what to do? venninne med bulimi?

[Gjest bekymret venninne]

jeg har en svært god venninne, som begynte å slanke seg for ca 1 år siden. Hun gikk ned 10 kilo ved å trene mye og spise lite, og det virket som om hun tenkte mye på kalorier og sånne ting fordi hun leste bare sånne helseblader og lærte seg mye om kosthold og sånn. Og en gang jeg kikket i lommeboken hennes fant jeg en kaloritabell. dette er vel ikke vanlig når man er 16 år?

Men det siste halvåret har ting blitt annerledes. Hun spiser masse godterier og annen usunn mat, men vekten er stabil. Hun er egentlig ganske tynn for tiden. Tipper hun veier under 50 kilo, og hun er 160 cm høy. Men hun spiser sinnsykt med mat. På skolen for eksempel kan hun spise to sånne store melkesjokolader, drikke masse kakao og mange brødskiver, potetgull og mere, og dette skjer alltid på slutten av dagen, slik at det ikke er lenge til hun skal hjem. Jeg mistenker venninna mi for å ha bulimi. At hun kaster opp maten med en gang hun kommer hjem. Har diskutert det med en annen venninne, men hun sier at man liksom må kaste opp innen 30 minutter, og ofte kan det gå 1 time eller mer før venninna mi får mulighet. Men kan dette være tilfelle? at hun har bulimi? Det er jo sinnsykt rart at hun ikke legger på seg av alt det usunne hun putter i seg, og det er litt merkelig at hun plutselig skal gi faen i hva hun spiser, når hun har vært den slankern..Jeg begynner å bli bekymra, Hun trener mer enn vanlig, spiser som et matvrak og humøret hennes er ikke på topp. Er det bare jeg som er overbeskyttende? til og med gutter begynner å lure..

Hun er liksom så liten, og tynn og spiser så masse.

Kan noen komme med synspunktene sine om denne saken? Har lest litt om spiseforstyrrelser, og hun har mange av de samme personlighetstrekkene. Hun er perfeksjonistisk, vellykka, krever mye av seg selv, er et konkurranse menneske, og hun sliter med dårlig selvtilitt uten at hun trenger det.

Håper noen svarer på dette, for begynner å bli bekymra her.

[Gjest pike___20]

Kan vel godt hende at hun har bulimi, men det er det ikke noe du kan gjøre med...?.. Kanskje du kan gå til helsesøster på skolen og si du er bekymret, så vil hun kalle henne inn til samtaler. Hun har taushetsplikt og venninnen din vil ikke finne ut at det var deg som gikk til helsesøster. Men til syvende og sist, kan ingen hjelpe henne om hun ikke vil bli hjelpet selv. Men kanskje det og bli innkalt til helsesøster eller lignende, speeder opp prosessen til at hun selv vil gjøre noe med problemet.

En ting jeg tenkte på, er at hun kanskje er ganske stolt over bulimien, siden hun er liten og slank, og spiser masse mat foran dere andre. Det minner om meg selv, da jeg hadde bulimi. Var kjempestolt og ville vise alle hvor mye jeg spiste.

Men du, de personlighetstrekkende du beskrev, de er bare tull. Jeg hadde bulimi selv da jeg var 16, og jeg er langt ifra perfeksjonistisk og krever ingenting av meg selv, er overhodet ikke et konkurranse menneske, og ikke sliter jeg med dårlig selvtillitt heller, tvertimot, har ganske god selvtillitt.

[Gjest hungerfild]

Kan vel godt hende at hun har bulimi, men det er det ikke noe du kan gjøre med...?.. Kanskje du kan gå til helsesøster på skolen og si du er bekymret, så vil hun kalle henne inn til samtaler. Hun har taushetsplikt og venninnen din vil ikke finne ut at det var deg som gikk til helsesøster. Men til syvende og sist, kan ingen hjelpe henne om hun ikke vil bli hjelpet selv. Men kanskje det og bli innkalt til helsesøster eller lignende, speeder opp prosessen til at hun selv vil gjøre noe med problemet.

En ting jeg tenkte på, er at hun kanskje er ganske stolt over bulimien, siden hun er liten og slank, og spiser masse mat foran dere andre. Det minner om meg selv, da jeg hadde bulimi. Var kjempestolt og ville vise alle hvor mye jeg spiste.

Men du, de personlighetstrekkende du beskrev, de er bare tull. Jeg hadde bulimi selv da jeg var 16, og jeg er langt ifra perfeksjonistisk og krever ingenting av meg selv, er overhodet ikke et konkurranse menneske, og ikke sliter jeg med dårlig selvtillitt heller, tvertimot, har ganske god selvtillitt.

Hei!

Jeg må bare si at jeg syntes det er bra at du er bekymret for venninna de. Jeg er ganske sikker på at hun har bulimi (etter det du forklarer) jeg har selv vært akkurat som du forklarer venninna de. Jeg begynte først å slanke meg (kaloritabell osv) deretter begynte jeg å kaste opp maten.

Et råd jeg vil gi deg er bare å snakke litt med henne, si at du er der, stiller opp. Men du må ikke mase på henne, eller presse henne til noe. Akkuart som pike_20 sa, så må hun ville det selv.

Jeg har selv slitt med spiseforstyrrelse i noen år nå (sliter enda litt...) å jeg skulle ønske at jeg hadde aldri hadde begynt med det. Kroppen min er helt utkjørt etter alt jeg har gjort med den. Å når jeg hører om andre personer som skal begynne å slanke seg i ung alder, så vil jeg gjøre alt jeg kan får ikke å la det går for langt. Det er slik mange det ofte begynner, man skal bare slanke seg litt, tilslutt er man helt ødelagt.

Håper det vil gå bra med venninna de.