Fysisk barneoppdragelse

[Vanedis]

"Jeg vet heller ikke om hverdagen deres har vært preget av "forbud og nei"."

Det er jo nettopp det jeg har prøvd å forklart at det ikke er.

Du sier at du ikke kan vite,men da må du også forstå at jeg ikke kan vite hvordan det er hos dere.

Jeg diskuterer bare etter det som blir fortalt meg her,jeg sitter ikke å gjetter meg til hva du gjør.Det samme gjør vel du også)

Vedr.: "Det er jo nettopp det jeg har prøvd å forklart at det ikke er".

Og jeg har ikke ment noe i forhold til _din_ oppdragelse. Jeg har ment noe om at barn ikke bør få for mange forbud og "nei". Hvis du ikke har det, så trenger du ikke å føle deg truffet av mine meninger, dvs. anta at jeg har ment noe om din oppdragelse.

[Lurveline]

Kanskje vi har lært folkeskikk

Ja det er jo klart vi har:o)

[Vanedis]

Åh,nå må du slutte med det tullet der.

Jeg må vel få lov å ha en mening om dette her,uten at du skal ta det personlig.

Det er ikke noe jeg tar personlig. Det er allment kjent at det er manglende folkeskikk å begynne å gi folk råd, når de for det første ikke trenger det, og for det andre ikke har bedt om det.

[Vanedis]

Shandy sier:

"Å dette mener du er en vellykket oppdragelse. Er det du som rydder opp det dine voksne unger har strødd utover hele leiligheten."

Dette blir noe annet enn det som er diskutert før i tråden.

Vedr.: "Dette blir noe annet enn det som er diskutert før i tråden.".

Annen vinkling, men samme tema - barneoppdragelsen til bebba.

Shandy er uenig i barneoppdragelse til meg og bebba, og mener man ikke blir enig, og derfor synes debatten er kjedelig. Da forstår jeg ikke hvorfor hun fortsetter - selv om det er en litt annen vinkling.

Hvis Shandy har lyst å synes at noe er kjedelig å diskutere, men likevel ønsker å fortsette en lignende diskusjonen en annen plass i tråden, så får hun bare gjøre det. Det virket bare litt merkelig.

Det er ikke noe å diskutere videre om Shandy diskutere noe helt annet. Vi har forskjellig synspunkt her også.

[Lurveline]

Vedr.: "Det er jo nettopp det jeg har prøvd å forklart at det ikke er".

Og jeg har ikke ment noe i forhold til _din_ oppdragelse. Jeg har ment noe om at barn ikke bør få for mange forbud og "nei". Hvis du ikke har det, så trenger du ikke å føle deg truffet av mine meninger, dvs. anta at jeg har ment noe om din oppdragelse.

"Jeg har ment noe om at barn ikke bør få for mange forbud og "nei". Hvis du ikke har det, så trenger du ikke å føle deg truffet av mine meninger, dvs. anta at jeg har ment noe om din oppdragelse."

Det kan virke sånn,når du gjentar det med for mange forbud og nei flere ganger.

[Gjest Wita]

Det er ikke noe jeg tar personlig. Det er allment kjent at det er manglende folkeskikk å begynne å gi folk råd, når de for det første ikke trenger det, og for det andre ikke har bedt om det.

Gir jeg noe mer råd en deg da?

Jeg uttrykker min mening,og det samme gjør du.

Jeg fikk også inntrykk av at du mente at vi som har unger som ikke rører det som ikke skal røres,har unger som ikke har/eller mistet sin utferdstrang. Er ikke det akkurat det samme?

Søren heller,jeg får hverken rydda eller pakka til ferien.

[Gjest Wita]

Vedr.: "Det er akkurat det jeg mener også.Man må snakke _med_ barnet,ikke bare _til_ det.".

Det er vel elementært - noe som de fleste vet.

For min del har jeg sett dårlige omsorgspersoner (jobber innen barnevernet), med de roligste og "snilleste" barn som ikke rører noe som helst. Det behøver altså ikke ha noe med måten eller hvordan man snakker med barnet - selv de barna som blir møtt helt feil, kan la være å røre.

Aldri en regel uten unntak,lærte jeg på skolen.

[Vanedis]

"Jeg har ment noe om at barn ikke bør få for mange forbud og "nei". Hvis du ikke har det, så trenger du ikke å føle deg truffet av mine meninger, dvs. anta at jeg har ment noe om din oppdragelse."

Det kan virke sånn,når du gjentar det med for mange forbud og nei flere ganger.

Vedr.: "Det kan virke sånn,når du gjentar det med for mange forbud og nei flere ganger.".

Hvordan kan det virke sånn? Du svarte meg tidlig, og der fikk jeg forståelsen for at du kun sa i fra noen få ganger, og at det ikke var nødvendig å gjenta, eller springe etter barna dine hele tiden. Etter det har jeg hatt den oppfattelsen av at du har gjort det slik.

Det jeg gjentar er at barn er forskjellige, og at det trenger ikke å ha noe med hvordan man som foreldre har møtt barnet sitt. Når foreldre som kun har opplevd barn som ikke rører, ikke skjønner at der finnes barn som faktisk rører - selv om foreldrene har gjort helt likt det de har gjort. Da synes jeg det blir feil om huset skal være fullt av fristelser, slik at dagen blir preget av negative tilbakemeldinger som "ikke røre, dette er mamma sitt" e.l. Jeg vil da heller legge forholdene til rette, og barna får flere anledninger til å gjøre "rette ting", slik at vi kan komme med positive tilbakemeldinger i forhold til det.

[Vanedis]

Gir jeg noe mer råd en deg da?

Jeg uttrykker min mening,og det samme gjør du.

Jeg fikk også inntrykk av at du mente at vi som har unger som ikke rører det som ikke skal røres,har unger som ikke har/eller mistet sin utferdstrang. Er ikke det akkurat det samme?

Søren heller,jeg får hverken rydda eller pakka til ferien.

Vedr.: "Jeg fikk også inntrykk av at du mente at vi som har unger som ikke rører det som ikke skal røres,har unger som ikke har/eller mistet sin utferdstrang. Er ikke det akkurat det samme?".

Jeg brukte det som eksempel for å vise hvor frekt det er å si slikt, men skrev at jeg mener ikke det. ;o)

[Gjest Wita]

Vedr.: "Det kan virke sånn,når du gjentar det med for mange forbud og nei flere ganger.".

Hvordan kan det virke sånn? Du svarte meg tidlig, og der fikk jeg forståelsen for at du kun sa i fra noen få ganger, og at det ikke var nødvendig å gjenta, eller springe etter barna dine hele tiden. Etter det har jeg hatt den oppfattelsen av at du har gjort det slik.

Det jeg gjentar er at barn er forskjellige, og at det trenger ikke å ha noe med hvordan man som foreldre har møtt barnet sitt. Når foreldre som kun har opplevd barn som ikke rører, ikke skjønner at der finnes barn som faktisk rører - selv om foreldrene har gjort helt likt det de har gjort. Da synes jeg det blir feil om huset skal være fullt av fristelser, slik at dagen blir preget av negative tilbakemeldinger som "ikke røre, dette er mamma sitt" e.l. Jeg vil da heller legge forholdene til rette, og barna får flere anledninger til å gjøre "rette ting", slik at vi kan komme med positive tilbakemeldinger i forhold til det.

Det er nettopp det som er poenget skjønner du.

Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.

Man kan ikke løpe etter barn å legge forholdene til rette,hvor de enn måtte befinne seg.

Hvis du skulle komme til meg,så hadde jeg ikke lagt forholdene til rette for barnet ditt,bare fordi at forholdene har blitt lagt til rette hjemme hos deg,slik at det er fritt frem.

[Lurveline]

Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler. Dasket aldri mine barn over fingre eller andre steder, men hadde jeg skullet forklare dem hver gang de rørte noe at dette var mine ting så hadde jeg ikke gjort noe annet mens de var våken. Hadde ikke noe særlig pyntegjenstander, men ting ble som regel lagt der hvor de ikke var farlige for små barn. Etterhvert lærte de seg på naturlig måte å omgås ting, og nå er de 16 og 21 og det er lenge siden jeg har tenkt på slike ting. Begynner nesten å lengte etter barnebarn som løper rundt og tester og sjekker omgivelsene.

bebba sier til meg:

"Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler."

Legg merke til at det står du der.Under bebba sitt innlegg sier du at du er enig.

Har ikke dere to da sagt det direkte til meg, at sånn som jeg gjør det kan man ikke gjøre?

[Lurveline]

Gir jeg noe mer råd en deg da?

Jeg uttrykker min mening,og det samme gjør du.

Jeg fikk også inntrykk av at du mente at vi som har unger som ikke rører det som ikke skal røres,har unger som ikke har/eller mistet sin utferdstrang. Er ikke det akkurat det samme?

Søren heller,jeg får hverken rydda eller pakka til ferien.

Og jeg fikk ikke lagt meg før klokka to i natt;o)

[Vanedis]

Det er nettopp det som er poenget skjønner du.

Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.

Man kan ikke løpe etter barn å legge forholdene til rette,hvor de enn måtte befinne seg.

Hvis du skulle komme til meg,så hadde jeg ikke lagt forholdene til rette for barnet ditt,bare fordi at forholdene har blitt lagt til rette hjemme hos deg,slik at det er fritt frem.

Vedr.: "Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.".

Jeg fjernet noen dyre pyntegjenstander. Støpsel i stikkontakter hadde vi ikke, heller ikke komfyrvern. På en av tre trapper hadde vi sikring (det var lett å ramle utenfor ved uhell). Ellers stod ting som før. At det skulle utgjøre noen stor forskjell, er for min del uforståelig.

I vårt tilfelle besøkte vi familie og venner. Sistnevnte hadde barn selv, så der var det ingen problemer. Hos familie ble ingenting fjernet. Vi sørget istedenfor i det begrenset tidsrommet å fjerne og veilede barna, eller vi tilrettela med "andre fristelser". Det var aldri noe problem.

Barna våre har også lært etterhvert, samt de har utviklet seg videre - selv om vi sørget for å fjerne ting i den verste perioden. Jeg ser ingen motsetninger mellom at barn lærer og det å bli veiledet. Selv om foreldre som fjerner ting veileder barna sine - man stopper ikke opp å oppdra barnet, bare fordi man har tatt vekk noe.

Barna våre var nysgjerrige og hadde behov for å utforske verden. Vi følte vi klarte å ta vare på dette behovet - samtidig som vi fikk gitt positive tilbakemeldinger i forhold til "rette ting".

[Gjest Wita]

Og jeg fikk ikke lagt meg før klokka to i natt;o)

Og jeg kl.2.30.

Men så har jeg ferie da.

[Vanedis]

bebba sier til meg:

"Du forklarer ikke for en ettåring at det ikke er lov. Det er mye bedre å ta tingene vekk for å slippe dask på fingrene. Kan ikke forstå at alle de fine gipsgjenstandene og porselenshundene må stå akkurat der hvor de frister små sjeler."

Legg merke til at det står du der.Under bebba sitt innlegg sier du at du er enig.

Har ikke dere to da sagt det direkte til meg, at sånn som jeg gjør det kan man ikke gjøre?

Selv om jeg var enig med bebba i at det kan være bedre å fjerne ting, så var det ikke et svar eller kritikk i forhold til din barneoppdragelse. Hvis jeg ville kritisere deg, så hadde jeg svart deg.

[Gjest Wita]

Vedr.: "Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.".

Jeg fjernet noen dyre pyntegjenstander. Støpsel i stikkontakter hadde vi ikke, heller ikke komfyrvern. På en av tre trapper hadde vi sikring (det var lett å ramle utenfor ved uhell). Ellers stod ting som før. At det skulle utgjøre noen stor forskjell, er for min del uforståelig.

I vårt tilfelle besøkte vi familie og venner. Sistnevnte hadde barn selv, så der var det ingen problemer. Hos familie ble ingenting fjernet. Vi sørget istedenfor i det begrenset tidsrommet å fjerne og veilede barna, eller vi tilrettela med "andre fristelser". Det var aldri noe problem.

Barna våre har også lært etterhvert, samt de har utviklet seg videre - selv om vi sørget for å fjerne ting i den verste perioden. Jeg ser ingen motsetninger mellom at barn lærer og det å bli veiledet. Selv om foreldre som fjerner ting veileder barna sine - man stopper ikke opp å oppdra barnet, bare fordi man har tatt vekk noe.

Barna våre var nysgjerrige og hadde behov for å utforske verden. Vi følte vi klarte å ta vare på dette behovet - samtidig som vi fikk gitt positive tilbakemeldinger i forhold til "rette ting".

Hos familie ble ingenting fjernet. Vi sørget istedenfor i det begrenset tidsrommet å fjerne og veilede barna eller vi tilrettela med andre fristelser.Det var ingen problem.

Hvorfor fungerte ikke det hjemme da?

Har de mer utforsktrang hjemme enn borte?

[Vanedis]

Vedr.: "Hvis man ikke legger forholdene til rette,så lærer barn ting etterhvert.".

Jeg fjernet noen dyre pyntegjenstander. Støpsel i stikkontakter hadde vi ikke, heller ikke komfyrvern. På en av tre trapper hadde vi sikring (det var lett å ramle utenfor ved uhell). Ellers stod ting som før. At det skulle utgjøre noen stor forskjell, er for min del uforståelig.

I vårt tilfelle besøkte vi familie og venner. Sistnevnte hadde barn selv, så der var det ingen problemer. Hos familie ble ingenting fjernet. Vi sørget istedenfor i det begrenset tidsrommet å fjerne og veilede barna, eller vi tilrettela med "andre fristelser". Det var aldri noe problem.

Barna våre har også lært etterhvert, samt de har utviklet seg videre - selv om vi sørget for å fjerne ting i den verste perioden. Jeg ser ingen motsetninger mellom at barn lærer og det å bli veiledet. Selv om foreldre som fjerner ting veileder barna sine - man stopper ikke opp å oppdra barnet, bare fordi man har tatt vekk noe.

Barna våre var nysgjerrige og hadde behov for å utforske verden. Vi følte vi klarte å ta vare på dette behovet - samtidig som vi fikk gitt positive tilbakemeldinger i forhold til "rette ting".

Rettelse:

Barna våre har også lært etterhvert, samt de har utviklet seg videre - selv om vi sørget for å fjerne ting i den verste perioden.

Jeg ser ingen motsetninger mellom å fjerne ting og veilede barn. Selv foreldre som fjerner ting veileder barna sine - man stopper ikke opp å oppdra barnet, bare fordi man har tatt vekk noe. Det eneste man har gjort er å ta vekk noe, slik at det blir mindre fristelser.

[Vanedis]

Hos familie ble ingenting fjernet. Vi sørget istedenfor i det begrenset tidsrommet å fjerne og veilede barna eller vi tilrettela med andre fristelser.Det var ingen problem.

Hvorfor fungerte ikke det hjemme da?

Har de mer utforsktrang hjemme enn borte?

Det var ingen problem å besøke andre i en _tidsbegrenset periode". Forskjellen var altså at det var tidsbegrenset.

Vi ønskte ikke at hverdagene hjemme skulle være preget av det samme - ville heller at barna skulle få bruke sitt naturlige behov for å utforske verden, uten å hele tiden å bli stoppet/få negative tilbakemeldinger. Vi startet med ikke å fjerne noe, men erfarte etterhvert at det ble helt feil i forhold til våre barn.

Barna vet i dag hva de ikke skal røre. De vet forskjell på rett og galt. De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.). Vi har kun fått positive tilbakemeldinger fra andre foreldre og barnehage. Fra sistnevnte har vi også fått tilbakemelding om at guttene våre er populære, og andre barn ønsker å leke ilag med de. Når vi selv sitter igjen med inntrykk av å ha gjort ting riktig, og barna har både tillit og respekt for oss, samtidig som de har gode egenskaper, så klarer jeg ikke å se at det er galt å fjerne ting man er redd for i en begrenset periode.

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best for mine barn. Derfor støtter jeg bebba sitt syn, om at

[Vanedis]

Det var ingen problem å besøke andre i en _tidsbegrenset periode". Forskjellen var altså at det var tidsbegrenset.

Vi ønskte ikke at hverdagene hjemme skulle være preget av det samme - ville heller at barna skulle få bruke sitt naturlige behov for å utforske verden, uten å hele tiden å bli stoppet/få negative tilbakemeldinger. Vi startet med ikke å fjerne noe, men erfarte etterhvert at det ble helt feil i forhold til våre barn.

Barna vet i dag hva de ikke skal røre. De vet forskjell på rett og galt. De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.). Vi har kun fått positive tilbakemeldinger fra andre foreldre og barnehage. Fra sistnevnte har vi også fått tilbakemelding om at guttene våre er populære, og andre barn ønsker å leke ilag med de. Når vi selv sitter igjen med inntrykk av å ha gjort ting riktig, og barna har både tillit og respekt for oss, samtidig som de har gode egenskaper, så klarer jeg ikke å se at det er galt å fjerne ting man er redd for i en begrenset periode.

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best for mine barn. Derfor støtter jeg bebba sitt syn, om at

Rettelse:

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best i forhold til mine barn. Derfor gikk jeg inn og støttet bebba sitt syn, om at det er greitt å fjerne ting.

[Gjest Wita]

Det var ingen problem å besøke andre i en _tidsbegrenset periode". Forskjellen var altså at det var tidsbegrenset.

Vi ønskte ikke at hverdagene hjemme skulle være preget av det samme - ville heller at barna skulle få bruke sitt naturlige behov for å utforske verden, uten å hele tiden å bli stoppet/få negative tilbakemeldinger. Vi startet med ikke å fjerne noe, men erfarte etterhvert at det ble helt feil i forhold til våre barn.

Barna vet i dag hva de ikke skal røre. De vet forskjell på rett og galt. De har vist empati. De spør alltid om ting er lov, når de er på besøk hos andre. De takker for maten - uten at vi noen gang har sagt at de skal det (vi har selv alltid takket, og barna har da sett oss gjøre det.). Vi har kun fått positive tilbakemeldinger fra andre foreldre og barnehage. Fra sistnevnte har vi også fått tilbakemelding om at guttene våre er populære, og andre barn ønsker å leke ilag med de. Når vi selv sitter igjen med inntrykk av å ha gjort ting riktig, og barna har både tillit og respekt for oss, samtidig som de har gode egenskaper, så klarer jeg ikke å se at det er galt å fjerne ting man er redd for i en begrenset periode.

Andre får velge det de mener er best for sine barn, men jeg har altså synspunkt i forhold til hva som var best for mine barn. Derfor støtter jeg bebba sitt syn, om at

Du trenger ikke forsvare deg du heller.

Men gratulerer med at du har lykkes da.

Alle disse tilbakemeldingene du har fått her,har jeg også fått fra lærerne.

Det er nesten så det blir for mye av det gode,for det er ikke alltid oppførselen er like bra hjemme som den tydeligvis er på skolen.

Men det viktigste er jo at de kan oppføre seg overfor andre folk,men få lov til å ta det ut hjemme.

Mine er absolutt ikke englebarn hele tiden,det skal jeg da gjerne innrømme.

Den eldste er i en alder (13 år)hvor hun kan være en prøvelse uten like.

Men så trøster jeg meg med at hennes vilje av stål,har ført til så mye positivt også.