Mennesket og saken (eller saksbehandlingen)

[Mimmy]

Det er vondt å føle av andre ikke ønsker å hjelpe en. Kanskje har du rett - kanskje ikke, det kommer an på hvor heldig eller uheldig du har vært med saksbehandlere. Det at psykologen din ikke støtter din oppfatning av hva som er situasjonen, gjør at jeg fortsatt håper at det ikke ligger vond vilje bak det manglende engasjementet fra kommunens side.

Jeg synes det er synd at de fortsatt ikke har gitt deg noe vedtak mht støttekontakt. Dersom det er en stund siden du søkte, bør du sannsynligvis klage over dårlig saksbehandling. Akkurat det å få en støttekontakt bør være et lavterskeltilbud.

Hvis du har lyst til å finne ut mer rundt rettigheter, så kan du kontakte FFO's rettighetssenter på telefon. Der veileder jurister over telefon - og tjenesten er gratis. http://www.rettighetssenteret.no

Jeg har tidligere sagt til deg at jeg tror du har en litt feil oppfatning mht hvor lett det er for folk med andre funksjonshemninger å få den hjelpen de trenger. Kanskje ville du være mindre bitter dersom du i større grad visste hvor mye kamp som kan ligge bak de enkleste ting. I dag snakket jeg med en mann som ligger på respirator og som har måttet kjempe for å få en type seng som han klarer å ligge i. Etter mye om og men hadde han fått overbevist kommunens ergoterapeut om at han ikke kunne ha den sengen han nå lå i, men det var ikke snakk om å forsøke å gjøre det til en hastesak å få skiftet sengen...

Jeg forteller ikke om hvordan andre har det for å gi deg dårlig samvittighet, eller for å si at du ikke skal kjempe for det som er viktig for deg. Jeg sier det fordi du selv så ofte bruker eksemplet med det å trenge en rullestol - det virker som om du tror det er en selvfølge at slike hjelpemidler kommer på plass. Jeg tror de fleste må jobbe hardt for å få hjelp til det de mener er nødvendig, enten de har den ene eller andre funksjonshemningen.

Du skrev et annet sted at du hadde hatt møte med koordinator. Betyr det at du har fått en koordinator - og evt. ansvarsgruppe - i kommunen?

Det jeg nok føler, er at jeg blir redusert til en ting, og det tror jeg nok mange med funksjonshemminger (også med fysiske funksjonshemminger) kan føle på kroppen, og at det er en kamp for å "overleve" og få hjelp som man har krav på. Her jeg bor, så er det snakk om å etablere et eget råd for mennesker med funksjonshemminger, men det virker som om det dreier seg om mennesker med fysiske funksjonshemminger.

Jeg er ikke så naiv som du ser ut til å tro, at jeg ikke skjønner at det er en kamp for andre å få til de tingene som gjør at hverdagen blir lettere. Og at det også kan være en kamp å få seg rullestol osv. Selvsagt skjønner jeg dette. Men det jeg er ute etter å fortelle om, er følelsene jeg sitter igjen med etter å selv være ute i en kamp for å få til ting som gjør hverdagen min mer lys og enkel.

Og som fremmer helsen min og livskvaliteten. Men nå har jeg jo endelig hørt fra noen, da, så da håper jeg at det ihvertfall ordner seg med støttekontakt. Man må jo begynne et sted.

Det vil kanskje interessere deg å høre, at helsetilsynet syns at tilbudet med støttekontakter til mennesker med psykiske begrensninger, skulle vært langt bedre enn det er pr. idag. Og at helsetilsynet ikke skiller mellom fysiske og psykiske begrensninger.

Grunnen til at jeg forteller deg dette, er at jeg sitter igjen med en følelse av at du tror jeg kanskje sikter for høyt i mine forventninger. Jeg har faktisk hørt det stikk motsatte, av en fra autismeforeningen, at jeg har svært realistiske, jordnære krav, som det skulle være enkelt å få på plass.

(Dette er så og si et direkte sitat).

[frosken]

Det jeg nok føler, er at jeg blir redusert til en ting, og det tror jeg nok mange med funksjonshemminger (også med fysiske funksjonshemminger) kan føle på kroppen, og at det er en kamp for å "overleve" og få hjelp som man har krav på. Her jeg bor, så er det snakk om å etablere et eget råd for mennesker med funksjonshemminger, men det virker som om det dreier seg om mennesker med fysiske funksjonshemminger.

Jeg er ikke så naiv som du ser ut til å tro, at jeg ikke skjønner at det er en kamp for andre å få til de tingene som gjør at hverdagen blir lettere. Og at det også kan være en kamp å få seg rullestol osv. Selvsagt skjønner jeg dette. Men det jeg er ute etter å fortelle om, er følelsene jeg sitter igjen med etter å selv være ute i en kamp for å få til ting som gjør hverdagen min mer lys og enkel.

Og som fremmer helsen min og livskvaliteten. Men nå har jeg jo endelig hørt fra noen, da, så da håper jeg at det ihvertfall ordner seg med støttekontakt. Man må jo begynne et sted.

Det vil kanskje interessere deg å høre, at helsetilsynet syns at tilbudet med støttekontakter til mennesker med psykiske begrensninger, skulle vært langt bedre enn det er pr. idag. Og at helsetilsynet ikke skiller mellom fysiske og psykiske begrensninger.

Grunnen til at jeg forteller deg dette, er at jeg sitter igjen med en følelse av at du tror jeg kanskje sikter for høyt i mine forventninger. Jeg har faktisk hørt det stikk motsatte, av en fra autismeforeningen, at jeg har svært realistiske, jordnære krav, som det skulle være enkelt å få på plass.

(Dette er så og si et direkte sitat).

Jeg mener ikke at du sikter for høyt, og jeg synes de ønsker du har skrevet om både virker nødvendige og realistiske. Mitt poeng har vært at folk rundt om kring faktisk sloss for ting som kanskje burde være selvfølgeligheter og at du ikke er alene om å oppleve avmektighet i forhold til de systemene som skal hjelpe deg.

Min påpekning av at også folk med fysiske funksjonshemninger sloss for det mest nødvendige, kommer som følge av at du flere ganger har antydet at du tror at de blir tatt mer på alvor enn du gjør.

Håper det går i orden med støttekontakt raskt!

[Mimmy]

Jeg mener ikke at du sikter for høyt, og jeg synes de ønsker du har skrevet om både virker nødvendige og realistiske. Mitt poeng har vært at folk rundt om kring faktisk sloss for ting som kanskje burde være selvfølgeligheter og at du ikke er alene om å oppleve avmektighet i forhold til de systemene som skal hjelpe deg.

Min påpekning av at også folk med fysiske funksjonshemninger sloss for det mest nødvendige, kommer som følge av at du flere ganger har antydet at du tror at de blir tatt mer på alvor enn du gjør.

Håper det går i orden med støttekontakt raskt!

"Min påpekning av at også folk med fysiske funksjonshemninger sloss for det mest nødvendige, kommer som følge av at du flere ganger har antydet at du tror at de blir tatt mer på alvor enn du gjør. "

Jeg er uenig at det er det jeg har antydet. Men når det er sagt, så er det jo mer håndgripelig at et menneske er så uheldig å være lam, enn at et menneske er rammet av en hjerneskade som medfører kommunikasjonsblindhet, som igjen medfører angst.

Grunnen til at jeg har henvist til lamme mennesker med rullestol osv...er at jeg ved flere anledninger her på doktor online har blitt angrepet fordi (slik som jeg har oppfattet det) enkelte ikke har syntes at jeg skulle ha hjelp, men at lamme mennesker skulle ha fortrinnsrett på f.eks. støttekontakt. Akkurat ordlyden husker jeg ikke, fordi det var så lenge siden.

Helsetilsynet er enig med meg, og uenig i at lamme mennesker eller mennesker med fysiske begrensninger, skal ha fortrinnsrett når det gjelder støttekontakter. Støttekontakt kan man også ha rett til, ved psykiske lidelser som forårsaker høy angst.

Jeg mener ikke at du har forfektet slike holdninger, men jeg antar at jeg er blitt litt defensiv. Enkelte ganger så tviler jeg også på om jeg har rett til å bruke en slik fordel det er å ha støttekontakt, når andre som ikke kan gå må stå i kø. Men så må jeg si til meg selv at jeg har også rett til å ha et så godt liv som mulig.

[Gjest brakedrajiou]

Jeg tror ikke jeg tør angi eksakt hvor jeg bor, fordi dette tross alt er internett.

Hvor i Norge bor du? Er du jente mellom 20 og 50?

Jupp, det er jeg. Men bor i Trondheim, og det er så stort at det ville du sikkert tørre å oppgi, så da blir det kanskje vanskelig...

[Mimmy]

Jupp, det er jeg. Men bor i Trondheim, og det er så stort at det ville du sikkert tørre å oppgi, så da blir det kanskje vanskelig...

Jeg bor nok svært langt unna deg, er jeg redd...men tusen takk for tilbudet. Jeg tror det skal løse seg for meg nå, uansett, og at jeg skal klare å få en støttekontakt.