Så kom den ... termindagen

[juliet2]

Jeg sitter her og vet ikke helt hva jeg skal føle eller føler.

For få dager siden gråt jeg bare med tanken. Men i dag føler jeg en uendelig tomhet og en total forvirring.

Valgte å gå på jobb, selv om jeg kunne hatt fri - orket ikke å være alene. Ikke at det hjalp så mye, ble alene der også deler av dagen. Og ikke fikk jeg gjort noe særlig heller.

Sitter å tenker noen måneder bakover i tid. Etter over 3 år med prøving - utredning - ventelister ble det endelig vår tur til å få behandling. (Assistert befrukning)

Medisiner - uttak - innsetting - 2 blå på graviditetstest - alt gikk så greit. Ultralyd i uke 7 viste tvillinger. Jubel og glede ville ingen ende ta.

Ny ultralyd i uke 12 avslørte at vi hadde mistet en i uke 8. Vi ble fryktelig lei oss, og redde for den ene som nå var igjen.

Formen var elendig og det endte med sykemelding, men stadig ble vi beroliget med at alt stod bra til med den lille. I uke 21 begynte blødninger - full fart til sykehuset. De fant ikke noe liv...

Så i disse dager - som skulle vært fylt av glede over en etterlengtet og høyt ønsket familie forøkelse - finnes bare sorg, savn og lengsel. Lengsel etter den som bare forsvant - lengsel etter den som ligger i en grav. To barn forlite ...

Et nytt forsøk står på trappene - men glede og forventning er byttet ut med redsel. Tenk om det skjer igjen???

[Gjest storemeg]

Hei Juliet2

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg. Å miste barn er grusomt. Skjønner du er livredd for å miste igjen. Håper du får tett oppfølging denne gangen.

Jeg er selv gravid igjen etter å ha blitt så syk i uke 23 at de måtte indusere for å redde mitt liv. Alle mileperler i dette svangerskapet minner jo om det forrige, og nå som jeg er over 12 uker begynner angsten å sette i.

Det positive er at jeg får kjempeoppfølging. Både primærlege og sykehus er fantastiske men jeg tror bare noen som har vært der kan forstå den bitre sødmen ved en ny graviditet. Lykke til.

[ylvi]

Hei juliet2

Slike dager som dette er triste, men de kommer alltid til å være der. Men nå må du prøve å fokusere på nytt forsøk, det er jo ikke så lenge til nå;o)

Vet at det ikke er lett å tenke positivt, kjenner det på meg hver eneste dag. Men det kan tross alt gå bra neste gang, jeg har nå kommet til 26+4. Og nå kjenner jeg jo liv og røre inni meg hele tiden og blir beroliget av det. Men frem til uke 24 så slappet jeg omtrent ikke av.

Masse positive tanker og klemmer fra Anne Marit

[elingeir1365380372]

Kjære deg

Skulle ønske jeg kunne gitt deg noen slags form for grantier for at det ikke skal gå galt igjen- men det kan jeg ikke. Det eneste jeg kan si er at Nå er det din tur til å lykkes- din tur til å føle glede og håp igjen. Du må ikke miste troen elle håpet på at dette skal gå deres vei igjen.

Jeg mistet min lille gutt etter mange uker med sykdom og trodde virkelig ikke jeg sulle overleve , men jeg gjorde det. Har idag en sunn og vakker liten pike og er så takknemlig.

Det er deres tur nå!

http://homefree.sensewave.com/~s323334/

klemmer elingeir

[numme]

Hei vennen.

Kom inn i dag og så innlegget ditt. Du skal vite at jeg tenker mye på deg. Håper dagen i dag er litt bedre.

Et lite sitat: "Noen mennesker påstår de har sett en engel. Vi har holdt en i armene våre."

Sangen til Carola er utrolig fin, og har gitt meg mye trøst. Gi meg handen, er også utrolig fin.

Ønsker deg bedre dager, husk at jeg tenker på deg.

Klemmer og gode tanker fra Katrine.

[Salina]

Kjære, kjære juliet2.

Tankene mine er ekstra mye hos deg i disse dagene. Dette er en tøff tid. Ikke bare å møte termindatoen, og vite at du skulle ha født et nytt lite liv til verden, men også å møte dagene etterpå, da du skulle ha vært ferdig med svangerskapet, og vært mamma til en levende liten bylt..Eller, du skulle jo, i en perfekt verden ha hatt to små nurk ved deg nå.. Men vi lever desverre ikke i en perfekt verden..

Da jeg kom over termindatoen, ble sorgen anneledes. Da tenkte jeg på det at jeg skulle ha vært mamma på ordentlig, ikke bare ha et bare i magen min..

Mye av tiden til oss som har mistet i svangerskapet går med til å tenke på ting som _skulle ha vært_. Vi drømmer, men vet ikke helt hva vi kan drømme om. Drømmen forsvant jo.. Drømmen, håpet og forventningene forsvant..

Huff.. Det ble kanskje ikke et innlegg til trøst dette.. Har det ikke så greit selv for tiden..

Enda en gang har jeg testet bare en blå..

Du skal vite at jeg tenker på deg, juliet2. Håper prøvingen går bra, og at du snart kan sitte med ditt eget lille nurk i armene dine. Det fortjener du!

Gode klemmer fra Hanah, mamman til Tor Erling.

[juliet2]

Hei vennen.

Kom inn i dag og så innlegget ditt. Du skal vite at jeg tenker mye på deg. Håper dagen i dag er litt bedre.

Et lite sitat: "Noen mennesker påstår de har sett en engel. Vi har holdt en i armene våre."

Sangen til Carola er utrolig fin, og har gitt meg mye trøst. Gi meg handen, er også utrolig fin.

Ønsker deg bedre dager, husk at jeg tenker på deg.

Klemmer og gode tanker fra Katrine.

Hei min venn...

Takk for mailen, sender deg en tilbake uti uka når jeg har fått samla meg litt.

Takk for trøst og oppmuntring.

Klem fra

[juliet2]

Hei juliet2

Slike dager som dette er triste, men de kommer alltid til å være der. Men nå må du prøve å fokusere på nytt forsøk, det er jo ikke så lenge til nå;o)

Vet at det ikke er lett å tenke positivt, kjenner det på meg hver eneste dag. Men det kan tross alt gå bra neste gang, jeg har nå kommet til 26+4. Og nå kjenner jeg jo liv og røre inni meg hele tiden og blir beroliget av det. Men frem til uke 24 så slappet jeg omtrent ikke av.

Masse positive tanker og klemmer fra Anne Marit

Hei Ylvi - Anne Marit

Så kos at alt går bra med deg.

Heilt topp asså.

Jo, da jeg håper alt jeg kan at jeg skal ligge etter deg i løypa snart.

Klem fra

[juliet2]

Ja jeg mener det takk alle sammen dere er så fantastiske.

Det er godt å få så mange koselige hilsner når en sliter...

Legger en felles takk til alle her, og noen av dere som jeg kjenner litt ekstra hadde jeg en liten melding til.

[juliet2]

Kjære, kjære juliet2.

Tankene mine er ekstra mye hos deg i disse dagene. Dette er en tøff tid. Ikke bare å møte termindatoen, og vite at du skulle ha født et nytt lite liv til verden, men også å møte dagene etterpå, da du skulle ha vært ferdig med svangerskapet, og vært mamma til en levende liten bylt..Eller, du skulle jo, i en perfekt verden ha hatt to små nurk ved deg nå.. Men vi lever desverre ikke i en perfekt verden..

Da jeg kom over termindatoen, ble sorgen anneledes. Da tenkte jeg på det at jeg skulle ha vært mamma på ordentlig, ikke bare ha et bare i magen min..

Mye av tiden til oss som har mistet i svangerskapet går med til å tenke på ting som _skulle ha vært_. Vi drømmer, men vet ikke helt hva vi kan drømme om. Drømmen forsvant jo.. Drømmen, håpet og forventningene forsvant..

Huff.. Det ble kanskje ikke et innlegg til trøst dette.. Har det ikke så greit selv for tiden..

Enda en gang har jeg testet bare en blå..

Du skal vite at jeg tenker på deg, juliet2. Håper prøvingen går bra, og at du snart kan sitte med ditt eget lille nurk i armene dine. Det fortjener du!

Gode klemmer fra Hanah, mamman til Tor Erling.

Hei Salina

Jo innlegget ditt er absolut til trøst. Du setter ord på mange følelser. Samme følelser som jeg har. Det er stor trøst i å vite at man ikke er den eneste med sånne tanker.

Ellers ønsker jeg deg det beste i jakten på de to blå. Håper det ordner seg fort.

Klem fra meg...