Hva ville dere gjort?

[Gjest anonym her og nå]

Vi har tre adoptivbarn, det yngste kom hjem for 4 år siden. Til vår store sorg har det vist seg at yngstemann er psykisk utviklingshemmet i tillegg til at han er sterkt relasjonsskadet. Vi skjønte relativt fort (etter bare noen uker hjemme) at det var noe som ikke var "riktig" med vår yngste sønn, og startet da en lang og utmattende kamp for å bli tatt på alvor med våre bekymringer, særlig av førstelinjetjenesten (primærlege, helsesøster). Vi har fått vår sønn utredet av spesialister - og selv om han ikke har fått noen spesiell diagnose, står det i konklusjonene at han er meget sterkt forsinket, har begrenset mental kapasitet og er sterkt relasjonsskadet. Vår sorg over dette er selvsagt stor. Men det verste er likevel at vi er blitt meldt til barnevernet av vår primærlege og helsesøster fordi de tror vi påfører barnet vårt disse skadene, at vi lyver om barnets utvikling og at vi ønsker å ha et sykt barn slik at vi kan skaffe oss "fortrinn"/"goder".

Vi har blitt innkalt til barnevernet - og har - heldigvis - opplevet dette som et positivt møte. Vi ga selvfølgelig øyeblikkelig tillatelse til at de kunne hente informasjon om oss og vår yngste sønn både i barnehage og spesialisthelsetjenesten. Anmeldelsen mot oss ble avvist som grunnløs.

Vi kommer til å innlevere klager på de to som meldte dette som sak tilbarnevernet. Men spørsmålet til dere er, skal vi rettsforfølge de to - og be om erstatning for "tort og svie"? Det har vært en utrolig belastning, og mange i nærmiljøet har jo etterhvert blitt informert om at vi var anmeldt til barnevernet..... Hva ville dere har forlangt i eventuell erstatning? Vi er IKKE ute etter pengene (som vi godt kan gi til VB's hjelpearbeid), men vi ønsker faktisk en liten "hevn" over de som har utsatt oss og hele familien for dette - helt uten grunn! Råd og forslag mottas med takk.

[Zirine]

Har du hørt noen begrunnelse for hvorfor de antok at dere hadde gjort dette?

Hvordan har primærlege og helsesøster håndtert saken i ettertid- har de tatt på seg all skyld og gitt dere en solid unnskyldning?

Jeg syns det hele kommer ann på hvilket grunnlag de hadde og hvordan de har forholdt seg til saken etterpå. Hvis de ikke tar selvkritikk så ville jeg definitivt gått videre med saken. Disse folkene skal fortsette å utøve sitt yrke, og det er viktig å statuere et eksempel, nemlig: Gjør jobben bedre! For gjør de den ikke godt nok kan konsekvensene bli så fatale.

[Gjest anonym her og nå]

Har du hørt noen begrunnelse for hvorfor de antok at dere hadde gjort dette?

Hvordan har primærlege og helsesøster håndtert saken i ettertid- har de tatt på seg all skyld og gitt dere en solid unnskyldning?

Jeg syns det hele kommer ann på hvilket grunnlag de hadde og hvordan de har forholdt seg til saken etterpå. Hvis de ikke tar selvkritikk så ville jeg definitivt gått videre med saken. Disse folkene skal fortsette å utøve sitt yrke, og det er viktig å statuere et eksempel, nemlig: Gjør jobben bedre! For gjør de den ikke godt nok kan konsekvensene bli så fatale.

Grunnlaget er det de kaller "profesjonelle" møter mellom dem og oss - på legekontor og helsestasjon. I tillegg deltok de i ansvarsgruppemøter rundt sønnen vår (de er selvfølgelig ikke med der lenger). De "kunne ikke se at sønnen vår hadde de problemene som både mannen min og jeg beskrev", og de syntes ikke at vi tok barnet vårt på alvor og ga ham muligheter til å vise at han faktisk utviklet seg mye bedre enn det vi beskrev". (Dette til tross for "ekspertenes utredninger og uttalselser om han). Unnskyldning? Pøh! Ingen muligheter i det hele tatt!

[Gjest iiiiiiiiiiiiillllllllllleeee]

Grunnlaget er det de kaller "profesjonelle" møter mellom dem og oss - på legekontor og helsestasjon. I tillegg deltok de i ansvarsgruppemøter rundt sønnen vår (de er selvfølgelig ikke med der lenger). De "kunne ikke se at sønnen vår hadde de problemene som både mannen min og jeg beskrev", og de syntes ikke at vi tok barnet vårt på alvor og ga ham muligheter til å vise at han faktisk utviklet seg mye bedre enn det vi beskrev". (Dette til tross for "ekspertenes utredninger og uttalselser om han). Unnskyldning? Pøh! Ingen muligheter i det hele tatt!

Ville bare si at jeg føler med dere, og synes dere har vært tøffe. Har bedt en healer å lese litt for sønnen deres, slik at han blir roligere og lykkeligere i høst.

[Vanedis]

Når offentlige ansatte melder til barneverntjenesten, er det nok at de mistenker omsorgssvikt. Det er barneverntjenesten som skal undersøke om dette stemmer, og komme med konklusjonen.

Jeg tviler på at dere vil vinne frem i en rettsal. Tror dere vil tjene mest på å sende en klage, og evt. se hva som kommer ut av den.

Dette har sikkert vært en vond/traumatisk opplevelse for dere. Om det er verdt å bruke kreftene på å kjempe for å straffe helsesøster/lege, kanskje på bekostning av annet, blir opp til dere å vurdere.

Jeg kjenner systemet - har jobbet innen bv.t. tidligere - og har opplevd fra tid til annen folk som vil anmelde pga "grunnløse" meldinger. I de tilfelle har jeg tenkt i mitt stille sinn at det beste hadde sikkert vært å prøvd å komme videre - at det ikke vil komme noe godt ut av å "ta" de som har meldt.

[Gjest ChiengMai]

Hevn er sjelden av det gode! Skal dere gjøre noe vil jeg anbefale dere å klage primærlege/helsesøster inn for fylkeslegen.

[Gjest også en mor med barn som har problem]

Ville bare si at jeg føler med dere, og synes dere har vært tøffe. Har bedt en healer å lese litt for sønnen deres, slik at han blir roligere og lykkeligere i høst.

Nå er det jo slik at vi har et barnevern, dette tok dere på alvår, og lege og helsesøster fikk derfor beskjed om at deres påstand var grunnløse.

Når så er sagt... ikke sett fingeren inn i et vepseborl. la dette gå i glemmeboken. Kontakt andre når dere trenger det (lege helsesøster) og der og da fortell dem hva dere ble utsatt for. og hva b. værn. fikk ut av det, Alle disse har taushetsplikt , også over for hverandre, men da kommer deres klage på dem fram sakte og sikkert.

Etterhvert så vil de fleste som kjenner dere og yngstemann se at dere deffenitivt har et problem, dere kommer til å få ros for deres tidlige opservasjoner, og også hjelp fra bupa og andre instanser som er der for barna.

Hevnen er ikke søt.. men fryktelig bitter ..og helt sikkert ikke bra.

[laurits]

De som anmeldte dere tror du de gjorde det fordi:

A) De ville skade dere. M.a.o ondsinnet.

De trodde at det var slik som det står i anmeldelsen.

Hvilket motiv skulle de ha for A) ?

Hvis er tilfellet så bør vi være glad for at systemet bryr seg, og beklage at det av og til tar feil.

Heldigvis har "sikkerhetsnettet" fanget deres sak.

Hvis dere ikke kan bevise A) og (helst med ett motiv) har det nok ingen hensikt å prøve å gå rettens vei.

Man bør vel ikke straffe de som gjør jobben sin (Hvis de gjør det de tror er rett)?

Ikke missforstå meg. Jeg føler med dere og beklager det dere har opplevd. Hadde det skjedd med oss hadde vi vært like fortvilte som dere.