Gå til innhold

Fysisk barneoppdragelse


Gjest en foreldre

Anbefalte innlegg

Tro det eller ei,men jeg har forferdelig nysgjerrige unger jeg også:o)

I tillegg er våre såpass glupe at de forstår forskjellen på et ja og et nei ;)

Jeg syntes det er rart at bebba med all sin kunnskap, ikke har fått med seg - at det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.

Man stopper jo selvsagt ikke da, men følger opp. Poenget er at - jo tidligere man begynner, jo lettere er det å håndtere barna fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 311
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lurveline

    63

  • Vanedis

    50

  • shandy

    30

  • Dorthe

    27

Mest aktive i denne tråden

I tillegg er våre såpass glupe at de forstår forskjellen på et ja og et nei ;)

Jeg syntes det er rart at bebba med all sin kunnskap, ikke har fått med seg - at det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.

Man stopper jo selvsagt ikke da, men følger opp. Poenget er at - jo tidligere man begynner, jo lettere er det å håndtere barna fremover.

Akkurat:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg er våre såpass glupe at de forstår forskjellen på et ja og et nei ;)

Jeg syntes det er rart at bebba med all sin kunnskap, ikke har fått med seg - at det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.

Man stopper jo selvsagt ikke da, men følger opp. Poenget er at - jo tidligere man begynner, jo lettere er det å håndtere barna fremover.

Vedr.: "I tillegg er våre såpass glupe at de forstår forskjellen på et ja og et nei ;)".

Kanskje barn som ønsker å utforske er så glupe at et "nei" ikke hindrer dem i å fortsette å utforske. Da handler det ikke om man ikke forstår forskjell på "ja og nei".;o)

Har forresten barn i dag, som besøker kompiser alene. Tilbakemeldinger fra andre foreldre har hittil kun vært positive.

Vedr.: "Jeg syntes det er rart at bebba med all sin kunnskap, ikke har fått med seg - at det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.".

Jeg tror nok at bebba vet dette, og at det er nettopp derfor hun velger det som er rett for sitt barn - og ikke hva som var rett for ditt.

Vedr.: "Man stopper jo selvsagt ikke da, men følger opp. Poenget er at - jo tidligere man begynner, jo lettere er det å håndtere barna fremover.".

Hvem har skrevet at man ikke følger opp barna sine. Ingen såvidt jeg har lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg dra frem min spes ped utdannelse når jeg snakker med faren til en elev med AD/HD, som fremholder at gutten må bli slått for å oppføre seg. Der hvor han kommer ifra har de erfart at det er det eneste som hjelper.

Hvis du påstår at du har jobbet med mennesker i mange år, og aldri hatt problemer så tror jeg ikke på deg i det hele tatt. Hvis du tenker på enkelt tilfeller så er det greit, men har ingenting med saken å gjøre.

Jeg fremholder fremdeles utifra den literaturen som jeg har lest at ettåringer er ikke modne til å forstå omgivelsene og må få sin tid. De skal få lov å utforske dem etter sine forutsetninger uten å knuse porselensskålen til oldemor. Derfor er barnehager innrettet slik de er.

"Skal jeg dra frem min spes ped utdannelse når jeg snakker med faren til en elev med AD/HD, som fremholder at gutten må bli slått for å oppføre seg. Der hvor han kommer ifra har de erfart at det er det eneste som hjelper."

Der gjør du sikkert en god jobb, men å dra frem at du har spes.pedutdannelse, er jeg ikke sikker på om hjelper. MEN slår han i eksemplet - og du klarer å stoppe det, er det fint. I tillegg burde du sende vedkommende til lege, slik at ungen får medikamenter for AD/HD.

En i klassen til guttungen hadde AD/HD - han var mildt sagt rabiat, og hadde raseriannfall, helt opp i ungdomsskolen, før han fikk medisiner. Da ble han en annen gutt. Dette var vel etter at han hadde flydd på en lærer. Guttungen min stoppet han mer enn en gang - holdt han, til han hadde roet seg.

I tillegg hadde han foreldre som sa JA til alt - rett og slett fordi de var redd han (særlig moren). Nei, det er ikke foreldrenes skyld at han fikk AD/HD, bare så det er sagt, men de burde kanskje gjort noe før. Noe så tafatte og trege som de var, skal man lete lenge etter. De hadde penger, og trodde at å kjøpe alt han pekte på, skulle gjøre han bedre.

"Hvis du påstår at du har jobbet med mennesker i mange år, og aldri hatt problemer så tror jeg ikke på deg i det hele tatt. Hvis du tenker på enkelt tilfeller så er det greit, men har ingenting med saken å gjøre."

Jeg hadde ikke problemer nei, så får du tro meg, eller la være. Selvsagt var jeg svett og sliten enkelte ganger, men dette var på en annen avdeling (jobbet på flere). Jeg hadde mine metoder, og de fungerte bra. Ei f.eks fikk raptusser hvor hun løp rundt og klasket til alle de andre beboerne, og hylte og bar seg. Jeg gikk bak henne og nærmest dyttet henne ut av døra (ja, ikke hardt, men bestemt). Ga henne beskjed om å gå en runde rundt huset, før hun fikk komme inn igjen. Da ble hun rolig, og kom gjerne og strøk meg på kinnet etterpå.

Så hadde vi ei annen "frøken" som hadde det med å kle av seg når som helst og hvor som helst. Henne var det mange spesiallister, som laget det ene dumme opplegget etter det andre på - som vi måtte følge. Ingenting fungerte selvfølgelig, de kjente henne jo ikke, og forsto derfor ikke hvorfor hun gjorde som hun gjorde (de bare trodde på det de hadde lært).

Det som fungerte best, var å be henne reise seg opp, og kle på seg. Ganske naturlig igrunn. Når hun lå på sykehuset, så byttet vi på å sitte hos henne. Ei med utdanning og snusfornuft så det holdt (stønn), klarte ikke å holde henne i sjakk. Det gjorde derimot jeg, så den som hadde mest vakter der, ja det var meg. Tror du det var tilfeldig at lederen for avdelingen sendte meg dit?

Vi var på tur i danmark med dem, og mange andre småturer. Ser tilbake på den tiden med glede.

Jeg er ikke ute etter å sitte her å skryte av meg selv, det jeg vil frem til, er at man nødvendigvis ikke behøver å være spes.ped. eller ha andre fine titler for å forstå hvordan mennesker fungerer.

"Jeg fremholder fremdeles utifra den literaturen som jeg har lest at ettåringer er ikke modne til å forstå omgivelsene og må få sin tid. De skal få lov å utforske dem etter sine forutsetninger uten å knuse porselensskålen til oldemor. Derfor er barnehager innrettet slik de er."

Jeg er ikke enig med deg i at en ettåring ikke forstår tilsnakk, så du behøver strengt tatt ikke prøve å overbevise meg mer. Dessuten er det lov å være uenige.

Når det gjelder barnehager, så vet ikke jeg hvem/hvilke du har erfaring med, men der mine gikk, var det da regler i massevis, samt at personalet hadde kaffetrakter, komfyr, og oppvasmaskin i kroken på fellesrommet, der var det både små og store unger, men det var da aldri noen som jeg hørte om som rørte borpå det som var "voksnes ting". Ikke var det noen som var oppi skapene og dro frem kopper, glass, eller tallerkner - for deretter å knuse dem. Det var regler for sånt vet du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr.: "I tillegg er våre såpass glupe at de forstår forskjellen på et ja og et nei ;)".

Kanskje barn som ønsker å utforske er så glupe at et "nei" ikke hindrer dem i å fortsette å utforske. Da handler det ikke om man ikke forstår forskjell på "ja og nei".;o)

Har forresten barn i dag, som besøker kompiser alene. Tilbakemeldinger fra andre foreldre har hittil kun vært positive.

Vedr.: "Jeg syntes det er rart at bebba med all sin kunnskap, ikke har fått med seg - at det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.".

Jeg tror nok at bebba vet dette, og at det er nettopp derfor hun velger det som er rett for sitt barn - og ikke hva som var rett for ditt.

Vedr.: "Man stopper jo selvsagt ikke da, men følger opp. Poenget er at - jo tidligere man begynner, jo lettere er det å håndtere barna fremover.".

Hvem har skrevet at man ikke følger opp barna sine. Ingen såvidt jeg har lest.

Jeg tror egentlig bare vi kan konkludere med at vi har forskjellig syn på dette. Du og bebba har deres - vi andre har våres.

Vi blir aldri enige uansett, så derfor er det igrunn liten vits i å fortsette med gjentagelser til det kjedsommelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er foreldrene sin skyld. Jeg har gitt omtrent den samme oppdragelsen til alle tre men jammen har de blitt forsjellige.

Nå har det gått bra med de to eldste da men det er jo igjen å se hva som skjer med den minste når han blir voksen.

Ja men man kan jo ikke frata foreldrene alt ansvar.

Da er det jo ikke noe vits i barneoppdragelse i det hele tatt da.

Jeg sier ikke at du har ansvar for at du har større problemer med den yngste enn de to andre. Men etter som jeg har fått med meg,så var det mistanke om adhd her. Synes å huske at du har skrevet noe om det tidligere.

Da er det jo ikke så unaturlig heller at han er god i matte,men strever med lesing og skriving.Tror ikke det er så uvanlig.

Har lyst til å komme med et lite tips bare. Nabogutten sleit med de samme problemer som sønnen din.I femte klasse viste det seg at han hadde sterk skjult skjeling.

Å begynne med briller,fjernet jo ikke alle hans problemer med en gang,men var et skritt i riktig retning. Og jeg synes han har blitt litt bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror egentlig bare vi kan konkludere med at vi har forskjellig syn på dette. Du og bebba har deres - vi andre har våres.

Vi blir aldri enige uansett, så derfor er det igrunn liten vits i å fortsette med gjentagelser til det kjedsommelige.

Bra du skjønner at barn og foreldre er forskjellige, og at man derfor trenger ulik tilnærming. ;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva....Man kniper da ikke igjen munnen på et lite barn. Da flytter man det heller til et annet rom eller kjøper seg trådløs telefon så en selv kan flytte seg......

Man dasker heller ikke til et barn, klyper eller biter. Det er overgrep som setter dype spor, uansett hva foreldrene måtte mene om den saken. Man unngår heller slike situasjoner ved å sikre huset sitt for sånne farer.

barna trenger trygghet, og det får de ikke med foreldre som dasker, klyper, biter eller kniper igjen munnen demmes. Barnemishandling kaller jeg det....(og du spurte, hvis du skulle bli sur på meg nå.)

Å knipe igjen munnen,må være noe av det verste jeg kan tenke meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må vist lære oss å leve med at barna ikke alltid er, eller gjør som vi vil. Jeg har vært heldig med mine, og jeg blir mer og mer klar over hvor heldig jeg har vært. Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre.

Jeg går og legger meg nå, tror jeg leser litt selvom det er sent. Det er deilig å ha ferie. God natt

Å dette mener du er en vellykket oppdragelse. Er det du som rydder opp det dine voksne unger har strødd utover hele leiligheten.

Jeg gir meg over jeg altså - men hver sin smak.

Du har jo selv valgt å få det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er selvsagt ikke lov å bruke fysisk makt overfor et barn, untatt når man må fjerne det fra en farlig situasjon."

Er det ikke da bedre å sikkre hjemmet for farer?

Du sier jo selv at slag og dask er uakseptabelt.Hvorfor er det da plutselig akseptabelt i en sånn situasjon?

Gikk det plutselig ikke å snakke med barnet eller si nei?

Eller er det du som blir så redd at du dasker til barnet?

Jeg tror hun mente å rive barnet til seg,for å unngå at barnet skader seg.

Man bruker jo på måte fysisk makt da også,men er helt nødvendig.

Et lite eksempel.

Sønnen min slapp hånden min en gang,og var på full fart over veien. Jeg greide å ta tak genseren hans i nakken og dradd han tilbake. Ren refleks.

Det var bare sekunder om å gjøre.Han må vel ha vært en 4-5 år, men har mareritt om den episoden enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hun mente å rive barnet til seg,for å unngå at barnet skader seg.

Man bruker jo på måte fysisk makt da også,men er helt nødvendig.

Et lite eksempel.

Sønnen min slapp hånden min en gang,og var på full fart over veien. Jeg greide å ta tak genseren hans i nakken og dradd han tilbake. Ren refleks.

Det var bare sekunder om å gjøre.Han må vel ha vært en 4-5 år, men har mareritt om den episoden enda.

Ja, det må selvfølgelig være lov til å bruke fysisk "makt" om ungen er i ferd med å skade seg selv. Vi har selv en episode hjemme hos oss hvor datteren vår holdt på å stikke noe inn i en kontakt (hun hadde fått ut kontakten som stod i). Min manns reaksjon var å skrike ganske høyt til henne, samtidig som han nappet henne bort etter armen. Det var ikke akkurat en myk og forsiktig form for barneoppdragelse, for å si det sånn ;o)

Men slike situasjoner gir ikke rom for annet enn rask reaksjon. Hvis ungen feks er i ferd med å ramle utenfor noe høyt så stopper man ikke for å vurdere om man kanskje knekker armen til ungen om man griper fatt i den...

Men det beste er helt klart å unngå farlige situasjoner.

Ellers er jeg helt enig i at man ikke er fysiske i barneoppdragelsen. Men å hindre unger i å skade seg selv alvorlig i situasjoner som oppstår brått er etter mitt hode ikke barneoppdragelse. Barneoppdragelse er når man forteller ungen at de ikke skal springe over veien. Å hindre dem fra å faktisk gjøre det, er vel mer å definere som livreddning...

Beste hilsen fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er litt rar du Shandy for du takker hver gang noen er enig med deg.

Hva er det som er så rart med det?

Det er da fler enn meg som også gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det må selvfølgelig være lov til å bruke fysisk "makt" om ungen er i ferd med å skade seg selv. Vi har selv en episode hjemme hos oss hvor datteren vår holdt på å stikke noe inn i en kontakt (hun hadde fått ut kontakten som stod i). Min manns reaksjon var å skrike ganske høyt til henne, samtidig som han nappet henne bort etter armen. Det var ikke akkurat en myk og forsiktig form for barneoppdragelse, for å si det sånn ;o)

Men slike situasjoner gir ikke rom for annet enn rask reaksjon. Hvis ungen feks er i ferd med å ramle utenfor noe høyt så stopper man ikke for å vurdere om man kanskje knekker armen til ungen om man griper fatt i den...

Men det beste er helt klart å unngå farlige situasjoner.

Ellers er jeg helt enig i at man ikke er fysiske i barneoppdragelsen. Men å hindre unger i å skade seg selv alvorlig i situasjoner som oppstår brått er etter mitt hode ikke barneoppdragelse. Barneoppdragelse er når man forteller ungen at de ikke skal springe over veien. Å hindre dem fra å faktisk gjøre det, er vel mer å definere som livreddning...

Beste hilsen fra

Det er en stor og vesentlig forskjell på å forhindre at et barn skader seg ved å rive det vekk og på å slå det fordi det skal holde seg unna noe. Det

Jeg tror ikke vedkommende som startet tråden snakker om å redde barn ved å holde det, rive det vekk el.l., men å slå (en spade er en spade). Rett og slett.

Når det er sagt kan jeg ikke begripe hvorfor ikke vedkommende familie kan spandere noen kroner på stikkkontakt-'korker', la være å slå et barn som uttrykker seg gjennom gråt og i stedet gå for god og varm kommunikasjon samt organisere livet og akseptere at barn er der, uansett 'viktige telefoner'.

Nei, dette var bare helt bak mål. Denne faren har vel blitt 'oppdratt' på samme måten selv, antakelig. Verdens mest elementære årsaksforhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hun mente å rive barnet til seg,for å unngå at barnet skader seg.

Man bruker jo på måte fysisk makt da også,men er helt nødvendig.

Et lite eksempel.

Sønnen min slapp hånden min en gang,og var på full fart over veien. Jeg greide å ta tak genseren hans i nakken og dradd han tilbake. Ren refleks.

Det var bare sekunder om å gjøre.Han må vel ha vært en 4-5 år, men har mareritt om den episoden enda.

Det blir jo selvfølgelig noe helt annet, enn å slå/daske barnet når det nærmer seg en fare.

Så vi får håpe Rhea Silvia mente det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du slår eller dasker et barn i ansiktet, er du i mine øyne intet mindre enn en barnemishandler!!

Jeg KAN forstå at enkelte tyr til en dask på lanken eller stumpen, når alt annet er prøvd og ingenting nytter og det bare brister for mor eller far. Ingen er perfekte, men man burde virkelig sette sin ære i å stolt kunne si; jeg har aldri slått barna mine!!

Jeg synes du er feig og direkte ussel om du slår et barn i ansiktet, som på munnen eller på kinnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en stor og vesentlig forskjell på å forhindre at et barn skader seg ved å rive det vekk og på å slå det fordi det skal holde seg unna noe. Det

Jeg tror ikke vedkommende som startet tråden snakker om å redde barn ved å holde det, rive det vekk el.l., men å slå (en spade er en spade). Rett og slett.

Når det er sagt kan jeg ikke begripe hvorfor ikke vedkommende familie kan spandere noen kroner på stikkkontakt-'korker', la være å slå et barn som uttrykker seg gjennom gråt og i stedet gå for god og varm kommunikasjon samt organisere livet og akseptere at barn er der, uansett 'viktige telefoner'.

Nei, dette var bare helt bak mål. Denne faren har vel blitt 'oppdratt' på samme måten selv, antakelig. Verdens mest elementære årsaksforhold.

Jeg er overhode ikke uenig i det :-) Vold har ingenting med barneoppdragelse å gjøre.

Beste hilsen fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må vist lære oss å leve med at barna ikke alltid er, eller gjør som vi vil. Jeg har vært heldig med mine, og jeg blir mer og mer klar over hvor heldig jeg har vært. Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre.

Jeg går og legger meg nå, tror jeg leser litt selvom det er sent. Det er deilig å ha ferie. God natt

Og dine barn er 18 og 21 år??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi må vist lære oss å leve med at barna ikke alltid er, eller gjør som vi vil. Jeg har vært heldig med mine, og jeg blir mer og mer klar over hvor heldig jeg har vært. Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre.

Jeg går og legger meg nå, tror jeg leser litt selvom det er sent. Det er deilig å ha ferie. God natt

16 og 21 år

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...