Jeg er tilbake

[Gjest Svart engel]

Heisann

Noen av dere husker kanskje meg? Det er en god stund siden jeg har skrevet her nå, livet mitt har vært fyllt med så mange andre ting. Det er når probleme inntar at jeg kommer ut av skapet igjen...som den svarte engelen....

Det som er rart er at jeg egentlig ikke har noen spessielt store problemer, har ikke foreldre som drikker, har ikke kjæreste problemer eller blitt voldtatt eller noe. Bare disse små tingene, vet ikke om man kan kalle dem problemer. Men de er der og avogtil topper bare alt seg sammen. Det er som om jeg igjen kan se under den perfekte fasaden jeg trodde jeg hadde, eller som andre kanskje ser.

Livet mitt er rart, de personene som står nærmest meg sårer meg hele tiden, ikke med vold men med ord og trusler. Ikke alvorlige trusler som om at de skal drepe meg, men med trusler som får meg til å føle meg fanget. Og med ord som får meg til å føle meg mindreverdig. Likevel er jeg så glad i dem, likevel så trenger jeg dem så inderlig, og jeg vil savne dem når de drar. Jeg sier aldri for mye om dette til venner, de vil ikke forstå. Derfor brenner det så sterkt inne i meg, brenner etter å komme ut av skapet som den svarte engel med de små problemene. Men når jeg ser meg selv i speilet nå ser jeg ikke en engel, jeg ser en person som har gjort masse vondt, og har mistet masse venner. Og jeg klarer ikke fylle dette tomrommet.

Alt i alt vil jeg bare forandre meg til en annen, men fortsatt vere meg. Vanskelig og forklare, kanskje er jeg bare ensom. Leter etter den rette, har ikke funnet han ennå og akkuratt nå føler jeg at jeg aldri vil det heller. Trenger noen.........

[Gjest ikke undertegnet]

har det på samme måtens om deg...