Fysisk barneoppdragelse

[shandy]

Jeg sa at du var arrogant, og mente det også.

Men i heite hule, jeg skjønte da det. Det DU ikke skjønner, er jo at DU SELV ikke er en døyt bedre.

[Lurveline]

Jeg er heller ikke tilhenger av for mange nei og forbud.

Men hvis barnet lærer allerede fra de er små hva som er akseptabelt og ikke,behøver man ikke å bruke så mye tid på dette senere,når de har blitt litt eldre. Nettopp fordi grunnlaget er lagt.

Og det er ikke så mange nei som skal til før barnet forstår. Ordet ja og nei,er to korte ord som er noe av det første barnet forstår.

Og når man sier nei,kan man si det på en rolig,men bestemt måte. Ikke skrike og brøle så barnet blir skremt.

Enig med deg:o)

[Gjest bebba]

)

Jeg ble litt forundret over svarene du fikk, siden det for min del er en selvfølge at man ikke skal misbruke forbud eller "nei". Det blir for negativt for min del.

Siden barn er forskjellige, så er jeg forundret over foreldre som tror at deres metode "si nei et par ganger/veilede et par ganger" virker i forhold til alle andre sine barn også.

Når man har erfart at det ikke stemmer, så legger man heller opp tingene i forhold til "sin virkelighet".

For de som har erfart at det holder å si nei/veilede et par ganger, så forstår jeg godt at de ikke setter vekk noe. Det hadde ikke jeg heller gjort. ;o)

Nei, og det gjorde jeg heller ikke så mye med den første som jeg ble nødt til med nummer to. Men etter å ha jobbet med barn og foreldre, i tillegg til å ha bodd, jobbet og studert i fire land, så har jeg fått en del både privat og yrkeserfaring. Jeg har mastergrad i spes ped med fordypning i minoritetskulturer og delvis atferdsproblemer, jeg reagerer ofte på denne holdningen: 'det er ikke noe problem hos meg siden jeg gjør slik og sånn'. Jeg må ofte forklare om igjen og om igjen for minoritetsforeldre at det ikke er bare lovforbud å slå barn, men også galt for barnets utvikling. De har erfart og mener at dette er den beste metoden å lære barn på, og alle vil sine barn det beste.

[Lurveline]

)

Jeg ble litt forundret over svarene du fikk, siden det for min del er en selvfølge at man ikke skal misbruke forbud eller "nei". Det blir for negativt for min del.

Siden barn er forskjellige, så er jeg forundret over foreldre som tror at deres metode "si nei et par ganger/veilede et par ganger" virker i forhold til alle andre sine barn også.

Når man har erfart at det ikke stemmer, så legger man heller opp tingene i forhold til "sin virkelighet".

For de som har erfart at det holder å si nei/veilede et par ganger, så forstår jeg godt at de ikke setter vekk noe. Det hadde ikke jeg heller gjort. ;o)

Har aldri ment at det skal passe for andres barn heller.

Men her virket det faktisk som at det jeg gjorde, var feil.

[Gjest bebba]

"Hadde ikke hatt mulighet til å overleve hvis jeg hadde løpt i den farten etter henne hjemme i flere måneder."

Det har jeg aldri gjort heller + at jeg slapp å gjøre det når vi var borte.

"Hun er i dag en flott jente, meget sosial og har mange venner"

Håper du ikke mener at de barn som ikke får samme oppdragelse som dine barn,ikke er sosiale med mange venner.

I så tilfelle så kan jeg fortelle at det overhodet ikke stemmer.I allefall ikke med mine 3.

Nei for all del ikke misforstå meg, jeg mener ingenting om andre barn som ikke får samme oppdragelse som mine barn. Håper du leser de andre innleggene mine, og prøver å forstå min bakgrunn. Jeg sitter bare her to dager etter at hun fyllte 16 år og ca. fire timer etter at hun fikk en scooter. Hun fikk lov å overnatte hos en venninne sammen med flere venninner i natt. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men denne løsrivingsfasen er tøff, og jeg trøstet meg selv med de ordene jeg skrev. Ingenting annet.

[Dorthe]

Jeg er heller ikke tilhenger av for mange nei og forbud.

Men hvis barnet lærer allerede fra de er små hva som er akseptabelt og ikke,behøver man ikke å bruke så mye tid på dette senere,når de har blitt litt eldre. Nettopp fordi grunnlaget er lagt.

Og det er ikke så mange nei som skal til før barnet forstår. Ordet ja og nei,er to korte ord som er noe av det første barnet forstår.

Og når man sier nei,kan man si det på en rolig,men bestemt måte. Ikke skrike og brøle så barnet blir skremt.

Min har ikke lært det enda og han er 8 år. Og jeg har vært konsekvent hele tida.

De to andre lærte det ganske raskt så det er forskjell på unger.

[Lurveline]

Nei for all del ikke misforstå meg, jeg mener ingenting om andre barn som ikke får samme oppdragelse som mine barn. Håper du leser de andre innleggene mine, og prøver å forstå min bakgrunn. Jeg sitter bare her to dager etter at hun fyllte 16 år og ca. fire timer etter at hun fikk en scooter. Hun fikk lov å overnatte hos en venninne sammen med flere venninner i natt. Jeg vet ikke hvor gamle barna dine er, men denne løsrivingsfasen er tøff, og jeg trøstet meg selv med de ordene jeg skrev. Ingenting annet.

Mine barn er 2,5 år,7 år og 9 år.Så dette med løsrivelse tror jeg ikke jeg skal diskutere med deg om:o)

[Gjest bebba]

Mine barn er 2,5 år,7 år og 9 år.Så dette med løsrivelse tror jeg ikke jeg skal diskutere med deg om:o)

Nei, men ikke tro at jeg mener noe om hvordan det kommer til å skje hjemme hos deg. Det er bare lett å la ordene komme når jeg sitter her som en hønemor, som fleste eller alle andre mødre

[Vanedis]

Har aldri ment at det skal passe for andres barn heller.

Men her virket det faktisk som at det jeg gjorde, var feil.

Hvorfor oppfatter du det som feil, når du slapp unna med å si i fra noen få ganger? Du var derimot veldig heldig. ;o)

Mitt poeng er kun at barn er forskjellige, og det som virket i forhold til dine barn, virket ikke i forhold til mine. Jeg har derfor valgt en annen tilnærming enn deg.

Hvis man derimot velger å bruke "nei og forbud hele tiden" - ovenfor barn som må røre - så blir det for min del negativt. Såvidt jeg leser, så gjorde ikke du det.

[Lurveline]

Nei, men ikke tro at jeg mener noe om hvordan det kommer til å skje hjemme hos deg. Det er bare lett å la ordene komme når jeg sitter her som en hønemor, som fleste eller alle andre mødre

Det er det ingen fare for.

Vi er i allefall enige om at en ikke skal bruke noen form for fysisk makt på barna.)

[Dorthe]

Nei, men ikke tro at jeg mener noe om hvordan det kommer til å skje hjemme hos deg. Det er bare lett å la ordene komme når jeg sitter her som en hønemor, som fleste eller alle andre mødre

Hehe, venter du også på hun som skal komme hjem?

Jeg får ikke helt ro så lenge jeg vet hun skal tusle hjem alene. Selv om jeg vet hvor hun er.

[Gjest bebba]

Det er det ingen fare for.

Vi er i allefall enige om at en ikke skal bruke noen form for fysisk makt på barna.)

I utgangspunktet dreier det seg ikke om uenigheter, men forskjelligheter. Det viktigste er og blir at foreldre greier å vise at de bryr seg. Vi mener i dag, her til lands i hvert fall, at fysisk straff er direkte skadelig. Om en stund blir mange om ikke alle av våre metoder ansett som uholdbare og gammeldags. Slik har det alltid vært.

[Gjest bebba]

Hehe, venter du også på hun som skal komme hjem?

Jeg får ikke helt ro så lenge jeg vet hun skal tusle hjem alene. Selv om jeg vet hvor hun er.

Nei hun fikk lov til å overnatte hos en venninne, men i tillegg kjører hun scooteren sin for første gang i kveld.

[Gjest bebba]

Min har ikke lært det enda og han er 8 år. Og jeg har vært konsekvent hele tida.

De to andre lærte det ganske raskt så det er forskjell på unger.

[Lurveline]

Hvorfor oppfatter du det som feil, når du slapp unna med å si i fra noen få ganger? Du var derimot veldig heldig. ;o)

Mitt poeng er kun at barn er forskjellige, og det som virket i forhold til dine barn, virket ikke i forhold til mine. Jeg har derfor valgt en annen tilnærming enn deg.

Hvis man derimot velger å bruke "nei og forbud hele tiden" - ovenfor barn som må røre - så blir det for min del negativt. Såvidt jeg leser, så gjorde ikke du det.

Den er grei:o)

[Gjest Wita]

Hvis et barn kommer på besøk til meg så fjerner jeg det som jeg er redd for, dvs. med en gang jeg ser at det er barn som begynner å røre de tingene. Det har kommet barn med AD/HD nylig på besøk, og jeg har hatt en del besøk før av barn med Downs syndrom. Jeg har ikke et utstillingshjem, og alle skal føle seg velkomne.

I den perioden hvor jeg hadde barn som fløy høyt og lavt, så hadde jeg en vegring mot å gå på besøk hvor det var mye pyntegjenstander. Hvis jeg måtte så fløy jeg etter henne i ett sett og forklarte at dette måtte vi legge tilbake, og var helt utslitt da jeg kom hjem. Hadde ikke hatt mulighet til å overleve hvis jeg hadde løpt i den farten etter henne hjemme i flere måneder. Hjemmet skal være til å slappe av. Hun er i dag en flott jente, meget sosial og har mange venner. Hun har fått meg til å forstå alt som står i fagliteraturen om pubertet og utprøving av forskjellige ting. Vi har hatt mange feider, og jeg har gjort mange feil. Hun har aldri mistet respekten for meg, og takk og pris for det. Hun var en engel (av og til med sorte vinger) i barnehage- og tidlig skolealder. Kunstnerisk og skikkelig kosejente.

I den perioden hvor barna var høyt og lavt,hadde jeg vegring mot å gå besøk til folk hvor det var mange pyntegjenstander.

Det er ikke så rart.Barnet ditt var vant til at du hadde tatt unna det han/hun ikke fikk røre,og var vant til at det som sto fremme kunne røres.

Nå er ikke jeg glad i så mye dilldall rundt forbi,men jeg har noen få ting som jeg er redd for,men det står fremme,og snart treåringen rører det ikke faktisk.

Derimot har vi en 4-åring på besøk av og til,hvor foreldrene bruker din metode. Et hjem hvor alt er tillat,der de ikke er redd for noenting.Heller ikke noe ustillingshjem som du kaller det.

Men man må akseptere at andre har lyst til å ha et hyggelig og pent hjem,til tross for at man har små barn. Og de tingene jeg har kjøpt,har jeg kjøpt nettopp for at de skal stå fremme og vises. Ikke for å stues bort.

Ungene lærer seg til å vise respekt for tingene,hvis man bare gidder gjøre et forsøk.

[Dorthe]

Nei hun fikk lov til å overnatte hos en venninne, men i tillegg kjører hun scooteren sin for første gang i kveld.

Uff, det hørtes ikke så greit ut med den scooteren.

Men uansett så synes jeg overnatting er greit, jeg roer meg mer da enn når jeg vet at min skal tvers over Grünerløkka alene om natta.

[Gjest bebba]

I den perioden hvor barna var høyt og lavt,hadde jeg vegring mot å gå besøk til folk hvor det var mange pyntegjenstander.

Det er ikke så rart.Barnet ditt var vant til at du hadde tatt unna det han/hun ikke fikk røre,og var vant til at det som sto fremme kunne røres.

Nå er ikke jeg glad i så mye dilldall rundt forbi,men jeg har noen få ting som jeg er redd for,men det står fremme,og snart treåringen rører det ikke faktisk.

Derimot har vi en 4-åring på besøk av og til,hvor foreldrene bruker din metode. Et hjem hvor alt er tillat,der de ikke er redd for noenting.Heller ikke noe ustillingshjem som du kaller det.

Men man må akseptere at andre har lyst til å ha et hyggelig og pent hjem,til tross for at man har små barn. Og de tingene jeg har kjøpt,har jeg kjøpt nettopp for at de skal stå fremme og vises. Ikke for å stues bort.

Ungene lærer seg til å vise respekt for tingene,hvis man bare gidder gjøre et forsøk.

Prøv å lese de andre innleggene hernede så forstår du kanskje poenget mitt. Tror du at de som stjeler senere i livet er de som ikke hadde pekefingeren i ansiktet da de var små og hørte 'hysj, hysj nei nei' dagen lang?

[Gjest bebba]

Uff, det hørtes ikke så greit ut med den scooteren.

Men uansett så synes jeg overnatting er greit, jeg roer meg mer da enn når jeg vet at min skal tvers over Grünerløkka alene om natta.

Hun greier seg sikkert fint, men det er lov å engste seg litt for en mor.

[Dorthe]

I den perioden hvor barna var høyt og lavt,hadde jeg vegring mot å gå besøk til folk hvor det var mange pyntegjenstander.

Det er ikke så rart.Barnet ditt var vant til at du hadde tatt unna det han/hun ikke fikk røre,og var vant til at det som sto fremme kunne røres.

Nå er ikke jeg glad i så mye dilldall rundt forbi,men jeg har noen få ting som jeg er redd for,men det står fremme,og snart treåringen rører det ikke faktisk.

Derimot har vi en 4-åring på besøk av og til,hvor foreldrene bruker din metode. Et hjem hvor alt er tillat,der de ikke er redd for noenting.Heller ikke noe ustillingshjem som du kaller det.

Men man må akseptere at andre har lyst til å ha et hyggelig og pent hjem,til tross for at man har små barn. Og de tingene jeg har kjøpt,har jeg kjøpt nettopp for at de skal stå fremme og vises. Ikke for å stues bort.

Ungene lærer seg til å vise respekt for tingene,hvis man bare gidder gjøre et forsøk.

Hva med unger som slår av og på tven, bruker stereoanlegget som piano, sjekker øverste hylle i kjøkkenskapet osv. Enda man har sagt nei i årevis. Behøver ikke å ha noe med oppdragelsen å gjøre, skjønner du.

Noen unger er mer vitebegjærlige enn andre, de vil vite hva som skjer og det er mer interessant enn foreldrenes reaksjon. Nysgjerrigheten tar overhånd, rett og slett.