Aurorix - tolvon?? Noen som har prøvd?

[ink1365380698]

Hei igjen. Ja, dette er ikke enkle saker! Det skal være visst. Men jeg skriver litt ut i fra hvordan jeg tenker, så får du selv sortere hva som er brukbart eller ikke.

Jeg tenker generelt at mye av de irrasjonelle reaksjonene har sitt utspring i hendelser i fortiden, som vi opplevde som traumatisk den gangen.

Selv vokste jeg opp i den troen at jeg hadde hatt en lykkelig barndom hos en familie som var god. Klart noen problemer var det, men det hadde vel alle. Jeg levde i den troen helt til jeg kom i tjueårene. Da falt illusjonen sammen. Jeg slet fryktelig og isolerte meg. Jeg kunne si at jeg burde virkelig være glad og lykkelig, men det var jeg absolutt ikke. Det var noe som var galt, men jeg ante ikke hva.

Så begynte jeg i terapi hos en god psykolog. Ikke fordi jeg mente jeg trengte det, men fordi jeg ikke hadde noe annet valg. Noe var galt! Etter åtte måneder i terapi, begynte noe å slippe. Underbevisstheten min begynte å hente opp traumatiske hendelser, som forklarte de irrasjonelle reaksjonene mine.

Nå etter tre år i terapi vet jeg at jeg ble misbrukt seksuelt av mange av mennene i min familie, fra jeg var tre til jeg var atten. Synet på barndommen min var en illusjon jeg hadde skapt meg for å bevare sinnet mitt. Jeg hadde fortrengt absolutt alt. Men ting som skog, vann, menn, alkohol etc. var skremmende, uten at jeg ante hvorfor. Men disse konkrete tingene var knyttet til overgrepene. Og de trigget de samme følelsene som da overgrepet skjedde.

Jeg tenker at medisiner legger lokk på underbevissthetens ønske om å bringe årsaken fram, slik at man kan bli hel og frisk - og lykkelig på ekte. Jeg mener at det finnes mye feil medisinering i helse-norge, fordi man tror at man kan rette opp psykiske problemer med medisiner. Man snakker om symptomer, og hvordan man skal dempe dem. Men man snakker aldri om årsaken, og hva det gjorde med en.

Jeg har aldri brukt medisiner. Jeg valgte heller å stå i det, og arbeide for å finne tilbake til meg selv.

Det var mine tanker!

Lykke til! :-)

Hei igjen... Solvelv.. og takk for svar....

Trist å høre om barndommen din... sånt burde ikke skje, men det er jo noe vi alle er enige om.!!!! --Men veldig bra at du fant en flink psykolog da, og fikk hjelp. Synes det er beundringsverdig at du har kommet deg gjennom slike traumer med begge beina på jorda.---

Jeg kan med sikkerhet si at noe slikt ikke har skjedd med meg. Men selvsagt var ikke alt like bra i min kjernefamilie heller.

Kan huske foreldrene mine i en periode kranglet mye. De var veldig unge da de giftet seg, faren min synes det var topp å dra ut i helgene på hytteturer og feste med kamerater, moren min var og er totalt avholdende fra alkohol,og ble sittende hjemme med småbarn i helgene,-- og det var dette krangelen gikk på tror jeg. ---

-og som det følsomme personen jeg var (og er), var jeg livende redd de skulle skilles. Kan huske moren min en periode måtte love at de ikke skulle krangle når jeg gikk ut/hvis ikke dro jeg ikke. Så denne kranglingen deres skapte jo utrygghet. Men jeg har snakket med broren min om det senere, og han husket ikke dette som noe problem.'-- så det er i slike tilfeller forskellig hvordan barn opplever ting også.

Og foreldres krangel er vel noe de færreste barn unngår....

Dette kan selvsagt ikke sammenlignes med det du har opplevd. Men det er det eneste som jeg kan huske som vondt og uttrygt i barndommen min. (og jeg blir beskyldt for å ha "elefanthusk" hehe:))) Legger til at foreldere mine fortsatt er gift.)--han ble voksen etter hvert!!!

I dag som voksen og gift selv, vet jeg at voksne kan bli uvenner og fortsatt være glade i hverandre, men jeg passer meg for at barna skal føle utrygghet. Skulle de ha vært i nærheten ved høylydt diskusjon, snakker jeg alltid med dem når gemyttet har lagt seg og forklarer---- at vi kan bli uvenner, men at vi er glade i hverandre for det, liksom de kan bli uvenner med søsken og kamerater.

Alkohol og fest er ikke tillatt med barna i nærheten hjemme hos oss--- det har jeg og tatt med meg... så vi lærer jo og av det en opplever som vanskelig i egen oppvekst.

Jaja,..... jeg vet ikke hva mine "nerver" skyldes, men det kan jo være arv med i bildet muligens.

-en endogen depresjon kommer vel innefra uten påvirkning fra livet vi lever/har levd.

Signastoffer i hjernen kan være i ulage og skape angst etc- Det er dette jeg nå prøver ut--- derfor AD.-- fordi jeg føler det som helt irrasjonelt at jeg skulle få angst av å prate med mennesker/gå på handlesenter etc... det er jo egentlig blant mennesker jeg alltid har tvides best....helt fra barndommen av-- og nå er jeg passert 40....

Så jeg gir det et forsøk... og håper at det kan virke...

Synes forøvrig du har et veldig fint nick...... solvelv er noe jeg forbinder med lys... vet ikke om det er ment slik men....) ha en god dag....

Mvh

[ink1365380698]

Hei

Jo, det med å lagre følelser i musklaturen skal jeg kunne forklare. Når fysioterapauten brutalt fjerner muskelspenningen fjerner han samtidig panstret ditt, som distanserer deg fra følelser du ikke kan føle på (antakelig). Når panstret/spenningen er borte kommer de følelsene spenningen forsøker å fjerne, nemmelig depresjoner og angst... Men da må du spørre om hvorfor disse følelsene kommer og hva som har forårsaket dem...! Når du etterhvert forstår hvorfor de kommer, så er de ikke så skumle lengre. Deretter tåler du litt mindre muskelspenninger... altså litt tynnere panster. Og slik går det i sirkel.

Så er det lurt å kjenne på hvor mye man greier å løse opp på en gang. Og heller slik som du gjorde, heller finne en som er litt mer varsom. For de spenningene er der for en grunn! Og man skal aldri forsøke å svelge en hel elefant, men alltid dele den opp i passe store biter...

Og et lite tips... En psykiater er en lege som har videreutdannet seg i psykiatri. Han har altså en fysiologisk plattform å stå på, når han uttaler seg om din psykiske helse. Jeg ville mye heller satse på en psykolog med driftstilskudd (du betaler bare opp til frikortgrensa, resten er gratis), som du føler tillit til og har god kjemi med.

Men alle må finne sin egen vei. Dette er bare min, og det er ikke sikkert den passer for deg!

Yupp!

Takker igjen for svar og råd Solvelv:))

[Gjest pilletriller]

Hei og takk for svar. Jeg har ikke vært hos psykolig eller lignenede for samtaler, men har en fastlege og en homeopat som jeg føler er flinke på det menneskelige plan.

Var forøvrig for første gang og pratet med en psykiater på psykosomatisk poliklinikk i går.

Fikk med meg noen skjemaer jeg skulle fylle ut. Det var veldig "vanskelige"spørsmål å bare svare ja og nei nå. Da mange av alternativene passet og det ikke var mulighet for å fylle ut med kommentarer. Jeg håper ikke de har tenkt å stille en diagnoese på noe så generellt som disse spørsmålene. Skal ha en time til, så vi får se hva han kommer fram til.

Ellers så har jeg dårlig erfaring med fysioterapi/naprapat. Jeg tror jeg lagrer mye følelser i muskulaturen i rygg og nakke. Mar mye spenninger, og er veldig stiv, og når de blir hardt og brutalt løst opp hos fysioteapaut o.l., ender jeg opp med angst og depresjon. Jeg har erfart dette tre ganger. Luftet det også her på dette forumet, og fikk svar fra mange som hadde opplevd det samme som meg.

Går derimot til aromaterapi, som er noe forsiktigere for å prøve å ikke stivne helt.

Av psykiatikerern fikk jeg noe som heter xanor til å sove på.... har aldri hørt navnet før, men han sa det var i samme gruppe som vival--- og at mennesker med angst som ikke tålte ellel fikk hjelp av AD - ofte brukte dette alternativet.

Har du vært borte idet---xanor mener jeg. Jeg bruker jo vival mot angsten.... er disse bedre, lengre virketid eller hva er forskjellen.???

Han fortalte at grunne til at jeg nok ikke hadde hørt om dem, nok var at de kun ble skrevet ut av psykiatikere... Hvorfor tro??

Mvh medisin skeptiker

Har ikke brukt noe av dette selv.

Xanor har kortere halveringstid enn Vival. Ikke aner jeg hvorfor du skal ha Xanor om kvelden og ellers Vival. Angst om kvelden som gjør at du ikke får sove?

Når tar du Tolvon da?

Godt du har godt forhold til legen din da.

Veit ikke helt hvorfor det kan kun skrives ut av spesialist. Kanskje det er vanedannende og at det har med det å gjøre? Eller kanskje allmennleger ikke har nok kunnskaper til riktig dosejusteringer og slikt. Veit ikke.

Håper de funker da

[ink1365380698]

Har ikke brukt noe av dette selv.

Xanor har kortere halveringstid enn Vival. Ikke aner jeg hvorfor du skal ha Xanor om kvelden og ellers Vival. Angst om kvelden som gjør at du ikke får sove?

Når tar du Tolvon da?

Godt du har godt forhold til legen din da.

Veit ikke helt hvorfor det kan kun skrives ut av spesialist. Kanskje det er vanedannende og at det har med det å gjøre? Eller kanskje allmennleger ikke har nok kunnskaper til riktig dosejusteringer og slikt. Veit ikke.

Håper de funker da

takk for svar...

skulle ikke ta tolvon i første omgang-- på grunn av at hvis jeg var disponert for panikkangst, kunne det utløse anfall. Tror ikke jeg er det, men må nå forholde meg til ham.

xanor var visst i begynnelsen veldig søvndyssende, derfor så han dette som et alternativ på grunn av søvnplagene ved aurorix.

Kunne bruke vival om dagen som før. Må bruke litt spesiell når jeg skal på jobb.

Så skulle vi komme tilbake til hva som kunne hjelpe meg om tre uker, når jeg har time igjen. Da vil jeg og vite litt mer om aurorix hjelper meg.

Ha en fortsatt god kveld!

mvh

[Gjest skotten]

Men du bruker fortsatt aurorix eller?... begynte du med tolvon på grunn av søvnproblemer som nå er over...?? eller er dette bare noe jeg ønsker at du mener-hehe:))

Først gikk jeg på ssri, effexor der etter aurorix etter et opphold.Jeg har sluttet med tolvon flere ganger i kortere perioder , men de har samme bivirkninger uansett.Har også prøvd dem med aurorix, men hvilke lykke å slutte med tolvon FOR MEG.Bruker nå imovane, som bare ir litt tretthet som etterslep

[ink1365380698]

Først gikk jeg på ssri, effexor der etter aurorix etter et opphold.Jeg har sluttet med tolvon flere ganger i kortere perioder , men de har samme bivirkninger uansett.Har også prøvd dem med aurorix, men hvilke lykke å slutte med tolvon FOR MEG.Bruker nå imovane, som bare ir litt tretthet som etterslep

Hei igjen, takk for svar!

bruker du imovane sammen med aurorix da eller...

Kun imovane??

Har eller hadde du hjelp av aurorix??

Grunnen til at jeg spør er at leger og andre er så skeptiske til og den virker... bortsett fra vår venn NHD da.

Personlig har jeg kun brukt den 14 dager, og synes jeg har fått litt mere energi i tillegg til at PMS var mye lettere å takle denne gangen.

Vet ikke om det er en normalvariasjon, men håper det er de som hjelper. Og at de etterhvert vil hjelpe mot angst og psykosomatiske plager.

Men har nå dette søvnproblemet da...

Mvh

[Gjest skotten]

Hei igjen, takk for svar!

bruker du imovane sammen med aurorix da eller...

Kun imovane??

Har eller hadde du hjelp av aurorix??

Grunnen til at jeg spør er at leger og andre er så skeptiske til og den virker... bortsett fra vår venn NHD da.

Personlig har jeg kun brukt den 14 dager, og synes jeg har fått litt mere energi i tillegg til at PMS var mye lettere å takle denne gangen.

Vet ikke om det er en normalvariasjon, men håper det er de som hjelper. Og at de etterhvert vil hjelpe mot angst og psykosomatiske plager.

Men har nå dette søvnproblemet da...

Mvh

Jeg går på imovane og aurorix.Har fatt utrolig god virkning av aurorix!!Både mot depresjon og noe ang. sosial angst. Bruker 600mg. Da jeg gikk på ssri medikamenter følte jeg meg likegyldig til livet. Jeg har nå fått nytt livsmot! Jeg kan gråte!!! Noe jeg ikke kunne med ssri!Jeg kan ha medfølelse,dele sorger og gleder med andre.Dette kunne jeg heller ikke før.

[ink1365380698]

Jeg går på imovane og aurorix.Har fatt utrolig god virkning av aurorix!!Både mot depresjon og noe ang. sosial angst. Bruker 600mg. Da jeg gikk på ssri medikamenter følte jeg meg likegyldig til livet. Jeg har nå fått nytt livsmot! Jeg kan gråte!!! Noe jeg ikke kunne med ssri!Jeg kan ha medfølelse,dele sorger og gleder med andre.Dette kunne jeg heller ikke før.

Flott å høre... gir liksom håp om aurorix det... Leger og psykiatikere er mange ganger tvilsommer til det nemlig, og sier at du kan jo prøve.

Onkelen til en venninne av meg har og slitt i årevis, og prøvd alt at ssri...(til og med vært innlagt), men i begynnelsen av august begynte han på aurorix, og er allerede mye bedre...