Fysisk barneoppdragelse

[Dorthe]

Hun greier seg sikkert fint, men det er lov å engste seg litt for en mor.

Jeg er så vant med at hun har kjæresten på slep men siden hun for øyeblikket er singel, synes jeg det er slitsomt. Øya ned på tredje knapphull men sovne, det gjør jeg ikke.

Enda jeg er sikker på at det går bra. Og siden hun er 19 kan jeg ikke si noe heller. Jeg kan be men ikke befale lenger )

[Gjest bebba]

Hva med unger som slår av og på tven, bruker stereoanlegget som piano, sjekker øverste hylle i kjøkkenskapet osv. Enda man har sagt nei i årevis. Behøver ikke å ha noe med oppdragelsen å gjøre, skjønner du.

Noen unger er mer vitebegjærlige enn andre, de vil vite hva som skjer og det er mer interessant enn foreldrenes reaksjon. Nysgjerrigheten tar overhånd, rett og slett.

Og det er ofte de som kommer seg videre i livet også. Nysgjerrigheten har ført menneskeheten videre.

[Gjest bebba]

Jeg er så vant med at hun har kjæresten på slep men siden hun for øyeblikket er singel, synes jeg det er slitsomt. Øya ned på tredje knapphull men sovne, det gjør jeg ikke.

Enda jeg er sikker på at det går bra. Og siden hun er 19 kan jeg ikke si noe heller. Jeg kan be men ikke befale lenger )

Jeg har en på 21 som har fått en samboer. Jeg har sluttet å tenke på hvor hun er om natta, men bekymringer har jeg fremdeles, sånn som min mor over for alle sine syv voksne barn.

[Gjest Wita]

Prøv å lese de andre innleggene hernede så forstår du kanskje poenget mitt. Tror du at de som stjeler senere i livet er de som ikke hadde pekefingeren i ansiktet da de var små og hørte 'hysj, hysj nei nei' dagen lang?

Pussig at du skulle si det.

Vi har nemlig oppdaget at hun eldste av de to søskene,jeg har nevnt tidligere et sted i tråden her stjeler.

Flere ting som de to eldste ungene har lett etter på rommet sitt,har de senere funnet igjen på rommet til henne.

I syden tidligere i år kunne datteren min fortelle at hun var vitne til hun stjal penger fra lommeboken til moren sin.

Det er ganske triste greier dette her,og det er nok et ekstremt tilfelle med disse to.

Ikke misforstå meg. Jeg tror ikke dine barn er slik overhode.Men det er med på å farge mine meninger en del,fordi det er så tydelig hva de gjør feil.

Foreldrene er hyggelige også,det er ikke det. Ellers ville vi jo ikke dratt på ferie med dem. Men de har fullstendig mistet grepet på barna sine,og de utrykker sin forvilelse overfor oss.

Vi ser jo årsaken,men kan ikke si noe,da de er så sårbare.

[Lurveline]

Og det er ofte de som kommer seg videre i livet også. Nysgjerrigheten har ført menneskeheten videre.

Tro det eller ei,men jeg har forferdelig nysgjerrige unger jeg også)

[Gjest Wita]

Hva med unger som slår av og på tven, bruker stereoanlegget som piano, sjekker øverste hylle i kjøkkenskapet osv. Enda man har sagt nei i årevis. Behøver ikke å ha noe med oppdragelsen å gjøre, skjønner du.

Noen unger er mer vitebegjærlige enn andre, de vil vite hva som skjer og det er mer interessant enn foreldrenes reaksjon. Nysgjerrigheten tar overhånd, rett og slett.

Min eldste var en slik nysgjerrigper,men jeg tok konsekvent ikke bort noenting.

Uhell kunne skje,MEN hvis hun fikk ture frem slik hun ville,hadde hun aldri lært,og blitt et mareritt å ta med bort på besøk.

[Gjest bebba]

Pussig at du skulle si det.

Vi har nemlig oppdaget at hun eldste av de to søskene,jeg har nevnt tidligere et sted i tråden her stjeler.

Flere ting som de to eldste ungene har lett etter på rommet sitt,har de senere funnet igjen på rommet til henne.

I syden tidligere i år kunne datteren min fortelle at hun var vitne til hun stjal penger fra lommeboken til moren sin.

Det er ganske triste greier dette her,og det er nok et ekstremt tilfelle med disse to.

Ikke misforstå meg. Jeg tror ikke dine barn er slik overhode.Men det er med på å farge mine meninger en del,fordi det er så tydelig hva de gjør feil.

Foreldrene er hyggelige også,det er ikke det. Ellers ville vi jo ikke dratt på ferie med dem. Men de har fullstendig mistet grepet på barna sine,og de utrykker sin forvilelse overfor oss.

Vi ser jo årsaken,men kan ikke si noe,da de er så sårbare.

Årsaken ligger ikke i det vi diskuterer her. Jeg nevnte dette som fleip. Når barn begynner å stjele så er noe galt, og det trenger ikke å være foreldrenes skyld. Det er noe med oppfatningen av rett og galt som ikke stemmer. Det samme gjelder de som havner på gata og begynner med narkotika, det er ikke foreldrenes skyld.

[Dorthe]

Og det er ofte de som kommer seg videre i livet også. Nysgjerrigheten har ført menneskeheten videre.

Men jeg blir jo helt gal innimellom, han må passes hele tida og på skolen går alt elendig, han har ikke tid til å følge med. Det ser ikke ut til at han har lært noen ting på de to årene enda vi har gjort alle lekser hver dag. Det er rett og slett ikke interessant nok, han har ikke noe ønske om å lære å lese. Han vil mye heller regne og lære ting utennat. Der er han en racer.

[Dorthe]

Jeg har en på 21 som har fått en samboer. Jeg har sluttet å tenke på hvor hun er om natta, men bekymringer har jeg fremdeles, sånn som min mor over for alle sine syv voksne barn.

Men det er andre bekymringer, det er jo alltid noe å bekymre seg for (

[Dorthe]

Min eldste var en slik nysgjerrigper,men jeg tok konsekvent ikke bort noenting.

Uhell kunne skje,MEN hvis hun fikk ture frem slik hun ville,hadde hun aldri lært,og blitt et mareritt å ta med bort på besøk.

Jeg har ikke hatt noe å ta bort, men han har jo ødelagt endel ting. Spist snus og aloh vera blader, han må prøve alt.

Jeg tar han heller ikke med meg bort så mye, bare til de venninnene som er vant til unger og kjenner ham og er glad i ham. For han er et lite sjarmtroll likevel. Så venninnene mine flyr beina av seg for å følge med hva han gjør.

[Gjest bebba]

Tro det eller ei,men jeg har forferdelig nysgjerrige unger jeg også)

Barn viser nysgjerrighet på mange forskjellige måter. Noen av de mest stille barna forsker hele tiden på et eller annet. Jeg fikk sendt et brev for noen dager siden som jeg skrev til nabodama noen uker før jeg fyllte fire år. Jeg var utrolig nysgjerrig på bokstaver, og plaget omgivelsene med lite annet enn å spørre konstant. Jeg greier faktisk å få en mening utav brevet og tidsfeste det. Nabodama er død for lenge siden, men datteren hennes ga det til min mor som sendte det nå til meg. Brevet er skrevet i 1961. Hvis mine foreldre hadde forventet det samme av de seks andre barna som kom etterpå hadde det vært en katastrofe.

[Gjest bebba]

Men det er andre bekymringer, det er jo alltid noe å bekymre seg for (

Ja, de tar aldri slutt. Jeg har forstått at min mors bekymringer er helt relevante, og at jeg blir sånn også. Før så trodde jeg at det var et skille mellom våres generasjoner, og jeg ville bli helt annerledes enn hun. Nå er det døtrene mine som tror at skillet ligger imellom oss:)

[Lurveline]

Barn viser nysgjerrighet på mange forskjellige måter. Noen av de mest stille barna forsker hele tiden på et eller annet. Jeg fikk sendt et brev for noen dager siden som jeg skrev til nabodama noen uker før jeg fyllte fire år. Jeg var utrolig nysgjerrig på bokstaver, og plaget omgivelsene med lite annet enn å spørre konstant. Jeg greier faktisk å få en mening utav brevet og tidsfeste det. Nabodama er død for lenge siden, men datteren hennes ga det til min mor som sendte det nå til meg. Brevet er skrevet i 1961. Hvis mine foreldre hadde forventet det samme av de seks andre barna som kom etterpå hadde det vært en katastrofe.

Mine barn var eller er langt fra stille barn.De kunne og kan herje skikkelig, men de rørte eller rører ikke det som de ikke har lov til.

[Gjest Wita]

Årsaken ligger ikke i det vi diskuterer her. Jeg nevnte dette som fleip. Når barn begynner å stjele så er noe galt, og det trenger ikke å være foreldrenes skyld. Det er noe med oppfatningen av rett og galt som ikke stemmer. Det samme gjelder de som havner på gata og begynner med narkotika, det er ikke foreldrenes skyld.

Nei, nå begynner jeg å bli veldig uenig med deg.

Er ikke NOE foreldrenes skyld?

Jeg sier det som jeg har sagt hele tiden. Man må lære forskjell på rett og galt helt fra starten. La ikke barna ture frem,og rive ned alt som er rundt seg fordi man har fjernet alt som ikke bør røres.

Det starter allerede der på så tidlig nivå.

Javisst er det foreldrenes skyld at barna stjeler.

Jeg fortalte denne moren at min datter hadde sagt at hun var vitne til at det ble tatt penger fra lommeboken hennes.

Da sa hun at hun hadde lagt merke til at hun stjal,men at hun ikke ville ta det opp med henne før hun eventuelt ble tatt på fersken.

Isteden bestemte hun seg for å legge lommeboka i safen resten av ferien.

Fy,søren som jeg hadde tatt denne jenta for meg,hvis det hadde vært mitt barn.(Ikke fysisk)

Men heldigvis slipper jeg det,for det mest grunnleggende har de lært fra starten av.

[Vanedis]

Vedr.: "Og det er ikke så mange nei som skal til før barnet forstår.".

Gjelder det alle barn?

Vedr.: "Men hvis barnet lærer allerede fra de er små hva som er akseptabelt og ikke,behøver man ikke å bruke så mye tid på dette senere,når de har blitt litt eldre. Nettopp fordi grunnlaget er lagt.".

Det høres ut som du tror at foreldre som fjerner ting man er redd for/farlige ting, ikke oppdrar barna sine. For meg er det en lettvint og feil konklusjon.

I hjemmet vårt var der fremdeles ting å røre - som de ikke fikk lov til. Eksempelvis hadde vi en stor plante, som de hele tiden krabbet, og etterhvert gikk bort til. Vi fjernet barna, og de krøp tilbake. Vi fjernet de, og forklarte/sa nei. De krøp tilbake, og vi fjernet. Holdt på noen ganger, så fann de noe annet interessant som fristet. Dagen etter gjentok det seg. Vi var konsekvente, men det hjalp ikke - barn er forskjellige.

Siden begge guttene var tidlige med både krabbing og etterhvert gåing, så begynte vi med veiledning i forhold til hva de kunne røre/ikke røre tidlig. I begynnelsen stod alt framme. Etterhvert merket vi at det ble for mye forbud og "nei", og at det ble for negativt. Selv om vi fjernet den dyreste vasen o.l., så fikk guttene veiledning uansett, de slapp bare å få enda en fristelse og dermed forbud.

[Dorthe]

Ja, de tar aldri slutt. Jeg har forstått at min mors bekymringer er helt relevante, og at jeg blir sånn også. Før så trodde jeg at det var et skille mellom våres generasjoner, og jeg ville bli helt annerledes enn hun. Nå er det døtrene mine som tror at skillet ligger imellom oss:)

Hvis alt skal fortsette videre så blir jeg sprø )

Jeg bekymrer meg over eldstemann som aldri har tid å komme hjem pga fotball, kamerater og studiene og dattera mi som er ute og flyr hele tida og vandrer rundt alene hver natt på vei hjem.

Og så minstemann som er et kapitel for seg selv.

[Gjest bebba]

Nei, nå begynner jeg å bli veldig uenig med deg.

Er ikke NOE foreldrenes skyld?

Jeg sier det som jeg har sagt hele tiden. Man må lære forskjell på rett og galt helt fra starten. La ikke barna ture frem,og rive ned alt som er rundt seg fordi man har fjernet alt som ikke bør røres.

Det starter allerede der på så tidlig nivå.

Javisst er det foreldrenes skyld at barna stjeler.

Jeg fortalte denne moren at min datter hadde sagt at hun var vitne til at det ble tatt penger fra lommeboken hennes.

Da sa hun at hun hadde lagt merke til at hun stjal,men at hun ikke ville ta det opp med henne før hun eventuelt ble tatt på fersken.

Isteden bestemte hun seg for å legge lommeboka i safen resten av ferien.

Fy,søren som jeg hadde tatt denne jenta for meg,hvis det hadde vært mitt barn.(Ikke fysisk)

Men heldigvis slipper jeg det,for det mest grunnleggende har de lært fra starten av.

Jeg kan ikke diskutere enkelt tilfeller. Det jeg sa var at det ikke nødvendigvis er foreldrenes skyld. Å legge skylden på foreldrene hver gang noe går galt, er aldeles vanvittig. Det er roten til alle fordommer og mye vondt. Hvis alle sykdommer var foreldrenes skyld, ja hva da. Rasisme handler om det også. Ellers så går jeg og legger meg nå. God natt.

[Lurveline]

Årsaken ligger ikke i det vi diskuterer her. Jeg nevnte dette som fleip. Når barn begynner å stjele så er noe galt, og det trenger ikke å være foreldrenes skyld. Det er noe med oppfatningen av rett og galt som ikke stemmer. Det samme gjelder de som havner på gata og begynner med narkotika, det er ikke foreldrenes skyld.

"Når barn begynner å stjele så er noe galt, og det trenger ikke å være foreldrenes skyld. Det er noe med oppfatningen av rett og galt som ikke stemmer"

Mener du da at dette er noe som er medfødt,fremfor at det er noe foreldrene har glemt å lære barna sine?

[Gjest Wita]

Jeg har ikke hatt noe å ta bort, men han har jo ødelagt endel ting. Spist snus og aloh vera blader, han må prøve alt.

Jeg tar han heller ikke med meg bort så mye, bare til de venninnene som er vant til unger og kjenner ham og er glad i ham. For han er et lite sjarmtroll likevel. Så venninnene mine flyr beina av seg for å følge med hva han gjør.

Så klart er han et sjarmtroll alikevel.

Han er jo ikke ond heller da.

Hadde du kommet på besøk til meg,hadde jeg ikke flyttet noe med mindre du hadde bedt meg om det.

Men jeg hadde heller ikke gjort noe stort nummer av det hvis noe hadde blitt knust.

Det har jo skjedd mine barn også,at ting har blitt knust.Jeg har også knust ting.Mener likevel at ting må få stå fremme ellers lærer man jo ikke hva som kan røres og ikke røres.

[Dorthe]

Nei, nå begynner jeg å bli veldig uenig med deg.

Er ikke NOE foreldrenes skyld?

Jeg sier det som jeg har sagt hele tiden. Man må lære forskjell på rett og galt helt fra starten. La ikke barna ture frem,og rive ned alt som er rundt seg fordi man har fjernet alt som ikke bør røres.

Det starter allerede der på så tidlig nivå.

Javisst er det foreldrenes skyld at barna stjeler.

Jeg fortalte denne moren at min datter hadde sagt at hun var vitne til at det ble tatt penger fra lommeboken hennes.

Da sa hun at hun hadde lagt merke til at hun stjal,men at hun ikke ville ta det opp med henne før hun eventuelt ble tatt på fersken.

Isteden bestemte hun seg for å legge lommeboka i safen resten av ferien.

Fy,søren som jeg hadde tatt denne jenta for meg,hvis det hadde vært mitt barn.(Ikke fysisk)

Men heldigvis slipper jeg det,for det mest grunnleggende har de lært fra starten av.

Jeg tror heller ikke det er foreldrene sin skyld. Jeg har gitt omtrent den samme oppdragelsen til alle tre men jammen har de blitt forsjellige.

Nå har det gått bra med de to eldste da men det er jo igjen å se hva som skjer med den minste når han blir voksen.