Får angst av det nye forslaget om uføretrygden

[cappella33]

Jeg er ung ufør pga psykiske lidelser. Og nå har jeg rett og slett fått angst for hvordan den nye hverdagen til uføretrygdede kan bli fra januar.

Jeg har heldigvis ikke noe gjeld og lån nå. Men er meningen jeg skal kjøpe meg leilighet til våren. Og da får jeg jo gjeld.

Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå med meg og andre som er i den situasjonen da. Har prøvd å kommet meg i jobb i flere år før jeg ble ufør. Men jeg har ikke klart å jobbe dessverre, selv om jeg har prøvd og ønsket så mye jeg kunne.

Jeg syns det er så jævlig at vi skal bli straffet fordi vi ikke er i stand til å jobbe. Vi blir straffet for det rett og slett.

Måtte bare få ut min frustrasjon og smerte her inne.

[AnonymBruker]

Uføretrygden blir erstattet av en ny ytelse som heter uføretrygd, uføretrygden blir oppjustert for å ta hensyn til den nye måten å beregne skatten på.

 

Jeg har i dag fått brev om at jeg får mer enn 5.000 kroner mer i uføretrygd pr måned fra 1. januar 2015. Jeg har minsteytelse for gifte, dette som kompensasjon for skatteskjerpelsen.

Anonymous poster hash: 13dba...2ab

[ISW]

Jeg undrer meg litt over formuleringene her, med tanke på straff.

 

Om lag 40.000 kr i året av skatten jeg betaler, går til NAV (da har jeg trukket ut pensjonsinnskuddet, som cirka utgjør samme beløp). Jeg vil si at jeg kanskje bruker NAV sine tjenester (medisiner på blå resept, blodprøver, fastlege, mv.) for cirka 10.000 kr i året. Betyr det, gitt samme logikk, at jeg straffes med 30.000 kr i året for at jeg er i arbeid og ikke mottar trygd? Nei, fordi jeg vet at dersom noe galt skjer, så vil jeg bli ivaretatt av velferdsstaten.

 

Jeg etterlyser iblant en viss form for takknemlighet ovenfor samfunnet for at man faktisk mottar penger uten å være i arbeid. I veldig mange andre land er det langt verre.

 

Du skriver at du skal kjøpe deg en leilighet til neste år. Du har mat på bordet, tak over hodet, de nødvendige medisiner, osv. Jeg synes alt i alt at dette ikke er så galt. 

 

På sikt kan du kanskje vurdere å jobbe noen timer i uken (deltid) for å spe på inntekten? Jeg har full forståelse for at du ikke kan jobbe fulltid, men kanskje som sagt at en deltidsjobb kunne hjulpet?

[Kayia]

Jeg undrer meg litt over formuleringene her, med tanke på straff.

 

Om lag 40.000 kr i året av skatten jeg betaler, går til NAV (da har jeg trukket ut pensjonsinnskuddet, som cirka utgjør samme beløp). Jeg vil si at jeg kanskje bruker NAV sine tjenester (medisiner på blå resept, blodprøver, fastlege, mv.) for cirka 10.000 kr i året. Betyr det, gitt samme logikk, at jeg straffes med 30.000 kr i året for at jeg er i arbeid og ikke mottar trygd? Nei, fordi jeg vet at dersom noe galt skjer, så vil jeg bli ivaretatt av velferdsstaten.

 

Jeg etterlyser iblant en viss form for takknemlighet ovenfor samfunnet for at man faktisk mottar penger uten å være i arbeid. I veldig mange andre land er det langt verre.

 

Du skriver at du skal kjøpe deg en leilighet til neste år. Du har mat på bordet, tak over hodet, de nødvendige medisiner, osv. Jeg synes alt i alt at dette ikke er så galt. 

 

På sikt kan du kanskje vurdere å jobbe noen timer i uken (deltid) for å spe på inntekten? Jeg har full forståelse for at du ikke kan jobbe fulltid, men kanskje som sagt at en deltidsjobb kunne hjulpet?

Nå greier jeg ikke tie stille. Jeg syns det er helt utrolig at man ikke greier å sette seg inn i at de som rammes av forslag til statsbudsjett, spesielt fra dere som selv har hatt behov for trygghet i en vanskelig situasjon. Slik du har beskrevet din situasjon tror jeg nok du i perioder har "kostet" langt mer enn 10.000,-  pr år, eller tror du at samfunnskostnaden kun er det du selv har betalt? Egenandel heter det fordi noe er kraftig subsidiert, og fravær på jobb betales av felleskassen, psykologer likeså. Du trenger ikke fortelle meg i svar hvor lite du har vært borte fra jobb etc, det er ikke poenget. Poenget er at du - som selv sliter med angst, ikke er i stand til å forstå at store økonomiske endringer skaper uro hos andre som sliter med det samme. Man er selv jaggu selv nærmest, er min tanke.

[Madelenemie]

Nå greier jeg ikke tie stille. Jeg syns det er helt utrolig at man ikke greier å sette seg inn i at de som rammes av forslag til statsbudsjett, spesielt fra dere som selv har hatt behov for trygghet i en vanskelig situasjon. Slik du har beskrevet din situasjon tror jeg nok du i perioder har "kostet" langt mer enn 10.000,-  pr år, eller tror du at samfunnskostnaden kun er det du selv har betalt? Egenandel heter det fordi noe er kraftig subsidiert, og fravær på jobb betales av felleskassen, psykologer likeså. Du trenger ikke fortelle meg i svar hvor lite du har vært borte fra jobb etc, det er ikke poenget. Poenget er at du - som selv sliter med angst, ikke er i stand til å forstå at store økonomiske endringer skaper uro hos andre som sliter med det samme. Man er selv jaggu selv nærmest, er min tanke.

Hei!

Jeg leste hvordan statsbudsjettet brutalt rammet de med dårligst råd:-(

Min mann får jo gode skatteletter, men jeg kjenner bare sorg over urettferdigheten, og jeg tenkte i går at hadde vi hatt flaggstang kunne vi flagget på halv stang:-(

Hele veiens husstander burde gått med sørgebind tenkte jeg, jeg blir så lei meg og klarer ikke forstå?

Men jeg visste ikke at de trygdede også blir rammet?

Jeg er glad jeg holder meg til piratene!

[Madelenemie]

Nå greier jeg ikke tie stille. Jeg syns det er helt utrolig at man ikke greier å sette seg inn i at de som rammes av forslag til statsbudsjett, spesielt fra dere som selv har hatt behov for trygghet i en vanskelig situasjon. Slik du har beskrevet din situasjon tror jeg nok du i perioder har "kostet" langt mer enn 10.000,-  pr år, eller tror du at samfunnskostnaden kun er det du selv har betalt? Egenandel heter det fordi noe er kraftig subsidiert, og fravær på jobb betales av felleskassen, psykologer likeså. Du trenger ikke fortelle meg i svar hvor lite du har vært borte fra jobb etc, det er ikke poenget. Poenget er at du - som selv sliter med angst, ikke er i stand til å forstå at store økonomiske endringer skaper uro hos andre som sliter med det samme. Man er selv jaggu selv nærmest, er min tanke.

Hei!

Og takk for at du støtter står opp for de/ oss syke, det krever mot, mot som ofte er fraværende!

[frosken]

Jeg er ung ufør pga psykiske lidelser. Og nå har jeg rett og slett fått angst for hvordan den nye hverdagen til uføretrygdede kan bli fra januar.

Jeg har heldigvis ikke noe gjeld og lån nå. Men er meningen jeg skal kjøpe meg leilighet til våren. Og da får jeg jo gjeld.

Jeg skjønner ikke hvordan det skal gå med meg og andre som er i den situasjonen da. Har prøvd å kommet meg i jobb i flere år før jeg ble ufør. Men jeg har ikke klart å jobbe dessverre, selv om jeg har prøvd og ønsket så mye jeg kunne.

Jeg syns det er så jævlig at vi skal bli straffet fordi vi ikke er i stand til å jobbe. Vi blir straffet for det rett og slett.

Måtte bare få ut min frustrasjon og smerte her inne.

Jeg er uenig i den politikken som nå føres på dette området. Jeg synes ikke det er nødvendig å gjøre situasjonen verre for de som allerede er uføretrygdede, selv om det er viktig å forsøke å unngå unødvendig uføretrygding.

[slabbedask]

Nå greier jeg ikke tie stille. Jeg syns det er helt utrolig at man ikke greier å sette seg inn i at de som rammes av forslag til statsbudsjett,

 

Jeg er helt enig, det er ille hvordan man tar fra de som har minst mens man gir digre skattelettelser til de som mest. Men husk at de nye uførereformen IKKE er verket til den nye blå blå regjeringen. De gjennomfører bare det som ble vedtatt mens den forrige AP-ledede regjeringen hadde makten. Faktisk har den nye regjeringen gått inn med overgangsregler for å hjelpe de som rammes hardest (selv om bare gjelder for de første tre årene).

Endret 10. oktober 2014 av slabbedask

[AnonymBruker]

Jeg undrer meg litt over formuleringene her, med tanke på straff.

 

Om lag 40.000 kr i året av skatten jeg betaler, går til NAV (da har jeg trukket ut pensjonsinnskuddet, som cirka utgjør samme beløp). Jeg vil si at jeg kanskje bruker NAV sine tjenester (medisiner på blå resept, blodprøver, fastlege, mv.) for cirka 10.000 kr i året. Betyr det, gitt samme logikk, at jeg straffes med 30.000 kr i året for at jeg er i arbeid og ikke mottar trygd? Nei, fordi jeg vet at dersom noe galt skjer, så vil jeg bli ivaretatt av velferdsstaten.

 

Jeg etterlyser iblant en viss form for takknemlighet ovenfor samfunnet for at man faktisk mottar penger uten å være i arbeid. I veldig mange andre land er det langt verre.

 

Du skriver at du skal kjøpe deg en leilighet til neste år. Du har mat på bordet, tak over hodet, de nødvendige medisiner, osv. Jeg synes alt i alt at dette ikke er så galt. 

 

På sikt kan du kanskje vurdere å jobbe noen timer i uken (deltid) for å spe på inntekten? Jeg har full forståelse for at du ikke kan jobbe fulltid, men kanskje som sagt at en deltidsjobb kunne hjulpet?

 

Om du en dag selv hadde blitt invalid og havnet i rullestol etter trafikkulykke, ville du oppdaget hvord du absolutt ikke var en attraktiv arbeidstaker i noe som helst situasjon. Det er toppen av navitet å tro det er lett å få noen jobb for de som er uføre.

 

Det er rett og slett dumskap og økonomisk uansvarlighet å ansette noen i den situasjonen. Arbeidsgivere får høyere kostnader med tilretteligging, mindre arbeidsytelse pr time for samme lønn og må regne med å betale mer sykepenger den første tiden av sykefraværet.

 

Så sier du at slike som Capella er utakknemlige. Jeg oppfatter henne som fortvilet og redd. Hun og mange andre i hennes situasjon har høyere levekostnader enn andre på grunn av helsesvikten. Og de kostnadene er svært vanskelig å redusere. Da er det lett å komme i en kjempeklemme med reduserte inntekter. Denne omleggingen gir de uføre større utrygghet - er det så vanskelig å forstå?

Anonymous poster hash: 2efbf...e61

[Madelenemie]

Jeg er helt enig, det er ille hvordan man tar fra de som har minst mens man gir digre skattelettelser til de som mest. Men husk at de nye uførereformen IKKE er verket til den nye blå blå regjeringen. De gjennomfører bare det som ble vedtatt mens den forrige AP-ledede regjeringen hadde makten. Faktisk har den nye regjeringen gått inn med overgangsregler for å hjelpe de som rammes hardest (selv om bare gjelder for de første tre årene).

Hei!

Godt poeng.

Desto mer grunn til å være pirat!

[ISW]

Nå greier jeg ikke tie stille. Jeg syns det er helt utrolig at man ikke greier å sette seg inn i at de som rammes av forslag til statsbudsjett, spesielt fra dere som selv har hatt behov for trygghet i en vanskelig situasjon. Slik du har beskrevet din situasjon tror jeg nok du i perioder har "kostet" langt mer enn 10.000,-  pr år, eller tror du at samfunnskostnaden kun er det du selv har betalt? Egenandel heter det fordi noe er kraftig subsidiert, og fravær på jobb betales av felleskassen, psykologer likeså. Du trenger ikke fortelle meg i svar hvor lite du har vært borte fra jobb etc, det er ikke poenget. Poenget er at du - som selv sliter med angst, ikke er i stand til å forstå at store økonomiske endringer skaper uro hos andre som sliter med det samme. Man er selv jaggu selv nærmest, er min tanke.

 

1) Jeg har aldri vært en dag borte fra jobb pga angst.

2) Jeg har betalt ALLE mine timer hos behandlere 100% privat.

 

Det eneste jeg har kostet fellesskapet er et par serumkonsentrasjonsmålinger, medisiner på blå resept og et par timer hos fastlegen. Det er ikke mer enn det jeg regner, max 10.000 kr.

 

Sett deg inn i fakta før du slakter det jeg skriver.

 

Det du heller ikke greier å se, er at det er to sider av denne saken. Det gjelder også alle oss som står opp om morgenen og går på jobb til tross for at vi har lidelser og plager. Mener du virkelig at man ikke skal ha en økonomisk gevinst for å gjøre dette? Tror du det er helt enkelt å mestre en krevende jobb samtidig som man har en psykisk lidelse? Tror du ikke jeg til tider ville føle det mer behagelig å være sykmeldt?

 

Jeg oppfattet det opprinnelige innlegget som noe lignende: "Jeg er ufør, men har fortsatt råd til å kjøpe leilighet, nå får jeg angst fordi trygden muligens reduseres". At man kan kjøpe en leilighet er jo et tegn på at man ikke akkurat sliter veldig økonomisk.

[slabbedask]

Jeg oppfattet det opprinnelige innlegget som noe lignende: "Jeg er ufør, men har fortsatt råd til å kjøpe leilighet, nå får jeg angst fordi trygden muligens reduseres". At man kan kjøpe en leilighet er jo et tegn på at man ikke akkurat sliter veldig økonomisk.

 

Fakta er at det er dyrere å leie enn å eie.

Endret 10. oktober 2014 av slabbedask

[Kayia]

Hei!

Jeg leste hvordan statsbudsjettet brutalt rammet de med dårligst råd:-(

Min mann får jo gode skatteletter, men jeg kjenner bare sorg over urettferdigheten, og jeg tenkte i går at hadde vi hatt flaggstang kunne vi flagget på halv stang:-(

Hele veiens husstander burde gått med sørgebind tenkte jeg, jeg blir så lei meg og klarer ikke forstå?

Men jeg visste ikke at de trygdede også blir rammet?

Jeg er glad jeg holder meg til piratene!

Budsjettforslaget er desverre sånn over hele linja, ikke uventet Også innenfor kultur er det de svake uten godt innarbeiddet struktur og med den mest uforutsigbare tilskuermassen (med dårligst råd) som rammes værst. Og da har jeg ikke engang nevnt regjeringens planer om å selge ut både fornybare og ikke-fornybare ressurser. Denne regjeringen kommer til å greie å forandre mange menneskers livsgrunnlag på kort og lang sikt, og det bare i løpet av en 4- årsperiode.

 

Med det sagt: Alt som er foreslått kommer ikke til å vedtas. Jeg gjetter at de har stram strategisk regi som innebærer at de har lagt inn "presseagn" i dette forslaget. Masse oppstandelse nå, men når de i revidert flytter litt på summer + strammer inn på miljøtiltak så håper de å kunne bruke tilpasningene overfor medier for å vise at "de har både samarbeidet og lyttet".

 

På denne måten blir de store grepene kamuflert.

[frosken]

1) Jeg har aldri vært en dag borte fra jobb pga angst.

2) Jeg har betalt ALLE mine timer hos behandlere 100% privat.

 

Det eneste jeg har kostet fellesskapet er et par serumkonsentrasjonsmålinger, medisiner på blå resept og et par timer hos fastlegen. Det er ikke mer enn det jeg regner, max 10.000 kr.

 

Sett deg inn i fakta før du slakter det jeg skriver.

 

Det du heller ikke greier å se, er at det er to sider av denne saken. Det gjelder også alle oss som står opp om morgenen og går på jobb til tross for at vi har lidelser og plager. Mener du virkelig at man ikke skal ha en økonomisk gevinst for å gjøre dette? Tror du det er helt enkelt å mestre en krevende jobb samtidig som man har en psykisk lidelse? Tror du ikke jeg til tider ville føle det mer behagelig å være sykmeldt?

 

Jeg oppfattet det opprinnelige innlegget som noe lignende: "Jeg er ufør, men har fortsatt råd til å kjøpe leilighet, nå får jeg angst fordi trygden muligens reduseres". At man kan kjøpe en leilighet er jo et tegn på at man ikke akkurat sliter veldig økonomisk.

Jeg anser meg som privilegert som har helse til å jobbe. Det uroer meg å være vitne til hvordan de som er uføre jevnlig utsettes for påminnelser om at de ikke er gode nok, at de ikke bidrar nok til fellesskapet osv.

[ISW]

Jeg anser meg som privilegert som har helse til å jobbe. Det uroer meg å være vitne til hvordan de som er uføre jevnlig utsettes for påminnelser om at de ikke er gode nok, at de ikke bidrar nok til fellesskapet osv.

 

For meg dreier det seg overhode ikke om at noen "ikke er gode nok" eller ikke bidrar nok til fellesskapet. Det handler om at hvis dette landet ikke skal gå under, så er landet avhengig av at flest mulig er i arbeid. Da må det være et økonomisk insentiv for å jobbe. Jeg sier ikke at uføre mennesker skal sulte eller lide, men det kan ikke være lønnsomt å ikke jobbe.

 

Det er dessverre ikke alle som har samme positive syn på helse og arbeid som du har :-)

[Kayia]

1) Jeg har aldri vært en dag borte fra jobb pga angst.

2) Jeg har betalt ALLE mine timer hos behandlere 100% privat.

 

Det eneste jeg har kostet fellesskapet er et par serumkonsentrasjonsmålinger, medisiner på blå resept og et par timer hos fastlegen. Det er ikke mer enn det jeg regner, max 10.000 kr.

 

Sett deg inn i fakta før du slakter det jeg skriver.

 

Det du heller ikke greier å se, er at det er to sider av denne saken. Det gjelder også alle oss som står opp om morgenen og går på jobb til tross for at vi har lidelser og plager. Mener du virkelig at man ikke skal ha en økonomisk gevinst for å gjøre dette? Tror du det er helt enkelt å mestre en krevende jobb samtidig som man har en psykisk lidelse? Tror du ikke jeg til tider ville føle det mer behagelig å være sykmeldt?

 

Jeg oppfattet det opprinnelige innlegget som noe lignende: "Jeg er ufør, men har fortsatt råd til å kjøpe leilighet, nå får jeg angst fordi trygden muligens reduseres". At man kan kjøpe en leilighet er jo et tegn på at man ikke akkurat sliter veldig økonomisk.

Jeg har lenge vært enig med de som sier at du innimellom skriver for å tekkes psykiateren her inne, men har ikke kommentert på det tidligere Årsaken er at jeg har tolket disse innleggene ut fra ditt behov for å bli sett og å mestre, å være flink og å tåle, og det er fint det. Når du tråkker på andre for å kunne framstå som flink selv syns jeg imidlertid ikke det er greit lenger, og det er bakgrunnen for mitt første svar til deg.

 

Syns du virkelig at det er graverende å ønske å eie når man er bosatt i Norge? Bør de som er syke avstå fra å eie? Jeg syns ikke det. I Norge er nemlig omlag 80% av befolkningen selveieere (Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/nouer/2009/nou-2009-10/5/9/2.html?id=568320), og dette er et direkte resultat av en styrt politikk (bl.a gjennom å opprette Husbanken i 1946 for å "bygge opp landet" etter krigen og finansiere - sammen med Statens Pensjonskasse og landets kommuner - startlån/ rimelige lån til økonomisk svakere husstander slik at "alle" skal få lik mulighet til å komme inn på boligmarkedet).

 

Hvem tror du utgjør de 20% som ikke eier? Og hvordan er det med leiepriser vs eierutgifter der du bor? Om du ikke bor på et svært unntaksvist sted betaler de som leier like mye som de som eier pr år, men siden de ikke har fast heltidsjobb får de ikke lån slik at de kan eie selv. Det betyr at avkastningen av deres investeringer går til en annen, nemlig den som eier så mye at h*n ikke kan bruke alt areal selv. Videre betyr dette at når mitt og ditt husvære stiger (min forrige steg med 350% fra jeg kjøpte i 2001 og til jeg solgte i 2012) tjener vi enormt på dette, og siden vi får mye mer enn vi ga kan vi by mer på det nye vi skal kjøpe. Og hva blir konsekvensen da? Jo - prisene stiger, og de 20% fattigste leiere blir hengende enda lenger etter. I motsetning til deg syns jeg ikke dette er greit. Jeg syns det er en systematisk skjevfordeling som man bør motvikre politisk, og jeg har vodt både for de voksne og ungene som rammes av denne systematiske nærsyntheten.

[Madelenemie]

Budsjettforslaget er desverre sånn over hele linja, ikke uventet Også innenfor kultur er det de svake uten godt innarbeiddet struktur og med den mest uforutsigbare tilskuermassen (med dårligst råd) som rammes værst. Og da har jeg ikke engang nevnt regjeringens planer om å selge ut både fornybare og ikke-fornybare ressurser. Denne regjeringen kommer til å greie å forandre mange menneskers livsgrunnlag på kort og lang sikt, og det bare i løpet av en 4- årsperiode.

 

Med det sagt: Alt som er foreslått kommer ikke til å vedtas. Jeg gjetter at de har stram strategisk regi som innebærer at de har lagt inn "presseagn" i dette forslaget. Masse oppstandelse nå, men når de i revidert flytter litt på summer + strammer inn på miljøtiltak så håper de å kunne bruke tilpasningene overfor medier for å vise at "de har både samarbeidet og lyttet".

 

På denne måten blir de store grepene kamuflert.

Hei!

Det der med å selge ut fornybare og ikkefornybare ressurser bekymrer meg også:-(

Ser på situasjonen i Russland med oligarkene:-( ikke særlig hyggelig, etter det kommer mer og mer korrupsjon.

Det gode Arbeidespartiet har gjort for landet vårt, ønsker jeg ikke at kapitalister skal rive ned.

Jeg tenker lese en fransk økonoms bok, dette fordi jeg har behov for å forstå på et annet plan, verdensøkonomien.

Jeg syns imidlertid arbeiderpartiet er blitt mer høyre, og da kan jeg likeså godt stemme for grunnleggende viktige prinsipper for demokratiet sett på lengre sikt.

Jeg har alltid stemt rødt, ikke fordi jeg er kommunist, men som motvekt mor ekstrem urettferdighet, nå er jo ikke arbeiderpartiet heller akkurat rødt noe mer, og selve partiet Rødt, er for lite demokratisk for meg.

Jeg vil ha frihet, uten diktatur og et samfunn med gode muligheter og respekt for alle.

Jeg syns partier som De grønne og piratpartiet står for mye av det som er fremtidsrettet

[Madelenemie]

Fakta er at det er dyrere å leie enn å eie.

Hei!

Nettopp.

Har en uføretrygdet jeg kjenner, fikk hjelp til å kjøpe seg leilighet , støtte også av husbanken, best for henne, og best for samfunn, det viktigste er dog best for henne!!

Man vil ha menneskeverd ikke rå kynisme.

Og billigst er det for alle parter.

[lathans]

Da må det være et økonomisk insentiv for å jobbe. Jeg sier ikke at uføre mennesker skal sulte eller lide, men det kan ikke være lønnsomt å ikke jobbe.

 

For de aller aller aller fleste lønner det seg å jobbe. Med god margin. Og hva mener du de som ikke får jobb skal gjøre? Sitte med lua i hånda og være glad for at man har råd til havregrøt til middag? Verden er faktisk slik at det ikke er jobb til alle. Og det blir ikke lettere for folk med "lidelser" å få jobb pga arbeidsinnvandringen.

 

Utenlandsk arbeidskraft presser ut norsk: Siden 2008 har hele sysselsettingsveksten tilfalt utenlandsk arbeidskraft, sier LOs sjeføkonomen Stein Reegård til Dagbladet.

 

Nettoinnvandringen de siste seks åra utgjorde nær 260 000, som er mer enn dobbelt så mye som i foregående seksårsperioden. Reegård er ikke i tvil om at det presser nordmenn ut av arbeidsmarkedet. 

Reegård forteller at det spesielt er unge og yngre menn som blir presset ut av arbeidsmarkedet.

 

http://www.dagbladet.no/2014/10/08/nyheter/arbeidsinnvandring/politikk/arbeidsliv/innvandring/35647110/

 

[kaprif]

Hvor store endringer blir det egentlig. Er ung ufør. Jeg har det helt ok slik jeg har det i dag. Men frykter framtida. Er det snakk om flere tusenlapper her.