tanker om en drøm

[Gjest Katrine]

Rett etter at jeg fant ut av jeg var gravid, hadde jeg en drøm. Fra det øyeblikket visste jeg at barnet inni meg var ei jente. Jeg hadde jo allerede truffet henne. Navnet Hannah ble bestemt. Hadde et guttenavn også klart, men visste at jeg ikke kom til å bruke det. I drømmen sang jeg en sang mens jeg vugget barnet tett inntil meg. Etter drømmen kom også den vonde magefølelsen, noe er ikke helt som det skal være. Forberedte meg tidlig på at jeg kom til å få et barn som ikke helt var som andre barn, godtok dette og visste at dette kom vi til å klare.

Noen måneder etterpå satt jeg på fødestua og sang nattavise til jenta mi. En sang jeg hadde sunget hver kveld når jeg la meg. Mannen min kom ofte ned og hørte på, bare for å være i øyeblikket. Mens jeg satt det og vugget på jenta mi, som var en engel allerede i fødselen, kom drømmen tilbake. Det var dette jeg hadde drømt. Dette vemodige, men samtidig vakre øyeblikket var drømmen min. Jeg hadde drømt om avskjeden, da jeg lullet Hannah inn i sangen som hun hadde hørt fra tidenes morgen. Varmen jeg førsøkte å gi den lille kroppen, minnene om en mamma som elsket henne høyere en alt.

[Gjest maria]

Hei Katrine!

Har også opplevd noe av det samme som du skriver. Da jeg ble gravid bare