Fysisk barneoppdragelse

[Gjest rister på hodet]

'det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.'

Såååå veldokumentert er nå ikke den teorien at vi kjøper den uten videre.

Det er helt sikkert viktigst med den genetiske arven ved unnfangelsen. Noen er ikke født med særlig intelligens eller evner, og kommer ikke til å få det heller.

[Gjest bebba]

Stønn.

Jeg skjønte jo det var deg, men siden du velger å si det selv så greit for meg.

Dette var ikke meg, om du tror meg eller ikke gjør meg ingenting. Jeg må likevel flire litt av at vedkommende lurte deg og fikk deg til å tro det.

[Gjest Wita]

"Hun har skrevet: "Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.".

Ergo - motsatt: Hvis man legger forholdene til rette (fjerner ting), så lærer ikke barn etterhvert."

Når Wita skriver etterhvert her,så tviler jeg sterkt på at hun mener fram til barna blir 16 eller 21 år.

Etterhvert her, menes i den perioden man lærer barnet dette.

Dèt tar laaangt fra så lang tid.

Jeg regner med at en normalt utrustet 16-åring og 20-åring,har lært at man ikke skal røre alt mulig ja.

[Gjest Wita]

"De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.)."

Men bare så det er sagt,jeg synes fremdeles ikke at dette har noe med det vi har diskutert nå å gjøre.

Og ikke kan jeg se at Wita har sagt noe om at det å fjerne ting ikke fører fram til; barn som viser empati,spør om ting er lov når de er på besøk hos andre og at de takker for maten.

Så hvorfor drar du frem dette?

Et behov for å vise at hun duger tror jeg.

Tar visst diskusjonen veldig personlig.

[Gjest Wita]

'det første leveåret i et barns liv, er det grunnleggende og viktigste for hvordan h*n utvikler seg, og blir senere i livet.'

Såååå veldokumentert er nå ikke den teorien at vi kjøper den uten videre.

Jeg er helt sikker på at de første leveårene,er VELDIG viktig.

Hvis ikke barn føler tillit til foreldrene sine,tror jeg det vil ha problemer med å få tillit til andre folk rundt seg senere. Ihvertfall blir det en tøff jobb å skulle rette på senere i livet.( Litt annen diskusjon men)

[Vanedis]

Et behov for å vise at hun duger tror jeg.

Tar visst diskusjonen veldig personlig.

Jeg liker å diskutere, og når folk er usaklige, så er det en fornøyelse å påpeke det - som jeg gjør nå: Den kommentaren du kom med har ingenting i en "seriøs" diskusjon. Du diskuterer person, og ikke sak. Det er det man kaller å være usaklig - ofte i mangel på gode nok argument. ;o)

[Gjest Wita]

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner mange 17-18 åringer som er av det ryddige slaget. I hvert fall ikke så lenge de bor hjemme. Rommet til datteren min og flyter og badet ser heller ikke ut etterat hun har badet. Rommet hennes blåser jeg i men når det gjelder badet sier jeg fra hver eneste gang fordi jeg kommer ikke fram. Likevel skjer det igjen og igjen.

Det rare er at før hun var 14 var rommet hennes alltid ryddig og hun elsket å rydde huset. Jeg tror det er et tenåringsproblem.

13-åringen min er litt spesiell der,for rommet hennes er alltid strøkent.Helt sant.

Å rote i resten av huset derimot,det er visst ikke så farlig,bare hun har sin egen hule hvor alt ligger på riktig plass.

Men selv om hun roter i resten av huset,kan hun finne på å overraske meg,så alt er blåst når jeg kommer hjem fra jobb.

Desverre ikke ofte men.

[Gjest Wita]

Jeg tror faktisk ikke jeg kjenner mange 17-18 åringer som er av det ryddige slaget. I hvert fall ikke så lenge de bor hjemme. Rommet til datteren min og flyter og badet ser heller ikke ut etterat hun har badet. Rommet hennes blåser jeg i men når det gjelder badet sier jeg fra hver eneste gang fordi jeg kommer ikke fram. Likevel skjer det igjen og igjen.

Det rare er at før hun var 14 var rommet hennes alltid ryddig og hun elsket å rydde huset. Jeg tror det er et tenåringsproblem.

Å,jeg leste visst ikke alt.

Så di jente var også slik før 14 år.

Ja ja,da har jeg noe å se frem til skjønner jeg.

[Gjest Wita]

Tja, muligens Dorthe, men jeg har en sønn som hjelper meg. Han rydder når jeg ber om det, men det hender han sier at det ikke passer akkurat på minuttet Men han gjør det, og skal han ha gjester, så er det HAN som står for opprydding, vasking og støvsuging.

Dette er ikke noe å diskutere engang, og det vet han.

Vi reiser bort til uken, og da skal han skrape gammel maling av huset, ja ikke hele da, men endel. Da får han ikke lønn, men slipper å betale full pott i matkassa.

Jepp, han må betale for seg hjemme.

Datteren min er også flink til å ta et skippertak,når HUN skal ha gjester.Bortsett fra rommet hennes da. Der er det alltid ryddig.

[Gjest Wita]

Tror heller det er du som har problemer med å huske - i et svar så gidder du ikke å diskutere i det kjedsommelige, når du ikke er enig med meg og bebba. Nå vil du plutselig.

Jeg gidder ikke å diskutere med deg, så hvis du har lyst å fortsette så værsågod.

Du gjentar deg selv til det kjedsommelige. Du har fortalt henne det mange ganger nå.

Er det virkelig noe å henge seg opp i at hun synes det var morsomt å fortsette diskusjonen allikevel.

Du er jo f.. så prinsippfast. Det må jo gå an å kunne ombestemme seg.

[Gjest Wita]

Trenger det ikke diskuteres at en 1 åring ikke skjønner konsekvenser av hva det gjør ?

Her ser jeg enda et eksempel på at pedagogisk utdanning tar vekk sunn fornuft.

En unge skjønner hvertfall når det gjør noe det ikke får lov til fra lenge før 1 år.

Her har nok Shandy rett. De fleste unger skjønner det ganske fort når man sier nei noen ganger.

Men vil man ha det sånn at man ikke kan dra på besøk til andre uten å være utslitt, kan man sikkert gjøre som du sier.

Klarer man ikke å si nei fra de er små, fordi det er negativt ladet, hvordan fortsetter det da ? Vond vane kan være vanskelig å snu.

Jeg har værtfall opplevd at barn kan lære sånnt rimelig fort, og jeg kommer fra en stor barnerik familie, hvor jeg ikke tror alle har vært enestående raske til å lære dette.

Får de respekt og skjønner NEI fra tidlig alder, så slipper man siden å få større problemer og dårlig stemmning i eldre alder, hvor de kan være enda mer trassene.

Selvfølgelig er det forskjell på unger, og noen kan det være litt mer jobb med enn andre. Men så veldig mange dagene bruker det ikke ta, men det er vel vanskelig for enkelte å nekte de søte små noe, så de lærer. Det er jo enklere å fjærne problemet, enn å oppdra barna !

Nei sunn fornuft kan tydeligvis ikke læres.Og da hjelper det lite å slå i bordet med en pedagogisk utdanning.

[Gjest bebba]

Nei sunn fornuft kan tydeligvis ikke læres.Og da hjelper det lite å slå i bordet med en pedagogisk utdanning.

Jeg er ikke inn i denne tråden lenger. Hva har dette med meg å gjøre?

[Gjest Wita]

Jeg er ikke inn i denne tråden lenger. Hva har dette med meg å gjøre?

Om du ikke inn i denne tråden lenger,så er vel fortsatt menigene dine de samme?

[Gjest bebba]

Om du ikke inn i denne tråden lenger,så er vel fortsatt menigene dine de samme?

Hvorfor skriver du dette innlegget til meg?

[Vanedis]

Du gjentar deg selv til det kjedsommelige. Du har fortalt henne det mange ganger nå.

Er det virkelig noe å henge seg opp i at hun synes det var morsomt å fortsette diskusjonen allikevel.

Du er jo f.. så prinsippfast. Det må jo gå an å kunne ombestemme seg.

Når man ikke får svar, så blir det til at man gjentar spørsmålet.

[Gjest Wita]

Hvorfor skriver du dette innlegget til meg?

Jeg skrev til Gammel doler,ser du vel.

Hvorfor leste du dette innlegget av meg?

[Gjest bebba]

Jeg skrev til Gammel doler,ser du vel.

Hvorfor leste du dette innlegget av meg?

Fordi jeg så at det sto Bebba i overskriften.

[Vanedis]

Når man ikke får svar, så blir det til at man gjentar spørsmålet.

Tillegg: Debatten er for min del utdebattert. Å diskutere om jeg gjentar meg selv, om du gjør det, eller andre er totalt uinteressant og veldig lite givende.

[Gjest Wita]

Jeg liker å diskutere, og når folk er usaklige, så er det en fornøyelse å påpeke det - som jeg gjør nå: Den kommentaren du kom med har ingenting i en "seriøs" diskusjon. Du diskuterer person, og ikke sak. Det er det man kaller å være usaklig - ofte i mangel på gode nok argument. ;o)

Ja,men det har du hevdet flere ganger her allerede,selv om jeg hele tiden sier at jeg diskuterer på generelt grunnlag.

Derfor fikk jeg det inntrykket at du tar diskusjonen for personlig.

[Rhea Silvia]

"Det er selvsagt ikke lov å bruke fysisk makt overfor et barn, untatt når man må fjerne det fra en farlig situasjon."

Er det ikke da bedre å sikkre hjemmet for farer?

Du sier jo selv at slag og dask er uakseptabelt.Hvorfor er det da plutselig akseptabelt i en sånn situasjon?

Gikk det plutselig ikke å snakke med barnet eller si nei?

Eller er det du som blir så redd at du dasker til barnet?

Jeg forstår ikke svaret ditt i det hele tatt. Har du ikke fantasi til å se at det kan oppstå situasjoner der man kanskje ikke har tid til å diskutere med barnet. Kanskje du tror et er en god ide å ta opp trafikksikkerhet når barnet er på vei over gaten?

Huset mitt er godt sikret, vi har snart brukt 100 000 på å sikre hus og gård og nærområde samtidig som vi ikke prøver å lage et polstret miljø for barna. Barna blir forklart og diskutert med. Samtidig er de barn og veldig impulsive og aktive. Er de på vei uti gaten som tar ikke jeg meg tid til å diskutere med dem iallefall. Da blir de stoppet,om nødvendig fysisk.

Jeg har sett en treåring le og springe fra moren som fortvilet ropte og prøvte å få han til å stoppe før han sprang over veien. Det var ikke noe vakkert syn. Hadde jeg vert litt nærmere den gangen så hadde jeg trevet fatt i han, og ja brukt fysisk makt.

Jeg har aldri dasket, slått, fiket, eller på anoen annen måte brukt min fysiske styrke mot barna mine. Jo forresten, jeg har holdt rundt dem når de har vert sinte. Det er ikke alltid jeg har vert sikker på om det var rett...

Jeg forakter dypt mennesker som tror at man gjør noen som helst positivt ved å bruke sin overlegne styrke når man oppdrar barna. Men av og til så må man kanskje stoppe et barn, fysisk. ved å holde det igjen, trive fatt i en arm. Av og til er det ikke tid og rom for diskusjon. Jeg håper jeg aldri kommer opp i en slik situasjon, men jeg vet att jeg ikke ville tatt sjansen på å diskutere med en lite barn som i lek og latter springer, ser seg tilbake og ler mot moren og ikke ser bilen komme... Vil du?