Gravid - med definitivt feil mann...

[Gjest fortvilet situasjon]

Hei,

Vil først si at jeg virkelig kunne sette meg inn i situasjonen din. Var i den samme for noen få år siden.

Som for deg var abort nesten utenkelig for meg. Jeg valgte derfor å få barnet. Selv var jeg 25 da jeg ble gravid, og i ferd med å fullføre utdannelsen min. Men jeg visste allikevel hva jeg ville.

Hadde jeg vært i samme situasjon igjen hadde jeg fortsatt valgt å få barnet. Kunne ikke tenke meg en dag uten lille pjokken i huset.

Velg barnet. Men tenk over om du vil velge pappaen. La barnet være det dere har felles eventuelt, og ikke gå inn i noe forhold bare pga. barnet.

Om han ikke vil involvere seg i graviditeten har du det nok bedre uten.

Lykke til og husk at barnet blir til stor glede (og noen frustrasjoner) etter som årene går.

Tusen takk for oppmuntring

Det blir helt feil å velge abort - da er tross alt den minste onden å velge faren til barnet...

Men ikke som i et forhold, det er overhodet ikke aktuelt. Jeg eier ikke følelser for ham på den måten.

Og som jeg skrev under her, jeg er ikke i tvil om at jeg klarer dette alene, egentlig. Og egentlig tror jeg nok han stiller opp, bare han får summet seg litt! Problemet er jo bare at jeg helst ikke vil ha noe særlig med ham å gjøre, men det må jeg nå...

Men, men - alt går jo!!

[Nyco]

Du har nok rett...

Jeg kommer til å beholde barnet - og jeg skal faktisk bli mamma...

Hjelp

Hoi! gratulerer! :0)

Tenk at en sånn tilfeldig fyr man ikke helt vet hvor man skal plassere, kan lage verdens nydeligste lille skatt!

Og at han i tillegg muligens er verdens flinkeste pappa:0)

DET hadde du ikke tenkt på du ;0)

[Gjest anonym i denne saken]

Takk for svar

Jeg er ikke i tvil om at jeg greier det alene. Jeg vet bare ikke om jeg orker å måtte forholde meg til denne fyren i all evighet (mange år virker som en evighet nå)... Det er absolutt ikke noe galt med ham, sånn sett - men vi er bare totalt ulike.

Men det går nok det også... Han skal få vite om dette etterpå, så får vi se hva han sier.

Hei!

Jeg lukker øynene og forsøker å identifisere meg med deg. Like før jeg ble gravid (da med riktig mann) hadde jeg et forhold til en fyr som defintivt ville vært feil mann å få barn med. Veldig ulik meg. Jeg tente voldsomt på ham. Vi hadde det ok der og da. Men jeg ville ikke hatt ham med meg i flere år, for å si det sånn...

Men jeg hadde nok klart det. Og kanskje, med litt velvilje fra min side, kunne han ha tilført livet mitt impulser jeg aldri ellers ville fått?

Veldig hypotetisk kanskje. Men jeg kjenner at jeg forstår deg likevel. Jeg kjenner jenter som har barn med menn de helst ikke ville hatt noe forhold til, sånn på sikt. I noen tilfeller går det riktig bra, i andre ikke sånn umiddelbart. Men for den sistnevnte kategori har det gått seg til da!

Nok en gang: lykke til! Du skal bli mamma først og fremst!

[Gjest fortvilet situasjon]

Hei!

Jeg lukker øynene og forsøker å identifisere meg med deg. Like før jeg ble gravid (da med riktig mann) hadde jeg et forhold til en fyr som defintivt ville vært feil mann å få barn med. Veldig ulik meg. Jeg tente voldsomt på ham. Vi hadde det ok der og da. Men jeg ville ikke hatt ham med meg i flere år, for å si det sånn...

Men jeg hadde nok klart det. Og kanskje, med litt velvilje fra min side, kunne han ha tilført livet mitt impulser jeg aldri ellers ville fått?

Veldig hypotetisk kanskje. Men jeg kjenner at jeg forstår deg likevel. Jeg kjenner jenter som har barn med menn de helst ikke ville hatt noe forhold til, sånn på sikt. I noen tilfeller går det riktig bra, i andre ikke sånn umiddelbart. Men for den sistnevnte kategori har det gått seg til da!

Nok en gang: lykke til! Du skal bli mamma først og fremst!

Tusen takk for oppmuntring

Problemet er jo at dette ikke bare er en fyr jeg ikke kunne tenke meg et forhold med, men en fyr jeg egentlig ikke har så mye til overs for sånn i det store og hele... Men det burde jeg selvfølgelig tenkt på før jeg gikk til sengs med ham, selv om vi hadde hodet med oss nok til å bruke kondom - noe som viste seg å være rimelig bortkastet...

Men alt går seg til ja, som du sier...

Nå har jeg allerede kommet videre til neste punkt på tapetet, enda jeg ikke har sagt noe til ham enda. Han takler det nok. Problemet nå er hvordan mine foreldre vil ta det.... *biter negler*

[Gjest anonym i denne saken]

Tusen takk for oppmuntring

Problemet er jo at dette ikke bare er en fyr jeg ikke kunne tenke meg et forhold med, men en fyr jeg egentlig ikke har så mye til overs for sånn i det store og hele... Men det burde jeg selvfølgelig tenkt på før jeg gikk til sengs med ham, selv om vi hadde hodet med oss nok til å bruke kondom - noe som viste seg å være rimelig bortkastet...

Men alt går seg til ja, som du sier...

Nå har jeg allerede kommet videre til neste punkt på tapetet, enda jeg ikke har sagt noe til ham enda. Han takler det nok. Problemet nå er hvordan mine foreldre vil ta det.... *biter negler*

Barnebarn! De skal bli besteforeldre!! Har de barnebarn fra før?

*klapper deg på skulderen*

[Gjest fortvilet situasjon]

Hoi! gratulerer! :0)

Tenk at en sånn tilfeldig fyr man ikke helt vet hvor man skal plassere, kan lage verdens nydeligste lille skatt!

Og at han i tillegg muligens er verdens flinkeste pappa:0)

DET hadde du ikke tenkt på du ;0)

*ler*

Tusen takk skal du ha

Der fikk du meg til å flire også

Kanskje fyren er en flink pappa ja... Da har det jo ikke så mye å si om jeg liker ham eller ikke

[Gjest fortvilet situasjon]

Barnebarn! De skal bli besteforeldre!! Har de barnebarn fra før?

*klapper deg på skulderen*

Verken mine eller hans foreldre har barnebarn fra før, nei...

Han har en søster som giftet seg i sommer, så hans foreldre hadde nok regnet med at hun skulle bli først ut.

Mine foreldre derimot, så nok drømmen om barnebarn bli utsatt på ubestemt tid da forholdet til samboeren min røk i våres....

[Gjest Kitty Danielsen]

Dette er definitivt fjortisproblematikk selv om du er nesten 30...

[Gjest malun]

Lei situasjon, det der, ja.

Men husk at det er mange "rette menn" som er blitt svært så feil etter hvert i et samliv, så noen garantier for å velge "riktig" far til barnet sitt har man uansett ikke. Derimot er du nå i den situasjonen at du faktisk ikke har noen illusjoner og/eller sterke følelser som kan skygge for samarbeidet.

Gjort er gjort - du er gravid, selv om det ikke skjedde slik du forestilte deg det. Men du er voksen og virker gjennomtenkt og fornuftig ut fra innleget ditt, ihvertfall. Dessuten har du ønsket deg barn.

Jeg har en venninne som fikk barn med en hun ikke var sammen med. Det har gått overraskende fint, de samarbeider godt og klarer å tilbrnge en del tid sammen alle tre også. Barnet er nå 5 år.

Jeg tror du kommer til å beholde dette barnet, jeg. Og jeg tror det kommer til å gå kjempefint! Har du familie og venner til et slags nettverk, ettersom du blir alenemor? Selv om faren stiller opp, er det greit å sørge for å ha et kontaktnett rundt seg i det daglige.

Lykke til - og hold oss gjerne oppdatert!

;o)

[Gjest carlina]

Du har nok rett...

Jeg kommer til å beholde barnet - og jeg skal faktisk bli mamma...

Hjelp

Gratulerer så mye!

=o)

[Gjest en anonym fyr]

Tror du det blir for vanskelig for deg å dra omsorgen for barnet, da ?

Du har sett bort fra abort. Og det skal du ikke klandres for.

Da har du bare tre valg til framtid igjen:

A. Dra omsorgen for barnet alene. Om det blir for vanskelig, burde du be om hjelp til det.

B. Omsorg for barnet sammen med faren. Høres ut som det mest slitsomme alternativet etter dine vurderinger. (Du nevner ikke hvorfor faren er så spesiell.)

C. Overlate omsorgen til andre, altså adopsjon. Men det er vel for vanskelig å forestille seg ? Kanskje for tidlig å tenke på det alternativet.

[Gjest fortvilet situasjon]

Lei situasjon, det der, ja.

Men husk at det er mange "rette menn" som er blitt svært så feil etter hvert i et samliv, så noen garantier for å velge "riktig" far til barnet sitt har man uansett ikke. Derimot er du nå i den situasjonen at du faktisk ikke har noen illusjoner og/eller sterke følelser som kan skygge for samarbeidet.

Gjort er gjort - du er gravid, selv om det ikke skjedde slik du forestilte deg det. Men du er voksen og virker gjennomtenkt og fornuftig ut fra innleget ditt, ihvertfall. Dessuten har du ønsket deg barn.

Jeg har en venninne som fikk barn med en hun ikke var sammen med. Det har gått overraskende fint, de samarbeider godt og klarer å tilbrnge en del tid sammen alle tre også. Barnet er nå 5 år.

Jeg tror du kommer til å beholde dette barnet, jeg. Og jeg tror det kommer til å gå kjempefint! Har du familie og venner til et slags nettverk, ettersom du blir alenemor? Selv om faren stiller opp, er det greit å sørge for å ha et kontaktnett rundt seg i det daglige.

Lykke til - og hold oss gjerne oppdatert!

;o)

Tusen takk for oppmuntrende ord!

Jeg er ikke i tvil om at jeg vil klare det alene, så det er egentlig ikke det det går på. Det er bare så totalt stikk i strid med hvordan jeg hadde sett det for meg, dette med å bli mamma...

Nettverk har jeg, to høyst oppegående foreldre, jeg er riktignok enebarn, men har venner som helt sikkert vil stille opp. Ei venninne ble mor (alenemor) for et år siden, og jeg har sett og lært mye av henne.

Dette går nok!!

[Gjest fortvilet situasjon]

Tror du det blir for vanskelig for deg å dra omsorgen for barnet, da ?

Du har sett bort fra abort. Og det skal du ikke klandres for.

Da har du bare tre valg til framtid igjen:

A. Dra omsorgen for barnet alene. Om det blir for vanskelig, burde du be om hjelp til det.

B. Omsorg for barnet sammen med faren. Høres ut som det mest slitsomme alternativet etter dine vurderinger. (Du nevner ikke hvorfor faren er så spesiell.)

C. Overlate omsorgen til andre, altså adopsjon. Men det er vel for vanskelig å forestille seg ? Kanskje for tidlig å tenke på det alternativet.

Jeg er ikke i tvil om at jeg klarer å ha omsorgen for barnet alene. Akkurat det er vel et av de minste problemene.

Jeg vil gjerne samarbeide med faren, og sånn blir det nok også. Jeg skulle bare ønske at han var en annen, men sånn er det ikke

Adopsjon er uaktuelt, nettopp fordi jeg vet at jeg klarer dette selv.