Gå til innhold

Fysisk barneoppdragelse


Gjest en foreldre

Anbefalte innlegg

Gjest smekksmekk

Synes DU det er OK hvis noen dasker deg på fingrene, på kinnet eller på munnen hvis du gjør noe som de oppfatter som galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 311
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lurveline

    63

  • Vanedis

    50

  • shandy

    30

  • Dorthe

    27

Mest aktive i denne tråden

Nei men det er veldig forskjellig fra barn til barn hvor tidlig de begynner å gå og bevege seg, og de som begynner å gå og kunne strekke seg etter ting før fornuften er der må få sin tid. Noen barn rører aldri noen ting, mens andre er i full fart hele tiden. Alle er forskjellige, og det beste er å la dem få lov til å bli det.

Jeg skriver jo at jeg ikke sier det er sånn,men at det stemmer i de fleste tilfeller.

Begynner du å bli trøtt eller?;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man skal daske/smekke barnet. Kan ta et eksempel (som jeg ikke husker men som min mor har fortalt meg om):

Da jeg var liten kunne jeg finne på å gå bort til plantene og ødelegge dem.. Da var min mor rolig, og sa at jeg heller skulle klappe dem, og være snill mot plantene. Dette er jo ikke det samme som de eksemplene du nevner, men ifølge min mor fungerte det fint, og siden gikk jeg ofte og klappet på plantene. (og til den dag i dag er jeg snill mot alt som er levende).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bebba

Jeg skriver jo at jeg ikke sier det er sånn,men at det stemmer i de fleste tilfeller.

Begynner du å bli trøtt eller?;o)

Hvorfor skulle jeg være trøtt selvom jeg ikke er enig med deg at det stemmer i de fleste tilfeller? Jeg synes det er naivt å tro det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle jeg være trøtt selvom jeg ikke er enig med deg at det stemmer i de fleste tilfeller? Jeg synes det er naivt å tro det.

Så får du synes det da.

God natt da:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle jeg være trøtt selvom jeg ikke er enig med deg at det stemmer i de fleste tilfeller? Jeg synes det er naivt å tro det.

Oops,ikke misforstå meg,det er jeg som går og legger meg:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest bebba

Oops,ikke misforstå meg,det er jeg som går og legger meg:o)

Jeg legger meg også :) Jeg håper bare at du ikke er en av de unge mødrene som tror at hvis du 'bare' forklarer det ene og det andre så går alt greit til de blir voksne. Jeg jobber som spesialpedagog,og vet hvor vanskelig og komplisert livet kan være noen ganger. Det har ikke noe med 'god' eller 'dårlig' oppdragelse å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger meg også :) Jeg håper bare at du ikke er en av de unge mødrene som tror at hvis du 'bare' forklarer det ene og det andre så går alt greit til de blir voksne. Jeg jobber som spesialpedagog,og vet hvor vanskelig og komplisert livet kan være noen ganger. Det har ikke noe med 'god' eller 'dårlig' oppdragelse å gjøre.

Nja,har 3 barn og er 32 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg legger meg også :) Jeg håper bare at du ikke er en av de unge mødrene som tror at hvis du 'bare' forklarer det ene og det andre så går alt greit til de blir voksne. Jeg jobber som spesialpedagog,og vet hvor vanskelig og komplisert livet kan være noen ganger. Det har ikke noe med 'god' eller 'dårlig' oppdragelse å gjøre.

Må også få si at det jeg har erfart i min omgangskrets,kan selvfølgelig være noe helt annet enn det du har erfart.

Ingen av delene er feil av den grunn.

Og du trenger selvfølgelig ikke være enig med meg,og jeg ikke med deg:o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn. Etterhvert lærte de seg på naturlig måte å omgås ting, og nå er de 16 og 21 og det er lenge siden jeg har tenkt på slike ting. Begynner nesten å lengte etter barnebarn som løper rundt og tester og sjekker omgivelsene.

"Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov."

Det er akkurat DET du gjør, helt fra ungene er istand til å klå. Venter man er det ofte for sent, og du ender opp med en trassen, og ufordaragelig unge. Eksemplene er mange, og jeg mener det er latskap/dumhet, samt slitne foreldre (velger den letteste utveien - der og da), og intet annet.

Det er ikke lenge siden jeg svarte ei her på dol - hun hadde latt det gå ALT for lang, og det straffet seg når ungene var 5 og 6år.

Tro meg - en ettåring er fullt i stand til å forstå et nei. Særlig etter at dette er repetert noen ganger. (Samme synspunkt som Lurveline der ja)

"Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler."

For noe tull, man skal ikke flytte på noe, annet enn det som måtte være farlig. Det lar man selvsagt ikke ligge fremme, men det skal heller ikke ligge fremme i utgangspunktet. Daske på lanken, (gjelder pyntegjenstander) behøves ikke, det er vel omtrent det eneste jeg er enig med deg i - resten har du gjort, fordi det var lettest for DEG.

Det er akkurat det samme for meg, om du jobber som spes.ped. Sunn fornuft rekker mer enn langt nok for de fleste av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Ikke greit

2) Ikke greit

3) Ikke greit

Fysisk avstraffelse på den måten er maktmisbruk overfor barnet, og ingen bra måte å få respekt på. Er enig i mye av det shandy skriver under her.

Ang. telefonsamtalen - da tar jeg heller med telefonen i et annet rom hvis barnet hadde begynt å hyle. Eller lagt på, og prøvd igjen neste dag (jeg ringer i utgangspunktet ikke så sent at det blir krise og det som verre er dersom jeg ikke får snakket med banken den dagen.)

Ellers: hvordan vil du forklare for barnet at det ikke får slå, men du får lov? At voksne får slå/daske, men ikke barn?

La barnet hyle i et annet rom; evt. gå selv i et annet rom hvis du skal snakke i telefonen e.l.

I første eks.: ta bort armen fort fra stikkontakten, det er ikke nødvendig å slå! Ta barnet bort, løft det evt. bort fra stedet. igjen og igjen, det vil lære tilslutt.

Det er vi voksne som må gå foran med et godt eksempel, og å ikke misbruke vår makt som voksne. Men bruke de kreftene og den tålmodigheten som trengs for å lære barna hva som er greit og ikke, på en ordentlig måte. _Da_ får en respekt på en god måte (ikke grunnet i frykt), og en får dessuten en bra dialog og samspill med barnet.

Slenger meg på mye av det Dr.Phil har vært innom i noen programmer også; der var jeg enig i mye, og fant fort ut at dette var det vi hadde gjort her i huset.

"Slenger meg på mye av det Dr.Phil har vært innom i noen programmer også; der var jeg enig i mye, og fant fort ut at dette var det vi hadde gjort her i huset."

Jeg ser også på Dr.Phil (når jeg husker det), og jeg har mange ganger sittet å småflirt når han snakker rett fra levra ;)

Jøss tenker jeg - sannelig har jeg gjort mye rett, tenkt riktig og handlet riktig. Min sønn er 18 og min datter er 10, så Phillip har aldri vært noen oppskrift for meg, kun noe man ser på og konstaterer at man faktisk har fått til det viktigste her i livet.

Så er det sikkert noen som syntes han er en fjott også, men det er vel mest de som er 30 og fremdeles bor hjemme hos mamma, eller de som ikke tåler folk som sier sannheten.

Må si jeg er mektig imponert over slankeopplegget hans, og ikke minst de som deltar.

Håper de som skrev dette innlegget får noe positivt ut av det hele.

God natt amber sun - snakkes :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forslag:

Ved stikk-kontakt/komfyr: Løft/dra barnet unna, og snakk "hardt" til det om at det er farlig. Og sett opp komfyrvern, og barnesikring i alle kontakter..

Hvis barnet slår seg helt vrangt: Løft det inn i et annet rom og la det rase fra seg. Gå inn med noen minutters mellomrom og spør om barnet er klart til å roe seg ned nå.

Telefon: Prøv å få tatt samtalen når du kan regne med at ungen kan klare seg alene en stund, f.eks. ved formiddagslur. Hvis video er gjevt så sett evt. på play-knappen når samtalen går gjennom. Hvis barnet er så stort at man kan snakke med det kan man jo ha barnet hos seg og lese e.l., men forklare at når telefonen "virker" må mamma/pappa få snakke i fred - og bestikke med en kjeks e.l.

"bestikke med en kjeks e.l."

Feil, man belønner ikke en rampete oppførsel med kjeks eller noe annet. Da vet barnet, at det bare er å hyle høyt nok, så får denne det som h*n vil - der og da, og i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er ALDRI akseptabelt å bruke metdoder som du ramser opp. ALDRI. Hørt på maken!?

Hvis dette er dine metoder, håper jeg virkelig folk klasker til deg i tide og utide dersom du synes og høres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

petter smart

"1) Når barnet prøver å stikke fingrene i stikkontakten, eller strekker seg mot komfyrplaten - er da et dask over hånden "for at barnet skal skjønne alvoret" - er det greit eller ikke greit?"

Det er greit, men ikke noe mer enn et dask.

"2) Barnet stadig skriker av full hals, mens h*n ser leende på foreldren som for å teste ut. Man syns man har prøvd alt, fra å overse det, avlede barnet, eller å snakke alvorlig til barnet, - men h*n bare fortsetter å skrike og le. Er det da ok eller ikke ok, å gi barnet en lett smekk på munnen for å lære det at det ikke er ok å skrike slik?"

Ikke greit, og du oppnår nok ikke annet enn at ungen hyler enda mer.

"3) Når man sitter i en viktig telefon (feks har ventet i 20 minutter for å komme fram til banken før den stenger, og akkurat i det man endelig kommer fram) så begynner barnet å skrike utprøvende så man ikke får hørt noen ting. Er det da ok eller ikke ok å holde for munnen til barnet? Knipe igjen munnen dets?"

Ikke ok, og det funker ikke. Ta heller telefonen med deg, og plasser ungen på rommet sitt så lenge.

"(De to siste situasjoner er man alene med barnet og kan ikke få hjelp av den andre foreldren).

Vi diskuterer slike situasjoner mye, samboeren og jeg, og er ikke enige. Vi ble enige om å legge det ut her for å høre hva andre tenker om dette.

Vil dere synes det er forskjellig om det gjelder et barn på 1,5 år eller 3 år?"

Forskjell: ja. Et barn på 3år burde ha lært seg såpass folkeskikk at slike situasjoner ikke oppstår - bortsett fra nr.1. Det er ubetenksomhet, som fort kan skje, men det finnes sikreinger for sånt, så problemet behøver egentlig ikke være der.

Ellers så mener jeg som så: Hvis jeg ikke kan få respekt uten å slå, så kan det være det samme. Dette fordi, da er det ikke respekt men redsel, og hva da når ungene vokser over hodet på deg.

Har fungert veldig greit for meg :)

Så hovedgrunnen til at du ikke slår ungene dine er at du er redd for å få juling av dem når de blir større og sterkere enn deg ;-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

petter smart

Synes DU det er OK hvis noen dasker deg på fingrene, på kinnet eller på munnen hvis du gjør noe som de oppfatter som galt?

Hvis jeg etter utallige oppfordringer og irettesettelser fortsatt prøvde å stikke fingrene i støpselet, skrek høyt for å plage andre eller konstant forstyrret telefonsamtaler, så hadde jeg ikke hatt så mye å klage på dersom noen rappet til meg.

Forskjellen er vel at jeg vet at min ikke skal gjøre slikt, et barn vet ikke dette instinktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere gode svar! Jeg er jo helt enig jeg da, det er samboeren min som har en annen oppfatning.

Men jeg må understreke at han er ingen eksplosiv type eller en som ikke klarer kontrollere sinne, tvert om. Han ville heller aldri komme til å slå barna noe hardt, det vet jeg, det er kun snakk om lettere dasking/klaps. Han mener bare, i motsetning til meg altså, at det iblant kan være fornuftig som metode.

Men han har lest svarene under, og sier han dels er enig (men ikke alltid). Han ønsker likevel flere gode forslag når det gjelder hvordan man kan håndtere de nevnte situasjonene. Hva ville dere gjort? (Vi har feks. ikke trådløs telefon. Og noen ganger bare MÅ man ta en telefon som haster, og klare å høre hva den andre sier. Dette syns også jeg kan være vanskelig.).

da syns jeg han skal gå vekk fra situasjonen og overlate ansvaret til deg. Han er ikke noen god forelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Den opprinnelige m&m

"bestikke med en kjeks e.l."

Feil, man belønner ikke en rampete oppførsel med kjeks eller noe annet. Da vet barnet, at det bare er å hyle høyt nok, så får denne det som h*n vil - der og da, og i fremtiden.

Nei, hvis ungen hyler bevisst for å oppnå noe er jeg enig, da ville jeg tatt ungen ut av rommet. Men hvis mor/far sitter opptatt i telefonen i -40minutter mens ungen kjeder seg og prøver å oppnå kontakt med å spørre og snakke synes jeg det er greit å bestikke med noe. Regner med at det ikke er så ofte det skjer uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rusle

Å daske til en unge i ny og ne er en styggedom. Du lærer ungen at det er akseptabelt å slå når det oppstår konflikter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...