Fysisk barneoppdragelse

[Vanedis]

Å dette mener du er en vellykket oppdragelse. Er det du som rydder opp det dine voksne unger har strødd utover hele leiligheten.

Jeg gir meg over jeg altså - men hver sin smak.

Du har jo selv valgt å få det sånn.

Var det ikke du som tidligere skrev: "Jeg tror egentlig bare vi kan konkludere med at vi har forskjellig syn på dette. Du og bebba har deres - vi andre har våres.

Vi blir aldri enige uansett, så derfor er det igrunn liten vits i å fortsette med gjentagelser til det kjedsommelige.".

Hvorfor fortsetter du da i det kjedsommelige med at du vet bedre enn bebba? *rister på hodet*

[Lurveline]

Var det ikke du som tidligere skrev: "Jeg tror egentlig bare vi kan konkludere med at vi har forskjellig syn på dette. Du og bebba har deres - vi andre har våres.

Vi blir aldri enige uansett, så derfor er det igrunn liten vits i å fortsette med gjentagelser til det kjedsommelige.".

Hvorfor fortsetter du da i det kjedsommelige med at du vet bedre enn bebba? *rister på hodet*

Forskjellig syn på det som sto i hovedinnlegget ja.Men her er det vel noe annet shandy tar opp.

Sånn jeg forsto det i allefall.

[Lurveline]

Hva er det som er så rart med det?

Det er da fler enn meg som også gjør det.

Jepp,jeg også,he he...

[Gjest Rusle]

Vedr.: "Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn.".

Jeg er enig med deg. For min del var det bedre å fjerne ting vi var redd for e.l. Selv om vi fjernet ting, så var det likevel nok av andre muligheter til å veilede og forklare.

Enig med deg. Man kan fjerne det man er redd for eller det barnet kan skade seg på. Men det vil likevel være mye som står igjen.

Å si nei 'hundrevis' av ganger daglig er helt unødvendig. Og ikke minst slitsomt for både barn og foreldre.

[Dorthe]

Ja men man kan jo ikke frata foreldrene alt ansvar.

Da er det jo ikke noe vits i barneoppdragelse i det hele tatt da.

Jeg sier ikke at du har ansvar for at du har større problemer med den yngste enn de to andre. Men etter som jeg har fått med meg,så var det mistanke om adhd her. Synes å huske at du har skrevet noe om det tidligere.

Da er det jo ikke så unaturlig heller at han er god i matte,men strever med lesing og skriving.Tror ikke det er så uvanlig.

Har lyst til å komme med et lite tips bare. Nabogutten sleit med de samme problemer som sønnen din.I femte klasse viste det seg at han hadde sterk skjult skjeling.

Å begynne med briller,fjernet jo ikke alle hans problemer med en gang,men var et skritt i riktig retning. Og jeg synes han har blitt litt bedre.

Jeg skal skrive meg det bak øret. Jeg har tenkt å sjekke ham for høyt stoffskifte når han kommer hjem også, det kan gi noen av de samme symptomene som adhd og det er arvelig i min familie.

[Lurveline]

Enig med deg. Man kan fjerne det man er redd for eller det barnet kan skade seg på. Men det vil likevel være mye som står igjen.

Å si nei 'hundrevis' av ganger daglig er helt unødvendig. Og ikke minst slitsomt for både barn og foreldre.

"Enig med deg. Man kan fjerne det man er redd for eller det barnet kan skade seg på. Men det vil likevel være mye som står igjen."

Selvfølgelig fjerner man det som kan skade barnet.

"Å si nei 'hundrevis' av ganger daglig er helt unødvendig. Og ikke minst slitsomt for både barn og foreldre."

Har aldri erfart at man må si i fra hundrevis av ganger.

[shandy]

Forskjellig syn på det som sto i hovedinnlegget ja.Men her er det vel noe annet shandy tar opp.

Sånn jeg forsto det i allefall.

"Forskjellig syn på det som sto i hovedinnlegget ja.Men her er det vel noe annet shandy tar opp."

Ja, jeg tar opp konsekvensene av oppdragelsen til bebba. For meg ser det ut til å ha virket dårlig - iallefall på dette punktet. Men for all del, syntes hun det er greit å være hushjelp for sine egne halvvoksne/voksne unger (her var det vel hun minste det var snakk om - hun eldste har vel flyttet), så samme for meg. Spørs om en fremtidig partnere syntes det er like greit.

"Sånn jeg forsto det i allefall."

Du forsto som vanlig rett :-)

Kanskje man bør slå om til et annet språk ovenfor bebba - er hun norsk?

[shandy]

Bra du skjønner at barn og foreldre er forskjellige, og at man derfor trenger ulik tilnærming. ;o)

Prøv å lese hva jeg skriver en gang til, så kanskje du forstår hva det inneholder.

[Gjest Rusle]

"Enig med deg. Man kan fjerne det man er redd for eller det barnet kan skade seg på. Men det vil likevel være mye som står igjen."

Selvfølgelig fjerner man det som kan skade barnet.

"Å si nei 'hundrevis' av ganger daglig er helt unødvendig. Og ikke minst slitsomt for både barn og foreldre."

Har aldri erfart at man må si i fra hundrevis av ganger.

'Hundrevis' var ikke ment bokstavelig ;-)

[Lurveline]

'Hundrevis' var ikke ment bokstavelig ;-)

Men det tyder i allefall på at du mener veldig mange ganger.Sånn at det blir slitsomt for barn og foreldre.

Dèt,har ikke jeg erfart.

[shandy]

Jepp,jeg også,he he...

Kanskje vi har lært folkeskikk

[Gjest Rusle]

Men det tyder i allefall på at du mener veldig mange ganger.Sånn at det blir slitsomt for barn og foreldre.

Dèt,har ikke jeg erfart.

For noen så blir det veldig mange ganger, for andre få.

[Vanedis]

Prøv å lese hva jeg skriver en gang til, så kanskje du forstår hva det inneholder.

Så du mener ikke at barn og foreldre er forskjellige, og at man derfor velger ulik tilnærming.

Ok. Du mener at kun din måte er riktig. Enig slikt går selvfølgelig ikke an å diskutere videre i forhold til - spesielt når man kun har som argument at det man selv gjør er best, uten å kunne utdype og forklare hva som er så fantastisk med det - utover å si at jeg har gjort det slik og det fungerte for oss, og derfor bør alle gjøre det samme.

Jeg synes det er underholdende å lese når folk tror at sin verden gjelder for alle andre.

[Vanedis]

Forskjellig syn på det som sto i hovedinnlegget ja.Men her er det vel noe annet shandy tar opp.

Sånn jeg forsto det i allefall.

Jeg har ikke svart i forhold til hovedinnlegget, så hvordan kan du forstå det slik?

Shandy ville ikke diskutere videre med meg og bebba i forhold til vår mening om barneoppdragelse, da hun mente det ikke ville føre fram. Likevel så fortsetter hun litt senere med å kritisere barneoppdragelsen til bebba.

Hvorfor gjør hun det, når hun rett forut hadde svart at man ikke ble enige, og at det ikke var vits i å fortsette i det kjedsommelige? Pussig da å fortsette. Sikkert mye kjekkere å kun svare de som er enig med henne.

[Vanedis]

"Forskjellig syn på det som sto i hovedinnlegget ja.Men her er det vel noe annet shandy tar opp."

Ja, jeg tar opp konsekvensene av oppdragelsen til bebba. For meg ser det ut til å ha virket dårlig - iallefall på dette punktet. Men for all del, syntes hun det er greit å være hushjelp for sine egne halvvoksne/voksne unger (her var det vel hun minste det var snakk om - hun eldste har vel flyttet), så samme for meg. Spørs om en fremtidig partnere syntes det er like greit.

"Sånn jeg forsto det i allefall."

Du forsto som vanlig rett :-)

Kanskje man bør slå om til et annet språk ovenfor bebba - er hun norsk?

Vedr.: "Ja, jeg tar opp konsekvensene av oppdragelsen til bebba. For meg ser det ut til å ha virket dårlig - iallefall på dette punktet.".

Det er snakk om å være uenige i barneoppdragelsen, og du mente selv at man ikke klarer å bli enige og da er det kjedelig å fortsette å diskutere. Om du kritiserer bebba, så er det å fortsette diskusjonen.

Kjenner du til _alle_ konsekvensene i forhold til bebba sin barneoppdragelse. Kan du sammenligne med din - for det er ingen som klarer å gjennomføre en perfekt barneoppdragelse, og alle barn bærer med seg noe i forhold til hvordan man har blitt møtt.

[Vanedis]

Enig med deg. Man kan fjerne det man er redd for eller det barnet kan skade seg på. Men det vil likevel være mye som står igjen.

Å si nei 'hundrevis' av ganger daglig er helt unødvendig. Og ikke minst slitsomt for både barn og foreldre.

Ja, det vil likevel være nok anledninger til å veilede barnet.

Det er også mye kjekkere å heller bruke tiden man får til overs på å gi positiv veiledning - gi ros når man ser barnet får til/mestrer ting.

Alle mennesker trives og utvikler seg best, når man oppholder seg i ett positivt miljø, der man føler man mestrer og får til ting. Derfor er det viktig at dagene til et lite barn ikke blir preget at alt h*n har lyst til er negativt - spesielt når barnet er så små, at de på forhånd ikke vet at det ikke er lov. Skulle jeg som voksen opplevd hele tiden å få "nei", det må du ikke røre (og jeg ikke visste det på forhånd), så hadde jeg sikker til slutt blitt smånervøs og tenkt "kan jeg røre dette - er det lov?". Og kanskje blitt passiv, for da hadde jeg iallefall ikke gjort noe galt.

[Gjest Wita]

Ja, det må selvfølgelig være lov til å bruke fysisk "makt" om ungen er i ferd med å skade seg selv. Vi har selv en episode hjemme hos oss hvor datteren vår holdt på å stikke noe inn i en kontakt (hun hadde fått ut kontakten som stod i). Min manns reaksjon var å skrike ganske høyt til henne, samtidig som han nappet henne bort etter armen. Det var ikke akkurat en myk og forsiktig form for barneoppdragelse, for å si det sånn ;o)

Men slike situasjoner gir ikke rom for annet enn rask reaksjon. Hvis ungen feks er i ferd med å ramle utenfor noe høyt så stopper man ikke for å vurdere om man kanskje knekker armen til ungen om man griper fatt i den...

Men det beste er helt klart å unngå farlige situasjoner.

Ellers er jeg helt enig i at man ikke er fysiske i barneoppdragelsen. Men å hindre unger i å skade seg selv alvorlig i situasjoner som oppstår brått er etter mitt hode ikke barneoppdragelse. Barneoppdragelse er når man forteller ungen at de ikke skal springe over veien. Å hindre dem fra å faktisk gjøre det, er vel mer å definere som livreddning...

Beste hilsen fra

Ja,det var det mente også.

[Gjest Wita]

"Enig med deg. Man kan fjerne det man er redd for eller det barnet kan skade seg på. Men det vil likevel være mye som står igjen."

Selvfølgelig fjerner man det som kan skade barnet.

"Å si nei 'hundrevis' av ganger daglig er helt unødvendig. Og ikke minst slitsomt for både barn og foreldre."

Har aldri erfart at man må si i fra hundrevis av ganger.

Virker som du og jeg har gjort oss samme erfaringer Lurveline.

Det skulle ikke være så veldig vanskelig. Tror ikke jeg har noe mer englebarn enn andre akkurat heller.

Virker som en del tror vi løper etter ungene våre og maser og kjaser og sier nei,nei,nei hele tiden.

Det er jo nettopp det vi ikke gjør.

Det eneste som som blir dratt utover daglig i vår stue (bortsett fra lekene) er barnebøkene som står nederst i bokhylla.Det er fordi det er lov.

Ellers har jeg noen vaser og lysestaker som har stått på samme plass,siden minstejenta var baby. Har aldri vært nødvendig å flytte det.

Eldstejenta var ei skikkelig turbojente. Når til og med hun lærte at visse ting var det ikke lov å røre,ja da tror jeg de fleste kan lære det.

Tror det har noe med måten man sier ting på jeg.

Noen foreldre går og maser hele tiden,og sier kanskje nei i hytt og pine.

Hvis ikke nei hjelper mener jeg at det er bedre å ta ungen vekk,for å vise alvoret med det man sier,isteden for pyntegjenstanden.

[Gjest Wita]

Jeg mener at noe er galt, og det kan f.eks. være AD/HD eller ADD. Stor prosent av unge fanger har denne diagnosen, og den er ikke foreldrenes skyld. Ikke mer enn autisme er på grunn av kalde mødre som jeg har nevnt før. Noen ganger er det også det som kalles 'conduct disorder' på engelsk som jeg ikke vet oversettelsen på. Jeg vet også at foreldre gjør ofte enorm innsats, og jeg beundrer dem for det. Men å legge skylden på dem som ikke greier det, nei det gjør jeg ikke. Men nå legger jeg meg. God natt.

Legger merke til at du lett trekker inn adhd.

Fornekter du at dårlig oppførsel hos unger har noe som helst med dårlig oppdragelse å gjøre.

Har alle umulige unger adhd?

Mange unger har det,men det blir en helt annen diskusjon mener jeg.

[Gjest Wita]

Kanskje vi har lært folkeskikk

Der sa du det.

He,he.