Jeg spør også: Hva er det med meg?

[SyvSover]

Jeg har akkuratt flyttet til en ny by, blitt student og bor langt fra venner og familie. Har fått nye venner, og har det bra, men trives ikke med studiene og har ikke fått så mange venner der.Når mandagene kommer svikter all motivasjon.Jeg klarer rett og slett ikke gjøre noenting.I slike situasjoner klarer jeg ikke ta meg selv i nakken, blir helt handligsløs.Eneste jeg klarer å gjøre er å spise, noe som har en tendens til å forsterke vonde følelser. Jeg har tidligere gått til behandlig for derpresjon, men måtte avslutte pgr.flytting. Jeg føler at jeg svinger så utrolig mye, fra å være glad, til å bare stirre i veggen. Føler at depresjonen tidvis kommer tilbake. Vet at jeg kun selv står ansvarlig for å få det bedre. Klarer det mange dager, andre dager orker jeg ikke. I grunn er jeg egentlig veldig skoleflink, men orker liksom ikke mer. Føler meg helt tafatt og handlingsløs.Jeg går også rundt å føler meg ensom. Når jeg er sammen med andre har jeg det mye bedre.Men det er tiltak.

Ofte våkner jeg opp og har vondt i hele kroppen. Alle leddene er stive. På kveldene eller når jeg prøver å slappe av, er det akkuratt som det som om noe bobler under huden min. Er det en logisk sammenheng som jeg ikke ser? Hva skal jeg gjøre for å fungere som vanlige mennesker? Hva skal jeg gjøre for å unngå å bli deprimert igjen?

[Gjest trassasa]

Hei.

Din situasjon høres veldig lik ut som livet mitt for to år siden.

Jeg flyttet til ny by og nye studier og tenkte vel at alt ble bedre der. Det ble det også i begynnelsen. Nye venner, mye festing, ny psykolog som jeg droppet da jeg fikk ny kjæreste.

Men hodet var fortsatt det samme. "Lykken" falmet omsider bort og tiltaksløsehet, likegyldighet og resten av mørket innhentet meg og dro meg ned til uante dyp. Måtte til slutt flytte hjem igjen og søke ro og enda en runde behandling der.

Ikke la det gå så langt. Det er mye bedre å innse at du trenger litt hjelp på veien. Særlig nå i begynnelsen.

Undersøk om studentsamskipnaden på studiestedet har et psykisk helsetilbud. Vet at Oslo, Tromsø og Bergen har det.

Har du vurdert SSRI? Det har hjulpet meg veldig. Ring fastlegen din.

Kanskje studiet rett og slett ikke er det rette for deg? Snakk med studierådgiver eller lignende. Det er derfor de er der!

Det med venner kan ta litt tid. Da jeg studerte i Oslo tok det 6 mnd før jeg hadde venner jeg kunne omgåes utenom skolen. 1 år før jeg virkelig fikk gode venner. Men da stortrivdes jeg!

Hvis du ikke vil vente så lenge kan du jo melde deg inn i en forening eller lignende. Det finnes drøsser av studentforeninger ved de fleste læringsinstitusjoner her i landet. En av dem må jo passe for deg.

Det du føler er nok ikke uvanlig ved flytting til nytt sted. Men jeg vil på det sterkeste anmode deg om å fortsette behandlingen din!

Du får det i alle fall ikke bedre av å utsette det.

Lykke til!

Håper virkelig det ordner seg for deg. Studietiden er jo egentlig superduper.