13 år sitter bare inne

[sirus]

Hei!

Har en datter på 13 år som for det meste sitter inne. Fungerer tilsynelatende greit i skolesituasjon, der bekymrer vi oss ikke. MEN Hun går ikke eller får ikke besøk av klassevenninner ellers. Vi har tatt det opp med henne mange ganger og hun sier at ingenting er galt, Det har hendt at hun har begynt og gråte når vi har mast mye på henne. Hun mener da at sålenge hun sier at alt er OK, er det noe vi må stole på. Men vi er i tvil. Andre barn er ute, men ikke vår datter. Er det noen her som har lignende erfaringer og kan komme med råd?

På forhånd takk.

[spirito]

Jeg satt også mye inne da jeg var 13 år, jeg hadde ikke så mange venner og hadde vel heller ikke behov for å skaffe meg noen. Jeg trivdes godt på egenhånd!

Det kan hende hun også har det sånn, at hun liker å sitte inn og pusle på egenhånd?

Da kan det føles litt sårt når dere maser og får det til å føles som om hun er unormal som ikke har venner. Sånn hadde ihvertfall jeg det!

Nå når jeg har blitt eldre har jeg fått meg mange gode, "ekte" venner, og setter virkelig pris på dem.

Du vet, stygge andunger blir til svaner ;-)

[Gregga]

Hei Sirus!

Dessverre kan jeg ikke gi deg råd, men jeg kan fortelle at situasjonen er helt lik her hos oss.

Vi har også mast på henne, men får det samme svaret som dere. "Det er ikke noe galt."

Vi har valgt å ikke styre for mye med det, og heller la det gå av seg selv.

Jeg ønsker meg jo heller ikke ei som flyr ute til enhver tid, og så lenge hun tilsynelatende har det veldig bra, så får alt komme til sin tid.

[sirus]

Tusen takk for at dere ville gi meg et svar. Vi får bare la tiden gå så ordner nok dette seg

[Gjest (ikke undertegnet)]

...som også har sittet mye inne i den siste tiden. Ute kun til skole og trening. Ellers inne foran PC eller TV eller med hodetelefoner og musikk.

Ingenting er galt sier han også. Får tårer i øynene hvis jeg presser for lenge, så jeg har sluttet å mase.

Før fartet han hele tiden. Jeg tror rett og slett at han er i en vanskelig alder. Noen av kameratene er tidlgere utviklet enn han. Interessene endrer seg. Noen surrer med jenter - andre ikke enda. kanskje har noen av kameratene hans rett og slett begynt å flørte med alkohol, røyk og verre ting - og det skremmer han kanskje vekk. Det kan være mange grunner til at han trenger en tenkepause.

Alt dette sier jeg til meg selv hver dag. For jeg er fortsatt lei meg på hans vegne. Men kanskje han rett og slett trenger ensomheten en periode. Jeg skal ihvertfall la han få sjansen. Han har lovet å gi beskjed hvis noen er slemme med han. Det tror jeg han mente.'

Mer kan ikke en mor gjøre for øyeblikket ...

Annet enn å si at jeg er glad i han av og til da!