40 år med dette? Jeg skjønner ikke hvordan folk orker

[UtakknemligDiva]

Det kalles å være middelmådig/gjennomsnittlig. Det er tegn på at det realistiske er kjedelig. Livet bare går den samme kjedelige gangen sin. Jeg trives i jobben, men jeg er også i store perioder dritt lei av å stå opp, så skal man stresse til kollektivtrafikken, bytte transportmiddel, komme seg på jobb, jobbe og være litt sliten når man kommer hjemme, jeg blir ikke liggende, men man bruker jo av ressursene sine når man er på jobb. 

[AnonymBruker]

28 minutes ago, Nicklusheletida said:

Det er godt ikke alle tenker på den måten. Hvor skulle de uføre fått penger i fra hvis ingen jobbet ?

Noen blir så syke av jobben at de blir uføre av den grunn.

Anonymkode: be32e...70d

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noen blir så syke av jobben at de blir uføre av den grunn.

Anonymkode: be32e...70d

Men det er ikke sykdom vi diskuterer i denne tråden. Vi diskuterer ork til å jobbe. Hvis vi skal diskutere sykdom, så er det nok flere typer jobber jeg heller ikke kunne hatt, pga av at ryggen min ikke hadde tålt det. Men det finnes jo mange typer jobber heldigvis. 

[Nicklusheletida]

psykedeliker skrev (5 timer siden):

Man trenger mat og klær for å overleve, og det kan man skaffe uten penger hvis man absolutt må.

Hvor skal du skaffe mat og klær, hvis ingen lager maten og hvis ingen jobber i butikk ? 

Hvis du skal jakte og fiske, trenger du penger til å kjøpe deg et gevær. Hvis du skal sy dine egne klær, trenger du penger til en symaskin, nål og tråd.  Ups, du får ikke tak i dette  , for ingen lager eller selger utstyret du trenger. 

[Nicklusheletida]

psykedeliker skrev (5 timer siden):

Det er heller ikke så veldig vanskelig å skaffe seg uten penger. Men det blir nok ikke "moderne standard".

Hvordan har du tenkt å bygge huset, hvis ikke du har penger til materialer,  sag, hammer og spiker ? 

[Musikk]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å holde ut i arbeidslivet helt til pensjonsalderen. Bare tanken gjør meg utslitt. Stå opp klokka seks hver eneste morgen, stresse for å rekke kollektivtransporten, håpe at bussen eller toget faktisk er i rute, presse seg inn blant stressa mennesker og rekke jobb til åtte. Så åtte timer på jobb, før man drar hjem helt tom for energi. Og dagen etter? Nøyaktig det samme. Om og om igjen, år etter år, i flere tiår.

Jeg klarer oppriktig ikke å forstå hvordan dette har blitt sett på som en normal måte å leve på. Hvordan i helvete har menneskeheten akseptert at så store deler av livet skal gå med til en endeløs rutine som tapper folk for tid og krefter?

Anonymkode: e300b...5fa

Du hadde nok ikke likt hjemmelivet? alle dager er like stort sett. Du har ferier og helger du kan glede deg til. 

Endret 12 minutter siden av Musikk

[UtakknemligDiva]

du kan trøste deg med at å gå hjemme hele dagen er verre egentlig. Men jeg også har lurt på hvordan vi har klart å havne i et slik samfunn der vi bare skal jobbe og jobbe, for å i det hele tatt kunne eie noe. Man skal. liksom aldri kunne slappe av. Alt er designet for at vi skal ha angst og være urolige hele tiden.