Forventninger..... :(

[thaimor]

I ettermiddag dro storebroren vår avgårde - glad og lystig og lett på foten. Han var invitert i bursdag! Gjengen på fire kompiser skulle transporteres til Oslo av den jubilerendes mamma, og så skulle guttene kjøre Go-Cart!!! Dette har vært samtaleemnet den siste uka, og aldri har smilet vært så bredt, og fantasiene så mange som nettopp nå. "Hvordan tror du det er, mamma? Får vi hjelmen vi bruker med hjem tror du? Ååå jeg gleder meg såååå - de sa vi fikk diplomer og kunne vinne....osv. osv..."

Klokka halv ni kom han hjem, litt blek og slukøret. Har du hatt det fint spør jeg. "Jeg fikk ikke kjøre bil, jeg er for _liten_!!!"

Mamman til bursdagsbarnet var helt fortvilet. Hun hadde sjekket ut aldersgrensen og ikke tenkt høyde overhodet, ikke hadde _de_ sagt noe heller.

Som den tapre lille mann han er, beroliget han oss med at han _hadde_ hatt det fint tross alt, han hadde gjort ting de andre ikke fikk - kjørt masse bilspill, og bl.a. sittet på svære motorsykler...

...men rett før han sovnet sa han: "Det var jo ikke så gøy akkurat å sitte der og spille spill, når det var noe annet jeg _egentlig_ skulle gjort!"

Så sannt, så sannt lille vennen min. Mor sitter her nå med en liten klump i magen og lurer på neste "trekk" - hvordan snu det negative til noe positivt. Jeg får sove på det. Alt ser lysere ut etter en god natts søvn... heter det visst

[peru1365380364]

Kjære thaimor!

Ville bare si at innlegget ditt rørte meg langt inn i hjertet, og tårene trillet. Vi har også adoptert en liten gutt som nok aldri vil bli blant de høye i landet, men som har et uendelig godt hjerte og er verdens fineste lille skatt. Men kan se for meg at om noen år kan vår lille, fantastiske sønn kanskje komme i en lignende situasjon. Når en har vært så velsignet heldig å få bli mor og far for et vidunderlig lite barn, ønsker vi jo bare det beste for dem. Vi ønsker bare gode opplevelser for dem, og vi ønsker at de skal bare være lykkelige og glade. Og derfor er slike situasjoner som du beskrev nå, så uendelig smertefulle, en skulle ønske at en kunne få ta smerten for sitt lille barn, beskytte det, og bære byrden for det. På stående fot har jeg ikke noe god oppskrift for hva en kan gjøre og si, bortsett fra å lytte til barnet, trøste det, og rett og slett være nær. Som sykepleier er jeg vant til å tenke om mennesker i sorg og krise at det kan være nok å være nær, nok å være til stede. Det er ikke alltid at det er ordene som betyr noe, men følelsen av å være elsket og sett. Vet ikke om du opplever dette som noe trøst i det hele tatt slik du har det nå, og om det i det hele tatt er nok i den situasjonen du har opplevd med din sønn, og det er mulig at det er noen gode forklaringer og råd som kan være til hjelp i en slik situasjon, og de gleder jeg meg til å høre, men i hvert fall var dette ment som en hilsen fra en mor som skjønner så uendelig godt at det måtte være vondt å se sin nydelige prins etter en slik skuffelse. Lykke til!!!

Mange klemmer fra

[bringrid]

Kjære thaimor!

Ville bare si at innlegget ditt rørte meg langt inn i hjertet, og tårene trillet. Vi har også adoptert en liten gutt som nok aldri vil bli blant de høye i landet, men som har et uendelig godt hjerte og er verdens fineste lille skatt. Men kan se for meg at om noen år kan vår lille, fantastiske sønn kanskje komme i en lignende situasjon. Når en har vært så velsignet heldig å få bli mor og far for et vidunderlig lite barn, ønsker vi jo bare det beste for dem. Vi ønsker bare gode opplevelser for dem, og vi ønsker at de skal bare være lykkelige og glade. Og derfor er slike situasjoner som du beskrev nå, så uendelig smertefulle, en skulle ønske at en kunne få ta smerten for sitt lille barn, beskytte det, og bære byrden for det. På stående fot har jeg ikke noe god oppskrift for hva en kan gjøre og si, bortsett fra å lytte til barnet, trøste det, og rett og slett være nær. Som sykepleier er jeg vant til å tenke om mennesker i sorg og krise at det kan være nok å være nær, nok å være til stede. Det er ikke alltid at det er ordene som betyr noe, men følelsen av å være elsket og sett. Vet ikke om du opplever dette som noe trøst i det hele tatt slik du har det nå, og om det i det hele tatt er nok i den situasjonen du har opplevd med din sønn, og det er mulig at det er noen gode forklaringer og råd som kan være til hjelp i en slik situasjon, og de gleder jeg meg til å høre, men i hvert fall var dette ment som en hilsen fra en mor som skjønner så uendelig godt at det måtte være vondt å se sin nydelige prins etter en slik skuffelse. Lykke til!!!

Mange klemmer fra

Hei

Det går an å få drømmer knust fordi man er for stor også. Min sønn ønsket så sterkt å bli jagerflyger, og da han var gammel nok til å få prøve seg, gled han lett gjennom alle testene inntil legesjekken. Der fant de ut at hans sittehøyde ikke passet inn i jagerflyet. Han hadde altfor lange bein for flyet.

Unødvendig å si at han ble veldig lei seg, mens jeg hans mor ikke tok det så tungt og det visste han på forhånd.

Senere har han tatt småflysertifikat og flyr av og til over hus- og hyttetakene våre og vinker med vingene. (Han tar med inntil 3 passasjerer også, dersom det er av interesse)

Det var visstnok ikke noen gocart-baner da han var liten. Han ville sikkert ha vært for lang i beina for dem også, han var 193 cm høy med nr 48 i sko da han var 13 år.

Kanskje en historie som kan trøste små thailandsk- fødte gutter. En herlig ung mann du har, thaimor, som prøver å trøste sine foreldre når verden går ham i mot, jeg venter spent på å høre mer om ham.

[kanne]

*Tårene triller*

denne hønemoren har desverre heller ingen løsning

men jeg tror nok jeg ville tatt det opp med bursdagsbarnets mamma at dette burde hun ha sjekket ut på forhånd - og at barnet ditt ble lei seg for å bli avvist.

men det hjelper ikke på skuffelsen til barnet ditt.

trist klem fra

[thaimor]

Takk for alle sympatierklæringene!

Det var vel ikke akkurat en "løsning" på saken jeg var ute etter - mer et lite hjertesukk der og da

Ingen av oss går gjennom livet uten motgang og leie hendelser, selv ikke en på 6,5. Det gjelder bare å se det i rett _perspektiv_ ...og der har jeg nok mye å lære av gutten min.

Selv var Joel i det gamle gode humøret dagen etter. Så snart frokosten var fortært fikk han besøk av en av Go-Kart kjørerne (han har forresten sko åtte nummer større enn Joel ) Jeg hørte ikke hendelsen nevnt med ett ord, det var helt andre ting på tapeten. Storebror er heldigvis utrustet med en stor porsjon humor og ser det komiske i det meste. I kveld lå han og vitset om "1 meter og tyve" og ville at alle ord som *lille* i sangene jeg bruker synge, skulle endres til 1,20. Da jeg t.o.m. endret til digre, svære og enorme, lo han så tårene trillet.

Å møte "motgang" med godt humør er ihvertfal ikke skadelig... og det var jo som jeg tenkte - alt ser lysere ut etter en god natts søvn ;-)

[Gjest Cebuano]

*Tårene triller*

denne hønemoren har desverre heller ingen løsning

men jeg tror nok jeg ville tatt det opp med bursdagsbarnets mamma at dette burde hun ha sjekket ut på forhånd - og at barnet ditt ble lei seg for å bli avvist.

men det hjelper ikke på skuffelsen til barnet ditt.

trist klem fra

Hvem kan greie å tenke på alt? Denne bursdagsmoren trenger nok ikke en "dette skulle du tenkt på før" akkurat nå. Det var sikkert ikke lett for henne....

[thaimor]

Hvem kan greie å tenke på alt? Denne bursdagsmoren trenger nok ikke en "dette skulle du tenkt på før" akkurat nå. Det var sikkert ikke lett for henne....

Nei denne bursdagsmamman var nok den som var mest lei seg av samtlige, og jeg bebreider henne ikke et sekund. Tar det heller som et tegn på at gutten er fullt akseptert akkurat slik han er - ingen tenker lengde med han i nærheten ;-)

[Gjest Kunne like gjerne vært min feil!]

*Tårene triller*

denne hønemoren har desverre heller ingen løsning

men jeg tror nok jeg ville tatt det opp med bursdagsbarnets mamma at dette burde hun ha sjekket ut på forhånd - og at barnet ditt ble lei seg for å bli avvist.

men det hjelper ikke på skuffelsen til barnet ditt.

trist klem fra

Dette må vel ha kommet feil ut, den stakkars moren kunne jo ikke noe for det.

Mange karuseller jeg ikke kunne ta på tivoli fordi jeg var veldig lav. Men siden vi forventer at våre barn skal behandles med silkehansker, skulle vel dette med høyde sjekkes opp spesielt.

Synes ikke man skal legge skylden på noen jeg da, hadde noen i det hele tatt tenkt på dette på forhånd kunne vel thaimor like gjerne sjekket dette selv.

Når hun ringte og sjekket aldersgrense, hadde jeg også tatt for gitt at var det andre faktorer som høyde, underskrift fra foresatte etc. hadde blitt gitt da.

Stakkars dame, hun er sikkert kjempe lei seg.

Vennlig hilsen en som kunne gjort akuratt det samme

[Gjest kanne ,pt med ekstra mye hønemorhormoner]

Dette må vel ha kommet feil ut, den stakkars moren kunne jo ikke noe for det.

Mange karuseller jeg ikke kunne ta på tivoli fordi jeg var veldig lav. Men siden vi forventer at våre barn skal behandles med silkehansker, skulle vel dette med høyde sjekkes opp spesielt.

Synes ikke man skal legge skylden på noen jeg da, hadde noen i det hele tatt tenkt på dette på forhånd kunne vel thaimor like gjerne sjekket dette selv.

Når hun ringte og sjekket aldersgrense, hadde jeg også tatt for gitt at var det andre faktorer som høyde, underskrift fra foresatte etc. hadde blitt gitt da.

Stakkars dame, hun er sikkert kjempe lei seg.

Vennlig hilsen en som kunne gjort akuratt det samme

OK da!