hva er en psykopat?

[Gjest MOT LYSERE TIDER]

Jaaaa, jeg kjenner så godt igjen det du forteller.Når han mister kontroll,tar han meg.Vi jobber sammen også,og jeg har opplevd at han har brukt de rundt meg til å finne ut hva jeg gjør på.Han har ikke slått meg nei,men nå begynner jeg å lure på om den kommer.Han holdt rundt halsen min,akkurat nok til at jeg synes det var ubehagelig å puste.Og han har begynt å spøke om at han skal slå meg i hel og fryse meg ned.Reagerer jeg på det,så sier han bare at jeg ikke tåler en spøk.

Hei.

Kom deg vekk fortest mulig. han er jo farlig.

Bare det at han har tatt rundt halsen din har han gått laaaaaaangt over streken. Og jeg vil du skal vite at det er sånn det begynner.

Man spøker aldri med sånt.

En Psykopat er en med sykelig trang til å ha full kontroll og makt over alt og alle.

Psyker deg ned og innbiller deg til å tro at det er din skyld for alt.tom. for måten han er på.

Som feks: Se hva du har fått meg til å gjøre, Jeg gjør sånn fordi du fremproviserer det, gjør aldri sånn osv.

Du forstår sikkert hva jeg mener.

Sånne mennesker kan du ikke gjøre annet med enn å flykte fra, fordi de har en sperre i hode som gjør at de rett og slett ikke forstår alvor i adferden deres.

Det som også er farlig er at for omgivelsene rundt er han sympatisk, venner med alle, har stort nettverk, høflig, utadvendt, blir godt likt, veldig intens og frempå osv. Sånne folk skal du vite har meget stor respekt for f.eks. politiet og andre myndige personer. Ovenfor dem blir han som en liten hjelpseløs kattunge.

Det verste er også det at han er utrolig flink til å manipulere og få folk til å tro at det er deg det er noe i veien med.

Jeg for mindel fikk ikke lov å gå ut uten hans tillatelse, og gjorde jeg det, var jeg en HORE. Humørsvingninger kan også være et kjennetegn, du vet aldri hvor du har ham, og gjør du ikke som han sier, eller sier deg enig i ham, er det deg som er gal.Ikke ham.

Jeg fikk ikke lov til å lage middag engang, for ingenting var bra nok. Han fikk meg til å føle meg mindreverdig. Og selv om han ikke innrømmer det selv, så "elsker" sånne å terrorisere, for det er det det er.

Han sa ikke "direkte" nei, du får ikke lov, men de er verdensmester i å psyke deg ned og tulle deg rundt lillefingere.

For all del Løp fra ham før han løper etter deg.

Gå til krisesnteret uten å fortelle at du eventuelt går fra ham. Ikke si noe. Ring eller reis når han ikke er der, så du ikke risikerer å bli slått. Du er trygg der, og om du må hjem for noe eller ut, så får du med deg politibeskyttelse.

Det er da du er trygg.

De kan også hjelpe deg videre med eventuelt kontorer, advokat og bolig.

Jeg kan love deg at når du har kommet deg vekk, vil du klare å føle hat og avsky på denne mannen. Også på denne måten vil du etterhvert klare å bli mer selvstendig og glad for at du virkelig KLARTE Å KOMME DEG VEKK FRA HAM. Du kan bruke tiden godt, for du får bli så lenge som nødvendig.

Tenk bare på deg selv, finn roen,tryggheten og stoltheten tilbake. Da vil du merke at dagene blir litt lettere for deg. Det er som å gå i terapi.

Unn deg noe positiv, kanskje med en liten fornyelse o.l. du trenger det.

Det du gjennomgår nå er PSYKISK MISHANDLING, SOM ER I FERD MED Å GÅ OVER TIL FYSISK MISHANDLING OGSÅ.

Det eneste positive med dette er at du lærer. Men vil ikke kunne ha det bra om du ikke våger å gå fra ham.

SIST MEN IKKE MINST ET LITE RÅD TIL. OM DU KLARER Å GÅ FRA HAM, SÅ TA HAM ALLLLLDRI TIL BAKE. ALDRI TA KONTAKT, OG HOLD DEG UNNA.

skulle så gjerne vert der og gitt deg en ordentlig klem.

[Mimmy]

Tror ikke begrepene er så viktige her? Hvis han virker truende på deg, og psyker deg ned, så er det ikke kjærlighet som driver han. Og hvorfor skal du da bli?

Eller viktigere, hva er det som gjør at du har havnet i denne situasjonen i første omgang? Har du en usikker legning, som gjør at han syns at du er et enkelt "offer". Og hva er så gjevt med å være et offer? Hvis du kan finne svaret på disse tingene og arbeide deg ut av dem, så tror jeg du kan klare å få et bedre liv.

Husk at du er viktig, du er den mest verdifulle person du har, og det finnes bare en i hele verden som er akkurat sånn som du. Og fantastisk er du. Sett deg ned, og lag en liste over dine positive egenskaper, og arbeid utifra disse.

[Gjest leter]

Hei.

Kom deg vekk fortest mulig. han er jo farlig.

Bare det at han har tatt rundt halsen din har han gått laaaaaaangt over streken. Og jeg vil du skal vite at det er sånn det begynner.

Man spøker aldri med sånt.

En Psykopat er en med sykelig trang til å ha full kontroll og makt over alt og alle.

Psyker deg ned og innbiller deg til å tro at det er din skyld for alt.tom. for måten han er på.

Som feks: Se hva du har fått meg til å gjøre, Jeg gjør sånn fordi du fremproviserer det, gjør aldri sånn osv.

Du forstår sikkert hva jeg mener.

Sånne mennesker kan du ikke gjøre annet med enn å flykte fra, fordi de har en sperre i hode som gjør at de rett og slett ikke forstår alvor i adferden deres.

Det som også er farlig er at for omgivelsene rundt er han sympatisk, venner med alle, har stort nettverk, høflig, utadvendt, blir godt likt, veldig intens og frempå osv. Sånne folk skal du vite har meget stor respekt for f.eks. politiet og andre myndige personer. Ovenfor dem blir han som en liten hjelpseløs kattunge.

Det verste er også det at han er utrolig flink til å manipulere og få folk til å tro at det er deg det er noe i veien med.

Jeg for mindel fikk ikke lov å gå ut uten hans tillatelse, og gjorde jeg det, var jeg en HORE. Humørsvingninger kan også være et kjennetegn, du vet aldri hvor du har ham, og gjør du ikke som han sier, eller sier deg enig i ham, er det deg som er gal.Ikke ham.

Jeg fikk ikke lov til å lage middag engang, for ingenting var bra nok. Han fikk meg til å føle meg mindreverdig. Og selv om han ikke innrømmer det selv, så "elsker" sånne å terrorisere, for det er det det er.

Han sa ikke "direkte" nei, du får ikke lov, men de er verdensmester i å psyke deg ned og tulle deg rundt lillefingere.

For all del Løp fra ham før han løper etter deg.

Gå til krisesnteret uten å fortelle at du eventuelt går fra ham. Ikke si noe. Ring eller reis når han ikke er der, så du ikke risikerer å bli slått. Du er trygg der, og om du må hjem for noe eller ut, så får du med deg politibeskyttelse.

Det er da du er trygg.

De kan også hjelpe deg videre med eventuelt kontorer, advokat og bolig.

Jeg kan love deg at når du har kommet deg vekk, vil du klare å føle hat og avsky på denne mannen. Også på denne måten vil du etterhvert klare å bli mer selvstendig og glad for at du virkelig KLARTE Å KOMME DEG VEKK FRA HAM. Du kan bruke tiden godt, for du får bli så lenge som nødvendig.

Tenk bare på deg selv, finn roen,tryggheten og stoltheten tilbake. Da vil du merke at dagene blir litt lettere for deg. Det er som å gå i terapi.

Unn deg noe positiv, kanskje med en liten fornyelse o.l. du trenger det.

Det du gjennomgår nå er PSYKISK MISHANDLING, SOM ER I FERD MED Å GÅ OVER TIL FYSISK MISHANDLING OGSÅ.

Det eneste positive med dette er at du lærer. Men vil ikke kunne ha det bra om du ikke våger å gå fra ham.

SIST MEN IKKE MINST ET LITE RÅD TIL. OM DU KLARER Å GÅ FRA HAM, SÅ TA HAM ALLLLLDRI TIL BAKE. ALDRI TA KONTAKT, OG HOLD DEG UNNA.

skulle så gjerne vert der og gitt deg en ordentlig klem.

Takk for svaret Mimmy.

Jeg er bare så redd for å ta feil.

Jeg tenker som så at,tenk om det er meg som egentlig er det?

Jeg har nemlig brutt sammen noen ganger på jobb,og da har jeg pratet med sjefen.

Og sagt hva det går i.

Tenk om det da er meg som egentlig svartmaler ham.

Men det har vært de gangene hvor jeg føler at alt eksploderer inni meg.Bare griner og klarer ikke å stoppe.

Og da er jeg så redd for å ta feil.

Hva om han da egentlig er et offer for meg?

Er det vanlig å tenke slik?

Nå har han gått videre føler jeg.Jeg ser han snakker oftere og oftere om å flytte sammen.

Vi bor nemlig hver for oss nå.

Det har vært mitt lille pusterom hittil.

Men nå tar han emnet opp i hver samtale vi har.

Han sier rett ut at han ikke liker at han sitter i sin stue å lurer på hva jeg gjør på i helgene.

Han sier det går utover psyken hans å ha det slik.

Jeg blir helt lost av alle disse tankene.

Men jeg føler at det er ikke bruk for å gjemme meg for ham på et krisesenter liksom.

Men jeg har sykemeldt meg innimellom bare for å holde meg unna ham i perioder.

[Gjest leter]

Må tilstå at jeg ikke klarer å tro 100% at "leter" har et autentisk problem. Man blir jo helt paranoid etter de rundene som har vært her inne om psykopati.

Hva om "leter" beskriver en pf, så svarer vi at han er psykopat, så dukker en viss person opp og sier: "nei, dette er en pf, haha, der ser dere at dere er enige med meg."

Så de rundene ødela for de seriøse psykopatofrene, vil jeg si!

Flere paranoide enn meg?

Svar til MANGE MULIGHETER.

Jeg har så smått begynt å forstå at det har vært mye greier innpå her om det emnet.

Uten at jeg vet hva det går i.

Jeg for min del har kun stilt et spørsmål for kanskje å finne mer svar på mitt problem.

Jeg er på ingen måte innpå her for å leke meg.

Så lavt ville jeg ALDRI sunket.

Det er snakk om masse skjebner her rundt omkring.

Håper dette ga litt svar på at jeg er seriøs i min søken etter svar.

[Gjest MOT LYSERE TIDER]

Takk for svaret Mimmy.

Jeg er bare så redd for å ta feil.

Jeg tenker som så at,tenk om det er meg som egentlig er det?

Jeg har nemlig brutt sammen noen ganger på jobb,og da har jeg pratet med sjefen.

Og sagt hva det går i.

Tenk om det da er meg som egentlig svartmaler ham.

Men det har vært de gangene hvor jeg føler at alt eksploderer inni meg.Bare griner og klarer ikke å stoppe.

Og da er jeg så redd for å ta feil.

Hva om han da egentlig er et offer for meg?

Er det vanlig å tenke slik?

Nå har han gått videre føler jeg.Jeg ser han snakker oftere og oftere om å flytte sammen.

Vi bor nemlig hver for oss nå.

Det har vært mitt lille pusterom hittil.

Men nå tar han emnet opp i hver samtale vi har.

Han sier rett ut at han ikke liker at han sitter i sin stue å lurer på hva jeg gjør på i helgene.

Han sier det går utover psyken hans å ha det slik.

Jeg blir helt lost av alle disse tankene.

Men jeg føler at det er ikke bruk for å gjemme meg for ham på et krisesenter liksom.

Men jeg har sykemeldt meg innimellom bare for å holde meg unna ham i perioder.

Du har allerede begynt å få skyldfølelse, så da er du på go vei slik jeg fortalte det.

Ikke vondt ment.som du selv sier også du føler deg som den sorte får. Og det er det han vil også.

Det blir aldri bedre, og grunnen til at det går utover psyken hans er fordi han ikke har kontroll over deg i helgene. Du hører det på måten han sier det også.

om jeg får si det, så hadde det ikke vært meg som hadde flyttet sammen med en mann, PÅ DET GRUNNLAGET AV AT DET GÅR UTOVER PSYKEN HANS.

Men da er det bare en ting jeg har lyst til å si til deg: Er det sånn du er villig til å ha det fremmover? Med han, mener jeg? Å bryte sammen på jobben?

Du bør høre på kroppens signaler, det er et tegn på at du ikke har det bra.

Håper inderlig du forstår at jeg på ingen måte vil såre deg, men utfra erfaring selv med psykopat, så kommer dette bare til å bli verre.

Håper du tenker deg godt om, og vil derfor ønske deg lykke til i valgene og videre i livet.

[Gjest leter]

Du har allerede begynt å få skyldfølelse, så da er du på go vei slik jeg fortalte det.

Ikke vondt ment.som du selv sier også du føler deg som den sorte får. Og det er det han vil også.

Det blir aldri bedre, og grunnen til at det går utover psyken hans er fordi han ikke har kontroll over deg i helgene. Du hører det på måten han sier det også.

om jeg får si det, så hadde det ikke vært meg som hadde flyttet sammen med en mann, PÅ DET GRUNNLAGET AV AT DET GÅR UTOVER PSYKEN HANS.

Men da er det bare en ting jeg har lyst til å si til deg: Er det sånn du er villig til å ha det fremmover? Med han, mener jeg? Å bryte sammen på jobben?

Du bør høre på kroppens signaler, det er et tegn på at du ikke har det bra.

Håper inderlig du forstår at jeg på ingen måte vil såre deg, men utfra erfaring selv med psykopat, så kommer dette bare til å bli verre.

Håper du tenker deg godt om, og vil derfor ønske deg lykke til i valgene og videre i livet.

Takk for svaret MOT LYSERE TIDER.

Jeg vet at du ikke vil såre,jeg blir heller ikke såret.

Og det med å flytte sammen,kan ikke jeg heller se for meg i det hele tatt.

Han begrunner sin dårlige psyke med savn og slikt,og tanken på at han ikke vet hva jeg driver helgene mine med.

Jeg har ikke lyst å bo med ham,for da vet jeg at alt bare må bli verre.

Men den makten han har når han først har satt seg noe!!!

Den frykter jeg.

Eller kanskje jeg bør frykte meg selv, som ikke klarer å gjøre noe med dette.

Jeg vet at jeg kan virke veldig pinglete som faktisk ikke klarer å sette foten ned og "bare gå".

Og jeg tar meg selv hardt for den.Jeg må jo være helt dum som i det hele tatt tror på de fine ordene hans når han kommer med dem.

Og enda dummere fordi han har den makten over meg som han har.

Men han er så flink i det han gjør.

Jeg går å tenker hele dagen på hvordan jeg kan løse dette.

Slike ting som dette kan virke helt uforståelig på dem som ikke har erfart det selv.Derfor er det så godt å høre fra dere andre som vet hva det er.Dere som deler samme erfaring.

Det har fått meg til å føle at jeg blir kanskje litt sikrere på meg selv.

Så jeg er kjempe takknemlig for svarene,det hjelper stort på.

[damedame]

Takk for svaret Mimmy.

Jeg er bare så redd for å ta feil.

Jeg tenker som så at,tenk om det er meg som egentlig er det?

Jeg har nemlig brutt sammen noen ganger på jobb,og da har jeg pratet med sjefen.

Og sagt hva det går i.

Tenk om det da er meg som egentlig svartmaler ham.

Men det har vært de gangene hvor jeg føler at alt eksploderer inni meg.Bare griner og klarer ikke å stoppe.

Og da er jeg så redd for å ta feil.

Hva om han da egentlig er et offer for meg?

Er det vanlig å tenke slik?

Nå har han gått videre føler jeg.Jeg ser han snakker oftere og oftere om å flytte sammen.

Vi bor nemlig hver for oss nå.

Det har vært mitt lille pusterom hittil.

Men nå tar han emnet opp i hver samtale vi har.

Han sier rett ut at han ikke liker at han sitter i sin stue å lurer på hva jeg gjør på i helgene.

Han sier det går utover psyken hans å ha det slik.

Jeg blir helt lost av alle disse tankene.

Men jeg føler at det er ikke bruk for å gjemme meg for ham på et krisesenter liksom.

Men jeg har sykemeldt meg innimellom bare for å holde meg unna ham i perioder.

" Han sier rett ut at han ikke liker at han sitter i sin stue å lurer på hva jeg gjør på i helgene. Han sier det går utover psyken hans å ha det slik."

Varsellampe...

Dette bekrefter det som "mot lysere tider" skriver til deg: han ønsker kontrollen.

Tenker...

[damedame]

Takk for svaret MOT LYSERE TIDER.

Jeg vet at du ikke vil såre,jeg blir heller ikke såret.

Og det med å flytte sammen,kan ikke jeg heller se for meg i det hele tatt.

Han begrunner sin dårlige psyke med savn og slikt,og tanken på at han ikke vet hva jeg driver helgene mine med.

Jeg har ikke lyst å bo med ham,for da vet jeg at alt bare må bli verre.

Men den makten han har når han først har satt seg noe!!!

Den frykter jeg.

Eller kanskje jeg bør frykte meg selv, som ikke klarer å gjøre noe med dette.

Jeg vet at jeg kan virke veldig pinglete som faktisk ikke klarer å sette foten ned og "bare gå".

Og jeg tar meg selv hardt for den.Jeg må jo være helt dum som i det hele tatt tror på de fine ordene hans når han kommer med dem.

Og enda dummere fordi han har den makten over meg som han har.

Men han er så flink i det han gjør.

Jeg går å tenker hele dagen på hvordan jeg kan løse dette.

Slike ting som dette kan virke helt uforståelig på dem som ikke har erfart det selv.Derfor er det så godt å høre fra dere andre som vet hva det er.Dere som deler samme erfaring.

Det har fått meg til å føle at jeg blir kanskje litt sikrere på meg selv.

Så jeg er kjempe takknemlig for svarene,det hjelper stort på.

"Jeg har ikke lyst å bo med ham,for da vet jeg at alt bare må bli verre."

Han har allerede tatt deg rundt halsen så du nesten ikke fikk puste. Han har allerede skremt deg ved å "spøke" med å si at han vil drepe deg og fryse deg ned.

Du skriver at han bruker følelsene dine. Du har hatt et selvmordsforsøk allerede pga belastningene du opplever.

Bare for at du skal bli påminnet på det du selv skriver.

Alt godt.

[Gjest leter]

" Han sier rett ut at han ikke liker at han sitter i sin stue å lurer på hva jeg gjør på i helgene. Han sier det går utover psyken hans å ha det slik."

Varsellampe...

Dette bekrefter det som "mot lysere tider" skriver til deg: han ønsker kontrollen.

Tenker...

Til damedame.

Ja, det gjør han.

Jeg vet at alt dette er galt og jeg ser.

Men jeg kommer ikke fra selvom.

Rett før jeg går eller bestemmer meg for det,så kommer tvilen snikende.

"tenk om det er meg,tenk om han egentlig er snill og ekte,tenk om det egentlig er meg som er kraftig urettferdig,tenk om tenk om."

Og jeg tror han merker det på meg, for det er da jeg får alt det gode som jeg trenger.

Og da er jeg tilbake til null.

Sprøtt hva?

[Gjest leter]

"Jeg har ikke lyst å bo med ham,for da vet jeg at alt bare må bli verre."

Han har allerede tatt deg rundt halsen så du nesten ikke fikk puste. Han har allerede skremt deg ved å "spøke" med å si at han vil drepe deg og fryse deg ned.

Du skriver at han bruker følelsene dine. Du har hatt et selvmordsforsøk allerede pga belastningene du opplever.

Bare for at du skal bli påminnet på det du selv skriver.

Alt godt.

Jeg må bare rette deg på noe,

puste fikk jeg,men det var ubehagelig.

Ikke vondt.

Såpass lite var det.

Men for all del, det var nok til at jeg reagerte inni meg og begynte å lure hva han drev med.

[damedame]

Til damedame.

Ja, det gjør han.

Jeg vet at alt dette er galt og jeg ser.

Men jeg kommer ikke fra selvom.

Rett før jeg går eller bestemmer meg for det,så kommer tvilen snikende.

"tenk om det er meg,tenk om han egentlig er snill og ekte,tenk om det egentlig er meg som er kraftig urettferdig,tenk om tenk om."

Og jeg tror han merker det på meg, for det er da jeg får alt det gode som jeg trenger.

Og da er jeg tilbake til null.

Sprøtt hva?

Min tanke er at du er NØDT til å komme deg unna.

Slik du har det nå, har du det definitivt ikke godt, jente. Du har bare et liv. Du skal ha det godt, iallefall mye, mye, mye bedre enn dette. Har du glemt hvordan livet ditt var før dette? Uten slike bekymringer? Han har jo omtrent truet deg på livet.

Det er først når du får dette på avstand du virkelig kan se hvor galt det er. Vi her ute ser det umiddelbart.

[damedame]

Jeg må bare rette deg på noe,

puste fikk jeg,men det var ubehagelig.

Ikke vondt.

Såpass lite var det.

Men for all del, det var nok til at jeg reagerte inni meg og begynte å lure hva han drev med.

Sett sammen med det andre du skriver, synes jeg det virker helt uakseptabelt allikevel.

[Gjest leter]

Min tanke er at du er NØDT til å komme deg unna.

Slik du har det nå, har du det definitivt ikke godt, jente. Du har bare et liv. Du skal ha det godt, iallefall mye, mye, mye bedre enn dette. Har du glemt hvordan livet ditt var før dette? Uten slike bekymringer? Han har jo omtrent truet deg på livet.

Det er først når du får dette på avstand du virkelig kan se hvor galt det er. Vi her ute ser det umiddelbart.

Ja, de ordene der var virkelig til ettertanke for meg.

Jeg skal prøve å ta dem med meg og bringer dem fram i mine svake stunder.

For jeg er enig,vekk må jeg

[Gjest er....der....]

Hei.

Kom deg vekk fortest mulig. han er jo farlig.

Bare det at han har tatt rundt halsen din har han gått laaaaaaangt over streken. Og jeg vil du skal vite at det er sånn det begynner.

Man spøker aldri med sånt.

En Psykopat er en med sykelig trang til å ha full kontroll og makt over alt og alle.

Psyker deg ned og innbiller deg til å tro at det er din skyld for alt.tom. for måten han er på.

Som feks: Se hva du har fått meg til å gjøre, Jeg gjør sånn fordi du fremproviserer det, gjør aldri sånn osv.

Du forstår sikkert hva jeg mener.

Sånne mennesker kan du ikke gjøre annet med enn å flykte fra, fordi de har en sperre i hode som gjør at de rett og slett ikke forstår alvor i adferden deres.

Det som også er farlig er at for omgivelsene rundt er han sympatisk, venner med alle, har stort nettverk, høflig, utadvendt, blir godt likt, veldig intens og frempå osv. Sånne folk skal du vite har meget stor respekt for f.eks. politiet og andre myndige personer. Ovenfor dem blir han som en liten hjelpseløs kattunge.

Det verste er også det at han er utrolig flink til å manipulere og få folk til å tro at det er deg det er noe i veien med.

Jeg for mindel fikk ikke lov å gå ut uten hans tillatelse, og gjorde jeg det, var jeg en HORE. Humørsvingninger kan også være et kjennetegn, du vet aldri hvor du har ham, og gjør du ikke som han sier, eller sier deg enig i ham, er det deg som er gal.Ikke ham.

Jeg fikk ikke lov til å lage middag engang, for ingenting var bra nok. Han fikk meg til å føle meg mindreverdig. Og selv om han ikke innrømmer det selv, så "elsker" sånne å terrorisere, for det er det det er.

Han sa ikke "direkte" nei, du får ikke lov, men de er verdensmester i å psyke deg ned og tulle deg rundt lillefingere.

For all del Løp fra ham før han løper etter deg.

Gå til krisesnteret uten å fortelle at du eventuelt går fra ham. Ikke si noe. Ring eller reis når han ikke er der, så du ikke risikerer å bli slått. Du er trygg der, og om du må hjem for noe eller ut, så får du med deg politibeskyttelse.

Det er da du er trygg.

De kan også hjelpe deg videre med eventuelt kontorer, advokat og bolig.

Jeg kan love deg at når du har kommet deg vekk, vil du klare å føle hat og avsky på denne mannen. Også på denne måten vil du etterhvert klare å bli mer selvstendig og glad for at du virkelig KLARTE Å KOMME DEG VEKK FRA HAM. Du kan bruke tiden godt, for du får bli så lenge som nødvendig.

Tenk bare på deg selv, finn roen,tryggheten og stoltheten tilbake. Da vil du merke at dagene blir litt lettere for deg. Det er som å gå i terapi.

Unn deg noe positiv, kanskje med en liten fornyelse o.l. du trenger det.

Det du gjennomgår nå er PSYKISK MISHANDLING, SOM ER I FERD MED Å GÅ OVER TIL FYSISK MISHANDLING OGSÅ.

Det eneste positive med dette er at du lærer. Men vil ikke kunne ha det bra om du ikke våger å gå fra ham.

SIST MEN IKKE MINST ET LITE RÅD TIL. OM DU KLARER Å GÅ FRA HAM, SÅ TA HAM ALLLLLDRI TIL BAKE. ALDRI TA KONTAKT, OG HOLD DEG UNNA.

skulle så gjerne vert der og gitt deg en ordentlig klem.

Hei...

Jeg har begynt å ta opp kontakten med min eks, jeg vil så gjerne snakke ut. Han har tydeligvis funnet en ny, allerede bare noen uker etter vi gjorde det slutt, viser det seg. Så nå har han ingen interesse av meg lenger, og sier det rett ut at det aldri blir meg og han noe mer. Nå som jeg begynte å savne han, og jeg vil så gjerne forstå han og få forståelse og gi/motta støtte og sympati, kjennes dette veldig tungt.

Men så leser jeg det du skriver, og kjenner meg igjen. Hjelpeløs kattunge ovenfor autoriteter (politi og psykiater), stort nettverk, enorm sosial intelligens, godt likt, utadvendt, populær. Veldig, veldig grei ovenfor meg også til tider. Men også en jævel som kan gjøre hva som helst for å få det på sin måte. Har ingen sperrer ved fysisk vold og terror. "Se hva du fikk meg til å gjøre. Du fremprovoserer det!". Det ble sagt på en sånn måte at jeg merket at han egentlig ikke trodde det, men at det var på en arrogant måte.

Idealiserer nye kjærester. Nå er det hun nye, før var det meg, før det var det eks nr 2. Det sårer. Men sex ville han visst gjerne ha. Og det var greit mente han, så lenge hun nye og han ikke var offisielt sammen enda men tok seg god tid.

Vet ikke om han er psykopat, vet ikke mye akkurat nå. Men jeg vet at uansett så er det en stor sjanse for at de som har vært sammen med en slik fyr kan komme til å savne han og ønske han tilbake når de har fått det på avstand, for da husker man det positive og prøver å forstå det negative, som man gjør etter normale forhold, bare at i slike tilfeller så bruker kanskje bare psykopaten dette som et middel til å nøste offeret sitt tilbake dit han hadde henne, han har kanskje ingen dypere forståelse for hva ord betyr og hva han har gjort. De har kanskje store ord om kjærlighet, men de vet ikke hva det betyr, egentlig.

Jeg vet ikke... hvordan kan man egentlig vite? Jeg er full av motstridende følelser.

[Gjest er....der...]

Ja, de ordene der var virkelig til ettertanke for meg.

Jeg skal prøve å ta dem med meg og bringer dem fram i mine svake stunder.

For jeg er enig,vekk må jeg

Jeg tror at det som kommer til å skje, er at han kommer til å forlate deg til slutt likevel. Eller han kommer til å finne seg noen andre å ha på si som det passer han. For han respekterer ikke deg. Han respekterer ikke noen han kan styre på den måten som han kan styre deg.

Og du kommer til å bli så desperat skjærende frustrert og såret, og når du hyler ut, så kan han komme til å slå deg. Og da blir du enda mer desperat og sjokkert, for HAN kan vel ikke slå DEG når det er HAN som har vært utro og du som reagerer...og så kommer du til å bli så sint, og når ikke sinnet ditt får utløp mot han, så kommer du til å rette det mot deg selv og du kommer til å bli selvdestruktiv...og du kjenner at uansett hva du gjør, så har han alle lainet opp mot deg, sånn at du vil komme ut som den store stygge ulven uansett hva du foretar deg...

og så kommer du til å prøve og prøve, og det kan virke i perioder, men det virker ikke permanent, men han kommer til å holde liv i håpet ditt og du er som en marionett for han, helt til han finner noen andre han vil bo sammen med og du til slutt er et vrak som bare gråter og gråter og han ikke lenger finner deg attraktiv.

Så kommer du kanskje til slutt, hvis du ikke tar ditt eget liv i den kvelende varme tåka av frustrasjon, sinne, klaustrofobi og sorg, og begynne å gjøre opprør. Da kan han plutselig bli veldig snill, og du tror du har funnet et handlingsmønster som funker. Det gjør det ikke. Han bare prøver nye måter. Ukjent terreng for deg, lettere å ta deg nå. Alt du gjør som han også gjør, vil bli brukt i mot deg. Roper du igjen når han roper først, så er det du som er sånn og sånn, er du utro fordi han har vært utro så er det du som er sånn. Da har du feilet, så da kan han forlate deg og være offeret og få sympati hos en ny dame. Og du kommer til å sitte der som meg nå, å tenke tilbake på et forhold som gikk over styr, og lure på om kanskje, kanskje, hvis vi bare snakket ut og ordnet opp, så på hva vi kunne gjort annerledes...

Har de funnet en ny, så vil de ikke ha deg for annet enn sex, med mindre det kommer i konflikt med at de vil føle seg som en trofast fyr. Hvis omverdenen vet hva han har gjort, så går han ekstra inn for å være drømmeprinsen i sitt nye forhold sånn at den nye naive dama kan gå god for at han ikke er psykopat. Han kan også oppnå sympati fra henne med å være ærlig om hva han har gjort mot eksen sin. Kvinner kan være så altfor forståelsesfulle, og setter ærlighet høyt. Dette vet slike menn.

Det vi må gjøre er å gå i oss selv å finne ut hva det er som gjør at disse fyrene får sånn taket på oss, og hvorfor vi føler oss så dratt mot dem. Kan vi finne den deilige følelsen de gir oss når alt er herlig, et annet sted, f.eks. i oss selv? Kanskje.

Kanskje må vi lære oss å sette grenser. Slike folk har respekt for grenser, men det går ikke an å fake. Slike gjennomskuer falsk trygghet og falsk selvtillit lett som bare det. De har enormt til sosial intelligens husker du, så de leser folk veldig lett. Automatisk kanskje. Jeg vet ikke om de ser det selv.

[Gjest MOT LYSERE TIDER]

Hei...

Jeg har begynt å ta opp kontakten med min eks, jeg vil så gjerne snakke ut. Han har tydeligvis funnet en ny, allerede bare noen uker etter vi gjorde det slutt, viser det seg. Så nå har han ingen interesse av meg lenger, og sier det rett ut at det aldri blir meg og han noe mer. Nå som jeg begynte å savne han, og jeg vil så gjerne forstå han og få forståelse og gi/motta støtte og sympati, kjennes dette veldig tungt.

Men så leser jeg det du skriver, og kjenner meg igjen. Hjelpeløs kattunge ovenfor autoriteter (politi og psykiater), stort nettverk, enorm sosial intelligens, godt likt, utadvendt, populær. Veldig, veldig grei ovenfor meg også til tider. Men også en jævel som kan gjøre hva som helst for å få det på sin måte. Har ingen sperrer ved fysisk vold og terror. "Se hva du fikk meg til å gjøre. Du fremprovoserer det!". Det ble sagt på en sånn måte at jeg merket at han egentlig ikke trodde det, men at det var på en arrogant måte.

Idealiserer nye kjærester. Nå er det hun nye, før var det meg, før det var det eks nr 2. Det sårer. Men sex ville han visst gjerne ha. Og det var greit mente han, så lenge hun nye og han ikke var offisielt sammen enda men tok seg god tid.

Vet ikke om han er psykopat, vet ikke mye akkurat nå. Men jeg vet at uansett så er det en stor sjanse for at de som har vært sammen med en slik fyr kan komme til å savne han og ønske han tilbake når de har fått det på avstand, for da husker man det positive og prøver å forstå det negative, som man gjør etter normale forhold, bare at i slike tilfeller så bruker kanskje bare psykopaten dette som et middel til å nøste offeret sitt tilbake dit han hadde henne, han har kanskje ingen dypere forståelse for hva ord betyr og hva han har gjort. De har kanskje store ord om kjærlighet, men de vet ikke hva det betyr, egentlig.

Jeg vet ikke... hvordan kan man egentlig vite? Jeg er full av motstridende følelser.

Hei igjen.

Ble glad da jeg leste innlegget ditt om at det er slutt mellom dere.

Ja klart du savner ham med det første. Og det er heller ingen som kan komme å si at dette ikke er tøft, men det vil etterhvert forandre seg.

Nå er alt opptil deg selv.

Begynn på nytt,tenk på alt det vonde han har påført deg.

Det vil komme med tiden, vist du blir innstilt på å starte fra begynnelsen.

Du trenger å bygge deg opp igjen å la sårene få gro.

Har du noen fritidsinteresser? begynn med det. Gå ut og treff folk.

Kanskje du t.o.m finner en ny mann med tiden. Men vær obs. så du ikke finner en ny psykopat.

Hadde jeg vært deg, ville jeg konsentrert meg om ungen og familien som nå vil være det viktigste for deg fremover.

Til slutt vil jeg også få sagt at det ikke er lurt å ha sex med ham heller. Kutt ham helt ut. Tenk på den nye kjæresten hans. Du har da ingenting å være lei deg for. Vær glad du ble kvitt ham.

Finn deg heller en ny mann som du også etterhvert vil bli glad i. Husk alt til sin tid. vet du. Du fortjener mye bedre enn det du hadde.

Ta godt vare på deg og gutten.

[Gjest leter]

Jeg tror at det som kommer til å skje, er at han kommer til å forlate deg til slutt likevel. Eller han kommer til å finne seg noen andre å ha på si som det passer han. For han respekterer ikke deg. Han respekterer ikke noen han kan styre på den måten som han kan styre deg.

Og du kommer til å bli så desperat skjærende frustrert og såret, og når du hyler ut, så kan han komme til å slå deg. Og da blir du enda mer desperat og sjokkert, for HAN kan vel ikke slå DEG når det er HAN som har vært utro og du som reagerer...og så kommer du til å bli så sint, og når ikke sinnet ditt får utløp mot han, så kommer du til å rette det mot deg selv og du kommer til å bli selvdestruktiv...og du kjenner at uansett hva du gjør, så har han alle lainet opp mot deg, sånn at du vil komme ut som den store stygge ulven uansett hva du foretar deg...

og så kommer du til å prøve og prøve, og det kan virke i perioder, men det virker ikke permanent, men han kommer til å holde liv i håpet ditt og du er som en marionett for han, helt til han finner noen andre han vil bo sammen med og du til slutt er et vrak som bare gråter og gråter og han ikke lenger finner deg attraktiv.

Så kommer du kanskje til slutt, hvis du ikke tar ditt eget liv i den kvelende varme tåka av frustrasjon, sinne, klaustrofobi og sorg, og begynne å gjøre opprør. Da kan han plutselig bli veldig snill, og du tror du har funnet et handlingsmønster som funker. Det gjør det ikke. Han bare prøver nye måter. Ukjent terreng for deg, lettere å ta deg nå. Alt du gjør som han også gjør, vil bli brukt i mot deg. Roper du igjen når han roper først, så er det du som er sånn og sånn, er du utro fordi han har vært utro så er det du som er sånn. Da har du feilet, så da kan han forlate deg og være offeret og få sympati hos en ny dame. Og du kommer til å sitte der som meg nå, å tenke tilbake på et forhold som gikk over styr, og lure på om kanskje, kanskje, hvis vi bare snakket ut og ordnet opp, så på hva vi kunne gjort annerledes...

Har de funnet en ny, så vil de ikke ha deg for annet enn sex, med mindre det kommer i konflikt med at de vil føle seg som en trofast fyr. Hvis omverdenen vet hva han har gjort, så går han ekstra inn for å være drømmeprinsen i sitt nye forhold sånn at den nye naive dama kan gå god for at han ikke er psykopat. Han kan også oppnå sympati fra henne med å være ærlig om hva han har gjort mot eksen sin. Kvinner kan være så altfor forståelsesfulle, og setter ærlighet høyt. Dette vet slike menn.

Det vi må gjøre er å gå i oss selv å finne ut hva det er som gjør at disse fyrene får sånn taket på oss, og hvorfor vi føler oss så dratt mot dem. Kan vi finne den deilige følelsen de gir oss når alt er herlig, et annet sted, f.eks. i oss selv? Kanskje.

Kanskje må vi lære oss å sette grenser. Slike folk har respekt for grenser, men det går ikke an å fake. Slike gjennomskuer falsk trygghet og falsk selvtillit lett som bare det. De har enormt til sosial intelligens husker du, så de leser folk veldig lett. Automatisk kanskje. Jeg vet ikke om de ser det selv.

Takk for brevet ditt.

Det var spesielt en ting jeg la merke til.

Det med ex.

Når vi startet vårt forhold,for fire år siden,

advarte han meg mot snakk.

Han sa at jeg måtte huske at uansett hva jeg hørte om ham så var det før min tid.

Han skilte seg dengang på samme tid.

Nå etter fire år,har han begynt å fortelle meg ting om sin ex.

Jeg forstår ikke hvorfor han tar det opp engang.

Jeg har aldri spurt ham eller vist noe form for interesse om hvordan de hadde det.

Men når han fortalte, så viste jeg at jeg reagerte på ham,

han fikk ikke min sympati,

hun fikk den.

dette så han.

og som du sier, han er så snill så snill mot meg.

Jeg blir rett og slett kjempeforvirret,

for jeg klarer ikke å følge ham.

Han viser meg så mange ansikter på en gang.

Det er kun ETT ansikt han ikke har styring over, det er når han er sjalu.

Da er det en helsikens masse spørsmål,om hvem,hva,hvorfor og hele den pakken.

Og han blir temmelig grov og spør meg om jeg har fått noe.....!

Etterpå når han har spurt mye og jeg har fått roet ham litt,

så sier han at jeg er jævli heldig som har en så tålmodig type som han.Og at jeg bør ta vare på ham.

Er det meg som er overfølsom her eller?

[Gjest leter]

Hei...

Jeg har begynt å ta opp kontakten med min eks, jeg vil så gjerne snakke ut. Han har tydeligvis funnet en ny, allerede bare noen uker etter vi gjorde det slutt, viser det seg. Så nå har han ingen interesse av meg lenger, og sier det rett ut at det aldri blir meg og han noe mer. Nå som jeg begynte å savne han, og jeg vil så gjerne forstå han og få forståelse og gi/motta støtte og sympati, kjennes dette veldig tungt.

Men så leser jeg det du skriver, og kjenner meg igjen. Hjelpeløs kattunge ovenfor autoriteter (politi og psykiater), stort nettverk, enorm sosial intelligens, godt likt, utadvendt, populær. Veldig, veldig grei ovenfor meg også til tider. Men også en jævel som kan gjøre hva som helst for å få det på sin måte. Har ingen sperrer ved fysisk vold og terror. "Se hva du fikk meg til å gjøre. Du fremprovoserer det!". Det ble sagt på en sånn måte at jeg merket at han egentlig ikke trodde det, men at det var på en arrogant måte.

Idealiserer nye kjærester. Nå er det hun nye, før var det meg, før det var det eks nr 2. Det sårer. Men sex ville han visst gjerne ha. Og det var greit mente han, så lenge hun nye og han ikke var offisielt sammen enda men tok seg god tid.

Vet ikke om han er psykopat, vet ikke mye akkurat nå. Men jeg vet at uansett så er det en stor sjanse for at de som har vært sammen med en slik fyr kan komme til å savne han og ønske han tilbake når de har fått det på avstand, for da husker man det positive og prøver å forstå det negative, som man gjør etter normale forhold, bare at i slike tilfeller så bruker kanskje bare psykopaten dette som et middel til å nøste offeret sitt tilbake dit han hadde henne, han har kanskje ingen dypere forståelse for hva ord betyr og hva han har gjort. De har kanskje store ord om kjærlighet, men de vet ikke hva det betyr, egentlig.

Jeg vet ikke... hvordan kan man egentlig vite? Jeg er full av motstridende følelser.

Det høres ut på meg som din har følelsene dine ennå.

Siden du vil skape en kontakt og få pratet ut med ham.

Jeg kjenner igjen det du sier,uten tvil.

Jeg har også fått den beskjeden av "min",om at det blir aldri oss igjen.

Så arrogant og ovenpå.

Og hva skjer?

Jo, de angrer og kommer krypende tilbake.

Forteller hvor feil de tok,

og hvor høyt de savner deg.

Så er det påan igjen da.

Og slik går det.

Det er vanvittig frustrerende.

[Gjest er....der....]

Takk for brevet ditt.

Det var spesielt en ting jeg la merke til.

Det med ex.

Når vi startet vårt forhold,for fire år siden,

advarte han meg mot snakk.

Han sa at jeg måtte huske at uansett hva jeg hørte om ham så var det før min tid.

Han skilte seg dengang på samme tid.

Nå etter fire år,har han begynt å fortelle meg ting om sin ex.

Jeg forstår ikke hvorfor han tar det opp engang.

Jeg har aldri spurt ham eller vist noe form for interesse om hvordan de hadde det.

Men når han fortalte, så viste jeg at jeg reagerte på ham,

han fikk ikke min sympati,

hun fikk den.

dette så han.

og som du sier, han er så snill så snill mot meg.

Jeg blir rett og slett kjempeforvirret,

for jeg klarer ikke å følge ham.

Han viser meg så mange ansikter på en gang.

Det er kun ETT ansikt han ikke har styring over, det er når han er sjalu.

Da er det en helsikens masse spørsmål,om hvem,hva,hvorfor og hele den pakken.

Og han blir temmelig grov og spør meg om jeg har fått noe.....!

Etterpå når han har spurt mye og jeg har fått roet ham litt,

så sier han at jeg er jævli heldig som har en så tålmodig type som han.Og at jeg bør ta vare på ham.

Er det meg som er overfølsom her eller?

Hørte akkurat det samme...

nå går det for det meste i at han er for god for meg og at nå som HAN har våknet (??!) og skjønt hvordan JEG er (???!!!), så kommer jeg aldri til å få han igjen, fordi jeg ikke fortjener han. og at jeg nå må lære, ja det virker nesten som om han prøver å straffe meg.

men han har visstnok vært ærlig med hun nye. det overrasker meg heller egentlig ikke. nå blir han helten som hadde sine feil men var mann nok til å stå for det, liksom. og han er jo så fantastisk til tider..gir alt av seg selv og mere til..hun kommer til å føle at hun virkelig har skutt gullfuglen.

[Gjest er....der...]

Hei igjen.

Ble glad da jeg leste innlegget ditt om at det er slutt mellom dere.

Ja klart du savner ham med det første. Og det er heller ingen som kan komme å si at dette ikke er tøft, men det vil etterhvert forandre seg.

Nå er alt opptil deg selv.

Begynn på nytt,tenk på alt det vonde han har påført deg.

Det vil komme med tiden, vist du blir innstilt på å starte fra begynnelsen.

Du trenger å bygge deg opp igjen å la sårene få gro.

Har du noen fritidsinteresser? begynn med det. Gå ut og treff folk.

Kanskje du t.o.m finner en ny mann med tiden. Men vær obs. så du ikke finner en ny psykopat.

Hadde jeg vært deg, ville jeg konsentrert meg om ungen og familien som nå vil være det viktigste for deg fremover.

Til slutt vil jeg også få sagt at det ikke er lurt å ha sex med ham heller. Kutt ham helt ut. Tenk på den nye kjæresten hans. Du har da ingenting å være lei deg for. Vær glad du ble kvitt ham.

Finn deg heller en ny mann som du også etterhvert vil bli glad i. Husk alt til sin tid. vet du. Du fortjener mye bedre enn det du hadde.

Ta godt vare på deg og gutten.

jeg har selvfølgelig ikke sex med han nå som det er en ny jente inn i bildet, og når han ymter frempå og jeg avslår, så vrir han det jo raskt til at det bare er kødd...

jeg makter uansett ikke å ha sex med han...alt dreier seg om han...vil han føle seg som en superelsker som bryr seg om sin partner, så legger han alt i å prestere bra..men det er han det dreier seg om, ikke en ekte omtanke for meg virker det som...

det skal bli så vondt å se han med hun nye. jeg holdt på å kaste opp da han fortalte at han hadde fått følelser for hun nye. vel han snakket litt motstridende. i det ene øyeblikket sa han at han hadde masse følelser for meg enda, og i det neste øyeblikket hadde han ikke hatt følelser for meg på lenge og tenkte bare på hun nye og kom sikkert til å bli sammen med henne, og jeg hadde meg selv å takke for at han nå var glad i henne i stedet. Jeg mener, et par uker, hvordan går det an å få følelser for en ny så fort? det var jo ikke lenge siden han kom med en veldig rørende "tale" til meg om hva jeg betydde for han og hvorfor. det virket til og med ekte, og jeg er ikke så lettlurt som det kanskje kan virke som. det virket som om det kom fra et sårt sted inne i han. det eneste som ikke rimet helt i mine ører var at han hele tiden la vekt på hvordan jeg "passet perfekt inn i livet hans" som om jeg var en ting. men når jeg sa dette, forklarte han dette, men om det var en tilfredsstillende forklaring husker jeg ikke.

jeg tror han føler seg veldig tom, egentlig. fyller opp livet sitt med damer, biler, fart og spenning.

jeg har hatt det veldig bra frem til nå, men når han sa det med hun nye, kom alt opp igjen og jeg får problemer med å være omgjengelig. sitter som regel i en tankeverden langt vekk, er såret og stort sett kvalm hele tiden, og er irritabel og må ta meg kraftig sammen for å ikke la det gå utover folka rundt meg.

akkurat nå kjennes det ikke ut som om jeg vil ha en ny mann. han var drømmemannen, virket det som, og hvis en som fremstår på den måten han gjorde kan være sånn, så begynner jeg å frykte at hvem som helst kan vise seg å være sånn. han sier det selv, jeg må passe meg, fordi det finnes utrolig mange drittsekker der ute. jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke at noe sånnt kommer fra han.