Er det mulig å bare ta et valg og bestemme seg for å få det bedre?

[Soleil70]

Jeg våger meg på et innlegg med nick, litt skummelt men here we go. Jeg har strevd psykisk helt siden barndommen og har nå i godt voksen alder fått diagnosen kompleks ptsd og venter på traumebehandling på Modum. Ventetiden er lang og vond, og jeg sliter med sterk angst, katastrofetanker og mye unngåelse. Nå har jeg brukt beroligende i en uke og det gir meg noen timer ro, men så kommer problemene bare sterkere tilbake. Jeg er sliten og lei. Selv om man føler seg skjør og sliten, er det mulig å bestemme seg for endring her og nå? Trosse kroppens signaler om angst og skyve unna katastrofetankene? Jeg er så lei av livet mitt og vil ha en endring! Noen som har tips eller råd? 

[Glitter]

Tror at når man har KPTSD så trenger man hjelp for å komme videre. Det er ikke noe du bare kan bestemme. 

[psykedeliker]

Det er ingen annen måte enn å bestemme seg for å bli bedre, og minne seg selv på det valget hver eneste gang man står i en situasjon som krever det.

Hvordan man bruker språket - både ovenfor seg selv og andre - har mye å si. Man "strever ikke psykisk" man strever med noe. Man har ikke "angst", man har angst for noe. Man får ikke "katastrofetanker", man får katastrofetanker om noe. Man "unngår" ikke, man unngår noe. Første steg er å avklare ovenfor seg selv og omgivelsene hva noe er, så kan man bruke intellektet til å analysere situsjonen og deretter legge en strategi for hvordan man håndterer den.

[Havfruen]

Det høres tøft ut! Kan jeg spørre hvilke aktiviteter du har ila dagen?

[Soleil70]

Havfruen skrev (2 minutter siden):

Det høres tøft ut! Kan jeg spørre hvilke aktiviteter du har ila dagen?

Å, det varierer fra gode dager hvor jeg kan treffe venner og ha det fint i flere timer, dager hvor jeg tør å øve på eksponering og kjøre bil, dra til byen, eller ta båten til øyene i Oslofjorden  - til den siste uka hvor jeg har ligget i fosterstilling og tatt beroligende. Klarte å komme meg ut på tur i går og da ble dagen mye bedre. Jeg vet jo at hvis jeg kommer i gang med dagen og får gjort noe, så er sjansene så mye større for at dagen skal bli bedre. Men akkurat nå føles verden så stor og jeg så liten ...

[psykedeliker]

Soleil70 skrev (3 minutter siden):

Å, det varierer fra gode dager hvor jeg kan treffe venner og ha det fint i flere timer, dager hvor jeg tør å øve på eksponering og kjøre bil, dra til byen, eller ta båten til øyene i Oslofjorden

Du kan umulig ha lest hva jeg skrev. Ser du ikke selv hva du gjør her?

[Havfruen]

Soleil70 skrev (7 minutter siden):

Å, det varierer fra gode dager hvor jeg kan treffe venner og ha det fint i flere timer, dager hvor jeg tør å øve på eksponering og kjøre bil, dra til byen, eller ta båten til øyene i Oslofjorden  - til den siste uka hvor jeg har ligget i fosterstilling og tatt beroligende. Klarte å komme meg ut på tur i går og da ble dagen mye bedre. Jeg vet jo at hvis jeg kommer i gang med dagen og får gjort noe, så er sjansene så mye større for at dagen skal bli bedre. Men akkurat nå føles verden så stor og jeg så liten ...

Så flott at du kom deg ut på tur i går! Du er modig! Bruker du noen faste medisiner?

[psykedeliker]

Havfruen skrev (2 minutter siden):

Du er modig!

Nei, dette har ingenting med å være modig å gjøre, for her er det ingen reélle farer involvert.