Ingenting skjer

[almari]

I februar tok vi den store avgjørelsen om å adoptere et lite barn fra India. I mars sendte vi inn søknadspapirer osv. til barnevernet i bydelen vår, og fortsatt har vi ikke blitt tildelt en saksbehandler engang. Vi har ringt og ringt, men klarer ikke å oppnå noen framdrift i saken. Har andre opplevd dette? Hva kan vi ev.gjøre?

[wilma1365380317]

Fortsett å mase! Jeg vet virkelig ingen annen råd. Vi opplevde akkurat det samme som dere, ingen ting skjedde og vi fikk bare til svar at de hadde andre saker som var viktigere og adopsjonssøknader kunne de ikke prioritere, Jeg tviler ikke på at de kan ha for mye å gjøre, men du har faktisk krav på å få behandlet søknaden innen en viss tid. Jeg er ikke sikker på hvor mange måneder det er snakk om, men det kan du kanskje få svar på neste gang du ringer. Vær også obs på at alle papirene dere har sanket sammen, dvs. legeerklæringer, politiattaster osv. antakelig er foreldet nå (tror det er en 6 måneders foreldelsesfrist) så det er bare å begynne på'n igjem og skaffe nye....

Føler med dere, men min erfaring er at det hjelper å stå på og ringe og mase. Lykke til!

[purre]

Vi opplevde litt av det samme, ting gikk veldig tregt i kommunen.

Vi ringte en del, men vi skrev også til dem. Det fine med å skrive er at man har dokumentasjon på alle henvendelsene sine.

Når man skriver for andre gang kan man legge ved en kopi av det første brevet, slik får man tydeligjort det på en bedre måte at "tiden går og ingenting skjer".

En telefonisk henvendelse kan være glemt i det øyeblikket man legger på røret.

Husk å være høflig hver gang dere ringer eller skriver, det kommer man lengst med!

[Gjest medlidende...]

Jeg kjenner til en lignende sak fra hjemstedet mitt. Paret jeg tenker på fikk riktig nok oppnevnt saksbehandler. Men på grunn av store omstruktureringer og mangel på ressurser i sosialsektoren, ble bl.a. deres sak nedprioritert. Kanskje det er slik i andre kommuner at det er garanti for hvor lang tid saksbehandlingen kan ta, men det tror jeg ikke er noen bestemt regel. Det tok over 10 mnd. for dette paret før sosialrapporten ble sent til BUFA.

Det som til slutt gjorde at det ble litt "action" var at de tok kontakt saksbehandlerens overordnende og forklarte hvilken uholdbar situasjon det var for dem. Til tross for manglende regler, så forstår de fleste situasjonen bare man forklarer godt nok...

Jeg vil gjerne være anonym i dag, slik at jeg ikke henger ut sosialkontoret på den plassen jeg bor.

Med oss tok det lang tid før vi fikk hjemmebesøk. Ringte 3-4 ganger før de kom - og så unnskyldte de seg med at de ikke hadde oppfattet at vi ønsket å sette oss på liste; trodde vi bare hadde ringt for å forhøre oss:o). Men da fikk de også virkelig ut fingeren, så det virket som om de nesten var litt flaue.

Lykke til - håper det skjer noe snart! Det skulle jo ikke ta så lang tid å få rapporten ferdig når det først skjer noe.

[Gjest Tobarnmamsen]

Kjære almari -

Dette høres forferdelig ut og jeg skjønner det er uutholdelig for dere. Det har også vært tendens til "treghet" i våre adopsjonssaker med barnevernet, men ikke så ille. Det har nyttet å mase litt. Men jeg tror ikke alltid det nytter å mase. Man må gå et hakk videre. For lenge siden var det et innlegg her som jeg synes virket fornuftig. Dette har jeg ikke vært nødt til å gjøre selv, men jeg håper det kan hjelpe deg, derfor gir jeg deg kopi av dette tipset:

"Nå har jeg vært i kontakt med sosial og familieavd ved Fylkesmannen i *fylke* vedrørende lang saksbehandlingstid i vår kommune. Der fikk jeg råd om hvordan vi skulle formulere oss og med hjemmel til både adopsjonsloven og forvaltningsloven. Kommunen har lovmessig plikt iht adopsjonslovens § 16 e) å behandle adopsjonssaker. Kommunen kan altså ikke velge å prioritere det ene framfor det andre, med unntakt av aktutt saker.

Iht forvaltningslovens § 11 har man rett på å få vite når saken forventes å være ferdig behandlet hos kommunen. Saken skal behandles uten ugrunnet opphold. Ingen kan gi noen klare svar på hva som er å anse som urimelig lang saksbehandlingstid. Kommunen er også pålagt å holde søkerne løpende orientert om forhold som kan påvirke sakbehandlingstiden.

Vi ble også anmodet om å gi kommunen en tidsfrist for å svare på vårt brev.

Nå har vi skrevet nytt brev til kommunen hvor krever å få svar på saksbehandlingstiden. Anser vi at saksbehandlingstiden er urimelig lang vil vi anke vedtaket inn for Fylkesmannen.

Vi har også rådført oss med barnevernstjenesten i andre kommuner. Og enkelt kommuner har benyttet eksterne konsulenter til å behandle adopsjonssaker i perioder med liten kapasitet."

Dette ble langt. Jeg har jo ingen garantier for at dette er veien å gå. Men kanskje kan det hjelpe deg. Lykke til!

Vennlig hilsen

[isb]

Vi har også opplevd dette. De manglet ressurser - og de var ikke pålagt å prioritere adopsjonssaker. Det var et eller annet med at det ikke var tidsfrister på slike saker.

For det første må du ta kontakt skriftlig når du purrer på de. Da har du dokumentasjon på at du har gjort det.

For det andre bør du ta kontakt med barnevernets overovrdnede. I vårt tilfelle var det sosialsjefen i kommunen. Etter at vi gjorde det - tok det bare noen dager før vi var igang.

Jeg vurderte å melde flytting til en av nabokommunene der jeg visste at slike saker ble prioritert. Litt drastisk kanskje.....men det er grusomt å vente slik.

Ønsker deg lykke til......ikke gi deg!

[almari]

Vi har også opplevd dette. De manglet ressurser - og de var ikke pålagt å prioritere adopsjonssaker. Det var et eller annet med at det ikke var tidsfrister på slike saker.

For det første må du ta kontakt skriftlig når du purrer på de. Da har du dokumentasjon på at du har gjort det.

For det andre bør du ta kontakt med barnevernets overovrdnede. I vårt tilfelle var det sosialsjefen i kommunen. Etter at vi gjorde det - tok det bare noen dager før vi var igang.

Jeg vurderte å melde flytting til en av nabokommunene der jeg visste at slike saker ble prioritert. Litt drastisk kanskje.....men det er grusomt å vente slik.

Ønsker deg lykke til......ikke gi deg!

Hei isb og takk for svar! Dette er mest for å si at vi også har vurdert å flytte på oss! Det er selvsagt for drastisk. Jeg skal nå ta skriftlig kontakt med barnevernet.

[påfugl]

Gratulerer med valg av land!!!! Vi hentet en nydelig jente fra Pune nå i august.

Vi bruker VB, hva gjør dere?

Vel, vi måtte også vente over 7 mnd. før noe skjedde fra sos.knt. her i vår bydel. Vi ringte og purret hver mnd. Vi skrev et brev til byrådt for helse-og sosiale tjenester, hvor vi forklarte vår situasjon, og andre med oss.

Vi sendte også kopi til daværende barne-og familieminister Bekkemellem Orheim. Ikke vet jeg om det nyttet, men vi fikk jallefall time bare en liten stund etterpå. Jeg ville bare fortsatt og ringt, skriv gjerne et brev, det har man ingenting og tape på.

Lykke til.

[Gjest BlirMammaSnart!]

KJenner meg så igjen. Nå er vi endelig ferdig med både BVTJ og BUFA, og takk og lov for det.

Vår bydel i Oslo brukte 13 mnd. fra vi kontaktem dem til rapporten ble sendt til bufa.

Lykke til og håper vi ikke bruker samme bydelskontor.

Måtte alt gå kjempefort fra nå av.

Mvh