Ekspertsvar Mor som legger ut om sin deprimerte sønn

[Gjest vet for mye]

Mye å mye.... er bare det at jeg har en del ERFARING og tenker at hadde du vært min venn i min periode, så hadde jeg ikke vært her idag!

Men klart det, ikke ALLE visste om mine suicidiale tanker, og selvmordsforsøkene, de var kun dem som stod meg nærmest og som jeg stolte på nok til å "være" der for meg!

Kan ikke du tenke deg åssen det hadde vært å "bare" ha mor å gå til... og da "Virker" det som om at det er hun som er problemet!

Å ikke ha noen andre, som kan hente deg inn igjen når du er i mørket? Og hva gjør du når dette mørket kansje er den eneste du kan snakke med det om... fordi vedkommende er den eneste som vet det!!!

"tenker at hadde du vært min venn i min periode, så hadde jeg ikke vært her idag!"

Dette nekter jeg å ta til meg. En slik skyldfølelse skal du ikke få plantet hos meg, som du ikke kjenner!!

Nå gidder jeg rett og slett ikke lese fler av dine svar. Du er altfor dømmende og usympatisk i dine svar. Sorry.

[Gjest vet for mye]

Det finnes ingen fasit! Så det er jo bare forslag utifra hva JEG har opplevd. Men en ting kan jeg si, jeg tror INGEN vet hvor tøft det er å ha barns om sliter psykisk hvis en ikke selv har prøvd det!

Jeg tenker mer på sønnen enn på mora, for å være helt ærlig. Hvis du leser hva jeg har skrevet til tod så ser du litt av hvorfor jeg ikke er begeistret for henne.

[Gjest papegøya]

Mye å mye.... er bare det at jeg har en del ERFARING og tenker at hadde du vært min venn i min periode, så hadde jeg ikke vært her idag!

Men klart det, ikke ALLE visste om mine suicidiale tanker, og selvmordsforsøkene, de var kun dem som stod meg nærmest og som jeg stolte på nok til å "være" der for meg!

Kan ikke du tenke deg åssen det hadde vært å "bare" ha mor å gå til... og da "Virker" det som om at det er hun som er problemet!

Å ikke ha noen andre, som kan hente deg inn igjen når du er i mørket? Og hva gjør du når dette mørket kansje er den eneste du kan snakke med det om... fordi vedkommende er den eneste som vet det!!!

Undskyld at jeg blander meg inn, men du sier at det var godt for deg å ha dine nærmeste venner å snakke med, de som du stolte på og kunne åpne deg for. Men denne mannen har ikke åpnet seg for sine venner. Er det da rett av moren og gjøre det for ham? Det er ikke sikkert moren gir et riktig bilde, og uansett er det ikke sikkert at hun har plukket ut de "rette" vennene å fortelle dette til. Kankskje denne mannen snakker med noen helt andre om sine problemer, kanskje han snakker med ingen, kanskje han ikke har så store problemer, men bare en bekymret mor.

Jeg hadde låst meg helt, blitt sur og rasende og bagatellisert det hele bort hvis mine venner hadde tatt opp min depresjon med meg uten at jeg selv først hadde fortalt og ønsket å snakke om det med AKKURAT dem.

[kvakker]

Nå tror jeg vi misforstår hverandre litt. Uklare formuleringer kanskje, litt her og der?

Noen ganger MÅ den psykes nettverk involveres for å hjelpe. Andre ganger ikke. HVEM kan svare på når det er riktig og når det er galt. Hadde det vært så enkelt hadde vi jo ikke trengt fagfolk! De er jo også ofte i tvil. Ihvertfall greier de ofte ikke kjelpe. Men en kan jo ikke la være å prøve.

Du BØR jo ikke følge de råde dere får her! DET må du huske på.

Ja,mulig du har rett at det kan fort bli litt misforståelser her og der.

enig med deg.

[Mistera]

Det finnes ingen fasit! Så det er jo bare forslag utifra hva JEG har opplevd. Men en ting kan jeg si, jeg tror INGEN vet hvor tøft det er å ha barns om sliter psykisk hvis en ikke selv har prøvd det!

Tiltredes!

[cathlin]

Så da mener du at det er bedre å få slengt i trynet når du ringer... nei han hengte seg igår?

Hei.

Når jeg ringer til hvem?

Jeg har ikke ansvar for andre liv enn mitt eget for tiden. Og jeg prøver å være en god venn til de jeg kjenner (og har heldigvis noen gode venner), men jeg har ikke ansvaret for deres liv. Hvis noen kom til meg og bad om hjelp, håper jeg at jeg ville prøve å hjelpe etter beste evne eller prøve å få dem til å oppsøke de rette hjelpe innstansene så langt situajonen tilsa det. Men, som sagt, jeg kan ikke hindre noen i å ta sitt eget liv som virkelig vil det, og det er ikke mitt ansvar. Men selvfølgelig veldig trist, og kanskje ville jeg føle meg skyldig, og tenke om jeg kunne gjort noe annerledes. Og det gjelder også hvis situasjonen var motsatt.

mvh

[Mistera]

Undskyld at jeg blander meg inn, men du sier at det var godt for deg å ha dine nærmeste venner å snakke med, de som du stolte på og kunne åpne deg for. Men denne mannen har ikke åpnet seg for sine venner. Er det da rett av moren og gjøre det for ham? Det er ikke sikkert moren gir et riktig bilde, og uansett er det ikke sikkert at hun har plukket ut de "rette" vennene å fortelle dette til. Kankskje denne mannen snakker med noen helt andre om sine problemer, kanskje han snakker med ingen, kanskje han ikke har så store problemer, men bare en bekymret mor.

Jeg hadde låst meg helt, blitt sur og rasende og bagatellisert det hele bort hvis mine venner hadde tatt opp min depresjon med meg uten at jeg selv først hadde fortalt og ønsket å snakke om det med AKKURAT dem.

Bare å blande seg..

da dagen idag har vært særdeles tung...

Saken er den at vedkommende som skrev innlegget ikke kom med alle fakta i innlegget... H*n skrev ikke hvor gode venner de var.

Kansje moren så et snitt til å la vennene være der for ham, kansje hun virkelig trodde at de visste det...

Men så er jeg vel kansje litt FOR god venn for vennene mine... døren min står alltid open, og jeg lar dem vite det

[Mistera]

"tenker at hadde du vært min venn i min periode, så hadde jeg ikke vært her idag!"

Dette nekter jeg å ta til meg. En slik skyldfølelse skal du ikke få plantet hos meg, som du ikke kjenner!!

Nå gidder jeg rett og slett ikke lese fler av dine svar. Du er altfor dømmende og usympatisk i dine svar. Sorry.

Klart jeg ikke vil plante skyldfølelse hos noen, har heller aldri gjort det mot noen, men vet at jeg hadde bukket under uten vennene mine!... Vet bare hva jeg sitter med idag!

En situasjon nesten helt lik din... annet at foreldrene ikke viste noe...en slik opplevelse setter sine spor.

Klart jeg ikke har rett til å dømme noen...

Men jeg har altså ikke lov til å komme med egne erfaringer, og om hvordan en person som er susicidial (ikke alt er likt) KAN reagere...

[Gjest vet for mye]

Bare å blande seg..

da dagen idag har vært særdeles tung...

Saken er den at vedkommende som skrev innlegget ikke kom med alle fakta i innlegget... H*n skrev ikke hvor gode venner de var.

Kansje moren så et snitt til å la vennene være der for ham, kansje hun virkelig trodde at de visste det...

Men så er jeg vel kansje litt FOR god venn for vennene mine... døren min står alltid open, og jeg lar dem vite det

"Saken er den at vedkommende som skrev innlegget ikke kom med alle fakta i innlegget... H*n skrev ikke hvor gode venner de var."

Så spør om det du lurer på før du dømmer, i det minste!!

[Mistera]

Hei.

Når jeg ringer til hvem?

Jeg har ikke ansvar for andre liv enn mitt eget for tiden. Og jeg prøver å være en god venn til de jeg kjenner (og har heldigvis noen gode venner), men jeg har ikke ansvaret for deres liv. Hvis noen kom til meg og bad om hjelp, håper jeg at jeg ville prøve å hjelpe etter beste evne eller prøve å få dem til å oppsøke de rette hjelpe innstansene så langt situajonen tilsa det. Men, som sagt, jeg kan ikke hindre noen i å ta sitt eget liv som virkelig vil det, og det er ikke mitt ansvar. Men selvfølgelig veldig trist, og kanskje ville jeg føle meg skyldig, og tenke om jeg kunne gjort noe annerledes. Og det gjelder også hvis situasjonen var motsatt.

mvh

Slik var det jeg fikk vite at kompisen min hengte seg igår kveld...

Ringte ham, og moren tok telefonen....

[Mistera]

"Saken er den at vedkommende som skrev innlegget ikke kom med alle fakta i innlegget... H*n skrev ikke hvor gode venner de var."

Så spør om det du lurer på før du dømmer, i det minste!!

Så tenk over dagen min da for i helvete....

Ikke rart at jeg reagere er det vel?

Sitter nettopp i samme situasjonen selv.... den eneste forskjellen er at han tok LIVET sitt i går kveld!

[Gjest vet for mye]

Klart jeg ikke vil plante skyldfølelse hos noen, har heller aldri gjort det mot noen, men vet at jeg hadde bukket under uten vennene mine!... Vet bare hva jeg sitter med idag!

En situasjon nesten helt lik din... annet at foreldrene ikke viste noe...en slik opplevelse setter sine spor.

Klart jeg ikke har rett til å dømme noen...

Men jeg har altså ikke lov til å komme med egne erfaringer, og om hvordan en person som er susicidial (ikke alt er likt) KAN reagere...

Jo du har lov å komme med egne erfaringer, men du har ingen rett til å fortelle meg hvor dårlige venner vi er - "at det går an"

- og at du ikke ville vært i live i dag om du hadde hatt meg som venn !!!

Til å ha vært langt nede selv vet du visst lite om hva slags utspill som kan såre andre mennesker, syns jeg. Det siste sitatet der syns jeg var direkte jævlig av deg. Og usympatisk og lite innsiktsfullt.

Og du klarer visst ikke helt å skille ditt eget tilfelle fra andres. Vel, velkommen til verden. Ikke vær så bombastisk, OK?

Som jeg skrev over her - om du ikke synes alt kommer fram i innleggene mine, så spør om det du ikke har fått med deg før du kommer med slike kraftige utsagn.

[Gjest vet for mye]

Så tenk over dagen min da for i helvete....

Ikke rart at jeg reagere er det vel?

Sitter nettopp i samme situasjonen selv.... den eneste forskjellen er at han tok LIVET sitt i går kveld!

Kanskje du bør gjøre noe annet enn å gi andre råd akkurat nå.. *godt ment*

[cathlin]

Slik var det jeg fikk vite at kompisen min hengte seg igår kveld...

Ringte ham, og moren tok telefonen....

Huff, det var ordentlig trist å høre. Skjønner godt at du er frustrert da.

Håper at dere kan snakke om det, venner i mellom. Og at du husker at det ikke er din skyld. Men skjønner at det må være veldig vanskelig. (Vet ikke om denne siden kan hjelpe http://www.levenorge.no/ )

Håper du tar vare på deg selv nå.

mvh

[PieLill]

Hun tenkte vel at dere som nære venner kunne ha nytte av denne informasjonen. Det ville jeg tenkt. Hun vurderte nok hvem hun fortalte til! Ta det som en kompliment.

Men HVORFOR er dette så vanskelig da. Det er jo kameraten deres som sliter, og dere synes til og med det er tøft bare å -høre- om det. Tenk på den stakkars mora da, som har levd med en sønn som vil ta livet av seg i årevis. Ikke det minste rart at det renner over, og at behovet for å dele tragedien med andre melder seg.

Greit at sønnen ikke vil prate om det, men han kan ikke pålegge familien å ødelegge seg selv hvis DE er mennesker som bevarer egen psykisk helse ved åpenhet. Synes ikke dere skal legge sten til morens byrde ved å se ned på henne pga at hun er åpen! Det er helt sikkert en overlevingsstrategi! Tenk deg selv da, hva hun må ha holdt ut...

Jeg går ut fra at denne unge mannen er frisk og intelligent nok til å gjøre sine egne vurderinger og valg.

Hvis han har valgt å ikke innvie vennegjengen i problemene sine bør moren og hvem som helst andre respektere dette. Hvis hun trenger å ventilere får hun gjøre det til noen som IKKE har noe som helst med sønnen å gjøre, eventuelt proffesjonelle.

Det sies for tiden mye vakkert om åpenhet om psykiske lidelser. Hvis det skal gi noen mening må det være en selvvalgt åpenhet, ikke påtvunget åpenhet. Det siste kalles egentlig baktalelse.

Jeg har aldri fått det bedre av at mine problemer, praktiske, fysiske eller hva det måtte være blir diskutert bak min rygg. Baktalelse inspirerer ikke til åpenhet, men til å trekke seg unna.

mvh

[Mistera]

Huff, det var ordentlig trist å høre. Skjønner godt at du er frustrert da.

Håper at dere kan snakke om det, venner i mellom. Og at du husker at det ikke er din skyld. Men skjønner at det må være veldig vanskelig. (Vet ikke om denne siden kan hjelpe http://www.levenorge.no/ )

Håper du tar vare på deg selv nå.

mvh

Takk... vi tar vare på hverandre... men skulle så gjerne hatt ham her.... hadde jeg bare skjønnt at den gode kosen og det "hadet" han gav meg her om dagen i bunn og igrunn var et virkeligt Farvel.

[Gjest vet for mye]

Jeg går ut fra at denne unge mannen er frisk og intelligent nok til å gjøre sine egne vurderinger og valg.

Hvis han har valgt å ikke innvie vennegjengen i problemene sine bør moren og hvem som helst andre respektere dette. Hvis hun trenger å ventilere får hun gjøre det til noen som IKKE har noe som helst med sønnen å gjøre, eventuelt proffesjonelle.

Det sies for tiden mye vakkert om åpenhet om psykiske lidelser. Hvis det skal gi noen mening må det være en selvvalgt åpenhet, ikke påtvunget åpenhet. Det siste kalles egentlig baktalelse.

Jeg har aldri fått det bedre av at mine problemer, praktiske, fysiske eller hva det måtte være blir diskutert bak min rygg. Baktalelse inspirerer ikke til åpenhet, men til å trekke seg unna.

mvh

Jeg er enig. Takk for innspill.

[cathlin]

Takk... vi tar vare på hverandre... men skulle så gjerne hatt ham her.... hadde jeg bare skjønnt at den gode kosen og det "hadet" han gav meg her om dagen i bunn og igrunn var et virkeligt Farvel.

Godt at dere har hverandre.

Men vi er ikke tankelesere. Du kunne ikke vite om planene hans.

[Gjest tyranni]

Jeg går ut fra at denne unge mannen er frisk og intelligent nok til å gjøre sine egne vurderinger og valg.

Hvis han har valgt å ikke innvie vennegjengen i problemene sine bør moren og hvem som helst andre respektere dette. Hvis hun trenger å ventilere får hun gjøre det til noen som IKKE har noe som helst med sønnen å gjøre, eventuelt proffesjonelle.

Det sies for tiden mye vakkert om åpenhet om psykiske lidelser. Hvis det skal gi noen mening må det være en selvvalgt åpenhet, ikke påtvunget åpenhet. Det siste kalles egentlig baktalelse.

Jeg har aldri fått det bedre av at mine problemer, praktiske, fysiske eller hva det måtte være blir diskutert bak min rygg. Baktalelse inspirerer ikke til åpenhet, men til å trekke seg unna.

mvh

Kloke ord som alltid fra deg PieLill.

Enig at åpenheten må ikke være påtvungen.

Åpenhetstyranni kan fort bli et alvorlig problem.

[Gjest tyranni]

Det eneste dere kan gjøre for ham er å være tilgjengelige... og legge merke til forandringer, så lenge dere er klar over problemet kan dere gjøre mer...

Få ham på rett spor... for dette sjokket jeg fikk idag, vil dere ikke ha for å si det slik...

Men når de har bestemt seg så har de bestemt seg... ikke alltid de klarer det, men noenganger går det desverre galt...

Har han vært innlagt noen ganger? vet dere om det... fordi de fleste som prøver å ta livet sitt blir nettopp det i noen uker...

Oppmerksomhet og omtanke på et HELT vannvittig nivå må til...

Og som venner er det å være der det viktigeste, være open for snakk, og ikke være redde for gi inntrykk om at dere bryr dere virkelig... og da spes mennene...

Må stikke

MEN ikke alle vil være åpne. Jeg vil ikke snakke med mine venner om det i det hele tatt. Det er noe jeg snakker med behandleren om, ikke venner.