Gå til innhold

40 år med dette? Jeg skjønner ikke hvordan folk orker


Anbefalte innlegg

UtakknemligDiva
Skrevet

Det kalles å være middelmådig/gjennomsnittlig. Det er tegn på at det realistiske er kjedelig. Livet bare går den samme kjedelige gangen sin. Jeg trives i jobben, men jeg er også i store perioder dritt lei av å stå opp, så skal man stresse til kollektivtrafikken, bytte transportmiddel, komme seg på jobb, jobbe og være litt sliten når man kommer hjemme, jeg blir ikke liggende, men man bruker jo av ressursene sine når man er på jobb. 

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
28 minutes ago, Nicklusheletida said:

Det er godt ikke alle tenker på den måten. Hvor skulle de uføre fått penger i fra hvis ingen jobbet ?

Noen blir så syke av jobben at de blir uføre av den grunn.

Anonymkode: be32e...70d

Nicklusheletida
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noen blir så syke av jobben at de blir uføre av den grunn.

Anonymkode: be32e...70d

Men det er ikke sykdom vi diskuterer i denne tråden. Vi diskuterer ork til å jobbe. Hvis vi skal diskutere sykdom, så er det nok flere typer jobber jeg heller ikke kunne hatt, pga av at ryggen min ikke hadde tålt det. Men det finnes jo mange typer jobber heldigvis. 

Nicklusheletida
Skrevet
psykedeliker skrev (5 timer siden):

Man trenger mat og klær for å overleve, og det kan man skaffe uten penger hvis man absolutt må.

Hvor skal du skaffe mat og klær, hvis ingen lager maten og hvis ingen jobber i butikk ? 

Hvis du skal jakte og fiske, trenger du penger til å kjøpe deg et gevær. Hvis du skal sy dine egne klær, trenger du penger til en symaskin, nål og tråd.  Ups, du får ikke tak i dette  , for ingen lager eller selger utstyret du trenger. 

Nicklusheletida
Skrevet
psykedeliker skrev (5 timer siden):

Det er heller ikke så veldig vanskelig å skaffe seg uten penger. Men det blir nok ikke "moderne standard".

Hvordan har du tenkt å bygge huset, hvis ikke du har penger til materialer,  sag, hammer og spiker ? 

Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan jeg skal klare å holde ut i arbeidslivet helt til pensjonsalderen. Bare tanken gjør meg utslitt. Stå opp klokka seks hver eneste morgen, stresse for å rekke kollektivtransporten, håpe at bussen eller toget faktisk er i rute, presse seg inn blant stressa mennesker og rekke jobb til åtte. Så åtte timer på jobb, før man drar hjem helt tom for energi. Og dagen etter? Nøyaktig det samme. Om og om igjen, år etter år, i flere tiår.

Jeg klarer oppriktig ikke å forstå hvordan dette har blitt sett på som en normal måte å leve på. Hvordan i helvete har menneskeheten akseptert at så store deler av livet skal gå med til en endeløs rutine som tapper folk for tid og krefter?

Anonymkode: e300b...5fa

Du hadde nok ikke likt hjemmelivet? alle dager er like stort sett. Du har ferier og helger du kan glede deg til. 

Endret av Musikk
UtakknemligDiva
Skrevet

du kan trøste deg med at å gå hjemme hele dagen er verre egentlig. Men jeg også har lurt på hvordan vi har klart å havne i et slik samfunn der vi bare skal jobbe og jobbe, for å i det hele tatt kunne eie noe. Man skal. liksom aldri kunne slappe av. Alt er designet for at vi skal ha angst og være urolige hele tiden.

AnonymBruker
Skrevet
UtakknemligDiva skrev (9 minutter siden):

du kan trøste deg med at å gå hjemme hele dagen er verre egentlig. Men jeg også har lurt på hvordan vi har klart å havne i et slik samfunn der vi bare skal jobbe og jobbe, for å i det hele tatt kunne eie noe. 

For et par hundre år siden jobbet man tre ganger så mye og eide nesten ingen ting.

Anonymkode: e300b...5fa

psykedeliker
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er ikke ETT vedtak, det er summen av alle vedtakene av forskrifter og diverse (titusener), du kan jo begynne med Tek17 som gjør boliger veldig dyre, og "gode" å bo i, også gå videre derfra. Lykke til.

Interessant at du refererer til akkurat TEK17. Professor Harald Røstvik, som bl.a. designet Norges første plusshus, er en av dem som har stilt kritiske spørsmål om den forskriften, men det ser ikke ut til at "vanlige folk" lytter til det han eller andre faglige autoriteter har å melde.

psykedeliker
Skrevet
Nicklusheletida skrev (3 timer siden):

Hvis du skal jakte og fiske, trenger du penger til å kjøpe deg et gevær. Hvis du skal sy dine egne klær, trenger du penger til en symaskin, nål og tråd.  Ups, du får ikke tak i dette  , for ingen lager eller selger utstyret du trenger. 

Symaskiner får du kastet etter deg, jeg har 2 av dem. Vil du bytte den ene mot et gevær?

Nicklusheletida skrev (3 timer siden):

Hvordan har du tenkt å bygge huset, hvis ikke du har penger til materialer,  sag, hammer og spiker ? 

Materialer finner jeg i skogen, øks har jeg fra før. Jeg kan da både grind og laft og er kjent med hardhetshierarkiet i trematerialer, så hva trenger jeg spiker til?

Skrevet
AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg klarer oppriktig ikke å forstå hvordan dette har blitt sett på som en normal måte å leve på. Hvordan i helvete har menneskeheten akseptert at så store deler av livet skal gå med til en endeløs rutine som tapper folk for tid og krefter?

UtakknemligDiva skrev (6 timer siden):

Men jeg også har lurt på hvordan vi har klart å havne i et slik samfunn der vi bare skal jobbe og jobbe, for å i det hele tatt kunne eie noe. Man skal liksom aldri kunne slappe av. Alt er designet for at vi skal ha angst og være urolige hele tiden.

Vi "havnet her" fordi noen orket å jobbe for det de trodde på.

Her i landet er vi svært bortskjemte med velferd, trygghet og alternativer. Vi er dessuten frie til å gå inn i politikken og endre samfunnet. Likevel er vi trolig på verdenstoppen i klaging. 

Mange tidligere generasjoner hadde sett på 8-timersdagen og de godene vi har (sykelønn, lånekasse, permisjonsordninger...) som det rene paradis. Kanskje blir arbeidsdagen enda kortere før dere to blir pensjonister. 

Da jeg var student, hadde jeg et utdrag fra Evert Taubes "Så länge skutan kan gå" hengende i synsfeltet foran skrivebordet mitt på hybelen. Det var printet på stripete papir med bare store bokstaver, slik utskrifter var i siste halvdel av 70-tallet. De siste linjene i utdraget var følgende:

Så tag med glädje ditt jobb fast du lider
Snart får du vila för eviga tider

Så jeg er altså en gammel røy, men jeg tror nok dere orker og tåler langt mer enn dere tror i de mørkeste stundene. Det har historien vist oss.

VingleKringle
Skrevet

Det har noe for seg å se på antall arbeidstimer, goder vi tar for gitt som andre jobbet for, og sikkert andre aspekter som gjorde at de før oss "hadde det verre".

Samtidig endrer ikke dette på det grunnleggende ved at arbeidslivet er en konstruksjon som er veldig annerledes enn den virkeligheten kroppen vår er laget for å fungere i. Arbeidslivet innebærer mye tid borte fra flokken vår, nye maktstrukturer, mange ytre krav, dissonans mellom våre og arbeidsgivers ønsker, mål og verdier, og sikkert en rekke andre ting som kroppen fra savannen i Afrika må tilpasse seg.

Dersom vi så legger til det som har vært diskutert lenger opp i tråden, med økende effektivitet og større krav til selvledelse i et system som ikke er ditt eget, og du har sannsynligvis en oppskrift på mye uhelse.

En psykiater jeg kjenner, sier han kan se resultatene av dette på kontoret sitt, bare av endringene de 20 eller så årene han har praktisert.

Og her er det livets lotteri som spiller inn. Er kroppen du har fått utdelt, miljøet du har utviklet deg i, og arbeidssituasjonen du ender opp med, kompatibelt? Det er en fare for at vi har laget et system hvor vi har skapt flere tapere. Meget sannsynlig at systemet vi hadde på 50-tallet var kompatibelt med flere.

Oppsummert: At noen synes sin arbeidssituasjon er helt uproblematisk å stå i, betyr ikke at vi kan regne med at det er slik for alle andre.

FjellOgDalar
Skrevet

Jeg tror jeg hadde kjedet vettet av meg som pensjonist. J

Bare lange ferier fra skole/jobb er pyton om jeg skal snakke rett fra levra. 

Kanskjw ikke et sunnhetstegn egt.

AnonymBruker
Skrevet
FjellOgDalar skrev (27 minutter siden):

Jeg tror jeg hadde kjedet vettet av meg som pensjonist. J

Bare lange ferier fra skole/jobb er pyton om jeg skal snakke rett fra levra. 

Kanskjw ikke et sunnhetstegn egt.

Har du ikke noe hobbyer eller andre ting du kan fylle tiden med? Virker som mange er ganske prega av arbeidslivet på det viset at når har ferie vet de ikke i heletatt hva de skal finne på. 

Anonymkode: 61f60...a97

FjellOgDalar
Skrevet

Jo, men når det blir tre - fire måneder er det for mye av det gode. 3-4 uker holder for meg. Det jeg sliter med er å holde på rutiner når alt som skaper struktur settes på pause. Det handler om eksekutive vansker (problemer med strukturering, planlegging, organisering bla.).

Jeg er litt som toget, avhengig av skinner. 

Worrisome_plenty
Skrevet
psykedeliker skrev (8 timer siden):

Symaskiner får du kastet etter deg, jeg har 2 av dem. Vil du bytte den ene mot et gevær?

Materialer finner jeg i skogen, øks har jeg fra før. Jeg kan da både grind og laft og er kjent med hardhetshierarkiet i trematerialer, så hva trenger jeg spiker til?

Ingen tar deg alvorlig når du sier dette samtidig som du mottar trygd….

psykedeliker
Skrevet
Worrisome_plenty skrev (2 timer siden):

Ingen tar deg alvorlig når du sier dette samtidig som du mottar trygd….

Det vet du ingentiing om.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...