Ekspertsvar Mor som legger ut om sin deprimerte sønn

[Gjest vet for mye]

Det er du som kjenner situasjonen i RL - vi andre responderer kun på det du skriver.

Men det er jo ikke du som er en del av guttens vennekrets - det er det jo samboeren din som er. Derfor kan du vel strengt tatt ikke vite hvilke ønsker gutten har hatt i forhold til sine sine venner opp i gjennom:-)

"vi andre responderer kun på det du skriver."

Nei, mange går mye lenger enn det.

Og å først be om flere opplysninger, for så å kritisere meg for å sladre på samme måte som mora, det blir for dumt.

"Men det er jo ikke du som er en del av guttens vennekrets - det er det jo samboeren din som er. Derfor kan du vel strengt tatt ikke vite hvilke ønsker gutten har hatt i forhold til sine sine venner opp i gjennom:-)"

Hvor lenge har jeg vært sammen med samboeren min da? Dette vet _du_ strengt tatt ingenting om.

[Gjest tod]

Nå er du minst 30 år på etterskudd!

Nope. Det er psykiatrien som har spora av. Horney, Klein, Winnicott, Laing, Fromm-Reichman - de hadde skjønt det. Psykoterapien i dag er mye dårligere og mye mer banal enn den var på femti og sekstitallet, det er jeg overbevist om.

[frosken]

Nope. Det er psykiatrien som har spora av. Horney, Klein, Winnicott, Laing, Fromm-Reichman - de hadde skjønt det. Psykoterapien i dag er mye dårligere og mye mer banal enn den var på femti og sekstitallet, det er jeg overbevist om.

Det er selvfølgelig mye mer fristende å tro på teorier som "lover" rask reparasjon gjennom en korttidsterapi på 10-20 timer enn de som anbefalte 3-5 timer terapi i uken i en 3-5 år:-) Og så liker økonomene det så utrolig mye bedre!

[cathlin]

Det er faktisk min oppriktige mening at mødre tildeles for lite skyld i dagens psykiatri

Jeg trodde det var fylla som hadde skylda...

[frosken]

"vi andre responderer kun på det du skriver."

Nei, mange går mye lenger enn det.

Og å først be om flere opplysninger, for så å kritisere meg for å sladre på samme måte som mora, det blir for dumt.

"Men det er jo ikke du som er en del av guttens vennekrets - det er det jo samboeren din som er. Derfor kan du vel strengt tatt ikke vite hvilke ønsker gutten har hatt i forhold til sine sine venner opp i gjennom:-)"

Hvor lenge har jeg vært sammen med samboeren min da? Dette vet _du_ strengt tatt ingenting om.

Mine venninner har ofte en noe annen realsjon til meg enn de har til min mann. Ikke fordi de ikke liker ham - men fordi de er mine venninner.

Jeg har ikke forsvart morens atferd, men akkurat nå begynner jeg å synes at du fremstår som litt vel skråsikker mht hvordan du selv opplever gutten og hans behov?

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å ville diskutere en situasjon som dette på nettet, dersom du ikke synes det er noe spennende også å møte motforestillinger.

[Gjest tod]

Jeg trodde det var fylla som hadde skylda...

Jo, men hvorfor drikker man? Akk, det er på grunn av mødrene.

[cathlin]

Jo, men hvorfor drikker man? Akk, det er på grunn av mødrene.

Og mødrene drikker på grunn av sine mødre osv...? Når ender det?

*på vei ut for å ta vårens første utepils*

[Gjest tod]

Og mødrene drikker på grunn av sine mødre osv...? Når ender det?

*på vei ut for å ta vårens første utepils*

Mødre eller ikke. Du får nyte din pils!

[Gjest Tristelin@]

Gud som du orger med dette. Ut fra innlegget som startet denne tråden syns jeg med én gang at moras oppførsel var uakseptabel. Å sammenligne den slags slarvkjeftahet med å diskutere det anonymt her er totalt usaklig.

En sak har bestandig flere sider, jeg synes det er artig å diskutere fra forskjellige vinkler jeg! Det er da vel ikke noe domstol det her, hvor vi skal si hvem som har rett og hvem som tar feil?

Og det er vel heller ikke uvanlig at en tråd inspirerer til videre diskusjon litt på kanten av saken?

Da kan jeg bare si beklager! Hvis en ikke vil ha andre svar enn det en selv ønsker, så er det jo like greit å ikke spørre også!

Og det var ikke vondt ment, jeg liker å analysere situasjoner, leke med forskjellige muligheter, finne forklaringer på folks oppførsel og slikt. Det er da interessant det. Selv om en ikke kjenner folka.

Grunnen til at jeg er her inne er at jeg synes nettopp det at folk har forskjellige meninger er lærerikt. En lærer ikke av å bli stryki med håra.

[pip]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, men jeg ville satt pris på å vite om gode venner var så deprimete at de hadde forsøkt å ta livet av seg.

Jeg ville anta moren trodde dere viste om dette allerede, og ikke var klar over at dette ikke allerede var godt kjent.

[Gjest Tristelin@]

Det er faktisk min oppriktige mening at mødre tildeles for lite skyld i dagens psykiatri

Hva med fedre da? Mødre og fedre har jo igjen sine mødre og fedre! En kan jo alltids skylde på alle andre her i verden!

Noen har dårlige gener, andre dårlige foreldre, andre dårlige lærere, andre blir mobbet av 'vennene', noen får er rævva sjef som ødelegger livet deres, andre går konkurs pga en slu partner, alle har NOE som er 'urettferdig', men det er opptil en selv hva en gjør med livet sitt!

Jeg vet bl.a. at jeg har gjort mye 'galt' overfor mine barn jeg. Men jeg har gjort så godt jeg kan. Jeg ser at de fleste jeg kjenner gjør feil av og til. Jeg er ikke perfekt, og kan heller ikke være noe perfekt mor.

[PieLill]

Det der holder ikke vann vel. Hvis du aldri skal fortelle videre annet enn det en har klargjort med vedkommende en forteller om, så kan en jo ikke si noe da! Feks har du lyst til å fortelle at sønnen din fikk 6 på en eksamen. DA må du spørre han først da? Ja,for faktisk så KAN det hende at han ikke vil gi inntrykk av å være pugghue, derfor VIL han ikke du skal fortelle det. Osv osv. Nei, det ville bli håpløst.

Tror åpenhet er forskjellig fra familie til familie jeg! Lukkete familier er et onde. Det mener jeg. Jeg vokste nemlig opp i en familie hvor en ikke snakket om enkelte ting, bl.a. sykdom, og det kan skape mye dritt det også.

Hvis jeg hadde en sønn som var gammel nok til å få seks på eksamen, håper jeg inderlig at jeg kjente ham godt nok til å vite om han hadde noe imot at jeg fortalte det til andre. Var jeg i tvil fikk jeg helder holde tann for tunge til jeg fikk sjekket det med ham.

Du har rett i at en del ting forblir usagt om man tenker før man babler i vei om andre. Jeg ser ikke på det som noe tap, snarere tvert i mot.

Grunnlaget for åpenhet er tillit. Grunnlaget for tillit i denne sammenhengen er at man ikke plaprer i vei om andre, eller krever å få vite. Grunnlaget for trygge, gode åpne familierelasjoner er at åpenhet er frivillig. Skal jeg åpne meg, eller skal noen andre åpne meg mot min vilje.

For deg er det kanskje slik at alt blir bedre om du bare får snakket om det. Fortsett med å snakke og være åpen. Det virker som det er bra for deg.

Men det er ikke alltid slik for alle i enhver situasjon. Problemer kan også snakkes større og vanskeligere enn de behøver å være. For mange kan taushet om et problem være den beste og mest konstruktive løsningen. For andre fungerer det best å ha en veldig liten krets de betror seg til.

Iblant kan det kjennes helt nydelig å ta en dag eller en uke der man bare snakker om hyggelige uproblematiske ting. Ha fokus på det som er positivt. Det i seg selv kan løse mange problemer.

Åpenhet og tillit er en viktig del av et godt liv. Men det er taushet og stiltidende forståelse også. Noen ganger kan den beste hjelpen være å få lov til å ha det synlig vondt sammen med venner uten å måtte forklare eller si noe om det.

mvh

[Gjest vet for mye]

Mine venninner har ofte en noe annen realsjon til meg enn de har til min mann. Ikke fordi de ikke liker ham - men fordi de er mine venninner.

Jeg har ikke forsvart morens atferd, men akkurat nå begynner jeg å synes at du fremstår som litt vel skråsikker mht hvordan du selv opplever gutten og hans behov?

Jeg skjønner ikke helt vitsen med å ville diskutere en situasjon som dette på nettet, dersom du ikke synes det er noe spennende også å møte motforestillinger.

"Jeg skjønner ikke helt vitsen med å ville diskutere en situasjon som dette på nettet, dersom du ikke synes det er noe spennende også å møte motforestillinger. "

Jeg syns ikke det er noe OK å få høre hvilken dårlig venn jeg er. Jeg tåler å høre andre synspunkter enn mine egne, men enkelte utsagn går mer på meg som person enn sak. Det gidder jeg ikke.

[Gjest Tristelin@]

Hvis jeg hadde en sønn som var gammel nok til å få seks på eksamen, håper jeg inderlig at jeg kjente ham godt nok til å vite om han hadde noe imot at jeg fortalte det til andre. Var jeg i tvil fikk jeg helder holde tann for tunge til jeg fikk sjekket det med ham.

Du har rett i at en del ting forblir usagt om man tenker før man babler i vei om andre. Jeg ser ikke på det som noe tap, snarere tvert i mot.

Grunnlaget for åpenhet er tillit. Grunnlaget for tillit i denne sammenhengen er at man ikke plaprer i vei om andre, eller krever å få vite. Grunnlaget for trygge, gode åpne familierelasjoner er at åpenhet er frivillig. Skal jeg åpne meg, eller skal noen andre åpne meg mot min vilje.

For deg er det kanskje slik at alt blir bedre om du bare får snakket om det. Fortsett med å snakke og være åpen. Det virker som det er bra for deg.

Men det er ikke alltid slik for alle i enhver situasjon. Problemer kan også snakkes større og vanskeligere enn de behøver å være. For mange kan taushet om et problem være den beste og mest konstruktive løsningen. For andre fungerer det best å ha en veldig liten krets de betror seg til.

Iblant kan det kjennes helt nydelig å ta en dag eller en uke der man bare snakker om hyggelige uproblematiske ting. Ha fokus på det som er positivt. Det i seg selv kan løse mange problemer.

Åpenhet og tillit er en viktig del av et godt liv. Men det er taushet og stiltidende forståelse også. Noen ganger kan den beste hjelpen være å få lov til å ha det synlig vondt sammen med venner uten å måtte forklare eller si noe om det.

mvh

Ja, det er sant det du skriver, alt sammen. Det er jo viktig å være klar over at alle takler problemer på forskjellig måte. Både de som sliter og de som skal hjelpe!

Selv så har jeg BLITT åpen, som en dyd av nødvendighet for å overleve en meget tøff periode i mitt liv. Før var jeg en lukket person som ikke fortalte noe om meg selv. Men faktisk har jeg oppdaget at jeg har fått utrolig mye ved å ta sjansen på åpenhet. De fleste blir åpne mot meg også. Det var en overraskende oppdagelse. Og veldig deilig. Jeg et jeg aldri trenger å slite alene med noen problemer mer. Siden jeg driter i å pynte på fasaden og gjøre meg bedre enn jeg er. En sparer sååååå mye energi på å være som en er. Med alle sine feil!