Foreldrefaenskap....!

[Gjest En DOL'er]

Jeg og min 4 år eldre bror bor begge to i samme by, ca. 20 min unna hverandre.

Våre foreldre bor ca. 2 timer unna oss igjen.

Jeg flyttet hit til byen for snart 3 mnd siden, mens min bror har bodd her nå i flere år.

Våre foreldre har relativt ofte vært på besøk hos min bror, men i løpet av de 5 årene jeg har bodd hjemmefra har de kun besøkt meg to ganger.

Dette er litt pga av at jeg har bodd lenger unna enn min bror og litt pga at min bror også har samboer og barn.

Det har ikke plaget meg i det hele tatt at de besøker han og hans familie og ikke meg, iom at jeg har bodd lenger unna.

Men nå - nå bor jeg og min bror altså i samme by. Så da skulle en vel tro at de ønsket å besøke meg og?

Neida!

Her litt tidligere i sommer fant jeg tilfeldigvis ut at min mor hadde vært i byen og besøkt min bror, jeg visste ikke en gang at hun skulle innover.

Jeg ble litt skuffet over at hun ikke sa i fra og kom innom meg og min samboer mens hun var her, men da svarte hun at hun hadde helt glemt at jeg bodde i byen(!!)

Det er jo koselig å høre for en datter at foreldrene har glemt hvor hun bor...

Jeg prøvde i alle fall å si at det hadde vært koselig om hun sa i fra når hun kom til byen slik at hun kunne se hvordan JEG hadde det også.

Så - i går ringte hun for å si at de skulle innover i helgen for å besøke min bror igjen. Hun måtte jo ringe å si i fra, mente hun, siden jeg ble så sur sist når hun ikke sa i fra.

Spurte henne da, om vi ville sees, og da spurte hun litt overrasket: "Å, skal dere også til *** (min bror)?"

Jeg svarte at vi ikke hadde planer om det, men at jeg tenkte på om de ikke kanskje kom en tur innom oss også.

Men det var visst ikke slik det passet for dem...

Pokker - hvorfor ringte hun da?? Jeg trenge ærlig talt ikke å vite at de kjører hit for å besøke min bror og ikke er interessert i å se hvordan datteren har det i samme slengen!

Jeg bor 20 minutter unna min bror!!! De kjører 2 t + for å besøke han, og kan ikke komme innom meg??

Utenom det får jeg stadig høre at jeg "aldri" gidder å besøke dem. Jeg og min samboer har vært hos dem flere ganger i løpet av sommeren, og jeg har også vært der alene. Sist jeg fikk høre at jeg tydeligvis hadde glemt hvor jeg ble fødd opp var når det var gått 2 1/2 uke siden jeg var der sist.

Det kan godt hende at jeg er fintfølende, men jeg blir faktisk skuffet og såret over det...

Jeg er en rimelig aktiv DOL'er, men jeg velger å ikke undertegne i dag, rett og slett fordi at jeg ikke orker drittslenging eller fornærmelser.

Jeg vil gjerne bare høre hva dere mener om dette. Er det jeg som er kravstor? Er det vanlig at foreldre glemmer hvor datteren deres bor?

Jeg tenker på å ta igjen med samme mynt - å ikke besøke dem heller, men jeg vet ikke om det er riktig. Man har liksom en sånn innebygget enorm respekt for foreldre og jeg er alltid den som sitter igjen med dårlig samvittighet.

Hva mener dere?

[Dorthe]

Glem alt som heter respekt for dem og ha i hvert fall ikke dårlig samvittighet.

De har behandlet deg dårlig og du skal da ikke påta deg skylden for det?

[Gjest En DOL'er]

Glem alt som heter respekt for dem og ha i hvert fall ikke dårlig samvittighet.

De har behandlet deg dårlig og du skal da ikke påta deg skylden for det?

Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet for jeg hele tiden føler at jeg er den som ikke strekker til.

Det må jo være en grunn til at de ikke kommer innom meg?

Men vi har ingenting uoppgjort, vi er ikke uvenner, vi krangler ikke mye og de er veldig interessert i at jeg og sambo skal besøke dem.

Men hvorfor viser de ingen interesse for hvordan JEG har det, hvor og hvordan JEG bor?

Jeg føler meg som et null og som en dårlig og bortprioritert datter.

[Gjest zuuul]

Det der var ille!! Utrolig teit av foreldrene dine...!

:-(

[Gjest Balooba]

Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet for jeg hele tiden føler at jeg er den som ikke strekker til.

Det må jo være en grunn til at de ikke kommer innom meg?

Men vi har ingenting uoppgjort, vi er ikke uvenner, vi krangler ikke mye og de er veldig interessert i at jeg og sambo skal besøke dem.

Men hvorfor viser de ingen interesse for hvordan JEG har det, hvor og hvordan JEG bor?

Jeg føler meg som et null og som en dårlig og bortprioritert datter.

Foreldrene dine er ikke verdt din dårlige samvittighet!

[Dorthe]

Jeg sitter igjen med dårlig samvittighet for jeg hele tiden føler at jeg er den som ikke strekker til.

Det må jo være en grunn til at de ikke kommer innom meg?

Men vi har ingenting uoppgjort, vi er ikke uvenner, vi krangler ikke mye og de er veldig interessert i at jeg og sambo skal besøke dem.

Men hvorfor viser de ingen interesse for hvordan JEG har det, hvor og hvordan JEG bor?

Jeg føler meg som et null og som en dårlig og bortprioritert datter.

Du er sikkert ikke et null og en dårlig datter.

Prøv å ikke tenk på det og hver fornøyd dersom de tar kontakt. Ingen har sagt du må ha kontakt med foreldrene dine så lenge de behandler deg dårlig. Det bestemmer du selv.

[mrxx]

Jeg mener du ikke skal finne deg i dette. Men ikke kutt ut uten videre for da skjønner de ikke hva det gjelder. De ser tydeligvis ikke hva de gjør mot deg og kutter du bare ut, så sitter du med svarteper.

Forbered deg godt og be om ett møte, skriv opp flere eksempler på hva de gjør, jo bedre du er forbredt, jo bedre kort har du på hånden, når diskusjonen kommer.

Kanskje dere finner gode løsninger, hvis ikke så si klart i fra at du ikke gidder dette mer og kutter ut.

[Anki]

Kjære deg

Skjønner innmari godt at det her er vanskelig. Fikk jo med meg at du pratet om dette her om dagen også.

Først av alt: Du har ingen som helst grunn til å ha dårlig samvittighet overfor de, selv om jeg vet at det er lettere sagt enn gjort.. Det er de som behandler deg dårlig, og jeg tror nok de fleste ville blitt lei seg for det der..

"Å ikke huske" hvor datteren bor - må innrømme at jeg ble sjokkert da jeg hørte det.

Jeg ville nok latt være å ta kontakt med de på en stund og ventet på at de skulle tatt kontakt. Hvis de da hadde spurt om hva som var grunnen til at du ikke tok kontakt med dem, så hadde jeg fortalt de hvor lei seg jeg ble.

Et annet alternativ er å skrive et brev til de og forklare akkurat hvor ille det føles for deg. Ikke lat som om det ikke går innpå deg av redsel for å såre deg. Hvor mye det andre alternativet her vil hjelpe er jo en annen sak siden du jo har fortalt de det fra før også ...

Siste alternativ slik jeg ser det er å bryte kontakten med foreldrene dine til de tar til vettet.

Og du, hadde du fått dritt pga dette innlegget, så hadde jeg virkelig begynt å lure på hvor idiotisk det mennesket ville vært.

Sender deg mange gode tanker og håper at det vil løse seg for deg.

*Go'klemmer* fra

[Gjest En DOL'er]

Jeg mener du ikke skal finne deg i dette. Men ikke kutt ut uten videre for da skjønner de ikke hva det gjelder. De ser tydeligvis ikke hva de gjør mot deg og kutter du bare ut, så sitter du med svarteper.

Forbered deg godt og be om ett møte, skriv opp flere eksempler på hva de gjør, jo bedre du er forbredt, jo bedre kort har du på hånden, når diskusjonen kommer.

Kanskje dere finner gode løsninger, hvis ikke så si klart i fra at du ikke gidder dette mer og kutter ut.

Jeg har ingen planer om å kutte ut mine foreldre, selvom dette er sårende.

Jeg kan selvfølgelig prøve å forklare dem hvordan jeg føler det, men jeg er ikke interessert i pitty-besøk av dem. Jeg skulle så gjerne ønske at de besøkte meg fordi de har lyst til det og fordi de uoppfordret er interessert i hvordan jeg har det der jeg bor.

Jeg prøvde jo å forklare hvorfor jeg ble skuffet sist, men det funket jo heller dårlig mtp samtalen jeg mottok i går. Jeg fikk også til svar den ganget at jeg og min samboer kunne vel komme å besøke dem snart?! De hadde tenkt på en båttur med oss. Når jeg så svarte at vi gjerne kom om de inviterte oss, så fikk spørmål tilbake om jeg var blitt så fin på det at jeg krevde invitasjon også.

Det syns jeg ikke var så koselig.

[Gjest En DOL'er]

Kjære deg

Skjønner innmari godt at det her er vanskelig. Fikk jo med meg at du pratet om dette her om dagen også.

Først av alt: Du har ingen som helst grunn til å ha dårlig samvittighet overfor de, selv om jeg vet at det er lettere sagt enn gjort.. Det er de som behandler deg dårlig, og jeg tror nok de fleste ville blitt lei seg for det der..

"Å ikke huske" hvor datteren bor - må innrømme at jeg ble sjokkert da jeg hørte det.

Jeg ville nok latt være å ta kontakt med de på en stund og ventet på at de skulle tatt kontakt. Hvis de da hadde spurt om hva som var grunnen til at du ikke tok kontakt med dem, så hadde jeg fortalt de hvor lei seg jeg ble.

Et annet alternativ er å skrive et brev til de og forklare akkurat hvor ille det føles for deg. Ikke lat som om det ikke går innpå deg av redsel for å såre deg. Hvor mye det andre alternativet her vil hjelpe er jo en annen sak siden du jo har fortalt de det fra før også ...

Siste alternativ slik jeg ser det er å bryte kontakten med foreldrene dine til de tar til vettet.

Og du, hadde du fått dritt pga dette innlegget, så hadde jeg virkelig begynt å lure på hvor idiotisk det mennesket ville vært.

Sender deg mange gode tanker og håper at det vil løse seg for deg.

*Go'klemmer* fra

Takk, Anki.

Tror kanskje at jeg i alle fall vil prøve å holde igjen i forhold til å besøke dem en periode og se om det får noen konsekvenser.

Takk for støtte

[gyrken]

Egentlig ser jeg ingen annen grunn til å møte foreldrene mine ofte enn at de skal kjenne barnebarna sine. Jeg driver jo ikke og forandrer meg fra uke til uke, så det holder lenge med høytider og andre merkedager.. Kanskje foreldrene dine tenker noe av det samme. Du får skaffe deg noen unger, så renner de snart ned dørene hos deg og da kan du angre da... ;-)

[Gjest En DOL'er]

Egentlig ser jeg ingen annen grunn til å møte foreldrene mine ofte enn at de skal kjenne barnebarna sine. Jeg driver jo ikke og forandrer meg fra uke til uke, så det holder lenge med høytider og andre merkedager.. Kanskje foreldrene dine tenker noe av det samme. Du får skaffe deg noen unger, så renner de snart ned dørene hos deg og da kan du angre da... ;-)

Jeg forandrer meg heller ikke fra uke til uke, og jeg sier ikke at jeg desperat savner samvær med dem, men jeg savner følelsen av å bety noe for dem.

Jeg blir såret av prinsippet.

[Dorthe]

Egentlig ser jeg ingen annen grunn til å møte foreldrene mine ofte enn at de skal kjenne barnebarna sine. Jeg driver jo ikke og forandrer meg fra uke til uke, så det holder lenge med høytider og andre merkedager.. Kanskje foreldrene dine tenker noe av det samme. Du får skaffe deg noen unger, så renner de snart ned dørene hos deg og da kan du angre da... ;-)

Det er ikke alltid det hjelper da. Mine renner ikke akkurat ned dørene her og ikke husket de når noen av dem hadde bursdag denne gangen heller. De har hatt bursdag i disse dager alle tre.

[Dorthe]

Jeg forandrer meg heller ikke fra uke til uke, og jeg sier ikke at jeg desperat savner samvær med dem, men jeg savner følelsen av å bety noe for dem.

Jeg blir såret av prinsippet.

Jeg forstår deg godt men det er beklageligvis lite du kan gjøre med det.

Finn noen andre som bryr seg isteden :-). Det høres kanskje litt flåsete ut men jeg mener det.

[gyrken]

Jeg forandrer meg heller ikke fra uke til uke, og jeg sier ikke at jeg desperat savner samvær med dem, men jeg savner følelsen av å bety noe for dem.

Jeg blir såret av prinsippet.

Jaja, skjønner det. Sorry. Er i det litt useriøse hjørnet - fredag kveld og barneselskap vel overstått, forstår du. :-)

Men jeg tipper det er barnebarna som er cluet her da.. Hvis det ikke var for dem hadde de vel ikke besøkt din bror heller så ofte?

[Bassisten]

Foreldre er slik. Så lenge ein er forelder er det barna (og andre) sitt ansvar å besøke dei, og dei blir dritfornærma dersom det ikkje skjer.

I ditt tilfelle er broren blitt forelder, og dermed er det han som forelder som skal ha besøk. Foreldrene dine skjønar at dersom ikkje dei kjem til fjellet kjem ikkje fjellet til dei.

Du er ikkje den einaste som opplever det slik, sjølv om ikkje alle foreldre er like ille...

At dei ikkje vil koma og sjå korleis du har det i det nye husværet ditt når dei likevel er i byen, seier jo ein del, og eg synst det er rart.

Eg foreslår at du blir til fjell ei stund, og ser om foreldrefjellet vil rikka på seg.

[Lionn]

Jaja, skjønner det. Sorry. Er i det litt useriøse hjørnet - fredag kveld og barneselskap vel overstått, forstår du. :-)

Men jeg tipper det er barnebarna som er cluet her da.. Hvis det ikke var for dem hadde de vel ikke besøkt din bror heller så ofte?

Hvorfor er du ikke inni pcen min?

[gyrken]

Hvorfor er du ikke inni pcen min?

Lurte akkurat på det samme. Ren forglemmelse faktisk.

[Gjest En DOL'er]

Jaja, skjønner det. Sorry. Er i det litt useriøse hjørnet - fredag kveld og barneselskap vel overstått, forstår du. :-)

Men jeg tipper det er barnebarna som er cluet her da.. Hvis det ikke var for dem hadde de vel ikke besøkt din bror heller så ofte?

Joda, du har helt sikkert rett i at ungene er det største trekkplasteret, og det har jeg full forståelse for. Og som sagt så plaget det meg ikke tidligere, når jeg bodde en annen plass.

Men jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å besøke oss nå når vi tross alt bor 20 minutter unna min bror.

[Gjest En DOL'er]

Foreldre er slik. Så lenge ein er forelder er det barna (og andre) sitt ansvar å besøke dei, og dei blir dritfornærma dersom det ikkje skjer.

I ditt tilfelle er broren blitt forelder, og dermed er det han som forelder som skal ha besøk. Foreldrene dine skjønar at dersom ikkje dei kjem til fjellet kjem ikkje fjellet til dei.

Du er ikkje den einaste som opplever det slik, sjølv om ikkje alle foreldre er like ille...

At dei ikkje vil koma og sjå korleis du har det i det nye husværet ditt når dei likevel er i byen, seier jo ein del, og eg synst det er rart.

Eg foreslår at du blir til fjell ei stund, og ser om foreldrefjellet vil rikka på seg.

Skjønner som sagt at det er ungene som trekker endel.

Og jeg har tidligere unnskyldt dem for ikke å besøke meg siden jeg har bodd lenger unna enn min bror.

Men likevel - når min bror (før han fikk samboer og barn) bodde et år i Skottland dro de over og besøkte han der, mens jeg som da bodde 3 timers biltur unna ikke fikk en eneste visitt.

Da var kanskje motivet at det var et attraktivt feriemål med i prisen...?

Ellers tror jeg at jeg vil ta forslaget ditt i bruk.