Engstlig 4-åring

[Gjest wook]

4-åringen vår en en stor motstander av alle forandringer eller nye steder han ikke har vært før. Vi har akkurat kommet hjen fra en ukes ferie i Danmark.I løpet av denne uken har han så og si ikke spist men levd stort sett på vann og tørt knekkebrød. Så fort han har sett mat har han begynt å klage over vondt i magen noe jeg tror er psykisk. Han var sånn allerede da vi hentet ham som baby, ikke tale om at han ville spise for ikke å snakke om å slå seg til ro på nye steder.

Jeg begynner å bli en smule frustrert over denne angsten for alt som er nytt. Vi har så smått syslet med tanken om en tilbakereise til fødelandet neste år, men når jeg ser hvordan han reagerer bare ved en liten Danmarkstur begynner jeg å tvile. Ellers er han en aktiv og glad gutt som liker åv være først og best i kameratflokken så det er ikke manglende trygghet det går på. Er det noen som har gode råd å komme med?

[Gjest adoptant]

Har en jevnaldrende datter med samme problem, men hun er engstelig også i andre situasjoner - f.eks. ved legging om kvelden (angst for å bli forlatt).

Hun har også store problemer med å skifte aktivitet - noe som kanskje også skyldes at hun er trygg med det hun holder på med - og at å skifte betyr utrygghet/uvisshet. De som utreder min datter definerer disse problemene som relasjonsskader/skader som skyldes hennes første leveår på barnehjemmet. Det kan ta mange år før skadene leges - kanskje blir hun aldri helt kvitt problemene. Det vil rimelig sikkert bety at hun vil trenge psykologhjelp i mange år framover, og vi, barnehagen og etterhvert skolen, vil få veiledning slik at vi blir flinkere til å gjøre livet forutsigelig for henne. Samtidig må vi hjelpe henne til å mestre daglige omskiftninger - og etterhvert et liv utenom A4 - nemlig å dra bort på besøk/overnatting og reiser hjemmefra.

jeg er sikker på at sønnen deres vil ha nytte av psykologhjelp - jeg ville kontaktet PPT eller BUP. Det er BUP som har bidratt mest positivt i vårt tilfelle.

Det er et slitsomt problem, både for oss voksne og for de to eldre brødrene - som ikke helt forstår lillesøsters angst og uro i mange situasjoner.