Henting og graviditet - krise

[Gjest ikke undertegnet]

Nå har vi lengtet så enormt etter vårt Thaigull, og skal hente om ca en måned. Alt er klart, og så får jeg en mistanke om at jeg er gravid!

Har nettopp tatt positiv graviditetstest, og når jeg forsøker å spole tilbake kan jeg tenke meg at jeg er gravid i 8-10 uke. Har ikke orket å ta dette innover meg. Jeg elsker lillegutten vår fra Thailand allerede, og samtidig føles det totalt uaktuelt å tenke abort etter 12 års barnløshet. Noen råd? Går det an å få til begge deler på noe som helst vis? Hjeelp! Har regnet på det og det vil bli mer enn 2 års aldersforskjell på barna, men det vil altså bare gå 6 mnd før det kan komme et nytt barn i familien.

[ahg]

Ja takk, begge deler, sa Ole Brumm. Eller...?

Dette var jammen litt av et dilemma. Dere er virkelig presset oppi et hjørne.

Det kan bli svært krevende å skulle klare å romme et nytt barn + et svangerskap + deretter et nytt barn til i løpet av bare 1/2 år. Loven sier jo også at dere er forpliktet til å avbryte adopsjonsprosessen ved graviditet, dvs at dere må gi avkall på et av de to barna.

Hva orker dere? Hvor mye er dere i stand til å romme? Er dere villig til å bryte loven? Hvilket valg kan dere leve med med oppreist hode i ettertid? Jeg kan ikke si annet enn at dere får grave dypt i hjertene deres og samtidig forsøke å ha et realistisk forhold til hva dere makter.

Ønsker dere all mulig lykke til med avklaring - dere har min fulle medfølelse for at dette er svært vanskelig.

[Gjest bare noen tanker]

Det er litt spesielt med Thailand ettersom dere skal sende tre rapporter etter at barnet har kommet til Norge. Disse rapportene skal skrives i løpet av de seks første månedene barnet er i Norge så vidt jeg husker.

Adopsjonen blir ikke endelig godkjent fra thailandke myndigheter før disse rapportene er mottat. Det vil være umulig å skjule en graviditet for de thailandske myndighetene, hvordan tror dere selv disse vil reagere på at dere ikke har fortalt om graviditeten med tanke på at barnet vil komme innenfor disse rapportmånedene?

Hvordan vil det bli for den lille gutten deres hvis han trenger ekstra lang tid på tilvenningsprosessen og det kommer en ny baby?

Det er nok mye for dere å tenke på. Det beste er nok å drøfte dette med Verdens Barn.

Lykke til uansett valg!

[din_venn]

Hei. Jeg føler med deg, du og din mann har det ikke lett nå!

Min kone og jeg kom i dette dilemma våren 2001. Vi hadde et adoptert barn allerede. Omtrent helt samtidig med at vi fikk bilde av nr 2 fikk vi positivt utslag på graviditetstesten. Det var en vond tid, mest av alt fordi vi følte at det ikke var noen å snakke med: Kontakt med Verdens Barn, sosialkontor eller noen andre ville medføre garantert inndragelse av adopsjonsbevilgningen. Jeg klarte ikke å glede meg over at vi endelig hadde lykkes med å lage et eget barn. Å si fra seg barnet vi skulle adoptere føltes som å ta abort. Det kunne jo ende i abort ufrivillig også. Vi tenkte at 'det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse' og lot som ingenting. Det ville ha vært 6 mndr forskjell mellom barna. Først så det ut til at vi ville kunne hente barnet før fødselen, men tidspunktet for henting ble utsatt til etter fødselen. Plutselig en dag i januar 2002 fikk min kone telefon fra saksbehandler i VB med spørsmål om det stemte at vi hadde fått eget barn, og litt senere kom det brev fra SUAK om at adopsjonsbevilgningen var inndratt.

Tapet føltes veldig stort, og da tenker jeg ikke alle pengene som gikk tapt. Likevel føler jeg i ettertid at det ikke var vi som valgte bort det ene eller andre - vi gjorde vårt beste.

Jeg vet ikke, og har heller ikke gravd for å finne ut hvordan vi ble oppdaget, om det var datasystemer, om vi ble angitt av noen etc. Vi ble oppdaget, og det samme tror jeg dere blir.

Jeg mener du/dere må spille med åpne kort. Dersom tanken på å barnet du nå har et bilde av føles utenkelig, tenk da på hvor fælt det vil være å bli fratatt barnet av myndighetene etter at det har kommet til dere. Lever tilbake ALLE bilder og annen informasjon dere har og forsøk og glemme. Jeg vet det ikke er lett, men her finnes det ikke alternativer. SUAK kommer ikke til å fravike reglene sine.

I dag gleder vi oss over å ha to velskapte barn. Sorgen og savnet av henne vi ikke fikk er der, mer for min kone enn meg, men slik er det.

Gled deg over det underet det er at du er gravid etter alle årene med skuffelse. Det er ingenting i veien for å adoptere senere.

Lykke til i en vanskelig tid!

[Gjest stakkars deg]

Tenk at man må behøve å syns synd på deg når du endelig opplever det du har ventet 12 år på!

Egentlig har du jo bare 2 alternativer:

1) Hente thaigullet om 1 mnd. og ikke si noe om at du er gravid. (De vil da vel ikke ta fra deg et barn som bor i Norge selvom det ikke er formelt adoptert?)

2) Fortelle det til adopsjonsforeningen og miste thaigullet deres. Går graviditeten bra så vil dere antageligvis syns dere gjorde det eneste rette. Skulle dere oppleve at graviditeten ikke går bra vil dere nok angre resten av livet.

Huffameg, kunne ikke den graviditeten ventet bare 1 måned til da, til dere hadde fått hjem thaigullet deres.

Lykke til uansett hva dere måtte gjøre.

[Gjest Klem fra meg]

Jeg bare henger meg på det de andre skriver - dette er ikke noe enkelt valg. Vi også trodde vi var gravide rett før vi skulle dra for å hente gullet vårt, men det var heldigvis falsk alarm - en tøff opplevelse var det allikevel.

Du skriver at dere kun er 8-10 uker på vei..., så jeg får lyst til å spørre om når dere skal reise? Dere har jo kommet veldig kort i svangerskapet - det er jo fortsatt noen risikable uker foran dere. Så det er helt sikkert fristende å ventet i det lengste med å si fra...

Hvis barnet dere skal hente er så stort at det forstår at det skal få en mamma og pappa, bør tanken på dette barnet og dets ve og vel veie tyngst!!!

Er reisen nå med det første, tror jeg nesten at jeg hadde spilt som ingen ting - det er jo mange som ikke vet at de er gravide før de er flere måneder på vei. Har aldri hørt at noen har måttet levere barnet tilbake, tror heller at konsekvensen av å ikke spille med reine kort blir at sjansen til nye adopsjoner da vil være forspilt...

Huff, nå har jeg visst blottelagt alle mine moralske skruppler...

[Gjest sier venner av meg med thaibarn]

Tenk at man må behøve å syns synd på deg når du endelig opplever det du har ventet 12 år på!

Egentlig har du jo bare 2 alternativer:

1) Hente thaigullet om 1 mnd. og ikke si noe om at du er gravid. (De vil da vel ikke ta fra deg et barn som bor i Norge selvom det ikke er formelt adoptert?)

2) Fortelle det til adopsjonsforeningen og miste thaigullet deres. Går graviditeten bra så vil dere antageligvis syns dere gjorde det eneste rette. Skulle dere oppleve at graviditeten ikke går bra vil dere nok angre resten av livet.

Huffameg, kunne ikke den graviditeten ventet bare 1 måned til da, til dere hadde fått hjem thaigullet deres.

Lykke til uansett hva dere måtte gjøre.

"1) Hente thaigullet om 1 mnd. og ikke si noe om at du er gravid. (De vil da vel ikke ta fra deg et barn som bor i Norge selvom det ikke er formelt adoptert?)"

Jo! Det står veldig sterkt understreket i papirene foreldre som adoptere fra Thailand får at dette _kan_ skje hvis kriteriene forandres. Dette er papirer man må skrive under på når man møter myndighetene der borte.

Tenker det er en grunn til at myndighetene ønsker rapporter de første månedene. Så vidt jeg vet har det aldri skjedd at barn ikke har blitt adoptert, men slike kriterier som dette har kanskje aldri vært vurdert?

Hadde det vært et land der adopsjonen var endelig ved hjemkomst hadde jeg nok tatt sjansen, men Thailand? Jeg hadde rett og slett ikke våget. Tenk følelsen hvis de thailandske myndighetene trekker tilbake muligheten for adopsjon etter hjemkomsten. Jeg hadde blitt knust!

[Mamta]

Kjære deg.

Som en annen her sier; det er helt bakvendt at vi skal måtte synes synd på deg som opplever å bli gravid etter flere års barnløshet. Men du/ dere har altså min dypeste medfølelse i den kinkige situasjonen

dere har kommet opp i nå.

Skjønner godt at tanken på å måtte gi slipp på barnet dere har ventet så lenge på og blitt "kjent" med gjennom bilder og rapporter må være uutholdelig.

Hvis dette hadde dreid seg om et land der adopsjonen av barnet skjer mens man henter i giverlandet, ville jeg nok selv valgt å hente hjem barnet og ikke sagt fra om graviditeten.

Men Thailand er jo spesielt på den måten at adopsjonen ikke blir endelig før barnet har vært hos dere en tid og oppfølgingsrapportene er lest og funnet iorden av thailandske myndigheter.

Likevel, som etpar av de andre er inne på; muligheten for å bli oppdaget og dermed fratatt adoptivbarnet er tilstede.

Nøyaktig hva som ville skje dersom dere henter hjem barnet uten å melde fra om graviditeten og så blir oppdaget av adopsjonsorganisasjonen/ norske myndigheter og organisasjonen i giverlandet, er ikke godt å si.

Men jeg vet ihvertfall at vi som adopterer fra India skriver under på dokumenter som gir adopsjonsforeningen myndighet til å omplassere adoptivbarnet dersom adopsjonen ikke lykkes/ familiesituasjonen endres radikalt.

Barnet ville neppe bli fratatt dere sånn uten videre. Men jeg vet ikke om jeg ville tatt sjansen på å måtte slåss for å få beholde barnet, kanskje i år fremover?

Det at barnet dere venter fra Thailand er forberedt på at han skal få ny Mamma & Pappa bør ikke veie tyngst i deres avgjørelse, mener jeg. Han har intet forhold til tid, så om det ikke blir dere som får hente ham hjem, så får han nye foreldre relativt snart likevel. I mellomtiden bor han i et godt fosterhjem i Thailand.

Uansett, dersom dere velger (eller tvinges til) å avbryte adopsjonsprosessen, vil det nok være som å miste et barn. Og dere vil måtte leve med sorgen over tapet resten av livet. Selvom gleden over barnet i magen på mange måter sikkert vi overskygge sorgen etterhvert.

Måtte dere få visdom og styrke til å ta den riktige avgjørelsen for dere!

Trøstehilsener fra

[Gjest i prosessen]

Jeg vil slutte meg til de andre nedenfor, med trøst og støtte i en svært vanskelig situasjon. Dere vil jo kunne oppleve tap uansett hva dere gjør.

VALG 1: Er det noen mulighet for at dere kan hente barnet, og etterpå "oppdage" at du er gravid, og da si fra med en gang og spørre adopsjonsforeningen hva dere skal gjøre? Og så i neste omgang kan dere jo føde barnet "for tidlig"??

VALG 2: Det går alltids an å adoptere barn nr. 2 etterpå. Og den lille gutten dere har fått tildelt nå, vil jo få et nytt hjem hos noen andre som vil elske ham. Selv om han alltid vil bo i deres hjerter.

Jeg vet ikke hva dere skal gjøre, dere må følge deres egen samvittighet. Men jeg ønsker dere lykke til uansett hva dere velger!

[Gjest Thailand-adoptant]

"1) Hente thaigullet om 1 mnd. og ikke si noe om at du er gravid. (De vil da vel ikke ta fra deg et barn som bor i Norge selvom det ikke er formelt adoptert?)"

Jo! Det står veldig sterkt understreket i papirene foreldre som adoptere fra Thailand får at dette _kan_ skje hvis kriteriene forandres. Dette er papirer man må skrive under på når man møter myndighetene der borte.

Tenker det er en grunn til at myndighetene ønsker rapporter de første månedene. Så vidt jeg vet har det aldri skjedd at barn ikke har blitt adoptert, men slike kriterier som dette har kanskje aldri vært vurdert?

Hadde det vært et land der adopsjonen var endelig ved hjemkomst hadde jeg nok tatt sjansen, men Thailand? Jeg hadde rett og slett ikke våget. Tenk følelsen hvis de thailandske myndighetene trekker tilbake muligheten for adopsjon etter hjemkomsten. Jeg hadde blitt knust!

Som Thailand-adoptanter er vi fosterforeldre til endelig "Concent to adoption" blir gitt. Juridisk sett har vi ingen som helst rettigheter i forhold til dette barnet før denne er gitt og adopsjonen er endelig. Dermed tror jeg den kampen mamta skisserer for å kanskje få beholde barnet ikke er en reell kamp. Jeg skjønner godt dilemmaet, og dere har min dypeste medfølelse i det som egentlig skal være gledelige nyheter. Men om ikke annet, så tenk på barnet i Thailand og hva som skjer med dette når deres adopsjon kanskje blir stoppet etter hjemkomsten. Det vil ta tid å få ny familie til dette barnet ettersom den thailandske møllen ikke akkurat arbeider fort, barnet blir eldre og eldre. Stopp i tide, i det minste av hensyn til denne lille gutten! Papirene man skriver under på i Thailand er i alle fall soleklare, det er liketil deres plikt å sørge for at barnet blir "levert tilbake", både økonomisk og følelsesmessig.

[sibadulla]

Huff og huff, føler enormt med dere... Fælt å bruke "huff" når dere plutselig - og mirakuløst - har fått to barn, på to forskjellige måter etter så mange år, men...

For det første vil jeg si at det nok blir vanskelig for dere å holde dette skjult. Ikke minst, som andre skriver, mtp. de tre oppfølgingsrapportene Thailand krever at dere leverer (2, 4 og 6 mnd etter hjemkomst). Jeg tror heller ikke det vil bli sett på med blide øyne av thailandske myndigheter om dere har unnlatt å fortelle om dette før/under hentereisen, når de får vite om det i oppfølgingsrapportene (for det _får_ de).

Det vil føles _helt_ forferdelig å "miste" thaigullet nå, men tenk hvordan det vil føles å miste det etter at dere har kommet hjem... Jeg vet selv hvor glad man blir i bildene man får, og i det som står i rapportene. På Thailand får man jo virkelig anledning til å bli kjent med/glad i barnet før hentereisen (det eneste positive med den lange ventetiden mellom tildeling og henting). Dette blir nok beintøft, men sånn som jeg ser det, har dere ikke noe alternativ dessverre... Reglene er veldig klare, og tenk på konsekvensene - ikke minst for barnet som allerede har opplevd store tap og opprivende forandringer... Mitt råd er å ta en samtale med VB med en gang om dette, spesielt mtp hvor langt dere har kommet i prosessen.

Dere har min _dypeste_ medfølelse, og jeg ønsker dere all mulig lykke til og styrke i det dere nå må gjennom. Håper graviditeten går bra og at dere får muligheten til å adoptere ved en annen anledning. Kanskje kan dere da se tilbake på ting og føle at dere er heldige som får oppleve begge deler. Thaigullet vil få det bra hos en annen familie også, men vil helt sikkert alltid være i hjertene deres....

Stor trøsteklem,

[thaisol]

Jeg synes det er skrevet mange kloke og medfølende ord her, og som Sibadulla skriver, så er teksten vi skriver under på i Thailand mht ansvar for å bringe barnet tilbake helt krystallklar. Har dermed lite å tilføye når det gjelder dette, MEN vil gjerne råde dere til å fortelle legen deres om situasjonen, og be om en akutt ultralyd på sykehuset FØR dere forteller VB noe, slik at dere iallefall er sikker på at det står bra til med barnet sånn i utgangspunktet. Deretter tror jeg ikke at dere egentlig har noe reelt valg..... men jeg ønsker dere lykke til med barnet!

[Gjest adomamma]

Jeg føler med deg og håper du/dere finner en løsning på den situasjonen som har oppstått. Jeg kjenner til et par som kom i samme situasjon og som valgte å ta abort for så å hente barnet som de hadde fått tildelt. Det var ingen lett løsning med med tanke på faren for abort (de hadde hatt flere tidligere) så valgte de det som var sikrest for de. De klarte ikke å si nei til det barnet som de hadde fått sterke følelser for og som de hadde fått bilde av og følte at de var blitt kjent med. Det er ikke sikkert dette er et alternativ for deg/dere, men kanskje dere i alle fall bør vurdere det.

Og til dere andre ventende søkere. Husk prevensjon mens dere venter! Plutselig når man minst venter det kan man bli gravid; selv etter mange år uten at man har lykkes. Det er en så vond situasjon å komme i, så det er nok en god forsikring å sikre seg i ventetiden, så man ikke blir stilt overfor disse vanskelig valgene. Jeg sier ikke dette for å "preke", for "ikke undertegnet" eller andre altså. Det er uansett gledelige omstendigheter det er snakk om så jubelen burde stå i taket, men så lenge det medfører valg av denne typen blir det lett både sorg og glede.

Lykke til og de beste ønsker for en god løsning fra

[Gjest duogduogdu]

Jeg kjenner til flere som har det som deg og det blir nok hardt - men JEG hadde sagt JA TAKK BEGGE DELER! Lykke til uansett hva du velger!

[Gjest ikke undertegnet]

Dere har det vondt nå, det er lett å forstå. Har dere bare en måned igjen å vente før dere skal hente gutten så betyr vel det at det mange måneder siden tildelinga kom. Dere har fått lang tid til å studere bilder og vise han fram til familie. Det er vel dette som gjør det ekstra vanskelig i denne siutausjonen. Dere føler dere som foreldre for barnet og å gi slipp på det føles helt grusomt.

Var selv i den situasjonen at vi måtte stoppe adopsjonsprosessen for et par år siden. Vi var ikke så langt kommet i prosessen som dere er.

Vi tenkte også mye rundt dette med at mye kunne skje, vi kunne miste barnet jeg bar osv. Drøyde derfor med å ringe å gi beskjed. Da jeg nærmet meg tre måneder og trodde alt var trygt så sa vi i fra. Barnet mistet jeg uka etterpå. Dette ble en dobbel sorg som ble tung for oss å bære og det tok lang tid før jeg igjen hadde overskudd til åstarte opp igjen med adopsjonen.

Hadde jeg vært i din situasjon, med kort tid før henting og at du ikke er kommet lenger i svangerskapet, så hadde jeg nok helt sikkert vært av dem som gjennomførte adopsjonen. Det er jo sant som flere sier her at mange merker ikke at de er gravide før de er 3-4 mnd på vei, og dette kan vel gjelde deg også. Som andre her også sier så er det klart at dette kan du ikke skjule for sos.myndigheter som skal skrive rapport etterpå. Men vær da åpen om at du er gravid men ikke visste det på tidspunktet dere hentet. Trekker du fra noen uker på terminen du oppgir, så er det ingen som reagerer på det..

vet at jeg oppfordrer til å bryte loven som gjelder adopsjon her og mange vil nok gi meg huden full for dette. Men sakens kjerne er jo her om dere ser dere i stand til å ta dere av begge barna. At dere har god helse og at to barn med 6 måneders mellomrom ikke blir for tøft for dere. Men det hender jo det kommer både to og tre i slengen til de som føder også, og det går jo stort sett bra det:-)

Vet at mange vil gjenkjenne innlegget mitt denne gangen, siden en slik sak som jeg refererer er såpass spesiell. Så da jeg velger å ikke bruke nick denne gangen så er det ikke fordi jeg ikke vil bli gjenkjent av faste dol-brukere:-)

Siden jeg nå selv har gjennomført en adopsjon fra Thailand så håper jeg at du har fått konkret reisedato, siden du sier dere reiser om en måned. Har du ikke fått det så kan det jo fort gå mye lenger tid enn man tror (snakker desverre av erfaring) og da blir jo saken en helt annen..

[Gjest ChiengMai]

Dere har det vondt nå, det er lett å forstå. Har dere bare en måned igjen å vente før dere skal hente gutten så betyr vel det at det mange måneder siden tildelinga kom. Dere har fått lang tid til å studere bilder og vise han fram til familie. Det er vel dette som gjør det ekstra vanskelig i denne siutausjonen. Dere føler dere som foreldre for barnet og å gi slipp på det føles helt grusomt.

Var selv i den situasjonen at vi måtte stoppe adopsjonsprosessen for et par år siden. Vi var ikke så langt kommet i prosessen som dere er.

Vi tenkte også mye rundt dette med at mye kunne skje, vi kunne miste barnet jeg bar osv. Drøyde derfor med å ringe å gi beskjed. Da jeg nærmet meg tre måneder og trodde alt var trygt så sa vi i fra. Barnet mistet jeg uka etterpå. Dette ble en dobbel sorg som ble tung for oss å bære og det tok lang tid før jeg igjen hadde overskudd til åstarte opp igjen med adopsjonen.

Hadde jeg vært i din situasjon, med kort tid før henting og at du ikke er kommet lenger i svangerskapet, så hadde jeg nok helt sikkert vært av dem som gjennomførte adopsjonen. Det er jo sant som flere sier her at mange merker ikke at de er gravide før de er 3-4 mnd på vei, og dette kan vel gjelde deg også. Som andre her også sier så er det klart at dette kan du ikke skjule for sos.myndigheter som skal skrive rapport etterpå. Men vær da åpen om at du er gravid men ikke visste det på tidspunktet dere hentet. Trekker du fra noen uker på terminen du oppgir, så er det ingen som reagerer på det..

vet at jeg oppfordrer til å bryte loven som gjelder adopsjon her og mange vil nok gi meg huden full for dette. Men sakens kjerne er jo her om dere ser dere i stand til å ta dere av begge barna. At dere har god helse og at to barn med 6 måneders mellomrom ikke blir for tøft for dere. Men det hender jo det kommer både to og tre i slengen til de som føder også, og det går jo stort sett bra det:-)

Vet at mange vil gjenkjenne innlegget mitt denne gangen, siden en slik sak som jeg refererer er såpass spesiell. Så da jeg velger å ikke bruke nick denne gangen så er det ikke fordi jeg ikke vil bli gjenkjent av faste dol-brukere:-)

Siden jeg nå selv har gjennomført en adopsjon fra Thailand så håper jeg at du har fått konkret reisedato, siden du sier dere reiser om en måned. Har du ikke fått det så kan det jo fort gå mye lenger tid enn man tror (snakker desverre av erfaring) og da blir jo saken en helt annen..

Ikke vanskelig å vite hvem du er, nei. ;-)

Ut fra strengheten i det thailanske systemet vil jeg nok være mer restriktiv enn deg i å anbefale å gjennomføre det hele. Det er så mye som kan skje mens man er gravid, man kan bli syke mens man er borte - barnet _kan_ faktisk bli for tidlig født. Hva skal man da gjøre i forhold til at man ikke sa noe? Det er en grense for hvor mye for tidlig et barn kan være født i forhold til f.eks fødselsvekt o.l. Barnet vil jo være født når siste rapport skal skrives, ikke sant? Hva hvis de i Thailand _da_ krever tilleggsinformasjon? Føler de thailandske myndigheten seg ført bak lyset vil jeg tippe de ikke vil nøle med å gjennomføre det du skrev under på i Thailand - nekte "Concent to adoption" og kreve barnet tilbakeført. Hvor vondt vil ikke _det_ være?

Jeg skjønner det er vondt, jeg skjønner det er et vanskelig og håpløst valg. Det er ikke uten grunn VB anbefaler søkerne å bruke prevensjon underveis i prosessen, nettopp for at man skal slippe å stilles overfor slike valg.

Man kan gamble slik du oppfordrer til, men det kan bli dobbelt så vondt enn å avslutte det hele nå. _Jeg_ ville rett og slett ikke turt ut fra den nøyaktighet og nitidighet de thailandske myndighetene viser. I alle fall ikke uten å ta dette opp med Linda i VB.

[BMS!]

Håper alt ordner seg for dere, enten på den ene eller den andre måten.

Jeg vet jammen ikke hvordan jeg hadde løst det selv, heller.

Trøsteklemmer fra

[Gjest ikke undertegnet]

Ikke vanskelig å vite hvem du er, nei. ;-)

Ut fra strengheten i det thailanske systemet vil jeg nok være mer restriktiv enn deg i å anbefale å gjennomføre det hele. Det er så mye som kan skje mens man er gravid, man kan bli syke mens man er borte - barnet _kan_ faktisk bli for tidlig født. Hva skal man da gjøre i forhold til at man ikke sa noe? Det er en grense for hvor mye for tidlig et barn kan være født i forhold til f.eks fødselsvekt o.l. Barnet vil jo være født når siste rapport skal skrives, ikke sant? Hva hvis de i Thailand _da_ krever tilleggsinformasjon? Føler de thailandske myndigheten seg ført bak lyset vil jeg tippe de ikke vil nøle med å gjennomføre det du skrev under på i Thailand - nekte "Concent to adoption" og kreve barnet tilbakeført. Hvor vondt vil ikke _det_ være?

Jeg skjønner det er vondt, jeg skjønner det er et vanskelig og håpløst valg. Det er ikke uten grunn VB anbefaler søkerne å bruke prevensjon underveis i prosessen, nettopp for at man skal slippe å stilles overfor slike valg.

Man kan gamble slik du oppfordrer til, men det kan bli dobbelt så vondt enn å avslutte det hele nå. _Jeg_ ville rett og slett ikke turt ut fra den nøyaktighet og nitidighet de thailandske myndighetene viser. I alle fall ikke uten å ta dette opp med Linda i VB.

Om grav. er så langt kommet at barnet er født til siste rapport skal skrives så kan det kanskje bli litt problematisk ja.. Om man ikke er så heldig å bo i en kommune der man får ansvar for denne rap.skriving selv. Jeg skal skrive alle tre på egenhånd:-) Mente ikke at hun skulle tviholde på at hun ikke var gravid på det tidspunktet hun hentet, men at det var så tidlig at hun ikke var klar over det. Det blir jo en vesentlig forskjell. Må være lov å bruke vett for thailandske adopsj.myndigheter også, men jeg vet ikke om det finnes noen praksis i slike saker. Men om de skulle røske opp guten fra sitt nye hjem fordi han hadde fått søsken..... da kan man jo virkelig begynne å lure på hvordan de tenker.

Nei det er ikke bare greitt å gi råd i en slik sak. Dette er noe de to selv må føle på og tenke over. En lykkelig løsning finnes jo der fremme: det blir barn av det:-)

[Gjest ChiengMai]

Om grav. er så langt kommet at barnet er født til siste rapport skal skrives så kan det kanskje bli litt problematisk ja.. Om man ikke er så heldig å bo i en kommune der man får ansvar for denne rap.skriving selv. Jeg skal skrive alle tre på egenhånd:-) Mente ikke at hun skulle tviholde på at hun ikke var gravid på det tidspunktet hun hentet, men at det var så tidlig at hun ikke var klar over det. Det blir jo en vesentlig forskjell. Må være lov å bruke vett for thailandske adopsj.myndigheter også, men jeg vet ikke om det finnes noen praksis i slike saker. Men om de skulle røske opp guten fra sitt nye hjem fordi han hadde fått søsken..... da kan man jo virkelig begynne å lure på hvordan de tenker.

Nei det er ikke bare greitt å gi råd i en slik sak. Dette er noe de to selv må føle på og tenke over. En lykkelig løsning finnes jo der fremme: det blir barn av det:-)

Jeg også skriver rapportene selv, men vi har hatt besøk av barnevernslederen likevel i forkant av rapportene. Det plikter de å gjøre, faktisk.

[Gjest ikke undertegnet heller]

Om grav. er så langt kommet at barnet er født til siste rapport skal skrives så kan det kanskje bli litt problematisk ja.. Om man ikke er så heldig å bo i en kommune der man får ansvar for denne rap.skriving selv. Jeg skal skrive alle tre på egenhånd:-) Mente ikke at hun skulle tviholde på at hun ikke var gravid på det tidspunktet hun hentet, men at det var så tidlig at hun ikke var klar over det. Det blir jo en vesentlig forskjell. Må være lov å bruke vett for thailandske adopsj.myndigheter også, men jeg vet ikke om det finnes noen praksis i slike saker. Men om de skulle røske opp guten fra sitt nye hjem fordi han hadde fått søsken..... da kan man jo virkelig begynne å lure på hvordan de tenker.

Nei det er ikke bare greitt å gi råd i en slik sak. Dette er noe de to selv må føle på og tenke over. En lykkelig løsning finnes jo der fremme: det blir barn av det:-)

Noe annet: Hva hvis de thailandske myndighetene i etterkant sitter igjen med følelsen av at dette barnet ikke har fått den tid til tilknytning som det har behov for, er det ikke da naturlig for dem å gjøre det DE mener er til beste for barnet? Og de tenker så absolutt ikke som oss, det har de som adopterer derfra sett. Thaier er en nesten ekstremt opptatt av at barn skal ha det bra og at alle hvis og om skal elimineres. Jeg vet om Thailand-adoptanter som har fått uttrykt bekymring fra de thailandske myndighetene og Holt fordi de fikk to gutter som var akkurat over grensa for toårsregelen. Hvem i Norge ville bry seg om slikt?