NÅ har jeg lyst til å slutte..

[Gjest calestia]

aghh.. skriver og skriver, men sletter og sletter. men jeg har lyst til å slutte hos psyken.

vil ikke mer til lege , til psyk eller noe. jeg står fast, jeg klarer ikke komme videre, stanger og stanger, mot mitt eget glassmonter, og jeg klarer ikke komme ut .

i min egen lille verden kommer ingen inn, jeg vil ut, jeg vil slippe inn, men jeg klarer ikke, og terapien har stagnert.

spørsmål etter spørsmål, ord etter ord, men jeg blir hvor jeg er. Klarer ikke tenke på det jeg skal, husker ikke hva vi egentlig jobber med, og har inegn tilbakemeldinger å gi.

legen kommer heller ingen vei med meg for tida.

får ikke kontroll over s. sk , eller sf.

de forsøker å hjelpe, menjeg føler meg håpløs for tida, har kjørt meg så innmari, innmari fast.

moralpreken er nok på sin plass.. ; )

jeg er bare så veldig fortvila nå.

[frosken]

Sånn er av og til prosessen frem mot bedring. Men du må følge terapivettregel nr.1: Møt alltid til alle avtaler med behandlerne - helt uavhengig om du har lyst eller ikke...

Trodde de planla en innleggelse blant annet for å vurdere medisiner - har de gått fra den planen?

Det virker som om du surrer mye rundt alene - uten å gjøre så mye konkret. Tror det ville vært godt for deg å ha noe mer fast å gå til. Ikke så mange timer hver dag nødvendigvis - men noe... Har du diskutert attføringsopplegg med trygdekontoret og aetat?

Ikke gi opp, calestia, - det blir merkelig nok bedre etterhvert :-)

(Se spørsmålet mitt til deg på meldinger.)

[Gjest calestia]

Sånn er av og til prosessen frem mot bedring. Men du må følge terapivettregel nr.1: Møt alltid til alle avtaler med behandlerne - helt uavhengig om du har lyst eller ikke...

Trodde de planla en innleggelse blant annet for å vurdere medisiner - har de gått fra den planen?

Det virker som om du surrer mye rundt alene - uten å gjøre så mye konkret. Tror det ville vært godt for deg å ha noe mer fast å gå til. Ikke så mange timer hver dag nødvendigvis - men noe... Har du diskutert attføringsopplegg med trygdekontoret og aetat?

Ikke gi opp, calestia, - det blir merkelig nok bedre etterhvert :-)

(Se spørsmålet mitt til deg på meldinger.)

tror de har gått fra alle planer..

og ja, jeg surrer mye.. kanskje ikke i går, for da var jeg overalt..

men er ganske passiv vanligvis. uten mål og meninger og planer for dagen.

skal ta noen vektall, prøve iallefall, store målet er vel egentlig å komme meg på forelesningene.

vel.. har noen planer for dagen.. å telle kalorier..

ikke det mest lure..

ellers forsøker jeg å sette opp en liste over ting jeg skal gjøre i løpet av dagen.

Men det er så mange dårlige dager, og da driter jeg lang masj oppi det..

som denne uka.. har ikke engang tatt oppvaska.. konstruktivt..

hmm.. kommer nok til å fortsette i terapien, men får bare så nok innimellom. Godt psyken er tålmodig.

om jeg ikke klarer å kontrollere s. sk veldig fort nå, så vil jeg faktisk legges inn. jeg vet rett og slett ikk ehva jeg gjør bestandig.

hmm, og så var det den kommentaren ja.. den og yes greia..?

er bare så enig, jeg er et levende resultat av psyk forelder.

[frosken]

tror de har gått fra alle planer..

og ja, jeg surrer mye.. kanskje ikke i går, for da var jeg overalt..

men er ganske passiv vanligvis. uten mål og meninger og planer for dagen.

skal ta noen vektall, prøve iallefall, store målet er vel egentlig å komme meg på forelesningene.

vel.. har noen planer for dagen.. å telle kalorier..

ikke det mest lure..

ellers forsøker jeg å sette opp en liste over ting jeg skal gjøre i løpet av dagen.

Men det er så mange dårlige dager, og da driter jeg lang masj oppi det..

som denne uka.. har ikke engang tatt oppvaska.. konstruktivt..

hmm.. kommer nok til å fortsette i terapien, men får bare så nok innimellom. Godt psyken er tålmodig.

om jeg ikke klarer å kontrollere s. sk veldig fort nå, så vil jeg faktisk legges inn. jeg vet rett og slett ikk ehva jeg gjør bestandig.

hmm, og så var det den kommentaren ja.. den og yes greia..?

er bare så enig, jeg er et levende resultat av psyk forelder.

Lurer bare på om det å ta noen vekttall er strukturert nok til at det er gjennomførbart... Hvorfor ikke starte på et mer strukturert opplegg, og som kanskje ikke er så konsentrasjonskrevende?

[Gjest calestia]

Lurer bare på om det å ta noen vekttall er strukturert nok til at det er gjennomførbart... Hvorfor ikke starte på et mer strukturert opplegg, og som kanskje ikke er så konsentrasjonskrevende?

noen ideer kanskje..?

hmm.. psyken mener jeg ikke skal legge så mye vekt på skolearbeidet, men jobbe med å ta del i det sosiale..

Lære å forholde meg til andre mennesker.. og forsøke å bli mer tilstede.

føler meg ikke klar for noe av det..

hadde egentlig tenkt å vente med mer skole til etter jul, men så har jeg så lyst til å klare det..

evnene har jeg, men det er også det.. klarer ikke lese mer enn ca 10 sider for dagen.

lurer litt på hvor mye, eller hvor lite jeg kan klare.

tenkte på dagsenteret. men der er det nesten ingen. psyken nevnte noe om et bo og behandlingssenter en gang, men der er de fleste veldig psyke..

hmm.. men jeg lager ikke engang mat, ikk etil meg selv ihvertfall..

Har faktisk kjøpt inn litt mat i dag, men jeg tør ikke lage middag hver dag, jeg er så redd for å legge på meg.. i morgen skal jeg lage mat da.. lørdager kan jeg spise.

de snakket om å skaffe meg en kontaktperson også, men det har ikke blitt noe av.

jeg skal opp på trygdekont. om en ukes tid, men jeg aner jo ikke hva jeg skal si..

svever bare her, jeg..

[frosken]

noen ideer kanskje..?

hmm.. psyken mener jeg ikke skal legge så mye vekt på skolearbeidet, men jobbe med å ta del i det sosiale..

Lære å forholde meg til andre mennesker.. og forsøke å bli mer tilstede.

føler meg ikke klar for noe av det..

hadde egentlig tenkt å vente med mer skole til etter jul, men så har jeg så lyst til å klare det..

evnene har jeg, men det er også det.. klarer ikke lese mer enn ca 10 sider for dagen.

lurer litt på hvor mye, eller hvor lite jeg kan klare.

tenkte på dagsenteret. men der er det nesten ingen. psyken nevnte noe om et bo og behandlingssenter en gang, men der er de fleste veldig psyke..

hmm.. men jeg lager ikke engang mat, ikk etil meg selv ihvertfall..

Har faktisk kjøpt inn litt mat i dag, men jeg tør ikke lage middag hver dag, jeg er så redd for å legge på meg.. i morgen skal jeg lage mat da.. lørdager kan jeg spise.

de snakket om å skaffe meg en kontaktperson også, men det har ikke blitt noe av.

jeg skal opp på trygdekont. om en ukes tid, men jeg aner jo ikke hva jeg skal si..

svever bare her, jeg..

Jeg tror det er fornuftig å få hjelp til å finne en "snill" arbeidsplass hvor du kan være noen timer hver dag (evt. 4 dager i uken). Aetat kan opprette en form for praksisplass for deg, hvor du kan få testet ut hva du liker å holde på med etc.

Når du er blitt litt mer stabil kan du begynne å studere. Si til trygdekontoret at du betviler at du er stabil nok til å studere nå - og at du neppe vil fungere på en vanlig arbeidsplass - du vil fort få alt for stort fravær og problemer i forhold til arbeidsgiver. Hvis du kunne få en praksisplass, så slipper arbeidsstedet å betale lønnen din, og du kan i en overgangsperiode få fleksible løsninger når du har det ekstra vanskelig.

Selv svært gode hoder sliter ofte med å konsentrere seg om lesning og på forelesninger når de er såpass ustabile som du er. Hvis man ikke får lest, så blir studier bare en enorm kilde til dårlig samvittighet og følelse av å aldri strekke til. Derfor tror jeg det ofte er bedre å begynne å studere når man har hodet litt mer over vannet igjen.

Er det noe du kan tenke deg å jobbe med i fremtiden? Er det noe du har lyst å utdanne deg til?

[Gjest miramor]

Jeg tror det er fornuftig å få hjelp til å finne en "snill" arbeidsplass hvor du kan være noen timer hver dag (evt. 4 dager i uken). Aetat kan opprette en form for praksisplass for deg, hvor du kan få testet ut hva du liker å holde på med etc.

Når du er blitt litt mer stabil kan du begynne å studere. Si til trygdekontoret at du betviler at du er stabil nok til å studere nå - og at du neppe vil fungere på en vanlig arbeidsplass - du vil fort få alt for stort fravær og problemer i forhold til arbeidsgiver. Hvis du kunne få en praksisplass, så slipper arbeidsstedet å betale lønnen din, og du kan i en overgangsperiode få fleksible løsninger når du har det ekstra vanskelig.

Selv svært gode hoder sliter ofte med å konsentrere seg om lesning og på forelesninger når de er såpass ustabile som du er. Hvis man ikke får lest, så blir studier bare en enorm kilde til dårlig samvittighet og følelse av å aldri strekke til. Derfor tror jeg det ofte er bedre å begynne å studere når man har hodet litt mer over vannet igjen.

Er det noe du kan tenke deg å jobbe med i fremtiden? Er det noe du har lyst å utdanne deg til?

Kjære deg!

Forstår hvordan du har det! Med meg er det ikke så ille, men det går veldig opp og ned i livet mitt. Noen dager har jeg bare lyst til å grave meg ned, og føler meg elendig,mens andre dager kan jeg gå ut og være nesten "normal". I går hadde jeg en fæl dag. Jeg var som i transe, totealt uten kontroll:spiste masse mat som jeg kastet opp, for deretter å røyke en haug med sigaretter(og jeg har alltid vært antirøyker!). I dag føler jeg meg mye bedre: har spist sunt, vært på butikken en tur, og har flere nyttige gjøremål på programmet for resten av dagen.

Det er ikke så lett å gi råd om hva du skal gjøre. Men hvis du også har dine "gode øyeblikk", som du sikkert har iblant, vil jeg foreslå at du bruker disse aktivt. Tenk nøye gjennom hva du interesserer deg for, hva du vil gjøre, som kan hjelpe deg til å ta bort oppmerksomheten din fra destruktiv tenking/handling. Skriv gjerne lister! Jeg for min del har funnet ut at jeg skal melde meg inn på et treningssenter, og gå der regelmessig. Tror jeg vil ha mye nytte av det å bli i bedre form, og merker at jeg spiser mer fornuftig når jeg trener. Kanskje dette kunne være en tanke for deg også? Raske gåturer i frisk luft fungerer jo også bra. Og hvorfor ikke skaffe seg en firbeint turkamerat? Men hvis du er undervektig bør du vel ikke trene. Heller ikke hvis du bare tenker kaloriforbrenning!

Det å fjernadoptere et barn eller melde seg inn i en idealistisk organisasjon kan kanskje også få oppmerksomheten litt vekk fra ens egne problemer, kanskje sette dem i et annet perspektiv? Jeg vil også foreslå å ta et språkkurs, eller håndarbeidskurs el.l . Dette er ikke fullt så krevende som å bli heltidsstudent, men er kontaktskapende og givende. Så kan du jo se hvordan det går, og om du orker mer senere?

Ønsker deg ihvertfall lykke til med å bli frisk, og håper du litt etter litt vil tørre å smake på det livet har å by på.

Stor klem,