Fysisk barneoppdragelse

[Lurveline]

Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn. Etterhvert lærte de seg på naturlig måte å omgås ting, og nå er de 16 og 21 og det er lenge siden jeg har tenkt på slike ting. Begynner nesten å lengte etter barnebarn som løper rundt og tester og sjekker omgivelsene.

Sorry bebba,den havna feil.

[Gjest bebba]

"Forskjellig syn på det som sto i hovedinnlegget ja.Men her er det vel noe annet shandy tar opp."

Ja, jeg tar opp konsekvensene av oppdragelsen til bebba. For meg ser det ut til å ha virket dårlig - iallefall på dette punktet. Men for all del, syntes hun det er greit å være hushjelp for sine egne halvvoksne/voksne unger (her var det vel hun minste det var snakk om - hun eldste har vel flyttet), så samme for meg. Spørs om en fremtidig partnere syntes det er like greit.

"Sånn jeg forsto det i allefall."

Du forsto som vanlig rett :-)

Kanskje man bør slå om til et annet språk ovenfor bebba - er hun norsk?

Jeg undrer meg over hva du mener er folkeskikk. Så lenger nede i tråden at du sier at du har lært det. Jeg nevnte i et svar til Dorthe at jeg hadde en datter som strødde klær og håndklær rundt, et meget velkjent fenomen hos tenåringer. Hva har det med saken å gjøre?

I tillegg hvis jeg hadde ønsket å møte deg kunne jeg vist deg mitt norske pass. Hvis du har lyst å kritisere språket mitt så gjør det. Jeg reagerer faktisk på den språklige kommentaren din. I det flerkulturelle Norge bør du være forsiktig med å trekke slikt inn.

For øvrig har jeg ikke tenkt å fortsette å diskutere nipsgjenstander i norske eller andre vestlige luksushjem. Det finnes mange med større problemer enn hvor mange ting kan knuses med følelsesmessige konsekvenser i hjemmene.

[Lurveline]

Det var ingen problem å besøke andre i en _tidsbegrenset periode". Forskjellen var altså at det var tidsbegrenset.

Vi ønskte ikke at hverdagene hjemme skulle være preget av det samme - ville heller at barna skulle få bruke sitt naturlige behov for å utforske verden, uten å hele tiden å bli stoppet/få negative tilbakemeldinger. Vi startet med ikke å fjerne noe, men erfarte etterhvert at det ble helt feil i forhold til våre barn.

Barna vet i dag hva de ikke skal røre. De vet forskjell på rett og galt. De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.). Vi har kun fått positive tilbakemeldinger fra andre foreldre og barnehage. Fra sistnevnte har vi også fått tilbakemelding om at guttene våre er populære, og andre barn ønsker å leke ilag med de. Når vi selv sitter igjen med inntrykk av å ha gjort ting riktig, og barna har både tillit og respekt for oss, samtidig som de har gode egenskaper, så klarer jeg ikke å se at det er galt å fjerne ting man er redd for i en begrenset periode.

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best for mine barn. Derfor støtter jeg bebba sitt syn, om at

"Barna vet i dag hva de ikke skal røre. De vet forskjell på rett og galt. De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.). Vi har kun fått positive tilbakemeldinger fra andre foreldre og barnehage. Fra sistnevnte har vi også fått tilbakemelding om at guttene våre er populære, og andre barn ønsker å leke ilag med de. Når vi selv sitter igjen med inntrykk av å ha gjort ting riktig, og barna har både tillit og respekt for oss, samtidig som de har gode egenskaper, så klarer jeg ikke å se at det er galt å fjerne ting man er redd for i en begrenset periode."

Alt dette kommer vel ikke fra om man setter unna ting for barna,eller om man lar det stå.

Her er det vel mye annet som spiller inn også.

[Vanedis]

"Barna vet i dag hva de ikke skal røre. De vet forskjell på rett og galt. De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.). Vi har kun fått positive tilbakemeldinger fra andre foreldre og barnehage. Fra sistnevnte har vi også fått tilbakemelding om at guttene våre er populære, og andre barn ønsker å leke ilag med de. Når vi selv sitter igjen med inntrykk av å ha gjort ting riktig, og barna har både tillit og respekt for oss, samtidig som de har gode egenskaper, så klarer jeg ikke å se at det er galt å fjerne ting man er redd for i en begrenset periode."

Alt dette kommer vel ikke fra om man setter unna ting for barna,eller om man lar det stå.

Her er det vel mye annet som spiller inn også.

Vedr.: "Alt dette kommer vel ikke fra om man setter unna ting for barna,eller om man lar det stå. Her er det vel mye annet som spiller inn også.".

Nettopp. Jeg mener det har ingen betydning om man velger å fjerne ting - selv ikke i forhold til de barna "som rører", som _kan_ være en ekstra utfordring, og dermed _kan_ øke sjansen for å "feile" i forhold til.

Det er helheten som spiller inn. For vår del har vi gjennomført det som er rett for oss, og fått et resultat som gjør at vi fortsetter med det som for vår del er riktig måte å møte barna våre på.

[Lurveline]

Vedr.: "Alt dette kommer vel ikke fra om man setter unna ting for barna,eller om man lar det stå. Her er det vel mye annet som spiller inn også.".

Nettopp. Jeg mener det har ingen betydning om man velger å fjerne ting - selv ikke i forhold til de barna "som rører", som _kan_ være en ekstra utfordring, og dermed _kan_ øke sjansen for å "feile" i forhold til.

Det er helheten som spiller inn. For vår del har vi gjennomført det som er rett for oss, og fått et resultat som gjør at vi fortsetter med det som for vår del er riktig måte å møte barna våre på.

Du vil trekke fram at det å sette vekk ting for små barn fører også til bra oppførsel i senere tid.

Har ikke sett at noen har nevnt noe om at det ikke skulle gjøre dèt.

Jeg har holdt meg til tiden med små barn og om man skal/skal ikke sette bort ting.

Og hvilke fordeler jeg mener det gir der og da.

[Vanedis]

Vedr.: "Alt dette kommer vel ikke fra om man setter unna ting for barna,eller om man lar det stå. Her er det vel mye annet som spiller inn også.".

Nettopp. Jeg mener det har ingen betydning om man velger å fjerne ting - selv ikke i forhold til de barna "som rører", som _kan_ være en ekstra utfordring, og dermed _kan_ øke sjansen for å "feile" i forhold til.

Det er helheten som spiller inn. For vår del har vi gjennomført det som er rett for oss, og fått et resultat som gjør at vi fortsetter med det som for vår del er riktig måte å møte barna våre på.

Merker det er sent...

Dette ble feil: "Nettopp. Jeg mener det har ingen betydning om man velger å fjerne ting - selv ikke i forhold til de barna "som rører", som _kan_ være en ekstra utfordring, og dermed _kan_ øke sjansen for å "feile" i forhold til.

Utifra min mening, så hadde det i forhold til sistnevnte imidlertid gjort en forskjell, hvis barna våre ble møtt med begrensninger og negative tilbakemeldinger.".

Nei, det har ikke bare med at man velger å fjerne noe eller la ting stå. Det har med hvordan barna våre er, og hvordan vi har møtt de. Å fjerne ting har for vår del ikke vært "barneoppdragelsen", men ett middel for å fjerne noe som førte til et negativt samspill, og valgte derfor å fjerne gjenstandene. Hvis vi ikke hadde erfart situasjonen slik, da hadde gjenstandene selvfølgelig fått stått. Oppdragelsen i forhold til våre barn, har ikke kun bestått av dette, men vi har hele tiden hatt ett syn på hvordan vi ønsker å møte barna våre - og prøvd og etterleve dette.

[shandy]

Vedr.: "Ja, jeg tar opp konsekvensene av oppdragelsen til bebba. For meg ser det ut til å ha virket dårlig - iallefall på dette punktet.".

Det er snakk om å være uenige i barneoppdragelsen, og du mente selv at man ikke klarer å bli enige og da er det kjedelig å fortsette å diskutere. Om du kritiserer bebba, så er det å fortsette diskusjonen.

Kjenner du til _alle_ konsekvensene i forhold til bebba sin barneoppdragelse. Kan du sammenligne med din - for det er ingen som klarer å gjennomføre en perfekt barneoppdragelse, og alle barn bærer med seg noe i forhold til hvordan man har blitt møtt.

"Det er snakk om å være uenige i barneoppdragelsen, og du mente selv at man ikke klarer å bli enige og da er det kjedelig å fortsette å diskutere. Om du kritiserer bebba, så er det å fortsette diskusjonen."

Jeg kritiserte ikke, jeg konstaterte EN konsekvens av bebbas oppdragelse. Den er etter min mening ikke bra, og jeg tviler på at så mange andre hadde syntes det er greit å plukke opp klær, håndklær og annet rot, etter halvvoksne barn.

Bebba sier det jo selv om sin "vellykkede" oppdragelse:

"Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre."

"Kjenner du til _alle_ konsekvensene i forhold til bebba sin barneoppdragelse. Kan du sammenligne med din - for det er ingen som klarer å gjennomføre en perfekt barneoppdragelse, og alle barn bærer med seg noe i forhold til hvordan man har blitt møtt."

Jeg kjenner ikke til annet enn det hun skriver, og det er det jeg svarer på.

Selvsagt er ingen perfekte foreldre, men gjør man den innsatsen som skal til, fra barna begynner å krabbe/klå, så er grunnlaget lagt.

Sitter man derimot på ræva, og stuer vekk alt - kun av latskap, JA jeg mener det (unntatt farlige ting det er noe annet, som jeg har sagt før - men de bør ikke ligge fremme i utgangspunktet), så minner det mer om fri barneoppdragelse.

Hvor mye skal stues bort mener du - er det noen forskjell på om du setter bort 20 ting, eller 100. Overhode ikke. Poenget er at barna må lære seg til å IKKE klå på det som står der, og det klarer de fleste barn å forstå i løpet av ganske kort tid.

Men som Lurveline og Wita også var inne på, så nytter det ikke da, og sitte å sukke, eller komme med et halvhjertet blast nei - det skal være bestemt. Da er det ikke lenge før barna forstår, og lar være å klå.

Jeg snakker her om normalt oppegående barn, og ikke unger med AD/HD, eller andre lidelser.

[Lurveline]

"Det er snakk om å være uenige i barneoppdragelsen, og du mente selv at man ikke klarer å bli enige og da er det kjedelig å fortsette å diskutere. Om du kritiserer bebba, så er det å fortsette diskusjonen."

Jeg kritiserte ikke, jeg konstaterte EN konsekvens av bebbas oppdragelse. Den er etter min mening ikke bra, og jeg tviler på at så mange andre hadde syntes det er greit å plukke opp klær, håndklær og annet rot, etter halvvoksne barn.

Bebba sier det jo selv om sin "vellykkede" oppdragelse:

"Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre."

"Kjenner du til _alle_ konsekvensene i forhold til bebba sin barneoppdragelse. Kan du sammenligne med din - for det er ingen som klarer å gjennomføre en perfekt barneoppdragelse, og alle barn bærer med seg noe i forhold til hvordan man har blitt møtt."

Jeg kjenner ikke til annet enn det hun skriver, og det er det jeg svarer på.

Selvsagt er ingen perfekte foreldre, men gjør man den innsatsen som skal til, fra barna begynner å krabbe/klå, så er grunnlaget lagt.

Sitter man derimot på ræva, og stuer vekk alt - kun av latskap, JA jeg mener det (unntatt farlige ting det er noe annet, som jeg har sagt før - men de bør ikke ligge fremme i utgangspunktet), så minner det mer om fri barneoppdragelse.

Hvor mye skal stues bort mener du - er det noen forskjell på om du setter bort 20 ting, eller 100. Overhode ikke. Poenget er at barna må lære seg til å IKKE klå på det som står der, og det klarer de fleste barn å forstå i løpet av ganske kort tid.

Men som Lurveline og Wita også var inne på, så nytter det ikke da, og sitte å sukke, eller komme med et halvhjertet blast nei - det skal være bestemt. Da er det ikke lenge før barna forstår, og lar være å klå.

Jeg snakker her om normalt oppegående barn, og ikke unger med AD/HD, eller andre lidelser.

"Jeg snakker her om normalt oppegående barn, og ikke unger med AD/HD, eller andre lidelser."

Det kan nok være lurt å ta med ja;o)

[Vanedis]

"Det er snakk om å være uenige i barneoppdragelsen, og du mente selv at man ikke klarer å bli enige og da er det kjedelig å fortsette å diskutere. Om du kritiserer bebba, så er det å fortsette diskusjonen."

Jeg kritiserte ikke, jeg konstaterte EN konsekvens av bebbas oppdragelse. Den er etter min mening ikke bra, og jeg tviler på at så mange andre hadde syntes det er greit å plukke opp klær, håndklær og annet rot, etter halvvoksne barn.

Bebba sier det jo selv om sin "vellykkede" oppdragelse:

"Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre."

"Kjenner du til _alle_ konsekvensene i forhold til bebba sin barneoppdragelse. Kan du sammenligne med din - for det er ingen som klarer å gjennomføre en perfekt barneoppdragelse, og alle barn bærer med seg noe i forhold til hvordan man har blitt møtt."

Jeg kjenner ikke til annet enn det hun skriver, og det er det jeg svarer på.

Selvsagt er ingen perfekte foreldre, men gjør man den innsatsen som skal til, fra barna begynner å krabbe/klå, så er grunnlaget lagt.

Sitter man derimot på ræva, og stuer vekk alt - kun av latskap, JA jeg mener det (unntatt farlige ting det er noe annet, som jeg har sagt før - men de bør ikke ligge fremme i utgangspunktet), så minner det mer om fri barneoppdragelse.

Hvor mye skal stues bort mener du - er det noen forskjell på om du setter bort 20 ting, eller 100. Overhode ikke. Poenget er at barna må lære seg til å IKKE klå på det som står der, og det klarer de fleste barn å forstå i løpet av ganske kort tid.

Men som Lurveline og Wita også var inne på, så nytter det ikke da, og sitte å sukke, eller komme med et halvhjertet blast nei - det skal være bestemt. Da er det ikke lenge før barna forstår, og lar være å klå.

Jeg snakker her om normalt oppegående barn, og ikke unger med AD/HD, eller andre lidelser.

Hvorfor fortsetter du?

[Dorthe]

"Det er snakk om å være uenige i barneoppdragelsen, og du mente selv at man ikke klarer å bli enige og da er det kjedelig å fortsette å diskutere. Om du kritiserer bebba, så er det å fortsette diskusjonen."

Jeg kritiserte ikke, jeg konstaterte EN konsekvens av bebbas oppdragelse. Den er etter min mening ikke bra, og jeg tviler på at så mange andre hadde syntes det er greit å plukke opp klær, håndklær og annet rot, etter halvvoksne barn.

Bebba sier det jo selv om sin "vellykkede" oppdragelse:

"Men det føles ikke slik når jeg kommer hjem til en kaotisk leilighet etter to dusjer og klær og håndklær ligger strødd utover alt. I tillegg at venninnene har vært traktert på kjøkkenet, og ingen har ryddet. Hun dusjer engang om morgenen etter at jeg går, og så engang når hun kommer hjem etter trening. Da blir det flere håndklær osv. Hele garderoben ligger på gulvet osv. Det har i hvert fall ikke nyttet foreløpig å forklare for henne at sånn gjør man ikke, men kanskje det nytter med noen andre."

"Kjenner du til _alle_ konsekvensene i forhold til bebba sin barneoppdragelse. Kan du sammenligne med din - for det er ingen som klarer å gjennomføre en perfekt barneoppdragelse, og alle barn bærer med seg noe i forhold til hvordan man har blitt møtt."

Jeg kjenner ikke til annet enn det hun skriver, og det er det jeg svarer på.

Selvsagt er ingen perfekte foreldre, men gjør man den innsatsen som skal til, fra barna begynner å krabbe/klå, så er grunnlaget lagt.

Sitter man derimot på ræva, og stuer vekk alt - kun av latskap, JA jeg mener det (unntatt farlige ting det er noe annet, som jeg har sagt før - men de bør ikke ligge fremme i utgangspunktet), så minner det mer om fri barneoppdragelse.

Hvor mye skal stues bort mener du - er det noen forskjell på om du setter bort 20 ting, eller 100. Overhode ikke. Poenget er at barna må lære seg til å IKKE klå på det som står der, og det klarer de fleste barn å forstå i løpet av ganske kort tid.

Men som Lurveline og Wita også var inne på, så nytter det ikke da, og sitte å sukke, eller komme med et halvhjertet blast nei - det skal være bestemt. Da er det ikke lenge før barna forstår, og lar være å klå.

Jeg snakker her om normalt oppegående barn, og ikke unger med AD/HD, eller andre lidelser.

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner mange 17-18 åringer som er av det ryddige slaget. I hvert fall ikke så lenge de bor hjemme. Rommet til datteren min og flyter og badet ser heller ikke ut etterat hun har badet. Rommet hennes blåser jeg i men når det gjelder badet sier jeg fra hver eneste gang fordi jeg kommer ikke fram. Likevel skjer det igjen og igjen.

Det rare er at før hun var 14 var rommet hennes alltid ryddig og hun elsket å rydde huset. Jeg tror det er et tenåringsproblem.

[Vanedis]

Du vil trekke fram at det å sette vekk ting for små barn fører også til bra oppførsel i senere tid.

Har ikke sett at noen har nevnt noe om at det ikke skulle gjøre dèt.

Jeg har holdt meg til tiden med små barn og om man skal/skal ikke sette bort ting.

Og hvilke fordeler jeg mener det gir der og da.

Vedr.: "Har ikke sett at noen har nevnt noe om at det ikke skulle gjøre dèt.".

Jeg har også skrevet om da barna mine var små, men vist til resultatet som gjenspeiler seg i dag, for å vise at jo barna våre har lært. Noe som den jeg svarer, har ment ikke blir resultatet hvis man fjerner ting.

[Lurveline]

Vedr.: "Har ikke sett at noen har nevnt noe om at det ikke skulle gjøre dèt.".

Jeg har også skrevet om da barna mine var små, men vist til resultatet som gjenspeiler seg i dag, for å vise at jo barna våre har lært. Noe som den jeg svarer, har ment ikke blir resultatet hvis man fjerner ting.

"...vist til resultatet som gjenspeiler seg i dag, for å vise at jo barna våre har lært. Noe som den jeg svarer, har ment ikke blir resultatet hvis man fjerner ting."

Hvor i all verden sier Wita dèt?

[shandy]

Rettelse:

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best i forhold til mine barn. Derfor gikk jeg inn og støttet bebba sitt syn, om at det er greitt å fjerne ting.

"Rettelse:

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best i forhold til mine barn. Derfor gikk jeg inn og støttet bebba sitt syn, om at det er greitt å fjerne ting."

Jeg bare sitter å undrer meg litt over dere to. Etter DERES mening måtte det jo vært det ultimate å fjernet absolutt alt av innventar - plassert ungene i stua med sine leker, mens dere bygde dere en hems med pc, tv og alle de andre tingene ungene ikke skulle være fristet til å røre.

Så kan dere gå ned å godsnakke med dem etterpå, samt rydde etter dem nå, og for all fremtid.

Det fungerer sikkert det også - for de som gidder å ha det sånn.

[Vanedis]

"Rettelse:

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best i forhold til mine barn. Derfor gikk jeg inn og støttet bebba sitt syn, om at det er greitt å fjerne ting."

Jeg bare sitter å undrer meg litt over dere to. Etter DERES mening måtte det jo vært det ultimate å fjernet absolutt alt av innventar - plassert ungene i stua med sine leker, mens dere bygde dere en hems med pc, tv og alle de andre tingene ungene ikke skulle være fristet til å røre.

Så kan dere gå ned å godsnakke med dem etterpå, samt rydde etter dem nå, og for all fremtid.

Det fungerer sikkert det også - for de som gidder å ha det sånn.

Og du sitter og dikter historier... Jeg har skrevet hva som ble fjernet, jeg har skrevet hvorfor og argumentert for synet mitt.

Du har tidligere svart at det er kjedelig å diskutere, når vi ikke er enige. Hvorfor fortsetter du? Jeg gidder ikke å diskutere med usaklige folk som tar ting ut av en sammenheng og som generaliserer.

[shandy]

Hvorfor fortsetter du?

Fordi jeg vil - har du problemer med det.

Spørs om jeg gidder særlig lenger nå, for det virker ikke som om du og bebba husker hva dere selv har skrevet i EN og samme tråd.

[Vanedis]

"...vist til resultatet som gjenspeiler seg i dag, for å vise at jo barna våre har lært. Noe som den jeg svarer, har ment ikke blir resultatet hvis man fjerner ting."

Hvor i all verden sier Wita dèt?

Hun har skrevet: "Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.".

Ergo - motsatt: Hvis man legger forholdene til rette (fjerner ting), så lærer ikke barn etterhvert.

Videre: "Jeg sier det som jeg har sagt hele tiden. Man må lære forskjell på rett og galt helt fra starten. La ikke barna ture frem,og rive ned alt som er rundt seg fordi man har fjernet alt som ikke bør røres.

Det starter allerede der på så tidlig nivå.".

[shandy]

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner mange 17-18 åringer som er av det ryddige slaget. I hvert fall ikke så lenge de bor hjemme. Rommet til datteren min og flyter og badet ser heller ikke ut etterat hun har badet. Rommet hennes blåser jeg i men når det gjelder badet sier jeg fra hver eneste gang fordi jeg kommer ikke fram. Likevel skjer det igjen og igjen.

Det rare er at før hun var 14 var rommet hennes alltid ryddig og hun elsket å rydde huset. Jeg tror det er et tenåringsproblem.

Tja, muligens Dorthe, men jeg har en sønn som hjelper meg. Han rydder når jeg ber om det, men det hender han sier at det ikke passer akkurat på minuttet Men han gjør det, og skal han ha gjester, så er det HAN som står for opprydding, vasking og støvsuging.

Dette er ikke noe å diskutere engang, og det vet han.

Vi reiser bort til uken, og da skal han skrape gammel maling av huset, ja ikke hele da, men endel. Da får han ikke lønn, men slipper å betale full pott i matkassa.

Jepp, han må betale for seg hjemme.

[Vanedis]

Fordi jeg vil - har du problemer med det.

Spørs om jeg gidder særlig lenger nå, for det virker ikke som om du og bebba husker hva dere selv har skrevet i EN og samme tråd.

Tror heller det er du som har problemer med å huske - i et svar så gidder du ikke å diskutere i det kjedsommelige, når du ikke er enig med meg og bebba. Nå vil du plutselig.

Jeg gidder ikke å diskutere med deg, så hvis du har lyst å fortsette så værsågod.

[Gammel Dolèr]

Det er ikke verdt å svare innlegget ditt engang. Kos deg med dine veloppdragne unger, men sett ikke skylden på andre når noe skjer. At en ettåring ikke forstår konsekvensene av å røre ved ting rundt trenger ikke å diskuteres. Hvis du orker å løpe etter ungene dine, og synes at det er verdt å bruke tiden på det så er det helt greit. Det er jo det kvinner bruker mye tid på, for så å vise for omverdenen hvor flinke de er. Der hvor jeg vokste opp så var det kakebaking som var målestokken.

Trenger det ikke diskuteres at en 1 åring ikke skjønner konsekvenser av hva det gjør ?

Her ser jeg enda et eksempel på at pedagogisk utdanning tar vekk sunn fornuft.

En unge skjønner hvertfall når det gjør noe det ikke får lov til fra lenge før 1 år.

Her har nok Shandy rett. De fleste unger skjønner det ganske fort når man sier nei noen ganger.

Men vil man ha det sånn at man ikke kan dra på besøk til andre uten å være utslitt, kan man sikkert gjøre som du sier.

Klarer man ikke å si nei fra de er små, fordi det er negativt ladet, hvordan fortsetter det da ? Vond vane kan være vanskelig å snu.

Jeg har værtfall opplevd at barn kan lære sånnt rimelig fort, og jeg kommer fra en stor barnerik familie, hvor jeg ikke tror alle har vært enestående raske til å lære dette.

Får de respekt og skjønner NEI fra tidlig alder, så slipper man siden å få større problemer og dårlig stemmning i eldre alder, hvor de kan være enda mer trassene.

Selvfølgelig er det forskjell på unger, og noen kan det være litt mer jobb med enn andre. Men så veldig mange dagene bruker det ikke ta, men det er vel vanskelig for enkelte å nekte de søte små noe, så de lærer. Det er jo enklere å fjærne problemet, enn å oppdra barna !

[Dorthe]

Tja, muligens Dorthe, men jeg har en sønn som hjelper meg. Han rydder når jeg ber om det, men det hender han sier at det ikke passer akkurat på minuttet Men han gjør det, og skal han ha gjester, så er det HAN som står for opprydding, vasking og støvsuging.

Dette er ikke noe å diskutere engang, og det vet han.

Vi reiser bort til uken, og da skal han skrape gammel maling av huset, ja ikke hele da, men endel. Da får han ikke lønn, men slipper å betale full pott i matkassa.

Jepp, han må betale for seg hjemme.

Joda, mine hjelper til innimellom når jeg ber dem. Dattera mi er ganske flink hvis hun har tid. Og sønnen min har begynt å dra opp og hjelpe mora og faren min hvis det er noe. Og det er kanskje enda viktigere for meg.

Det med betaling hjemme er jeg helt enig i. Men dattera mi har ikke fem øre å betale akkurat nå og leter desperat etter leilighet for hun vil flytte for seg selv fra høsten.