Jump to content
Sign in to follow this  
Guest en foreldre

Fysisk barneoppdragelse

Recommended Posts

Guest en foreldre

Samboeren og jeg er uenige i en sak. Hva syns dere:

Er det alltid galt å bruke fysiske reaksjoner overfor barna? Altså daske på hånden, eller på kinnet, eller over munnen? Er det "over grensen" til barnemishandling? Er det "helt vanlig"? Er det "god barneoppdragelse"? Eller burde man ikke kunne klare å oppdra sine barn uten noen gang å ty til dette?

Tre situasjoner kan være et eksempel:

1) Når barnet prøver å stikke fingrene i stikkontakten, eller strekker seg mot komfyrplaten - er da et dask over hånden "for at barnet skal skjønne alvoret" - er det greit eller ikke greit?

2) Barnet stadig skriker av full hals, mens h*n ser leende på foreldren som for å teste ut. Man syns man har prøvd alt, fra å overse det, avlede barnet, eller å snakke alvorlig til barnet, - men h*n bare fortsetter å skrike og le.

Er det da ok eller ikke ok, å gi barnet en lett smekk på munnen for å lære det at det ikke er ok å skrike slik?

3) Når man sitter i en viktig telefon (feks har ventet i 20 minutter for å komme fram til banken før den stenger, og akkurat i det man endelig kommer fram) så begynner barnet å skrike utprøvende så man ikke får hørt noen ting.

Er det da ok eller ikke ok å holde for munnen til barnet? Knipe igjen munnen dets?

(De to siste situasjoner er man alene med barnet og kan ikke få hjelp av den andre foreldren).

Vi diskuterer slike situasjoner mye, samboeren og jeg, og er ikke enige. Vi ble enige om å legge det ut her for å høre hva andre tenker om dette.

Vil dere synes det er forskjellig om det gjelder et barn på 1,5 år eller 3 år?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Guest tjohooo

Ikke slå. Selv om nok alle foreldre før eller senere gir barnet en klaps i et svakt øyeblikk: Det finnes andre måter. Sjekk Drphil.com ... han har noen rimelig gode ideer :D

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er en annen

Jeg mener man bør unngå slike kroppslige straffemetoder. Dette fordi det føles svært krenkende at andre har kontroll over kroppen din, hva enten du er barn eller voksen. Jeg tror det er mer usunt en sunt for barn å oppleve slike avstraffelser gjentatte ganger, og jeg ser heller ikke rasjonalet for å bruke kroppslig avstraffelse i stedet for andre metoder.

Share this post


Link to post
Share on other sites
shandy

"1) Når barnet prøver å stikke fingrene i stikkontakten, eller strekker seg mot komfyrplaten - er da et dask over hånden "for at barnet skal skjønne alvoret" - er det greit eller ikke greit?"

Det er greit, men ikke noe mer enn et dask.

"2) Barnet stadig skriker av full hals, mens h*n ser leende på foreldren som for å teste ut. Man syns man har prøvd alt, fra å overse det, avlede barnet, eller å snakke alvorlig til barnet, - men h*n bare fortsetter å skrike og le. Er det da ok eller ikke ok, å gi barnet en lett smekk på munnen for å lære det at det ikke er ok å skrike slik?"

Ikke greit, og du oppnår nok ikke annet enn at ungen hyler enda mer.

"3) Når man sitter i en viktig telefon (feks har ventet i 20 minutter for å komme fram til banken før den stenger, og akkurat i det man endelig kommer fram) så begynner barnet å skrike utprøvende så man ikke får hørt noen ting. Er det da ok eller ikke ok å holde for munnen til barnet? Knipe igjen munnen dets?"

Ikke ok, og det funker ikke. Ta heller telefonen med deg, og plasser ungen på rommet sitt så lenge.

"(De to siste situasjoner er man alene med barnet og kan ikke få hjelp av den andre foreldren).

Vi diskuterer slike situasjoner mye, samboeren og jeg, og er ikke enige. Vi ble enige om å legge det ut her for å høre hva andre tenker om dette.

Vil dere synes det er forskjellig om det gjelder et barn på 1,5 år eller 3 år?"

Forskjell: ja. Et barn på 3år burde ha lært seg såpass folkeskikk at slike situasjoner ikke oppstår - bortsett fra nr.1. Det er ubetenksomhet, som fort kan skje, men det finnes sikreinger for sånt, så problemet behøver egentlig ikke være der.

Ellers så mener jeg som så: Hvis jeg ikke kan få respekt uten å slå, så kan det være det samme. Dette fordi, da er det ikke respekt men redsel, og hva da når ungene vokser over hodet på deg.

Har fungert veldig greit for meg :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lurveline

Hvordan tror du barna reagerer hvis de slår andre barn og du sier at det ikke er lov til å slå?

Da har du jo bevist for dem at det er tillatt å slå.

Om barnet gjør noe det ikke har lov til,så synes jeg man skal ta det bort fra situasjonen og si bestemt nei.

Større barn kan man forklare på en enkel måte,hvorfor de ikke får gjøre slikt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest fffiiisss

Nei! En skal bruke vettet sitt til å forklare munntlig og saklig, uansett hvor mye tankearbeid og psykisk anstrengelse det må ta. Om en ikke greier det på den måten kan en vurdere å gå til psykolog for å lære seg et tankemønster for å få kontroll, bli vis i forhold til hvordan en skal kommunisere med barnet. en skal aldri, aldri slå, helst ikke smekke og heller ikke holde for munnen på ungen hvis det skriker.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest alive&kicking

Vi bruker rommet som "straff". Det funker greit. Da raser h*n fra seg der og da og er siden snill som et lam.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Åsemor

"1) Når barnet prøver å stikke fingrene i stikkontakten, eller strekker seg mot komfyrplaten - er da et dask over hånden "for at barnet skal skjønne alvoret" - er det greit eller ikke greit?"

Det er greit, men ikke noe mer enn et dask.

"2) Barnet stadig skriker av full hals, mens h*n ser leende på foreldren som for å teste ut. Man syns man har prøvd alt, fra å overse det, avlede barnet, eller å snakke alvorlig til barnet, - men h*n bare fortsetter å skrike og le. Er det da ok eller ikke ok, å gi barnet en lett smekk på munnen for å lære det at det ikke er ok å skrike slik?"

Ikke greit, og du oppnår nok ikke annet enn at ungen hyler enda mer.

"3) Når man sitter i en viktig telefon (feks har ventet i 20 minutter for å komme fram til banken før den stenger, og akkurat i det man endelig kommer fram) så begynner barnet å skrike utprøvende så man ikke får hørt noen ting. Er det da ok eller ikke ok å holde for munnen til barnet? Knipe igjen munnen dets?"

Ikke ok, og det funker ikke. Ta heller telefonen med deg, og plasser ungen på rommet sitt så lenge.

"(De to siste situasjoner er man alene med barnet og kan ikke få hjelp av den andre foreldren).

Vi diskuterer slike situasjoner mye, samboeren og jeg, og er ikke enige. Vi ble enige om å legge det ut her for å høre hva andre tenker om dette.

Vil dere synes det er forskjellig om det gjelder et barn på 1,5 år eller 3 år?"

Forskjell: ja. Et barn på 3år burde ha lært seg såpass folkeskikk at slike situasjoner ikke oppstår - bortsett fra nr.1. Det er ubetenksomhet, som fort kan skje, men det finnes sikreinger for sånt, så problemet behøver egentlig ikke være der.

Ellers så mener jeg som så: Hvis jeg ikke kan få respekt uten å slå, så kan det være det samme. Dette fordi, da er det ikke respekt men redsel, og hva da når ungene vokser over hodet på deg.

Har fungert veldig greit for meg :)

Enig med deg Shandy, spesielt i det siste du skriver.

Share this post


Link to post
Share on other sites
amber sun

1) Ikke greit

2) Ikke greit

3) Ikke greit

Fysisk avstraffelse på den måten er maktmisbruk overfor barnet, og ingen bra måte å få respekt på. Er enig i mye av det shandy skriver under her.

Ang. telefonsamtalen - da tar jeg heller med telefonen i et annet rom hvis barnet hadde begynt å hyle. Eller lagt på, og prøvd igjen neste dag (jeg ringer i utgangspunktet ikke så sent at det blir krise og det som verre er dersom jeg ikke får snakket med banken den dagen.)

Ellers: hvordan vil du forklare for barnet at det ikke får slå, men du får lov? At voksne får slå/daske, men ikke barn?

La barnet hyle i et annet rom; evt. gå selv i et annet rom hvis du skal snakke i telefonen e.l.

I første eks.: ta bort armen fort fra stikkontakten, det er ikke nødvendig å slå! Ta barnet bort, løft det evt. bort fra stedet. igjen og igjen, det vil lære tilslutt.

Det er vi voksne som må gå foran med et godt eksempel, og å ikke misbruke vår makt som voksne. Men bruke de kreftene og den tålmodigheten som trengs for å lære barna hva som er greit og ikke, på en ordentlig måte. _Da_ får en respekt på en god måte (ikke grunnet i frykt), og en får dessuten en bra dialog og samspill med barnet.

Slenger meg på mye av det Dr.Phil har vært innom i noen programmer også; der var jeg enig i mye, og fant fort ut at dette var det vi hadde gjort her i huset.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lurveline

Ett eksempel:

I hjem hvor barna får en dask på fingrene,når de er borti ting de ikke har lov til.Der må de ofte ta bort all pynteting,duker o.l etter hvert.

Men i hjem der barna blir forklart at dette er mitt og peker på lekene å sier at det er ditt.Der får tingene stå i fred.

Sier ikke at det alltid er sånn,men i de fleste tilfeller stemmer det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest en foreldre

Takk for flere gode svar! Jeg er jo helt enig jeg da, det er samboeren min som har en annen oppfatning.

Men jeg må understreke at han er ingen eksplosiv type eller en som ikke klarer kontrollere sinne, tvert om. Han ville heller aldri komme til å slå barna noe hardt, det vet jeg, det er kun snakk om lettere dasking/klaps. Han mener bare, i motsetning til meg altså, at det iblant kan være fornuftig som metode.

Men han har lest svarene under, og sier han dels er enig (men ikke alltid). Han ønsker likevel flere gode forslag når det gjelder hvordan man kan håndtere de nevnte situasjonene. Hva ville dere gjort? (Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest sandex

Pkt 1 - synes det er Ok

Pkt 2 og 3 - synes IKKE det er OK :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lurveline

Takk for flere gode svar! Jeg er jo helt enig jeg da, det er samboeren min som har en annen oppfatning.

Men jeg må understreke at han er ingen eksplosiv type eller en som ikke klarer kontrollere sinne, tvert om. Han ville heller aldri komme til å slå barna noe hardt, det vet jeg, det er kun snakk om lettere dasking/klaps. Han mener bare, i motsetning til meg altså, at det iblant kan være fornuftig som metode.

Men han har lest svarene under, og sier han dels er enig (men ikke alltid). Han ønsker likevel flere gode forslag når det gjelder hvordan man kan håndtere de nevnte situasjonene. Hva ville dere gjort? (Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.).

"Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.)."

Det kan da umulig være så viktig at man heller dasker til barnet enn å vente med telefonen til det passer bedre?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

lurulf

Takk for flere gode svar! Jeg er jo helt enig jeg da, det er samboeren min som har en annen oppfatning.

Men jeg må understreke at han er ingen eksplosiv type eller en som ikke klarer kontrollere sinne, tvert om. Han ville heller aldri komme til å slå barna noe hardt, det vet jeg, det er kun snakk om lettere dasking/klaps. Han mener bare, i motsetning til meg altså, at det iblant kan være fornuftig som metode.

Men han har lest svarene under, og sier han dels er enig (men ikke alltid). Han ønsker likevel flere gode forslag når det gjelder hvordan man kan håndtere de nevnte situasjonene. Hva ville dere gjort? (Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.).

Når det gjelder stikk-kontakter er løsningen veldig enkel: Kjøp barnebeskyttelse og sikre alle stikk-kontakter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
amber sun

Takk for flere gode svar! Jeg er jo helt enig jeg da, det er samboeren min som har en annen oppfatning.

Men jeg må understreke at han er ingen eksplosiv type eller en som ikke klarer kontrollere sinne, tvert om. Han ville heller aldri komme til å slå barna noe hardt, det vet jeg, det er kun snakk om lettere dasking/klaps. Han mener bare, i motsetning til meg altså, at det iblant kan være fornuftig som metode.

Men han har lest svarene under, og sier han dels er enig (men ikke alltid). Han ønsker likevel flere gode forslag når det gjelder hvordan man kan håndtere de nevnte situasjonene. Hva ville dere gjort? (Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.).

"Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.). "

Jeg kan bare si to ting som svar her:

- Kjøp en trådløs telefon. Det er ikke vanskelig, en tur på Elkjøp e.l. så er det i boks.

- Eller; ta telefonen en annen gang. Jeg har hittil ikke opplevd å ha noen telefoner som haster så mye at jeg skulle måtte daske snuppa her, ihvertfall. Hun er 5 år, og klart det har vært ganger hvor hun lager så mye lyd at jeg ikke kan snakke, men da har jeg enten lagt på telefonen og pratet med henne om hva som er greit og ikke greit når man er i telefonen, eller det har holdt å si "nå må du være stille et øyeblikk mens jeg prater. så skal jeg høre på deg/være med deg etterpå".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Den opprinnelige m&m

Takk for flere gode svar! Jeg er jo helt enig jeg da, det er samboeren min som har en annen oppfatning.

Men jeg må understreke at han er ingen eksplosiv type eller en som ikke klarer kontrollere sinne, tvert om. Han ville heller aldri komme til å slå barna noe hardt, det vet jeg, det er kun snakk om lettere dasking/klaps. Han mener bare, i motsetning til meg altså, at det iblant kan være fornuftig som metode.

Men han har lest svarene under, og sier han dels er enig (men ikke alltid). Han ønsker likevel flere gode forslag når det gjelder hvordan man kan håndtere de nevnte situasjonene. Hva ville dere gjort? (Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.).

Forslag:

Ved stikk-kontakt/komfyr: Løft/dra barnet unna, og snakk "hardt" til det om at det er farlig. Og sett opp komfyrvern, og barnesikring i alle kontakter..

Hvis barnet slår seg helt vrangt: Løft det inn i et annet rom og la det rase fra seg. Gå inn med noen minutters mellomrom og spør om barnet er klart til å roe seg ned nå.

Telefon: Prøv å få tatt samtalen når du kan regne med at ungen kan klare seg alene en stund, f.eks. ved formiddagslur. Hvis video er gjevt så sett evt. på play-knappen når samtalen går gjennom. Hvis barnet er så stort at man kan snakke med det kan man jo ha barnet hos seg og lese e.l., men forklare at når telefonen "virker" må mamma/pappa få snakke i fred - og bestikke med en kjeks e.l.

Share this post


Link to post
Share on other sites
cecily

Dasker og smekker er aldri lov etter min oppfatning. Jeg ble aldri slått som barn, men jeg husker levende at jeg fikk en dask på hånden. Det var _utrolig_ ydmykende og jeg husker det som om det var i går selv om jeg kun var 3-4 år.

_Aldri_ dask til barna deres, uansett hva de skulle finne på mens de prøver ut grensene og tålmodigheten deres.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest bebba

Ett eksempel:

I hjem hvor barna får en dask på fingrene,når de er borti ting de ikke har lov til.Der må de ofte ta bort all pynteting,duker o.l etter hvert.

Men i hjem der barna blir forklart at dette er mitt og peker på lekene å sier at det er ditt.Der får tingene stå i fred.

Sier ikke at det alltid er sånn,men i de fleste tilfeller stemmer det.

Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn. Etterhvert lærte de seg på naturlig måte å omgås ting, og nå er de 16 og 21 og det er lenge siden jeg har tenkt på slike ting. Begynner nesten å lengte etter barnebarn som løper rundt og tester og sjekker omgivelsene.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Lurveline

Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn. Etterhvert lærte de seg på naturlig måte å omgås ting, og nå er de 16 og 21 og det er lenge siden jeg har tenkt på slike ting. Begynner nesten å lengte etter barnebarn som løper rundt og tester og sjekker omgivelsene.

Eller tar barnet vekk,eller sier nei:o)

Dette er ikke noe som jeg holdt på med lenge,det tok ikke lang tid før de skjønte det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest bebba

Eller tar barnet vekk,eller sier nei:o)

Dette er ikke noe som jeg holdt på med lenge,det tok ikke lang tid før de skjønte det.

Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...