Vits å klage til Kontrollkommisjonen?

[AnonymBruker]

Havfruen skrev (13 timer siden):

Hva har du forsøkt da?

Forskjellige medisiner og behandlinger samt ECT.

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg synes du surrer det til for deg selv nå. Du var skuffet fordi du mente du ikke ble tatt på alvor når de ikke tilbydde deg innleggelse. Så sier du at du ville klare deg hjemme. Så tar du kontakt med helse for å be dem oppbevare medisiner for deg siden du ikke kan ha de hjemme av frykt for å ikke ha kontroll nok til å ikke ta dem? Og nå klager du over at du ble tatt på alvor og ble innlagt likevel?

 

Jeg tror du egentlig ønsker deg at noen skal bekrefte at de ser at du har det vondt, men du er samtidig redd for å innrømme akkurat det. Du ønsker innleggelse siden du da tenker at noen viser deg omsorg, men samtidig er det skummelt å si det høyt fordi du da blir sårbar og frykter avvisning. Du ønsker at noen skal ta avgjørelsen for deg. Du er derfor nødt til å «protestere» på innleggelsen, for hvis ikke så innrømmer du at du egentlig vil at noen skal se deg. Det å ta kontakt med helse for å be dem oppbevare medisiner, var din måte å si ifra at du hadde det vondt, uten at du da blir stilt til ansvar med at du har sagt at du ønsker å avslutte. 
 

Er jeg inne på noe?

Anonymkode: 2bb38...add

Jeg ser poenget ditt. Litt usikker på om det faktisk stemmer eller ikke.

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Syns du skal være ærlig til legen å si at du egentlig ikke ønsker å ta selvmord og at du kun sa det fordi du ønsket å bli tatt på alvor. Finn en annen måte å få hjelp på enn å dra fram selvmordskortet når du ikke er suicidal en gang.

Anonymkode: 45430...842

Jeg hadde oppriktig en plan jeg tenkte å gjennomføre. Jeg sa det ikke (bare) for å bli tatt på alvor. 

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde oppriktig en plan jeg tenkte å gjennomføre. Jeg sa det ikke (bare) for å bli tatt på alvor. 

Anonymkode: f0259...a29

Men da gir det ikke mening at du venter i flere dager og så tar kontakt for å gi fra deg det du skulle bruke. Suicidalitet er et symptom på at et eller annet ikke er bra med deg og i livet ditt. Når din kontakt med helsevesenet blir styrt av suicidaliteten så tas fokus vekk fra problemet som du egentlig trenger hjelp med. Du unnviker problemene dine og helsevesenet unnviker sammen med deg fordi de ikke har annet valg enn å ta vare på deg når du sier du skal ta livet ditt. Øv deg på å si: jeg har det vondt nå fordi…. Ikke si: jeg har det vondt nå og skal skade meg selv. 

Anonymkode: 74561...6c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Men da gir det ikke mening at du venter i flere dager og så tar kontakt for å gi fra deg det du skulle bruke. Suicidalitet er et symptom på at et eller annet ikke er bra med deg og i livet ditt. Når din kontakt med helsevesenet blir styrt av suicidaliteten så tas fokus vekk fra problemet som du egentlig trenger hjelp med. Du unnviker problemene dine og helsevesenet unnviker sammen med deg fordi de ikke har annet valg enn å ta vare på deg når du sier du skal ta livet ditt. Øv deg på å si: jeg har det vondt nå fordi…. Ikke si: jeg har det vondt nå og skal skade meg selv. 

Anonymkode: 74561...6c8

Planen var søndag. Du har et godt poeng med resten av det du skriver. Problemet er bare at jeg vet ikke hvorfor jeg har det vondt. Jeg bare får ikke til livet og har mistet håpet fordi jeg føler at jeg har prøvd alt men likevel blir ting vondt og vanskelig.

Anonymkode: f0259...a29

[Glitter]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Planen var søndag. Du har et godt poeng med resten av det du skriver. Problemet er bare at jeg vet ikke hvorfor jeg har det vondt. Jeg bare får ikke til livet og har mistet håpet fordi jeg føler at jeg har prøvd alt men likevel blir ting vondt og vanskelig.

Anonymkode: f0259...a29

Selv om det føles sånn nå så betyr det ikke at det vil føles sånn for alltid. Jeg var ofte suicidal før, men nå blir jeg bare det ved alvorlig depresjon, evt at jeg gir etter for stemmene, men er liksom ikke suicidal da for jeg vil ikke dø, jeg bare føler jeg må. Men selv om ting fortsatt ofte er vanskelig så har jeg likevel lyst til å leve. Er ikke lenger slik at vanskelige følelser = vil dø. Trenger ikke være sånn for deg heller. 

Jeg vil anbefale deg å være der du er og la de hjelpe deg. Hva skulle du funnet på hvis du fikk medhold i KK? Hadde du hatt det bedre hjemme slik ting er nå? Det går an å ønske å være hjemme, men samtidig innse at akkurat nå trenger en hjelp. Jeg har vært på tvang en stund på akutt, men ble overført til DPS i går. Jeg vil egentlig være hjemme, men ser at jeg kan ha nytte av litt mer hjelp først. 

Endret 25. august av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (31 minutter siden):

Selv om det føles sånn nå så betyr det ikke at det vil føles sånn for alltid. Jeg var ofte suicidal før, men nå blir jeg bare det ved alvorlig depresjon, evt at jeg gir etter for stemmene, men er liksom ikke suicidal da for jeg vil ikke dø, jeg bare føler jeg må. Men selv om ting fortsatt ofte er vanskelig så har jeg likevel lyst til å leve. Er ikke lenger slik at vanskelige følelser = vil dø. Trenger ikke være sånn for deg heller. 

Jeg vil anbefale deg å være der du er og la de hjelpe deg. Hva skulle du funnet på hvis du fikk medhold i KK? Hadde du hatt det bedre hjemme slik ting er nå? Det går an å ønske å være hjemme, men samtidig innse at akkurat nå trenger en hjelp. Jeg har vært på tvang en stund på akutt, men ble overført til DPS i går. Jeg vil egentlig være hjemme, men ser at jeg kan ha nytte av litt mer hjelp først. 

Så bra det har blitt bedre for deg. Jeg vet ikke om jeg tør å håpe på det samme for meg. Jeg tror vel egentlig ikke at jeg hadde hatt det så mye bedre hjemme sånn egentlig. Så det er et godt råd du kommer med.

Anonymkode: f0259...a29

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så bra det har blitt bedre for deg. Jeg vet ikke om jeg tør å håpe på det samme for meg. Jeg tror vel egentlig ikke at jeg hadde hatt det så mye bedre hjemme sånn egentlig. Så det er et godt råd du kommer med.

Anonymkode: f0259...a29

Det turte ikke jeg heller. Jeg sliter jo fortsatt, men den intense smerten har roet seg kraftig. Nå når du først er der, og blir tatt på alvor, så kan du like gjerne ta imot hjelp. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Planen var søndag. Du har et godt poeng med resten av det du skriver. Problemet er bare at jeg vet ikke hvorfor jeg har det vondt. Jeg bare får ikke til livet og har mistet håpet fordi jeg føler at jeg har prøvd alt men likevel blir ting vondt og vanskelig.

Anonymkode: f0259...a29

Og det er her helsevesenet må hjelpe deg! Du må få hjelp til å få det bedre. Det er ingen tvil om at du har det veldig veldig vondt. Mitt beste råd: ta imot hjelp og våg å vær sårbar ovenfor de som skal hjelpe deg. 
 

Anonymkode: 74561...6c8

[AnonymBruker]

Glitter skrev (41 minutter siden):

Det turte ikke jeg heller. Jeg sliter jo fortsatt, men den intense smerten har roet seg kraftig. Nå når du først er der, og blir tatt på alvor, så kan du like gjerne ta imot hjelp. 

Ja, jeg tenker jeg skal forsøke.

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Og det er her helsevesenet må hjelpe deg! Du må få hjelp til å få det bedre. Det er ingen tvil om at du har det veldig veldig vondt. Mitt beste råd: ta imot hjelp og våg å vær sårbar ovenfor de som skal hjelpe deg. 
 

Anonymkode: 74561...6c8

Men hvordan kan helsevesenet hjelpe meg når der ikke er noe mer de kan gjøre for meg?

Anonymkode: f0259...a29

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Problemet er bare at jeg vet ikke hvorfor jeg har det vondt. Jeg bare får ikke til livet og har mistet håpet fordi jeg føler at jeg har prøvd alt men likevel blir ting vondt og vanskelig.

Anonymkode: f0259...a29

Hva sier legene/sykepleierne på avdelingen? Hva er deres vurdering?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvordan kan helsevesenet hjelpe meg når der ikke er noe mer de kan gjøre for meg?

Anonymkode: f0259...a29

Jeg tror du må stille deg selv spørsmålet: Hvordan kan jeg klare å benytte meg av hjelpen som tilbys på best mulig måte?

[AnonymBruker]

Jeg tror du må tenke at du er nødt til å være en aktiv deltaker i prosessen med å få det bedre. Helse kan hjelpe deg, men det er du selv som må gjøre den tunge jobben. 
 

Du må begynne med å tørre å sette ord på hvordan du har det. Og hva du mener du trenger. Du trenger ikke ha fasiten, men du må ha noe mer enn «vet ikke». 
 

Sånn som med situasjonen med personen i kommunen nå. Du hadde det vondt, men du klarte ikke sider tydelig. Du ønsket bekreftelse, men du turte ikke be om det. Du visste hva du egentlig ønsket da, men av en eller annen grunn turte du ikke sette ord på det. Det er som om du tror at de skal kunne lese tankene dine. 
 

Du er nødt til å gjøre en jobb her selv.

 

Jeg er sikker på at du har prøvd, men kanskje du ikke har prøvd sammen med helse? Kanskje det kan være noe dere kan se litt på nå som du er innlagt: hvordan skal du tørre å sette ord på de tankene du har som føles så skumle ut å si høyt fordi du frykter reaksjonen/mangelen på reaksjon. Hvorfor er du så redd for avvisning? 

Anonymkode: 2bb38...add

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (51 minutter siden):

Hva sier legene/sykepleierne på avdelingen? Hva er deres vurdering?

Jeg tror du må stille deg selv spørsmålet: Hvordan kan jeg klare å benytte meg av hjelpen som tilbys på best mulig måte?

De har ikke sagt så mye om akkurat det. Da de spurte om hva jeg tenkte kunne være til hjelp for meg nå så sa jeg at jeg ikke trodde der var noe som kunne hjelpe og da svarte psykiater bare "ja, du er der ja".

Sant. Det tror jeg og.

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror du må tenke at du er nødt til å være en aktiv deltaker i prosessen med å få det bedre. Helse kan hjelpe deg, men det er du selv som må gjøre den tunge jobben. 
 

Du må begynne med å tørre å sette ord på hvordan du har det. Og hva du mener du trenger. Du trenger ikke ha fasiten, men du må ha noe mer enn «vet ikke». 
 

Sånn som med situasjonen med personen i kommunen nå. Du hadde det vondt, men du klarte ikke sider tydelig. Du ønsket bekreftelse, men du turte ikke be om det. Du visste hva du egentlig ønsket da, men av en eller annen grunn turte du ikke sette ord på det. Det er som om du tror at de skal kunne lese tankene dine. 
 

Du er nødt til å gjøre en jobb her selv.

 

Jeg er sikker på at du har prøvd, men kanskje du ikke har prøvd sammen med helse? Kanskje det kan være noe dere kan se litt på nå som du er innlagt: hvordan skal du tørre å sette ord på de tankene du har som føles så skumle ut å si høyt fordi du frykter reaksjonen/mangelen på reaksjon. Hvorfor er du så redd for avvisning? 

Anonymkode: 2bb38...add

Ja, jeg burde nok bli bedre til å sette ord på tankene mine. Kan skriving og la de lese det være et greit alternativ? Jeg er bare veldig redd for avvisning, det er nok en del av personligheten min bare.

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, jeg burde nok bli bedre til å sette ord på tankene mine. Kan skriving og la de lese det være et greit alternativ? Jeg er bare veldig redd for avvisning, det er nok en del av personligheten min bare.

Anonymkode: f0259...a29

Skriv i vei! Enten på telefon, eller be sykepleier om ark og penn. Gjør det som er enklest for deg. Skriv alt som faller deg inn, og lever det fra deg uten å korrekturlese slik at du ikke rekker å angre deg. 
 

Skriv lister, stikkord, tekster. Gjør ingenting om det blir rotete. Bare få tankene ned og ut av hodet ditt, og utfordre deg selv til å vise det til de ansatte. 
 

Hvis du synes det også er vanskelig, så si akkurat det til en ansatt du har kjemi med. At du vil skrive og vise, men at det er vanskelig å tørre. Kanskje det er lettere for deg hvis de kommer og spør om å få se det du har skrevet, enn at du selv må oppsøke dem og levere det fra deg? Si det! 
 

Jeg tror du kan klare det! Heia deg!

Anonymkode: 2bb38...add

[Eva Sofie]

Dette er til TS, selv om jeg siterer en annen...

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skriv i vei! Enten på telefon, eller be sykepleier om ark og penn. Gjør det som er enklest for deg. Skriv alt som faller deg inn, og lever det fra deg uten å korrekturlese slik at du ikke rekker å angre deg.

Støtter denne fullt ut. Og tenk at det ikke trenger å være perfekt før du kan levere det fra deg. Det avgjørende er å kommunisere egne tanker/følelser.

Det er skummelt. Men gjennom å utfordre deg selv og gjøre nye ting, vil du også erfare at endring skjer.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvis du synes det også er vanskelig, så si akkurat det til en ansatt du har kjemi med.

Anonymkode: 2bb38...add

En teknikk jeg selv har benyttet meg av flere ganger, for å tvinge meg i gang med å si noe, er å innlede med hvordan det oppleves å ta det opp, følelser rundt det som skal sies, at jeg har gruet meg lenge, at det føles feil å si - og samtalen er i gang.

 

Noen ganger kan det være til hjelp å selv ha en stikkordslapp å se på, ev. levere til behandler/personell på døgnavdeling (for å forhindre at du ikke unnviker tema). Å skrive ned ord/setning som er umulig å uttale, kan også gjøres. Det viktigste er at du får kommunisert hva du strever med og trenger av hjelp.

 

Er det noe av dette du ser for deg at du kan prøve ut?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Skriv i vei! Enten på telefon, eller be sykepleier om ark og penn. Gjør det som er enklest for deg. Skriv alt som faller deg inn, og lever det fra deg uten å korrekturlese slik at du ikke rekker å angre deg. 
 

Skriv lister, stikkord, tekster. Gjør ingenting om det blir rotete. Bare få tankene ned og ut av hodet ditt, og utfordre deg selv til å vise det til de ansatte. 
 

Hvis du synes det også er vanskelig, så si akkurat det til en ansatt du har kjemi med. At du vil skrive og vise, men at det er vanskelig å tørre. Kanskje det er lettere for deg hvis de kommer og spør om å få se det du har skrevet, enn at du selv må oppsøke dem og levere det fra deg? Si det! 
 

Jeg tror du kan klare det! Heia deg!

Anonymkode: 2bb38...add

Takk for gode tips. Skal forsøke.

Eva Sofie skrev (18 minutter siden):

Dette er til TS, selv om jeg siterer en annen...

Støtter denne fullt ut. Og tenk at det ikke trenger å være perfekt før du kan levere det fra deg. Det avgjørende er å kommunisere egne tanker/følelser.

Det er skummelt. Men gjennom å utfordre deg selv og gjøre nye ting, vil du også erfare at endring skjer.

En teknikk jeg selv har benyttet meg av flere ganger, for å tvinge meg i gang med å si noe, er å innlede med hvordan det oppleves å ta det opp, følelser rundt det som skal sies, at jeg har gruet meg lenge, at det føles feil å si - og samtalen er i gang.

 

Noen ganger kan det være til hjelp å selv ha en stikkordslapp å se på, ev. levere til behandler/personell på døgnavdeling (for å forhindre at du ikke unnviker tema). Å skrive ned ord/setning som er umulig å uttale, kan også gjøres. Det viktigste er at du får kommunisert hva du strever med og trenger av hjelp.

 

Er det noe av dette du ser for deg at du kan prøve ut?

Ja, jeg tenker jeg kan prøve det ut, selv om det er krevende og skummelt. Takk for tips. 

Anonymkode: f0259...a29

[krøll9]

Er ikke tull å gjøre, og det er din rett. Klagen skal (som regel?) behandles innen to uker. Men når du har det så vondt og selv vet at du er suicidal, og nå er lagt inn for det: hvor stor er sannsynligheten for at du kommer gjennom med en klage? Og hva da om du kommer ut? Så er du tilbake til utgangspunktet som ikke var så bra? Prøv å tenk at du har landet nå for noen dager. 

 

 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (9 timer siden):

Er ikke tull å gjøre, og det er din rett. Klagen skal (som regel?) behandles innen to uker. Men når du har det så vondt og selv vet at du er suicidal, og nå er lagt inn for det: hvor stor er sannsynligheten for at du kommer gjennom med en klage? Og hva da om du kommer ut? Så er du tilbake til utgangspunktet som ikke var så bra? Prøv å tenk at du har landet nå for noen dager. 

 

 

Ja, skal prøve å tenke det.

Jeg har prøvd å skrive ned tanker og følelser men er vanskelig å finne ordene. Så har nesten ikke fått skrevet noe jeg kan vise frem. Har du eller andre her tips til hva man kan gjøre?

Anonymkode: f0259...a29

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, skal prøve å tenke det.

Jeg har prøvd å skrive ned tanker og følelser men er vanskelig å finne ordene. Så har nesten ikke fått skrevet noe jeg kan vise frem. Har du eller andre her tips til hva man kan gjøre?

Anonymkode: f0259...a29

Fortsette. Fortsett å skriv. Det trenger ikke å være perfekt.
 

Du ordlegger deg helt fint som anonym her inne, overfør det til ditt virkelige liv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, skal prøve å tenke det.

Jeg har prøvd å skrive ned tanker og følelser men er vanskelig å finne ordene. Så har nesten ikke fått skrevet noe jeg kan vise frem. Har du eller andre her tips til hva man kan gjøre?

Anonymkode: f0259...a29

Du skriver jo masse her? 

Du må nesten begynne å stole på deg selv og ta avgjørelser selv. Vi kan ikke ta alle avgjørelser for deg.

Anonymkode: e8d57...a5c

[AnonymBruker]

XbellaX skrev (3 timer siden):

Fortsette. Fortsett å skriv. Det trenger ikke å være perfekt.
 

Du ordlegger deg helt fint som anonym her inne, overfør det til ditt virkelige liv. 

Ok jeg skal forsøke det.

Synes du virkelig det? Jeg føler meg stort sett ganske klønete og dårlig til å formulere meg.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du skriver jo masse her? 

Du må nesten begynne å stole på deg selv og ta avgjørelser selv. Vi kan ikke ta alle avgjørelser for deg.

Anonymkode: e8d57...a5c

Jo men tenkte det ikke var bra nok skrevet?

Enig jeg er bare en person som trenger veldig mye bekreftelse.

Anonymkode: f0259...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ok jeg skal forsøke det.

Synes du virkelig det? Jeg føler meg stort sett ganske klønete og dårlig til å formulere meg.

Jo men tenkte det ikke var bra nok skrevet?

Enig jeg er bare en person som trenger veldig mye bekreftelse.

Anonymkode: f0259...a29

Du formulerer deg helt utmerket :- )

Anonymkode: 3fac8...565