Fysisk barneoppdragelse

[Vanedis]

Virker som du og jeg har gjort oss samme erfaringer Lurveline.

Det skulle ikke være så veldig vanskelig. Tror ikke jeg har noe mer englebarn enn andre akkurat heller.

Virker som en del tror vi løper etter ungene våre og maser og kjaser og sier nei,nei,nei hele tiden.

Det er jo nettopp det vi ikke gjør.

Det eneste som som blir dratt utover daglig i vår stue (bortsett fra lekene) er barnebøkene som står nederst i bokhylla.Det er fordi det er lov.

Ellers har jeg noen vaser og lysestaker som har stått på samme plass,siden minstejenta var baby. Har aldri vært nødvendig å flytte det.

Eldstejenta var ei skikkelig turbojente. Når til og med hun lærte at visse ting var det ikke lov å røre,ja da tror jeg de fleste kan lære det.

Tror det har noe med måten man sier ting på jeg.

Noen foreldre går og maser hele tiden,og sier kanskje nei i hytt og pine.

Hvis ikke nei hjelper mener jeg at det er bedre å ta ungen vekk,for å vise alvoret med det man sier,isteden for pyntegjenstanden.

Vedr.: "Virker som en del tror vi løper etter ungene våre og maser og kjaser og sier nei,nei,nei hele tiden. Det er jo nettopp det vi ikke gjør.".

Jeg har ikke forstått det slik. Inntrykket mitt er at dere har barn som har sluttet/latt være å røre etter å ha fått beskjed om det. Jeg snakker om de barna som ikke slutter med det - selv etter å ha fått beskjed. Ovenfor de blir det feil å la dagen bestå av forbud og "nei".

[Gjest Wita]

Vedr.: "Virker som en del tror vi løper etter ungene våre og maser og kjaser og sier nei,nei,nei hele tiden. Det er jo nettopp det vi ikke gjør.".

Jeg har ikke forstått det slik. Inntrykket mitt er at dere har barn som har sluttet/latt være å røre etter å ha fått beskjed om det. Jeg snakker om de barna som ikke slutter med det - selv etter å ha fått beskjed. Ovenfor de blir det feil å la dagen bestå av forbud og "nei".

Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på.

Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.

[Vanedis]

Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på.

Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.

Vedr.: "Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på. Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.".

Jeg tror heller feilen ligger hos deg, som ikke skjønner at barn er forskjellige, og kan sitte her på internett og synse og mene hvordan andre oppdrar barna sine - uten å egentlig ha den minste peiling.

[Vanedis]

Vedr.: "Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på. Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.".

Jeg tror heller feilen ligger hos deg, som ikke skjønner at barn er forskjellige, og kan sitte her på internett og synse og mene hvordan andre oppdrar barna sine - uten å egentlig ha den minste peiling.

Tillegg:

Barna mine på 3 1/2 og 5 1/2 år har forresten i dag veldig respekt for meg - selv om de var nysgjerrige med utforskingstrang da de var mindre - vi har forresten en gjensidig respekt for hverandre.

Barn er forskjellige. At dine valgte å la være å røre, etter å ha fått beskjed noen få ganger, kan likegodt tyde på resignasjon og manglende ønske om å utforske - jeg sier ikke at det var tilfelle - det kan skyldes mange andre grunner også. Jeg skriver det for å vise hva man faktisk kan sitte og anta, når man ikke kjenner andre sine barn eller foreldre godt nok til egentlig å uttale seg - jeg har altså ingen formening om hvorfor dine barn sluttet med å røre - selv om mange i den alderen går gjennom en periode i utviklingen, der de har behov for å utforske verden, og at det dermed er veldig naturlig egenskap å ville ta og røre på ting.

[Gjest Wita]

Vedr.: "Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på. Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.".

Jeg tror heller feilen ligger hos deg, som ikke skjønner at barn er forskjellige, og kan sitte her på internett og synse og mene hvordan andre oppdrar barna sine - uten å egentlig ha den minste peiling.

Jeg tror feilen ligger hos deg som ikke skjønner at barn er forskjellige.

Jeg har 3 forskjellige barn.

De 2 første er så forskjellige som det er mulig å være for søsken.

Jeg sitter her og synser og mener hvordan folk oppdrar barna sine.

Er det ikke det vi gjør begge to mon tro?

En diskusjon blir ikke til uten at vi har meninger om saker og ting.

Det var vel derfor tråden ble starten også.Tror du ikke det?

Skjønner at jeg kanskje provoserte litt med det jeg hevdet her,og jeg har selvfølgelig ingen forutsetning for å vite om det er akkurat slik hos dere.

Jeg hevder bare mine meninger ut i fra de erfaringer jeg har gjort meg. Og ut ifra det jeg har sett rundt meg. Er det ikke det vi alle gjør?

Og jeg har sett foreldre som er fæle til å mase,men aldri viser at de virkelig mener det de sier.Orker ikke å ta tak i det.Da ser man at slik vil ikke jeg gjøre det.

Men jeg kjenner flest gode foreldre,foreldre som jeg føler takler ting på en bedre måte enn meg og som jeg har tenk at slik vil jeg også forsøke å gjøre det.

Men jeg tror at for de aller fleste av oss,så handler vi ut fra det vi finner naturlig der og da,uten at det er så veldig bevisst.

[Gjest Wita]

Tillegg:

Barna mine på 3 1/2 og 5 1/2 år har forresten i dag veldig respekt for meg - selv om de var nysgjerrige med utforskingstrang da de var mindre - vi har forresten en gjensidig respekt for hverandre.

Barn er forskjellige. At dine valgte å la være å røre, etter å ha fått beskjed noen få ganger, kan likegodt tyde på resignasjon og manglende ønske om å utforske - jeg sier ikke at det var tilfelle - det kan skyldes mange andre grunner også. Jeg skriver det for å vise hva man faktisk kan sitte og anta, når man ikke kjenner andre sine barn eller foreldre godt nok til egentlig å uttale seg - jeg har altså ingen formening om hvorfor dine barn sluttet med å røre - selv om mange i den alderen går gjennom en periode i utviklingen, der de har behov for å utforske verden, og at det dermed er veldig naturlig egenskap å ville ta og røre på ting.

De elsker fortsatt å utforske.

Den eldste driver mye med musikk,og er interesert i alt som har med det å gjøre. Hun vil helst drive med alt mulig,men uka har bare syv dager og hun rekker ikke over alt.

Den mellomste er veldig opptatt av å utforske naturen,lete etter fossiler og diverse.

Den yngste er lita enda,men hun er som unger flest og utforsker alt mulig.

De få pyntetingene jeg har her,er ikke interesant for henne lenger.Hun hadde masse anleding til å utforske de da hun var yngre,derfor får det stå i fred.Hun rørte det selvfølgelig. Jeg sa nei ikke lov. Og satte det tilbake. Helt til hun skjønte poenget.

Hun var veldig interesert i to tunge lysestaker som står i vinduskarmen da hun var yngre.

Jeg flyttet dem ikke. Hun rørte dem,fikk de over seg,og kjente at det gjorde vondt. Dermed lærte hun at det ikke var tingen å gjøre.

[Vanedis]

Jeg tror feilen ligger hos deg som ikke skjønner at barn er forskjellige.

Jeg har 3 forskjellige barn.

De 2 første er så forskjellige som det er mulig å være for søsken.

Jeg sitter her og synser og mener hvordan folk oppdrar barna sine.

Er det ikke det vi gjør begge to mon tro?

En diskusjon blir ikke til uten at vi har meninger om saker og ting.

Det var vel derfor tråden ble starten også.Tror du ikke det?

Skjønner at jeg kanskje provoserte litt med det jeg hevdet her,og jeg har selvfølgelig ingen forutsetning for å vite om det er akkurat slik hos dere.

Jeg hevder bare mine meninger ut i fra de erfaringer jeg har gjort meg. Og ut ifra det jeg har sett rundt meg. Er det ikke det vi alle gjør?

Og jeg har sett foreldre som er fæle til å mase,men aldri viser at de virkelig mener det de sier.Orker ikke å ta tak i det.Da ser man at slik vil ikke jeg gjøre det.

Men jeg kjenner flest gode foreldre,foreldre som jeg føler takler ting på en bedre måte enn meg og som jeg har tenk at slik vil jeg også forsøke å gjøre det.

Men jeg tror at for de aller fleste av oss,så handler vi ut fra det vi finner naturlig der og da,uten at det er så veldig bevisst.

En ting er å ha en generell mening om hvordan man ønsker å oppdra barnet sitt, og argumentere for synet sitt i forhold til det.

En annen ting er å anta at andre har gjort "den og den feilen" - uten å ha den minste grunn til å mene dette.

Å debattere på et slikt nivå, er lavmål for min del. Hvis jeg skal sitte og anta hvorfor barna dine er slik du beskriver, og dra det inn som motargument i diskusjonen, og anta uten å ha belegg for det, at du har gjort feil, så vil det bli feil og dumt. Jeg prøver iallefall å holde meg for god til det.

Det eneste jeg leser er at du er ute etter å finne lettvinte årsaksforklaringer som argument for ditt syn. Når jeg svarer at barna mine er veldig høflige, der vi får tilbakemeldinger om det, og at de viser både omtanke og respekt for meg - så vet iallefall jeg at du tar helt feil i dine antagelser. Om du derimot tror at andre foreldre kan gjøre ting riktig, uten å få samme resultat som deg, får være en utfordring for deg.

At de ville utforske fra 6 måneders alderen og oppover, har ingenting med manglende respekt. Jeg har forklart flere ganger under her at vi har veiledet, forklart, brukt positiv forsterkning osv. Den eneste forskjellen er at vi fjernet noen dyre pyntegjenstander. Vi har hittil gjennomført en vellykket barneoppdragelse, og har fått barn som andre foreldre foretrekker kommer på besøk - har hørt fra foreldre at de heller vil ha f.eks. eldstesønnen vår på besøk enn den og den gutten - nettopp pga han oppfører seg så fint. I tillegg har de fått med seg andre gode egenskaper - som følge av vår måte å møte barna våre på.

[Vanedis]

De elsker fortsatt å utforske.

Den eldste driver mye med musikk,og er interesert i alt som har med det å gjøre. Hun vil helst drive med alt mulig,men uka har bare syv dager og hun rekker ikke over alt.

Den mellomste er veldig opptatt av å utforske naturen,lete etter fossiler og diverse.

Den yngste er lita enda,men hun er som unger flest og utforsker alt mulig.

De få pyntetingene jeg har her,er ikke interesant for henne lenger.Hun hadde masse anleding til å utforske de da hun var yngre,derfor får det stå i fred.Hun rørte det selvfølgelig. Jeg sa nei ikke lov. Og satte det tilbake. Helt til hun skjønte poenget.

Hun var veldig interesert i to tunge lysestaker som står i vinduskarmen da hun var yngre.

Jeg flyttet dem ikke. Hun rørte dem,fikk de over seg,og kjente at det gjorde vondt. Dermed lærte hun at det ikke var tingen å gjøre.

Du trenger ikke å forsvare deg. Jeg mente ikke anta noe som helst om deg og dine barn. Det eneste jeg ville ha frem var at det er respektløst å anta noe som helst om andre sin oppdragelse, uten at man vet om den er vellykket eller ikke.

[Lurveline]

Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på.

Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.

Det er akkurat det jeg mener også.Man må snakke _med_ barnet,ikke bare _til_ det.

[Vanedis]

Det er akkurat det jeg mener også.Man må snakke _med_ barnet,ikke bare _til_ det.

Vedr.: "Det er akkurat det jeg mener også.Man må snakke _med_ barnet,ikke bare _til_ det.".

Det er vel elementært - noe som de fleste vet.

For min del har jeg sett dårlige omsorgspersoner (jobber innen barnevernet), med de roligste og "snilleste" barn som ikke rører noe som helst. Det behøver altså ikke ha noe med måten eller hvordan man snakker med barnet - selv de barna som blir møtt helt feil, kan la være å røre.

[Lurveline]

En ting er å ha en generell mening om hvordan man ønsker å oppdra barnet sitt, og argumentere for synet sitt i forhold til det.

En annen ting er å anta at andre har gjort "den og den feilen" - uten å ha den minste grunn til å mene dette.

Å debattere på et slikt nivå, er lavmål for min del. Hvis jeg skal sitte og anta hvorfor barna dine er slik du beskriver, og dra det inn som motargument i diskusjonen, og anta uten å ha belegg for det, at du har gjort feil, så vil det bli feil og dumt. Jeg prøver iallefall å holde meg for god til det.

Det eneste jeg leser er at du er ute etter å finne lettvinte årsaksforklaringer som argument for ditt syn. Når jeg svarer at barna mine er veldig høflige, der vi får tilbakemeldinger om det, og at de viser både omtanke og respekt for meg - så vet iallefall jeg at du tar helt feil i dine antagelser. Om du derimot tror at andre foreldre kan gjøre ting riktig, uten å få samme resultat som deg, får være en utfordring for deg.

At de ville utforske fra 6 måneders alderen og oppover, har ingenting med manglende respekt. Jeg har forklart flere ganger under her at vi har veiledet, forklart, brukt positiv forsterkning osv. Den eneste forskjellen er at vi fjernet noen dyre pyntegjenstander. Vi har hittil gjennomført en vellykket barneoppdragelse, og har fått barn som andre foreldre foretrekker kommer på besøk - har hørt fra foreldre at de heller vil ha f.eks. eldstesønnen vår på besøk enn den og den gutten - nettopp pga han oppfører seg så fint. I tillegg har de fått med seg andre gode egenskaper - som følge av vår måte å møte barna våre på.

"Vi har hittil gjennomført en vellykket barneoppdragelse, og har fått barn som andre foreldre foretrekker kommer på besøk - har hørt fra foreldre at de heller vil ha f.eks. eldstesønnen vår på besøk enn den og den gutten - nettopp pga han oppfører seg så fint."

Håper du da forstår at vi med vår metode har oppnådd det samme.

[Vanedis]

"Vi har hittil gjennomført en vellykket barneoppdragelse, og har fått barn som andre foreldre foretrekker kommer på besøk - har hørt fra foreldre at de heller vil ha f.eks. eldstesønnen vår på besøk enn den og den gutten - nettopp pga han oppfører seg så fint."

Håper du da forstår at vi med vår metode har oppnådd det samme.

Vedr.: "Håper du da forstår at vi med vår metode har oppnådd det samme.".

Jeg kan ikke uttale meg om det, siden jeg ikke kjenner dere eller barna deres. Jeg vet heller ikke om hverdagen deres har vært preget av "forbud og nei".

Det jeg har ment (og mener) er at barns hverdag ikke bør være preget av for mye forbud og "nei". Videre at barn er forskjellige - noen barn er rolig av natur, andre barn er blitt passivisert (omsorgssvikt), andre barn er mer nysgjerrige og har mer utforskingstrang osv.

[Lurveline]

For noen så blir det veldig mange ganger, for andre få.

Det er jo helt klart.Jeg forteller bare hva jeg selv har erfart.

[Gjest Wita]

En ting er å ha en generell mening om hvordan man ønsker å oppdra barnet sitt, og argumentere for synet sitt i forhold til det.

En annen ting er å anta at andre har gjort "den og den feilen" - uten å ha den minste grunn til å mene dette.

Å debattere på et slikt nivå, er lavmål for min del. Hvis jeg skal sitte og anta hvorfor barna dine er slik du beskriver, og dra det inn som motargument i diskusjonen, og anta uten å ha belegg for det, at du har gjort feil, så vil det bli feil og dumt. Jeg prøver iallefall å holde meg for god til det.

Det eneste jeg leser er at du er ute etter å finne lettvinte årsaksforklaringer som argument for ditt syn. Når jeg svarer at barna mine er veldig høflige, der vi får tilbakemeldinger om det, og at de viser både omtanke og respekt for meg - så vet iallefall jeg at du tar helt feil i dine antagelser. Om du derimot tror at andre foreldre kan gjøre ting riktig, uten å få samme resultat som deg, får være en utfordring for deg.

At de ville utforske fra 6 måneders alderen og oppover, har ingenting med manglende respekt. Jeg har forklart flere ganger under her at vi har veiledet, forklart, brukt positiv forsterkning osv. Den eneste forskjellen er at vi fjernet noen dyre pyntegjenstander. Vi har hittil gjennomført en vellykket barneoppdragelse, og har fått barn som andre foreldre foretrekker kommer på besøk - har hørt fra foreldre at de heller vil ha f.eks. eldstesønnen vår på besøk enn den og den gutten - nettopp pga han oppfører seg så fint. I tillegg har de fått med seg andre gode egenskaper - som følge av vår måte å møte barna våre på.

Så sinna da.

Jeg gjentar en gang til.

Jeg har ingen forutsetinger for å si hvordan det er hos deg.

Jeg utaler meg på generelt grunnlag.

Og jeg mener at et nei kan sies på forskjellige måter,og at i mange tilfeller hvor det ikke funker med et nei,så kan det være noe galt med måten det blir sagt på.

Jeg utaler meg KUN på grunnlag av hva jeg har sett.Det er det som farger mine meninger.

Deg og dine barn vet jeg ingenting om.

[Lurveline]

Vedr.: "Håper du da forstår at vi med vår metode har oppnådd det samme.".

Jeg kan ikke uttale meg om det, siden jeg ikke kjenner dere eller barna deres. Jeg vet heller ikke om hverdagen deres har vært preget av "forbud og nei".

Det jeg har ment (og mener) er at barns hverdag ikke bør være preget av for mye forbud og "nei". Videre at barn er forskjellige - noen barn er rolig av natur, andre barn er blitt passivisert (omsorgssvikt), andre barn er mer nysgjerrige og har mer utforskingstrang osv.

"Jeg vet heller ikke om hverdagen deres har vært preget av "forbud og nei"."

Det er jo nettopp det jeg har prøvd å forklart at det ikke er.

Du sier at du ikke kan vite,men da må du også forstå at jeg ikke kan vite hvordan det er hos dere.

Jeg diskuterer bare etter det som blir fortalt meg her,jeg sitter ikke å gjetter meg til hva du gjør.Det samme gjør vel du også)

[Gjest Wita]

Du trenger ikke å forsvare deg. Jeg mente ikke anta noe som helst om deg og dine barn. Det eneste jeg ville ha frem var at det er respektløst å anta noe som helst om andre sin oppdragelse, uten at man vet om den er vellykket eller ikke.

Åh,nå må du slutte med det tullet der.

Jeg må vel få lov å ha en mening om dette her,uten at du skal ta det personlig.

[Vanedis]

Så sinna da.

Jeg gjentar en gang til.

Jeg har ingen forutsetinger for å si hvordan det er hos deg.

Jeg utaler meg på generelt grunnlag.

Og jeg mener at et nei kan sies på forskjellige måter,og at i mange tilfeller hvor det ikke funker med et nei,så kan det være noe galt med måten det blir sagt på.

Jeg utaler meg KUN på grunnlag av hva jeg har sett.Det er det som farger mine meninger.

Deg og dine barn vet jeg ingenting om.

Jeg er ikke sinna. Nå antar du igjen - uten å vite.

Når du ikke vet noe om min oppdragelse, hvorfor antar du da over at jeg må ha gjort feil, jfr. ""Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på. Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.".

[Gjest Wita]

Det er akkurat det jeg mener også.Man må snakke _med_ barnet,ikke bare _til_ det.

Jepp der sa du det.

[Gjest Wita]

Jeg er ikke sinna. Nå antar du igjen - uten å vite.

Når du ikke vet noe om min oppdragelse, hvorfor antar du da over at jeg må ha gjort feil, jfr. ""Da tror jeg det er en feil i måten det blir snakket på. Noe med tonefallet eller en evig jamring,slik at barnet ikke tar deg på alvor.".

Orker ikke forklare flere ganger.

Beklager er sååå lei meg.

Det var en miss.

[Lurveline]

Jeg har ikke svart i forhold til hovedinnlegget, så hvordan kan du forstå det slik?

Shandy ville ikke diskutere videre med meg og bebba i forhold til vår mening om barneoppdragelse, da hun mente det ikke ville føre fram. Likevel så fortsetter hun litt senere med å kritisere barneoppdragelsen til bebba.

Hvorfor gjør hun det, når hun rett forut hadde svart at man ikke ble enige, og at det ikke var vits i å fortsette i det kjedsommelige? Pussig da å fortsette. Sikkert mye kjekkere å kun svare de som er enig med henne.

Shandy sier:

"Å dette mener du er en vellykket oppdragelse. Er det du som rydder opp det dine voksne unger har strødd utover hele leiligheten."

Dette blir noe annet enn det som er diskutert før i tråden.