dem!

Samtidig kjenner jeg litt på at jeg stikker nesa mi borti noe privat, som jeg ikke burde. Det er jo som en dagbok (brevene er i stor grad fra en kvinne som skriver til mannen sin, som er sendt til et annet land i forbindelse med krigen), og jeg har jo vanligvis stor respekt for at dagbøker er private....

Har noen av dere lest gamle brev, fra f eks besteforeldre eller andre? Hva tenker dere - er det greit eller ikke greit?

[emilie321]

Brev er jo private og en skal strengt tatt ikke lese andres brev uten tillatelse. Men... siden dette er fra en spesiell tid og mange, mange år siden så tenker jeg at det må være greit. Tror nok jeg også ville lest de. 

Har ikke lest andres brev, men jeg har fått noen av min farmors  dagbøker fra hennes reise til Amerika (noe etter krigen) 

Endret 5. april 2023 av emilie321

[Kashmir-]

Jeg forstår veldig godt hvordan du føler det! Jeg satt alene u huset etter at en i familien døde, og det var papirer og brev fra besteforeldre og flere. Jeg har heller ikke visst noe særlig om ene siden av familien, og når jeg har spurt får jeg ingen svar. Det er noe med historien på ene siden, og det har alltid vært en stor gåte hva som egentlig er saken der. En gang spurte jeg moren min direkte, men da svarte hun bare at ting ikke var så enkelt. 

Så når jeg satt der med papirer og brev så leste jeg. Flere kvelder, men lurte også på om det var helt greit. Men altså, det er vår historie også, og jeg fikk noen aha- opplevelser samtidig som jeg fikk et bilde av dem som mennesker uten rollene de var i for meg. Syns det var rørende og interessant, og jeg ble jo berørt av mye jeg leste. Så jeg tenker at det er greit, tross alt. 

[frosken]

Jeg synes ikke det er greit, så fremt man ikke eksplisitt vet at den avdøde ikke hadde noe i mot det. 

[Nicklusheletida]

Så lenge det ikke er noen du kjente, så tenker jeg at det er helt greit. Jeg ville gjort som deg. Om det var familie som sto meg nær, tror jeg ikke at jeg hadde turt å lese i tilfelle det sto noe som hadde endret mitt syn på dem. 

[påskelilje]

emilie321 skrev (20 timer siden):

Brev er jo private og en skal strengt tatt ikke lese andres brev uten tillatelse. Men... siden dette er fra en spesiell tid og mange, mange år siden så tenker jeg at det må være greit. Tror nok jeg også ville lest de. 

Har ikke lest andres brev, men jeg har fått noen av min farmors  dagbøker fra hennes reise til Amerika (noe etter krigen) 

Min mor har massevis av brev og noen dagbøker etter sine foreldre. Hun har lest dem og har ikke opplevd ubehageligheter, så vidt jeg har forstått. Tror nok at jeg en gang vil se litt på dem. Men de hadde fryktelig vanskelig håndskrift, begge to 😁

Tror kanskje det vil bli mer komplisert å lese private ting etter mine egne foreldre....

[påskelilje]

Kashmir skrev (20 timer siden):

Jeg forstår veldig godt hvordan du føler det! Jeg satt alene u huset etter at en i familien døde, og det var papirer og brev fra besteforeldre og flere. Jeg har heller ikke visst noe særlig om ene siden av familien, og når jeg har spurt får jeg ingen svar. Det er noe med historien på ene siden, og det har alltid vært en stor gåte hva som egentlig er saken der. En gang spurte jeg moren min direkte, men da svarte hun bare at ting ikke var så enkelt. 

Så når jeg satt der med papirer og brev så leste jeg. Flere kvelder, men lurte også på om det var helt greit. Men altså, det er vår historie også, og jeg fikk noen aha- opplevelser samtidig som jeg fikk et bilde av dem som mennesker uten rollene de var i for meg. Syns det var rørende og interessant, og jeg ble jo berørt av mye jeg leste. Så jeg tenker at det er greit, tross alt. 

Jeg synes også det er interessant å få vite mer om egen familie, gjerne gjennom brev/dagbøker, så sant ikke det blir veldig privat. Som du sier, så er det din historie også.

De brevene jeg leser nå er imidlertid ikke fra/til noen jeg kjenner. Så det blir litt annerledes enn din situasjon.

[Kashmir-]

påskelilje skrev (1 minutt siden):

Jeg synes også det er interessant å få vite mer om egen familie, gjerne gjennom brev/dagbøker, så sant ikke det blir veldig privat. Som du sier, så er det din historie også.

De brevene jeg leser nå er imidlertid ikke fra/til noen jeg kjenner. Så det blir litt annerledes enn din situasjon.

Jo, men nå lever ikke de personene lenger, så de påføres ingen belastning med det 🙂

[påskelilje]

frosken skrev (12 timer siden):

Jeg synes ikke det er greit, så fremt man ikke eksplisitt vet at den avdøde ikke hadde noe i mot det. 

Hm. Mja. Mjo. Det er jo derfor jeg nøler litt. Samtidig så er det både historisk interessant og mennesklig interessant, og det er jo førstehånds kjennskap til dagliglivet i den byen i den familien i en periode i krigsårene. 

[påskelilje]

Kashmir skrev (24 minutter siden):

Jo, men nå lever ikke de personene lenger, så de påføres ingen belastning med det 🙂

Det er sant. Men etterkommerne lever kanskje. Kanskje de hadde vært interessert i brevene?

[Kashmir-]

påskelilje skrev (3 minutter siden):

Det er sant. Men etterkommerne lever kanskje. Kanskje de hadde vært interessert i brevene?

Tja, det kan hende. Vil du spørre dem? 

[påskelilje]

Nicklusheletida skrev (50 minutter siden):

Så lenge det ikke er noen du kjente, så tenker jeg at det er helt greit. Jeg ville gjort som deg. Om det var familie som sto meg nær, tror jeg ikke at jeg hadde turt å lese i tilfelle det sto noe som hadde endret mitt syn på dem. 

Skjønner hva du mener. Blir noe annet når jeg en gang skal gå gjennom brev etter mine foreldre...

[påskelilje]

Kashmir skrev (Akkurat nå):

Tja, det kan hende. Vil du spørre dem? 

Vet ikke. Det er jo et stort skritt da....

[Kashmir-]

påskelilje skrev (4 minutter siden):

Vet ikke. Det er jo et stort skritt da....

Jeg ville nok gjort det 🙂 det måtte jo være stort for dem å få dem. Jeg hadde blitt veldig glad for det, og selv om jeg visste mye om familien også. Men du får tenke på det 🙂

Endret 6. april 2023 av Kashmir

[frosken]

påskelilje skrev (37 minutter siden):

Hm. Mja. Mjo. Det er jo derfor jeg nøler litt. Samtidig så er det både historisk interessant og mennesklig interessant, og det er jo førstehånds kjennskap til dagliglivet i den byen i den familien i en periode i krigsårene. 

Jeg hadde ikke lagt merke til at dette var noen du ikke kjente. I så fall har jeg færre motforestillinger. Jeg tenker allikevel at jeg selv ikke ville likt om noen i min familie begynte å lese private brev som jeg kunne ha glemt eller ikke ha rukket å kaste, jeg synes respekt for privatlivet til en annen også skal vedvare etter deres død. 

Jeg har i en annen sammenheng blitt bedt om å lese en brevsamling som gikk helt fra 1917 til 1963, og syntes det var svært interessant. Dette var en brevsamling som var donert til en forsker. 

[Fru2020]

Jeg skriver dagbok. Og jeg er inneforstått at så lenge jeg velger å beholde disse så vil de også sannsynligvis bli lest etter at jeg er død. Jeg har gått inn i en bok og slettet noe som jeg absolutt ikke vil at noen skal lese ellers så må jeg tåle at noen, kanskje, etter at jeg er død blir kjent med en side av meg som ikke var synlig når jeg levde.

Det er utrolig mye å lære om det å være menneske og den tiden mennesket levde i gjennom å lese gamle brev og dagbøker.

[påskelilje]

Fru2020 skrev (11 minutter siden):

Jeg skriver dagbok. Og jeg er inneforstått at så lenge jeg velger å beholde disse så vil de også sannsynligvis bli lest etter at jeg er død. Jeg har gått inn i en bok og slettet noe som jeg absolutt ikke vil at noen skal lese ellers så må jeg tåle at noen, kanskje, etter at jeg er død blir kjent med en side av meg som ikke var synlig når jeg levde.

Det er utrolig mye å lære om det å være menneske og den tiden mennesket levde i gjennom å lese gamle brev og dagbøker.

Det var en fin refleksjon.  Takk!

[morsan]

Jeg har ikke kommet i besittelse av gamle brev til/fra andre enn meg selv, men dette får meg til å tenke på en kollega som nylig ble pensjonist og som sa hun forlengst hadde begynt på «dødsryddingen»: Rydde bort brev og bilder etc hun ikke ville barna skulle måtte se. 

Da vi ryddet i sakene etter min tante, fant vi en liten syvende sans i smykkeskrinet. Det sto generelt sett lite i den, bare en og annen avtale hun hadde. Men jeg forsto grunnen til at hun hadde spart på akkurat denne årgangen, og det var notater knyttet til hennes mors brå sykdom og død, mange år før jeg ble født.Jeg fikk ny innsikt i omstendigheter knyttet rundt min farmors bortgang, og som jeg synes var verdifull informasjon å ha.

[Ekstra]

morsan skrev (1 time siden):

Jeg har ikke kommet i besittelse av gamle brev til/fra andre enn meg selv, men dette får meg til å tenke på en kollega som nylig ble pensjonist og som sa hun forlengst hadde begynt på «dødsryddingen»: Rydde bort brev og bilder etc hun ikke ville barna skulle måtte se. 

Da vi ryddet i sakene etter min tante, fant vi en liten syvende sans i smykkeskrinet. Det sto generelt sett lite i den, bare en og annen avtale hun hadde. Men jeg forsto grunnen til at hun hadde spart på akkurat denne årgangen, og det var notater knyttet til hennes mors brå sykdom og død, mange år før jeg ble født.Jeg fikk ny innsikt i omstendigheter knyttet rundt min farmors bortgang, og som jeg synes var verdifull informasjon å ha.

Har faktisk også gjort noe av dette i forbindelse med flytting, kastet gamle brev og bunkevis av album med game «fyllebilder» av dårlig kvalitet. Grenser for hva man skal spare for ettertiden.

[morsan]

Ekstra skrev (6 minutter siden):

Har faktisk også gjort noe av dette i forbindelse med flytting, kastet gamle brev og bunkevis av album med game «fyllebilder» av dårlig kvalitet. Grenser for hva man skal spare for ettertiden.

Ja, det trenger ikke være sensitivt heller. Bare uinteressant.