Aurorix - tolvon?? Noen som har prøvd?

[ink1365380698]

er det noen som har prøvd og kombinere tolvon med aurorix, på grunn av de søvn vansker aurorix kan gi??? NDH rådet meg til dette. 10 mg tolvon om kvelden....Har noen erfaring???

Mvh

[frosken]

Siden det er individuelt hvordan medikamenter virker, så stiller jeg meg litt undrende til hvor konstruktivt det er å etterspørre andres erfaringer hele tiden. Hvilken nytte har du av at f.eks. to personer nå forteller deg at de likte denne kombinasjonen, mens to andre sier at de ikke likte den?

[ink1365380698]

Siden det er individuelt hvordan medikamenter virker, så stiller jeg meg litt undrende til hvor konstruktivt det er å etterspørre andres erfaringer hele tiden. Hvilken nytte har du av at f.eks. to personer nå forteller deg at de likte denne kombinasjonen, mens to andre sier at de ikke likte den?

det er jo oppmuntrende å høre hvis andre har hatt god virkning.... og også nyttig å vite evt. bivirkninger av det.... men helst vil man jo høre positivt... -- det kan gi meg et puff bak... for å si det sånn....

Når det gjelder mine psykosomatiske plager, har jeg plager som ikke er så utbredt tror jeg... de fleste er vel plaget med smerter o.l...

derfor er jeg interessert i andres erfaringer.... synes også det er terapi i å dele erfaringer....

mvh

[Solvelv]

Hei! Min erfaring med depresjon er at johannesurt kan være et godt alternativ til antidepresiva. Den er også søvnfremmende. (Men kan ikke kombineres med andre medisiner).

Å ta medisiner for å kontrollere bivirkninger av en annen er, etter min mening, en lite fruktbar vei å gå. Depresjon kommer ofte fordi den har en årsak. Så i stedet for å tenke på symptomer, bør man heller spørre seg om hvorfor.

Men dette er ingen enkel diskusjon... Og antidepresiva er jo også nødvendig når det står om å berge liv!

[ink1365380698]

Hei! Min erfaring med depresjon er at johannesurt kan være et godt alternativ til antidepresiva. Den er også søvnfremmende. (Men kan ikke kombineres med andre medisiner).

Å ta medisiner for å kontrollere bivirkninger av en annen er, etter min mening, en lite fruktbar vei å gå. Depresjon kommer ofte fordi den har en årsak. Så i stedet for å tenke på symptomer, bør man heller spørre seg om hvorfor.

Men dette er ingen enkel diskusjon... Og antidepresiva er jo også nødvendig når det står om å berge liv!

Takk for svar solvelv...

Har prøvd johannesurt og jeg, men den virket ikke. Nå er ikke depresjon min verste fiende heldigvis (selvsagt er man ikke opplagt med så mange kroppslige plager og også angst, men ikke noen dyp depresjon). Lider nok av generalisert angst (som desverre har utviklet seg til også å innbefatte sosialangst nå i sommer),-- har mange psykosomatiske plager og derav helseangst. Begynte vel egentlig som utbrenthet sier legen.

Dette har pågått i 10 år, og jeg skal love jeg har prøvd alternativ medisin. --men uten hell. Brukt tusenvis av kroner opp igjennom årene. Bruker fortsatt mye helsekostpreparater.

Nå går angsten så utover arbeidet mitt, at jeg nok en gang vil prøve AD (har prøvd det og før, men uten hell)

Tror noen ganger kjemi er det rette, har sett dette på nærthold. Folk som har fått ett nytt liv med AD.

Men kanskje årsaken kan være ubalanser i systemet... men det er vel ennå bare på forskningsstadiet...iallfall ikke lett å finne utav.

Mange ganger selvsagt også situasjonsbetinget. Noen mennesker har det jo vondt med omgivelsene/barndom/kriser etc..

Men i mitt tilfelle burde jeg pr. i dag ha det helt fint. Hadde en flott oppvekst...har i dag mann, to flotte barn, eget firma og god økonomi. Opplevde riktignok en stor sorg på åttitallet da en nær slektning (min bror) tok livet sitt. Men selv om sorgen er der og alltid vil være det, føler jeg at jeg i dag kan leve med den...

Så ikke vet jeg hvorfor jeg og mange med meg har det vanskelelig. Når vi egentlig burde ha det bra???

Vil kalle meg selv ytterst sosial, men får alså angst av å snakke med mennesker face to face??? og dette er nytt -- så vil nå prøve om dette kan ha noe med kjemi å gjøre...derfor Aurorix.

med vennlig hilsen

[Gjest skotten]

det er jo oppmuntrende å høre hvis andre har hatt god virkning.... og også nyttig å vite evt. bivirkninger av det.... men helst vil man jo høre positivt... -- det kan gi meg et puff bak... for å si det sånn....

Når det gjelder mine psykosomatiske plager, har jeg plager som ikke er så utbredt tror jeg... de fleste er vel plaget med smerter o.l...

derfor er jeg interessert i andres erfaringer.... synes også det er terapi i å dele erfaringer....

mvh

Aurorix og tolvon kan brukes sammen. Når det gjelder tolvon er den for de fleste meget god når det gjelder søvn. Men personlig har jeg tatt tolvon for siste gang.Dette pga.at jeg har følt meg trett og deprimert halve dagen etter.Når jeg sluttet med tolvon fikk jeg en aha opplevelse ; livet ble lysere, det ble plutselig lettere å leve.

[ink1365380698]

Aurorix og tolvon kan brukes sammen. Når det gjelder tolvon er den for de fleste meget god når det gjelder søvn. Men personlig har jeg tatt tolvon for siste gang.Dette pga.at jeg har følt meg trett og deprimert halve dagen etter.Når jeg sluttet med tolvon fikk jeg en aha opplevelse ; livet ble lysere, det ble plutselig lettere å leve.

Men du bruker fortsatt aurorix eller?... begynte du med tolvon på grunn av søvnproblemer som nå er over...?? eller er dette bare noe jeg ønsker at du mener-hehe:))

[ink1365380698]

Aurorix og tolvon kan brukes sammen. Når det gjelder tolvon er den for de fleste meget god når det gjelder søvn. Men personlig har jeg tatt tolvon for siste gang.Dette pga.at jeg har følt meg trett og deprimert halve dagen etter.Når jeg sluttet med tolvon fikk jeg en aha opplevelse ; livet ble lysere, det ble plutselig lettere å leve.

og- hvis du fortsatt bruker aurorix, hva slags dose brker du?

[Gjest alternativer]

Takk for svar solvelv...

Har prøvd johannesurt og jeg, men den virket ikke. Nå er ikke depresjon min verste fiende heldigvis (selvsagt er man ikke opplagt med så mange kroppslige plager og også angst, men ikke noen dyp depresjon). Lider nok av generalisert angst (som desverre har utviklet seg til også å innbefatte sosialangst nå i sommer),-- har mange psykosomatiske plager og derav helseangst. Begynte vel egentlig som utbrenthet sier legen.

Dette har pågått i 10 år, og jeg skal love jeg har prøvd alternativ medisin. --men uten hell. Brukt tusenvis av kroner opp igjennom årene. Bruker fortsatt mye helsekostpreparater.

Nå går angsten så utover arbeidet mitt, at jeg nok en gang vil prøve AD (har prøvd det og før, men uten hell)

Tror noen ganger kjemi er det rette, har sett dette på nærthold. Folk som har fått ett nytt liv med AD.

Men kanskje årsaken kan være ubalanser i systemet... men det er vel ennå bare på forskningsstadiet...iallfall ikke lett å finne utav.

Mange ganger selvsagt også situasjonsbetinget. Noen mennesker har det jo vondt med omgivelsene/barndom/kriser etc..

Men i mitt tilfelle burde jeg pr. i dag ha det helt fint. Hadde en flott oppvekst...har i dag mann, to flotte barn, eget firma og god økonomi. Opplevde riktignok en stor sorg på åttitallet da en nær slektning (min bror) tok livet sitt. Men selv om sorgen er der og alltid vil være det, føler jeg at jeg i dag kan leve med den...

Så ikke vet jeg hvorfor jeg og mange med meg har det vanskelelig. Når vi egentlig burde ha det bra???

Vil kalle meg selv ytterst sosial, men får alså angst av å snakke med mennesker face to face??? og dette er nytt -- så vil nå prøve om dette kan ha noe med kjemi å gjøre...derfor Aurorix.

med vennlig hilsen

Når du først er på kjemisporet - har du prøvd magnesium eller andre vitaminer eller mineraler (de er jo også kjemiske stoffer)?

[ink1365380698]

Når du først er på kjemisporet - har du prøvd magnesium eller andre vitaminer eller mineraler (de er jo også kjemiske stoffer)?

Hei igjen....takk for svar

tar for tiden magnesium, omega3, squaleene(haifinneolje), multivitamin, c-vitamin- floradix....megaB-stress...

-og har brukt diverse annet opp gjennom årene, også ting som skal gi energi/ting som skal styre hormoner(femal)-rosenrot, q10, ginseng etc.... så sjansen for at jeg mangeler et viktig mineral er liten....men det er jo ikke sikkert systemet tar opp alt.

-har imidlertid tatt blodprøver av b12 og magnesium og de som er å ta hos legen, men det har vært bra....bortsett fra litt lavt jernlager. (som jeg har brukt jerntabletter for)

Men har tro på dette (ellers så hadde jeg jo ikke prøvd alt dette), så jeg er åpen for råd... plutselig kan det være nettopp det som hjelper en kan komme bort i....leser jo stadig slike solskinnshistorier i mediene....

Med vennlig hilsen

[Gjest Pl@ymaker]

Siden det er individuelt hvordan medikamenter virker, så stiller jeg meg litt undrende til hvor konstruktivt det er å etterspørre andres erfaringer hele tiden. Hvilken nytte har du av at f.eks. to personer nå forteller deg at de likte denne kombinasjonen, mens to andre sier at de ikke likte den?

Den problemstillingen er reell. Og kjent! Men skal en da helt slutte å søke råd? Det ville jo være å gi opp.

En kan jo like godt rådspørre fire leger om samme problemstillingen og oppleve at to av dem anbefaler en medisin og to sterkt fraråder det.

Så ink gjør vel som alle oss andre, ber om råd, men tar avgjørelsen selv. Hva annet kan en gjøre?

[frosken]

Den problemstillingen er reell. Og kjent! Men skal en da helt slutte å søke råd? Det ville jo være å gi opp.

En kan jo like godt rådspørre fire leger om samme problemstillingen og oppleve at to av dem anbefaler en medisin og to sterkt fraråder det.

Så ink gjør vel som alle oss andre, ber om råd, men tar avgjørelsen selv. Hva annet kan en gjøre?

Det må være opp til hver enkelt å bruke dette forumet på sin måte. Jeg synes allikevel det kan være et poeng å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er konstruktivt for en som sliter med en kanskje overdreven angst for bivirkninger å spørre andre brukere hver gang det er aktuelt med en medisinendring.

Det betyr ikke at jeg vil "nekte" ink å stille slike spørsmål dersom hun ønsker det, men at min reaksjon på innlegget hennes var at jeg undrer meg over hvorvidt denne type innlegg er nyttige for henne.

[ink1365380698]

Den problemstillingen er reell. Og kjent! Men skal en da helt slutte å søke råd? Det ville jo være å gi opp.

En kan jo like godt rådspørre fire leger om samme problemstillingen og oppleve at to av dem anbefaler en medisin og to sterkt fraråder det.

Så ink gjør vel som alle oss andre, ber om råd, men tar avgjørelsen selv. Hva annet kan en gjøre?

Takk for svaret pl@maker....

Jeg spør fordi jeg er usikker og bruker forumet på den måten, og synes det er kjempefint å få tilbakemeldinger...

Noen deriblant frosken svarer på innlegg....

Det gjør jeg også, hvis jeg føler jeg kan ha noe å bidra med....

Synes dette er et flott forum med mange ressurssterke mennesker som kan kjelpe hverandre og utveksle erfaringer...

Med vennlig hilsen

[Gjest Pl@ymaker]

Det må være opp til hver enkelt å bruke dette forumet på sin måte. Jeg synes allikevel det kan være et poeng å stille spørsmålstegn ved hvorvidt det er konstruktivt for en som sliter med en kanskje overdreven angst for bivirkninger å spørre andre brukere hver gang det er aktuelt med en medisinendring.

Det betyr ikke at jeg vil "nekte" ink å stille slike spørsmål dersom hun ønsker det, men at min reaksjon på innlegget hennes var at jeg undrer meg over hvorvidt denne type innlegg er nyttige for henne.

Det får vi jo aldri vite! Om folk med progblemer ikke spør her, så spør de blant venner og bekjente og alle andre steder erfaring er tilgjengelig. Det er klart det ikke er sunt å lulle seg for mye inn i problemer, men i perioder har jeg selv opplevd å ha nytte av det. Veldig nytte. Så kommer det en periode hvor en får det opp i halsen. Hver til sin tid. Og siden det er et psykiatriforum det her, så har vel de aller fleste usunne reaksjoner på ganske mye! En blir jo ikke frisk av å være her, men en kan få litt nytt mot. Og få litt glede ved å oppleve at andre er like 'rare' som en selv. Ute i samfunnet blir en ofte møtt med laterliggjøring hvis en tar opp enkelte ting som en enkelt og greit kan snakke om her.

[ink1365380698]

Det får vi jo aldri vite! Om folk med progblemer ikke spør her, så spør de blant venner og bekjente og alle andre steder erfaring er tilgjengelig. Det er klart det ikke er sunt å lulle seg for mye inn i problemer, men i perioder har jeg selv opplevd å ha nytte av det. Veldig nytte. Så kommer det en periode hvor en får det opp i halsen. Hver til sin tid. Og siden det er et psykiatriforum det her, så har vel de aller fleste usunne reaksjoner på ganske mye! En blir jo ikke frisk av å være her, men en kan få litt nytt mot. Og få litt glede ved å oppleve at andre er like 'rare' som en selv. Ute i samfunnet blir en ofte møtt med laterliggjøring hvis en tar opp enkelte ting som en enkelt og greit kan snakke om her.

Enig med deg pl@ymaker.... En kan bli noe deppa av å lese alt her inne... så jeg prøver å lese det som kan ligne egne problemer....

Men det er klart mange her sitter på ressurser via egne erfaringer, så jeg synes det er et lærerikt og informativt forum.

For meg spesielt når det glelder AD... Har ikke vært så mye bort i det, og er usikker ..mange her har jo prøvd og jeg personlig synes det er interessant å høre deres erfaringer på godt og vondt--- helst de gode da:))

Så får vi tåle hverandres svake sider, og også tåle innlegg som ikke akkurat tiltaler oss selv.

Vi er nå en gang forskjellige på godt og vont.

Synes også det er terapi og utdype egne tanker litt, tanker som en ellers ikke ville ha sagt til hvem som helst. Her kan man jo være anonym.

Synes forøvrig ikke vi har noe å skjemmes over!! dette er vel snart folkesykdom nr.1

Ha en god kveld

Mvh

[frosken]

Det får vi jo aldri vite! Om folk med progblemer ikke spør her, så spør de blant venner og bekjente og alle andre steder erfaring er tilgjengelig. Det er klart det ikke er sunt å lulle seg for mye inn i problemer, men i perioder har jeg selv opplevd å ha nytte av det. Veldig nytte. Så kommer det en periode hvor en får det opp i halsen. Hver til sin tid. Og siden det er et psykiatriforum det her, så har vel de aller fleste usunne reaksjoner på ganske mye! En blir jo ikke frisk av å være her, men en kan få litt nytt mot. Og få litt glede ved å oppleve at andre er like 'rare' som en selv. Ute i samfunnet blir en ofte møtt med laterliggjøring hvis en tar opp enkelte ting som en enkelt og greit kan snakke om her.

Det er bra at folk kan bruke dette forumet på den måten de selv finner best. Jeg synes også det er en av forumets styrker at det er en slags "tradisjon" her for at man får ganske ærlige og direkte tilbakemeldinger på det man skriver. Det gjør at mange ulike aspekter ved den problemstilling som tas opp kommer frem.

[Gjest pilletriller]

Takk for svar solvelv...

Har prøvd johannesurt og jeg, men den virket ikke. Nå er ikke depresjon min verste fiende heldigvis (selvsagt er man ikke opplagt med så mange kroppslige plager og også angst, men ikke noen dyp depresjon). Lider nok av generalisert angst (som desverre har utviklet seg til også å innbefatte sosialangst nå i sommer),-- har mange psykosomatiske plager og derav helseangst. Begynte vel egentlig som utbrenthet sier legen.

Dette har pågått i 10 år, og jeg skal love jeg har prøvd alternativ medisin. --men uten hell. Brukt tusenvis av kroner opp igjennom årene. Bruker fortsatt mye helsekostpreparater.

Nå går angsten så utover arbeidet mitt, at jeg nok en gang vil prøve AD (har prøvd det og før, men uten hell)

Tror noen ganger kjemi er det rette, har sett dette på nærthold. Folk som har fått ett nytt liv med AD.

Men kanskje årsaken kan være ubalanser i systemet... men det er vel ennå bare på forskningsstadiet...iallfall ikke lett å finne utav.

Mange ganger selvsagt også situasjonsbetinget. Noen mennesker har det jo vondt med omgivelsene/barndom/kriser etc..

Men i mitt tilfelle burde jeg pr. i dag ha det helt fint. Hadde en flott oppvekst...har i dag mann, to flotte barn, eget firma og god økonomi. Opplevde riktignok en stor sorg på åttitallet da en nær slektning (min bror) tok livet sitt. Men selv om sorgen er der og alltid vil være det, føler jeg at jeg i dag kan leve med den...

Så ikke vet jeg hvorfor jeg og mange med meg har det vanskelelig. Når vi egentlig burde ha det bra???

Vil kalle meg selv ytterst sosial, men får alså angst av å snakke med mennesker face to face??? og dette er nytt -- så vil nå prøve om dette kan ha noe med kjemi å gjøre...derfor Aurorix.

med vennlig hilsen

Ingen erfaring med Aurorix her, men med anna ad og også Tolvon. Tolvon funka fint for søvn den! Hos meg kom virkninga etter 1-2 timer. Fikk litt hangover, men jeg brukte 15-30 mg. Går sikkert fint med 10 mg.

Får du forresten annen behandling enn medisiner? Samtaler? Fysio?

[ink1365380698]

Ingen erfaring med Aurorix her, men med anna ad og også Tolvon. Tolvon funka fint for søvn den! Hos meg kom virkninga etter 1-2 timer. Fikk litt hangover, men jeg brukte 15-30 mg. Går sikkert fint med 10 mg.

Får du forresten annen behandling enn medisiner? Samtaler? Fysio?

Hei og takk for svar. Jeg har ikke vært hos psykolig eller lignenede for samtaler, men har en fastlege og en homeopat som jeg føler er flinke på det menneskelige plan.

Var forøvrig for første gang og pratet med en psykiater på psykosomatisk poliklinikk i går.

Fikk med meg noen skjemaer jeg skulle fylle ut. Det var veldig "vanskelige"spørsmål å bare svare ja og nei nå. Da mange av alternativene passet og det ikke var mulighet for å fylle ut med kommentarer. Jeg håper ikke de har tenkt å stille en diagnoese på noe så generellt som disse spørsmålene. Skal ha en time til, så vi får se hva han kommer fram til.

Ellers så har jeg dårlig erfaring med fysioterapi/naprapat. Jeg tror jeg lagrer mye følelser i muskulaturen i rygg og nakke. Mar mye spenninger, og er veldig stiv, og når de blir hardt og brutalt løst opp hos fysioteapaut o.l., ender jeg opp med angst og depresjon. Jeg har erfart dette tre ganger. Luftet det også her på dette forumet, og fikk svar fra mange som hadde opplevd det samme som meg.

Går derimot til aromaterapi, som er noe forsiktigere for å prøve å ikke stivne helt.

Av psykiatikerern fikk jeg noe som heter xanor til å sove på.... har aldri hørt navnet før, men han sa det var i samme gruppe som vival--- og at mennesker med angst som ikke tålte ellel fikk hjelp av AD - ofte brukte dette alternativet.

Har du vært borte idet---xanor mener jeg. Jeg bruker jo vival mot angsten.... er disse bedre, lengre virketid eller hva er forskjellen.???

Han fortalte at grunne til at jeg nok ikke hadde hørt om dem, nok var at de kun ble skrevet ut av psykiatikere... Hvorfor tro??

Mvh medisin skeptiker

[Solvelv]

Takk for svar solvelv...

Har prøvd johannesurt og jeg, men den virket ikke. Nå er ikke depresjon min verste fiende heldigvis (selvsagt er man ikke opplagt med så mange kroppslige plager og også angst, men ikke noen dyp depresjon). Lider nok av generalisert angst (som desverre har utviklet seg til også å innbefatte sosialangst nå i sommer),-- har mange psykosomatiske plager og derav helseangst. Begynte vel egentlig som utbrenthet sier legen.

Dette har pågått i 10 år, og jeg skal love jeg har prøvd alternativ medisin. --men uten hell. Brukt tusenvis av kroner opp igjennom årene. Bruker fortsatt mye helsekostpreparater.

Nå går angsten så utover arbeidet mitt, at jeg nok en gang vil prøve AD (har prøvd det og før, men uten hell)

Tror noen ganger kjemi er det rette, har sett dette på nærthold. Folk som har fått ett nytt liv med AD.

Men kanskje årsaken kan være ubalanser i systemet... men det er vel ennå bare på forskningsstadiet...iallfall ikke lett å finne utav.

Mange ganger selvsagt også situasjonsbetinget. Noen mennesker har det jo vondt med omgivelsene/barndom/kriser etc..

Men i mitt tilfelle burde jeg pr. i dag ha det helt fint. Hadde en flott oppvekst...har i dag mann, to flotte barn, eget firma og god økonomi. Opplevde riktignok en stor sorg på åttitallet da en nær slektning (min bror) tok livet sitt. Men selv om sorgen er der og alltid vil være det, føler jeg at jeg i dag kan leve med den...

Så ikke vet jeg hvorfor jeg og mange med meg har det vanskelelig. Når vi egentlig burde ha det bra???

Vil kalle meg selv ytterst sosial, men får alså angst av å snakke med mennesker face to face??? og dette er nytt -- så vil nå prøve om dette kan ha noe med kjemi å gjøre...derfor Aurorix.

med vennlig hilsen

Hei igjen. Ja, dette er ikke enkle saker! Det skal være visst. Men jeg skriver litt ut i fra hvordan jeg tenker, så får du selv sortere hva som er brukbart eller ikke.

Jeg tenker generelt at mye av de irrasjonelle reaksjonene har sitt utspring i hendelser i fortiden, som vi opplevde som traumatisk den gangen.

Selv vokste jeg opp i den troen at jeg hadde hatt en lykkelig barndom hos en familie som var god. Klart noen problemer var det, men det hadde vel alle. Jeg levde i den troen helt til jeg kom i tjueårene. Da falt illusjonen sammen. Jeg slet fryktelig og isolerte meg. Jeg kunne si at jeg burde virkelig være glad og lykkelig, men det var jeg absolutt ikke. Det var noe som var galt, men jeg ante ikke hva.

Så begynte jeg i terapi hos en god psykolog. Ikke fordi jeg mente jeg trengte det, men fordi jeg ikke hadde noe annet valg. Noe var galt! Etter åtte måneder i terapi, begynte noe å slippe. Underbevisstheten min begynte å hente opp traumatiske hendelser, som forklarte de irrasjonelle reaksjonene mine.

Nå etter tre år i terapi vet jeg at jeg ble misbrukt seksuelt av mange av mennene i min familie, fra jeg var tre til jeg var atten. Synet på barndommen min var en illusjon jeg hadde skapt meg for å bevare sinnet mitt. Jeg hadde fortrengt absolutt alt. Men ting som skog, vann, menn, alkohol etc. var skremmende, uten at jeg ante hvorfor. Men disse konkrete tingene var knyttet til overgrepene. Og de trigget de samme følelsene som da overgrepet skjedde.

Jeg tenker at medisiner legger lokk på underbevissthetens ønske om å bringe årsaken fram, slik at man kan bli hel og frisk - og lykkelig på ekte. Jeg mener at det finnes mye feil medisinering i helse-norge, fordi man tror at man kan rette opp psykiske problemer med medisiner. Man snakker om symptomer, og hvordan man skal dempe dem. Men man snakker aldri om årsaken, og hva det gjorde med en.

Jeg har aldri brukt medisiner. Jeg valgte heller å stå i det, og arbeide for å finne tilbake til meg selv.

Det var mine tanker!

Lykke til! :-)

[Solvelv]

Hei og takk for svar. Jeg har ikke vært hos psykolig eller lignenede for samtaler, men har en fastlege og en homeopat som jeg føler er flinke på det menneskelige plan.

Var forøvrig for første gang og pratet med en psykiater på psykosomatisk poliklinikk i går.

Fikk med meg noen skjemaer jeg skulle fylle ut. Det var veldig "vanskelige"spørsmål å bare svare ja og nei nå. Da mange av alternativene passet og det ikke var mulighet for å fylle ut med kommentarer. Jeg håper ikke de har tenkt å stille en diagnoese på noe så generellt som disse spørsmålene. Skal ha en time til, så vi får se hva han kommer fram til.

Ellers så har jeg dårlig erfaring med fysioterapi/naprapat. Jeg tror jeg lagrer mye følelser i muskulaturen i rygg og nakke. Mar mye spenninger, og er veldig stiv, og når de blir hardt og brutalt løst opp hos fysioteapaut o.l., ender jeg opp med angst og depresjon. Jeg har erfart dette tre ganger. Luftet det også her på dette forumet, og fikk svar fra mange som hadde opplevd det samme som meg.

Går derimot til aromaterapi, som er noe forsiktigere for å prøve å ikke stivne helt.

Av psykiatikerern fikk jeg noe som heter xanor til å sove på.... har aldri hørt navnet før, men han sa det var i samme gruppe som vival--- og at mennesker med angst som ikke tålte ellel fikk hjelp av AD - ofte brukte dette alternativet.

Har du vært borte idet---xanor mener jeg. Jeg bruker jo vival mot angsten.... er disse bedre, lengre virketid eller hva er forskjellen.???

Han fortalte at grunne til at jeg nok ikke hadde hørt om dem, nok var at de kun ble skrevet ut av psykiatikere... Hvorfor tro??

Mvh medisin skeptiker

Hei

Jo, det med å lagre følelser i musklaturen skal jeg kunne forklare. Når fysioterapauten brutalt fjerner muskelspenningen fjerner han samtidig panstret ditt, som distanserer deg fra følelser du ikke kan føle på (antakelig). Når panstret/spenningen er borte kommer de følelsene spenningen forsøker å fjerne, nemmelig depresjoner og angst... Men da må du spørre om hvorfor disse følelsene kommer og hva som har forårsaket dem...! Når du etterhvert forstår hvorfor de kommer, så er de ikke så skumle lengre. Deretter tåler du litt mindre muskelspenninger... altså litt tynnere panster. Og slik går det i sirkel.

Så er det lurt å kjenne på hvor mye man greier å løse opp på en gang. Og heller slik som du gjorde, heller finne en som er litt mer varsom. For de spenningene er der for en grunn! Og man skal aldri forsøke å svelge en hel elefant, men alltid dele den opp i passe store biter...

Og et lite tips... En psykiater er en lege som har videreutdannet seg i psykiatri. Han har altså en fysiologisk plattform å stå på, når han uttaler seg om din psykiske helse. Jeg ville mye heller satse på en psykolog med driftstilskudd (du betaler bare opp til frikortgrensa, resten er gratis), som du føler tillit til og har god kjemi med.

Men alle må finne sin egen vei. Dette er bare min, og det er ikke sikkert den passer for deg!

Yupp!