Fysisk barneoppdragelse

[Lurveline]

Barn som gjør slikt etter utallige oppfordringer er gjerne barn som totalt har mistet respekten for sine foreldre.

Da mener jeg foreldre som ikke snakker til barna sine på en ordentli hyggelig måte,forklarer ting på en skikkelig måte,men har lagt seg til en væremåte hvor klasking,trusler og en lite hyggelig måte å snakke til ungene sine på er blitt en vane.

Har sett flere eksempler på at barnet står og gliser,etter at de har fått en smekk på fingrene.

DET forteller mye om hva de har lært.

[Gjest bebba]

For noe sprøyt.

Om du er spesialpedagog aldri så mye.

Hvis man bare snakker til barna sine på en hyggelig og rolig måte og forklarer dem HVORFOR ditt og HVORFOR datt,så går det ihvertfall mye bedre.Men dette må skje helt fra barna er bitte små. Det er da grunnlaget legges.

Trenger ikke være spesialpedagog for å se dette.

De fleste av oss som har barn, kjenner andre med barn.

Noen har umulige barn og noen har barn med normal oppførsel.

Og man legger jo godt merke til hvorfor det kanskje er slik.

Og det har MYE med god og dårlig barneoppdragelse å gjøre. Selv om ingen bare er englebarn hele tiden.

Mener du at jeg skal svare på dette? Kanskje i en roligere og hyggeligere tone

[Lurveline]

) Når barnet prøver å stikke fingrene i stikkontakten, eller strekker seg mot komfyrplaten - er da et dask over hånden "for at barnet skal skjønne alvoret" - er det greit eller ikke greit?

--ikke greit. Jeg fjerner ungen bestemt, sier NEI og setter ungen med ryggen til. Hvis ungen er liten, avleder jeg med etellerannet. Så kjøper jeg barnesikring ved første anledning.

2) Barnet stadig skriker av full hals, mens h*n ser leende på foreldren som for å teste ut. Man syns man har prøvd alt, fra å overse det, avlede barnet, eller å snakke alvorlig til barnet, - men h*n bare fortsetter å skrike og le. Er det da ok eller ikke ok, å gi barnet en lett smekk på munnen for å lære det at det ikke er ok å skrike slik?

--ikke greit. Det er vondt å bli dasket i ansiktet. Jeg hadde enten fjernet barnet eller meg selv fra situasjonen. Si "nå orker jeg ikke være sammen med deg, du skriker så jeg får vondt i øret. Jeg går ut til du er ferdig med å bråke."

3) Når man sitter i en viktig telefon (feks har ventet i 20 minutter for å komme fram til banken før den stenger, og akkurat i det man endelig kommer fram) så begynner barnet å skrike utprøvende så man ikke får hørt noen ting. Er det da ok eller ikke ok å holde for munnen til barnet? Knipe igjen munnen dets?

Ikke greit. Det er skummelt å ikke få puste fordi man har en hånd over munnen. Ungen blir antagelig hysterisk og skriker enda mer. Ta sånne telefoner bak lukket dør, eller vent til den andre forelderen kommer hjem. Det går også an å lukke døra nesten helt igjen med ledningen i klem, det har jeg gjort et par ganger!

Vil dere synes det er forskjellig om det gjelder et barn på 1,5 år eller 3 år?

Selvfølgelig er det forskjellig. En på 1,5 forstår mye mindre enn en på 3. Jeg ville ALDRI brukt sånne metoder på en på 1,5. (ikke på 3 åringen heller for den del)

-les noen bøker om grensesetting, de har mange på biblioteket!

Lykke til!

"Selvfølgelig er det forskjellig. En på 1,5 forstår mye mindre enn en på 3. Jeg ville ALDRI brukt sånne metoder på en på 1,5. (ikke på 3 åringen heller for den del)"

Helt klart.Det er veldig dårlig gjort å straffe et barn som ikke vet at dett og dett får de ikke gjøre.

[shandy]

Mener du at jeg skal svare på dette? Kanskje i en roligere og hyggeligere tone

Hvem var det som var arrogant sa du....

Nytter ikke å slenge på et flir, når det du skriver tilsier noe helt annet.

Forøvrig er jeg enig i det Wita skriver til deg - i innlegget over.

[Gjest bebba]

Hvem var det som var arrogant sa du....

Nytter ikke å slenge på et flir, når det du skriver tilsier noe helt annet.

Forøvrig er jeg enig i det Wita skriver til deg - i innlegget over.

Jeg sa at du var arrogant, og mente det også.

[amber sun]

For noe sprøyt.

Om du er spesialpedagog aldri så mye.

Hvis man bare snakker til barna sine på en hyggelig og rolig måte og forklarer dem HVORFOR ditt og HVORFOR datt,så går det ihvertfall mye bedre.Men dette må skje helt fra barna er bitte små. Det er da grunnlaget legges.

Trenger ikke være spesialpedagog for å se dette.

De fleste av oss som har barn, kjenner andre med barn.

Noen har umulige barn og noen har barn med normal oppførsel.

Og man legger jo godt merke til hvorfor det kanskje er slik.

Og det har MYE med god og dårlig barneoppdragelse å gjøre. Selv om ingen bare er englebarn hele tiden.

"Hvis man bare snakker til barna sine på en hyggelig og rolig måte og forklarer dem HVORFOR ditt og HVORFOR datt,så går det ihvertfall mye bedre.Men dette må skje helt fra barna er bitte små. Det er da grunnlaget legges"

Nettopp. Jeg er helt enig med deg. Dette er min erfaring, også.

[Vanedis]

Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.

Vedr.: "Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.".

Enig! Jeg er ingen tilhenger av at man hele tiden/for ofte må komme med forbud eller si nei. Valgte heller å konsentrere meg om å bruke det virkemiddelet, når det trengtes. Istedenfor avledet jeg, tilrettela eller forklarte osv. - alt etter barnets alder og situasjon.

Karsten Hundeide, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo har utarbeidd temaer for foreldreveiledning, der et av temaene er "Hjelp barnet ditt å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte" - http://www.familiekonsult.no :

"Barn trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll og sine evner til å planlegge. Dette skjer i stor grad gjennom samspill med omsorgsgivere, som på en positiv måte leder barnet, legger forholdene til rette, hjelper det å planlegge steg for steg og når det blir eldre forklarer hvorfor visse ting ikke er tillatt. Istedenfor hele tiden å komme med forbud og si "nei" til barnet, er det viktig å lede barnet på en positiv måte og vise hva det har lov å gjøre.".

[Lurveline]

Vedr.: "Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.".

Enig! Jeg er ingen tilhenger av at man hele tiden/for ofte må komme med forbud eller si nei. Valgte heller å konsentrere meg om å bruke det virkemiddelet, når det trengtes. Istedenfor avledet jeg, tilrettela eller forklarte osv. - alt etter barnets alder og situasjon.

Karsten Hundeide, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo har utarbeidd temaer for foreldreveiledning, der et av temaene er "Hjelp barnet ditt å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte" - http://www.familiekonsult.no :

"Barn trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll og sine evner til å planlegge. Dette skjer i stor grad gjennom samspill med omsorgsgivere, som på en positiv måte leder barnet, legger forholdene til rette, hjelper det å planlegge steg for steg og når det blir eldre forklarer hvorfor visse ting ikke er tillatt. Istedenfor hele tiden å komme med forbud og si "nei" til barnet, er det viktig å lede barnet på en positiv måte og vise hva det har lov å gjøre.".

"Enig! Jeg er ingen tilhenger av at man hele tiden/for ofte må komme med forbud eller si nei. Valgte heller å konsentrere meg om å bruke det virkemiddelet, når det trengtes. Istedenfor avledet jeg, tilrettela eller forklarte osv. - alt etter barnets alder og situasjon."

Det er jo det jeg sier.

Det er jo akkurat det med forklaring og avledning jeg mener.Tilrettela er jeg ikke sikker på hva du mener med.Men om det er å ta ting unna barnet,så er jeg ikke enig på det punktet.

[Vanedis]

Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn. Etterhvert lærte de seg på naturlig måte å omgås ting, og nå er de 16 og 21 og det er lenge siden jeg har tenkt på slike ting. Begynner nesten å lengte etter barnebarn som løper rundt og tester og sjekker omgivelsene.

Vedr.: "Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn.".

Jeg er enig med deg. For min del var det bedre å fjerne ting vi var redd for e.l. Selv om vi fjernet ting, så var det likevel nok av andre muligheter til å veilede og forklare.

[Lurveline]

Vedr.: "Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn.".

Jeg er enig med deg. For min del var det bedre å fjerne ting vi var redd for e.l. Selv om vi fjernet ting, så var det likevel nok av andre muligheter til å veilede og forklare.

Lurer litt på hva som skjer når dere er på besøk hos andre da,som ikke har fjernet sine ting?

[Gjest bebba]

Vedr.: "Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.".

Enig! Jeg er ingen tilhenger av at man hele tiden/for ofte må komme med forbud eller si nei. Valgte heller å konsentrere meg om å bruke det virkemiddelet, når det trengtes. Istedenfor avledet jeg, tilrettela eller forklarte osv. - alt etter barnets alder og situasjon.

Karsten Hundeide, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo har utarbeidd temaer for foreldreveiledning, der et av temaene er "Hjelp barnet ditt å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte" - http://www.familiekonsult.no :

"Barn trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll og sine evner til å planlegge. Dette skjer i stor grad gjennom samspill med omsorgsgivere, som på en positiv måte leder barnet, legger forholdene til rette, hjelper det å planlegge steg for steg og når det blir eldre forklarer hvorfor visse ting ikke er tillatt. Istedenfor hele tiden å komme med forbud og si "nei" til barnet, er det viktig å lede barnet på en positiv måte og vise hva det har lov å gjøre.".

Dette var veldig bra innspill. Det er akkurat dette jeg prøver å få frem. Takk for svar

[Vanedis]

"Enig! Jeg er ingen tilhenger av at man hele tiden/for ofte må komme med forbud eller si nei. Valgte heller å konsentrere meg om å bruke det virkemiddelet, når det trengtes. Istedenfor avledet jeg, tilrettela eller forklarte osv. - alt etter barnets alder og situasjon."

Det er jo det jeg sier.

Det er jo akkurat det med forklaring og avledning jeg mener.Tilrettela er jeg ikke sikker på hva du mener med.Men om det er å ta ting unna barnet,så er jeg ikke enig på det punktet.

Vedr.: "Det er jo det jeg sier.

Det er jo akkurat det med forklaring og avledning jeg mener.Tilrettela er jeg ikke sikker på hva du mener med.Men om det er å ta ting unna barnet,så er jeg ikke enig på det punktet.".

Barn er forskjellige. For noen virker det å si i fra noen få ganger. Da blir det selvfølgelig ikke forbud hele tiden. For de dette ikke virker i forholdt til - barn er forskjellige, noen er mer nysgjerrige og fristelsen blir for stor - kan det bli for mange forbud og "nei", og det er jeg ingen tilhenger av. Skjønner ikke hva som er galt med å fjerne enkelte ting, og heller si "nei" til _de barna_ dette gjelder. Barna får uansett veiledning.

[Vanedis]

Lurer litt på hva som skjer når dere er på besøk hos andre da,som ikke har fjernet sine ting?

Barna er i dag 3 og 5 år, og det er selvfølgelig ingen problem å besøke andre.

Når de var mindre, så var det heller ingen problemer. Vi hadde ikke et hjem der alt var fjernet, men det vi var redd for. Når vi besøkte andre, så var det som oftest venner med små barn - og der var det likedan. Når vi var hos besteforeldre, så passet vi på, men det var ikke slik at de måtte ta alt som stod framme. De kunne gjøre det, men da fjernet vi barnet, og hentet heller noe annet som kunne friste.

Du har valgt det som passet for _deg og dine barn_. Vi valgte det som passet for våre barn. Jeg er ingen tilhenger av for mange forbud og "nei", og brukte derfor noe som passet for oss - siden begge guttene våre var nysgjerrig og hadde utforskelsestrang.

[Lurveline]

Barna er i dag 3 og 5 år, og det er selvfølgelig ingen problem å besøke andre.

Når de var mindre, så var det heller ingen problemer. Vi hadde ikke et hjem der alt var fjernet, men det vi var redd for. Når vi besøkte andre, så var det som oftest venner med små barn - og der var det likedan. Når vi var hos besteforeldre, så passet vi på, men det var ikke slik at de måtte ta alt som stod framme. De kunne gjøre det, men da fjernet vi barnet, og hentet heller noe annet som kunne friste.

Du har valgt det som passet for _deg og dine barn_. Vi valgte det som passet for våre barn. Jeg er ingen tilhenger av for mange forbud og "nei", og brukte derfor noe som passet for oss - siden begge guttene våre var nysgjerrig og hadde utforskelsestrang.

Alle er vi forskjellige, og det ser nok ikke ut til at vi blir enige på dette området.

Det er helt ok:o)

[Gemini]

Har ikke barn, og skal ikke prøve å leke ekspert på det ene eller det andre, selv om jeg absolutt mener at det er feil å daske etc. Men kan godt forstå at man blir frustrert i slike situasjoner som du beskriver. Allikevel er det vel den voksne som må gjøre det rette...

MEN - det jeg vil si er et forslag til pkt 3, skaff en trådløs telefon , slik at du kan gå i et annet rom.

[Gjest bebba]

Lurer litt på hva som skjer når dere er på besøk hos andre da,som ikke har fjernet sine ting?

Hvis et barn kommer på besøk til meg så fjerner jeg det som jeg er redd for, dvs. med en gang jeg ser at det er barn som begynner å røre de tingene. Det har kommet barn med AD/HD nylig på besøk, og jeg har hatt en del besøk før av barn med Downs syndrom. Jeg har ikke et utstillingshjem, og alle skal føle seg velkomne.

I den perioden hvor jeg hadde barn som fløy høyt og lavt, så hadde jeg en vegring mot å gå på besøk hvor det var mye pyntegjenstander. Hvis jeg måtte så fløy jeg etter henne i ett sett og forklarte at dette måtte vi legge tilbake, og var helt utslitt da jeg kom hjem. Hadde ikke hatt mulighet til å overleve hvis jeg hadde løpt i den farten etter henne hjemme i flere måneder. Hjemmet skal være til å slappe av. Hun er i dag en flott jente, meget sosial og har mange venner. Hun har fått meg til å forstå alt som står i fagliteraturen om pubertet og utprøving av forskjellige ting. Vi har hatt mange feider, og jeg har gjort mange feil. Hun har aldri mistet respekten for meg, og takk og pris for det. Hun var en engel (av og til med sorte vinger) i barnehage- og tidlig skolealder. Kunstnerisk og skikkelig kosejente.

[Vanedis]

Dette var veldig bra innspill. Det er akkurat dette jeg prøver å få frem. Takk for svar

)

Jeg ble litt forundret over svarene du fikk, siden det for min del er en selvfølge at man ikke skal misbruke forbud eller "nei". Det blir for negativt for min del.

Siden barn er forskjellige, så er jeg forundret over foreldre som tror at deres metode "si nei et par ganger/veilede et par ganger" virker i forhold til alle andre sine barn også.

Når man har erfart at det ikke stemmer, så legger man heller opp tingene i forhold til "sin virkelighet".

For de som har erfart at det holder å si nei/veilede et par ganger, så forstår jeg godt at de ikke setter vekk noe. Det hadde ikke jeg heller gjort. ;o)

[Gjest Wita]

Vedr.: "Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.".

Enig! Jeg er ingen tilhenger av at man hele tiden/for ofte må komme med forbud eller si nei. Valgte heller å konsentrere meg om å bruke det virkemiddelet, når det trengtes. Istedenfor avledet jeg, tilrettela eller forklarte osv. - alt etter barnets alder og situasjon.

Karsten Hundeide, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo har utarbeidd temaer for foreldreveiledning, der et av temaene er "Hjelp barnet ditt å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte" - http://www.familiekonsult.no :

"Barn trenger hjelp til å øve opp sin selvkontroll og sine evner til å planlegge. Dette skjer i stor grad gjennom samspill med omsorgsgivere, som på en positiv måte leder barnet, legger forholdene til rette, hjelper det å planlegge steg for steg og når det blir eldre forklarer hvorfor visse ting ikke er tillatt. Istedenfor hele tiden å komme med forbud og si "nei" til barnet, er det viktig å lede barnet på en positiv måte og vise hva det har lov å gjøre.".

Jeg er heller ikke tilhenger av for mange nei og forbud.

Men hvis barnet lærer allerede fra de er små hva som er akseptabelt og ikke,behøver man ikke å bruke så mye tid på dette senere,når de har blitt litt eldre. Nettopp fordi grunnlaget er lagt.

Og det er ikke så mange nei som skal til før barnet forstår. Ordet ja og nei,er to korte ord som er noe av det første barnet forstår.

Og når man sier nei,kan man si det på en rolig,men bestemt måte. Ikke skrike og brøle så barnet blir skremt.

[Vanedis]

Jeg er heller ikke tilhenger av for mange nei og forbud.

Men hvis barnet lærer allerede fra de er små hva som er akseptabelt og ikke,behøver man ikke å bruke så mye tid på dette senere,når de har blitt litt eldre. Nettopp fordi grunnlaget er lagt.

Og det er ikke så mange nei som skal til før barnet forstår. Ordet ja og nei,er to korte ord som er noe av det første barnet forstår.

Og når man sier nei,kan man si det på en rolig,men bestemt måte. Ikke skrike og brøle så barnet blir skremt.

Vedr.: "Og det er ikke så mange nei som skal til før barnet forstår.".

Gjelder det alle barn?

[Lurveline]

Hvis et barn kommer på besøk til meg så fjerner jeg det som jeg er redd for, dvs. med en gang jeg ser at det er barn som begynner å røre de tingene. Det har kommet barn med AD/HD nylig på besøk, og jeg har hatt en del besøk før av barn med Downs syndrom. Jeg har ikke et utstillingshjem, og alle skal føle seg velkomne.

I den perioden hvor jeg hadde barn som fløy høyt og lavt, så hadde jeg en vegring mot å gå på besøk hvor det var mye pyntegjenstander. Hvis jeg måtte så fløy jeg etter henne i ett sett og forklarte at dette måtte vi legge tilbake, og var helt utslitt da jeg kom hjem. Hadde ikke hatt mulighet til å overleve hvis jeg hadde løpt i den farten etter henne hjemme i flere måneder. Hjemmet skal være til å slappe av. Hun er i dag en flott jente, meget sosial og har mange venner. Hun har fått meg til å forstå alt som står i fagliteraturen om pubertet og utprøving av forskjellige ting. Vi har hatt mange feider, og jeg har gjort mange feil. Hun har aldri mistet respekten for meg, og takk og pris for det. Hun var en engel (av og til med sorte vinger) i barnehage- og tidlig skolealder. Kunstnerisk og skikkelig kosejente.

"Hadde ikke hatt mulighet til å overleve hvis jeg hadde løpt i den farten etter henne hjemme i flere måneder."

Det har jeg aldri gjort heller + at jeg slapp å gjøre det når vi var borte.

"Hun er i dag en flott jente, meget sosial og har mange venner"

Håper du ikke mener at de barn som ikke får samme oppdragelse som dine barn,ikke er sosiale med mange venner.

I så tilfelle så kan jeg fortelle at det overhodet ikke stemmer.I allefall ikke med mine 3.