Kjente du sorg da kong Harald døde?

[Snill gutt]

Jeg må innrømme at jeg har kjent sorg over at kong Harald døde. Han er i mine foreldre grnerasjon. Han sa mye klokt. 

Og jeg føler med kong Haakon og hele kongefamilien.  Jeg har ikke snakket med noen av dem. Likevel er det godt de er der.

Hva føler derre?

 

[stjernestøv]

Snill gutt skrev (40 minutter siden):

Jeg må innrømme at jeg har kjent sorg over at kong Harald døde. Han er i mine foreldre grnerasjon. Han sa mye klokt. 

Og jeg føler med kong Haakon og hele kongefamilien.  Jeg har ikke snakket med noen av dem. Likevel er det godt de er der.

Hva føler derre?

 

Dette har vi diskutert før og det finnes en tråd om det. 

[Lillemus]

Snill gutt skrev (3 timer siden):

Jeg må innrømme at jeg har kjent sorg over at kong Harald døde. Han er i mine foreldre grnerasjon. Han sa mye klokt. 

Og jeg føler med kong Haakon og hele kongefamilien.  Jeg har ikke snakket med noen av dem. Likevel er det godt de er der.

Hva føler derre?

 

Jeg syntes det var trist da meldingen kom, men overraskende var det ikke og jeg kan vel ikke si at jeg følte noen personlig sorg. Men at kongefamilien har hatt i overkant mye det siste året er det ingen tvil om!

[laban]

Jeg følte ingen sorg. Et visst vemod, også fordi jeg husker forrige tronskifte veldig godt.

89 år er et langt liv, og han var relativt sprek inntil det aller siste. Jeg synes det var hyggelig at han fikk med seg sommerens sportsbegivenheter, siden han var oppriktig interessert i sånt.

Hadde tilfeldighetene slått til litt annerledes, hadde han kanskje måttet følge søsteren sin til graven mens han selv var veldig skrøpelig. Det var det greit at han slapp - det ble motsatt, og søsteren har tross alt litt mindre fokus på seg. 

[Vhanja]

Jeg følte sorg. Og ble rørt til tårer flere ganger da jeg så folk som la ned blomster og, ikke minst, Prinsesse Astrid og Dronning Sonja. Det gjorde faktisk vondt å se dem, nå alene.

[Lillemus]

Vhanja skrev (12 minutter siden):

Jeg følte sorg. Og ble rørt til tårer flere ganger da jeg så folk som la ned blomster og, ikke minst, Prinsesse Astrid og Dronning Sonja. Det gjorde faktisk vondt å se dem, nå alene.

Jeg ble også veldig grepet av Dronning Sonja, hun ble plutselig så liten og alene. Klarer ikke å forestille meg hvordan det må være å miste sin livsledsager gjennom 67 år.