NHD: Jeg har tillit til deg

[Natalie29]

Jeg har søkt en del angående SSRI og amming. Jeg har en 7 mnd. gammel jente jeg ammer ganske mye ennå. Jeg er også deprimert og har fått resept på fontex 20 mg.

Jeg brukte fontex 40 mg da jeg ble gravid, men sluttet da. Hadde effekt av fontex. Nå trenger jeg å begynne igjen, men lurer selvfølgelig i forhold til ammingen. Først sa legen min at jeg ikke kunne bruke fontex, og så forhørte han seg med sykehuset her jeg bor og da kunne jeg plutselig bruke det likevel og han hadde fått beskjed om at fontex er det de bruker ved behov når moren ammer. Men i felleskatalogen står det at barnet blir påvirket... eller noe sånt. Kan jeg ta fontex? Er det noe tidspunkt som er bedre å ta enn andre? Jeg ammer om natten ennå.

Det ble liksom ikke spørsmål om å prøve cipralex eller noe..

Jeg klarer ikke å bestemme meg - er redd det ikke skal være bra for jenta mi. Jeg ble nok litt forvirra av at legen først sa jeg ikke kunne bruke...

Takknemlig for svar.

[frosken]

Jeg vet ikke hvilket antidepressivt medikament som vil være mest gunstig for deg, så jeg håper nhd gir deg et svar på det.

Imidlertid synes jeg det er viktig at du er klar over at depresjon hos mor er lite gunstig for et barns utvikling. Derfor kan skadevirkningene av en depresjon langt overgå evt. potensielle skadevirkninger av antidepressive medikamenter på barnet. Det er viktig at også depresjonens potensielle negative virkning vurderes like nøye som medikamentets.

Lykke til og håper du snart føler deg bedre:-)

[inkink]

Jeg vet ikke hvilket antidepressivt medikament som vil være mest gunstig for deg, så jeg håper nhd gir deg et svar på det.

Imidlertid synes jeg det er viktig at du er klar over at depresjon hos mor er lite gunstig for et barns utvikling. Derfor kan skadevirkningene av en depresjon langt overgå evt. potensielle skadevirkninger av antidepressive medikamenter på barnet. Det er viktig at også depresjonens potensielle negative virkning vurderes like nøye som medikamentets.

Lykke til og håper du snart føler deg bedre:-)

Dette tror jeg ikke noe som helst på Frosken.

Har lest mye om, det og det er en gammel teori.

Angst og depresjon er man derimot arvelig disponert for. Og så kommer det an på hvordan livet farer med en.(miljø).

Ser man litt rundt seg, så ser man klare bevis på at slik er det desverre.

Men det er mange gener å arve, ikke sikkert de arver disse. Dette gjelder all sykdom, både fysisk og psykisk.

Men legevitenskapen går jo fremover. Innen barna er voksne så er det sikkert kommet svært gode medisiner. Håper jeg.

mvh

[Gjest anouschka78]

Hei,

Jeg ammet min sønn til 7.mnd men måtte da gi opp pga. depresjon. Hvorfor fortsetter du å amme og utsetter barnet ditt for påvirkning? Hvorfor ikke slutte? Barnet er 7 mnd. Det er da bedre å gi babyen morsmelkerstatning enn en dose Fontex, mener nå jeg. Sønnen min drakk ikke på 3 dager så det var vondt. Men må man så må man.

Lykke til hva du enn gjør!

Mvh meg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er overveiende sannsynlig helt ufarlig å amme når en bruker SSRI. Det er også små forskjeller på de ulike SSRI.

Dog er det slik at blant SSRIene er Fontex sistevalg ved amming. Seroxat, Zoloft, Fevarin og Cipramil/Cipralex anbefales før Fontex.

Det viktige er at du lar deg behandle før du blir alvorlig deprimert. Tror ikke det er så viktig hvilken SSRI du velger.

[frosken]

Dette tror jeg ikke noe som helst på Frosken.

Har lest mye om, det og det er en gammel teori.

Angst og depresjon er man derimot arvelig disponert for. Og så kommer det an på hvordan livet farer med en.(miljø).

Ser man litt rundt seg, så ser man klare bevis på at slik er det desverre.

Men det er mange gener å arve, ikke sikkert de arver disse. Dette gjelder all sykdom, både fysisk og psykisk.

Men legevitenskapen går jo fremover. Innen barna er voksne så er det sikkert kommet svært gode medisiner. Håper jeg.

mvh

Nå lurer jeg på om du har mistforstått meg. Det finnes mye forskning som viser at depresjon hos mor kan virke ugunstig inn på mange sider ved barns utvikling. Jeg har ikke referansene tilgjengelig her, men deler av forskningen gjengis hos Smith og Ulvund i boken "Spebarnsalderen".

Grunnen til at depresjon hos nære omsorgspersoner kan gi reduserte utviklingsmuligheter for barnet er at depresjon vanskeliggjør full sensitivitet i samspillet mellom omsorgsperson og barn.

[inkink]

Nå lurer jeg på om du har mistforstått meg. Det finnes mye forskning som viser at depresjon hos mor kan virke ugunstig inn på mange sider ved barns utvikling. Jeg har ikke referansene tilgjengelig her, men deler av forskningen gjengis hos Smith og Ulvund i boken "Spebarnsalderen".

Grunnen til at depresjon hos nære omsorgspersoner kan gi reduserte utviklingsmuligheter for barnet er at depresjon vanskeliggjør full sensitivitet i samspillet mellom omsorgsperson og barn.

Ja, man kan jo forlese seg på teorier, og så ille kan det sikkert gå an å bli.

Men er helt sikker på at en mor som bekymrer seg over ikke å klare å amme barnet sitt etter syv måneder, ikke vil komme innunder slike kriterier.

Det beviser heller særs omsorg for barnets beste.

mvh

[frosken]

Ja, man kan jo forlese seg på teorier, og så ille kan det sikkert gå an å bli.

Men er helt sikker på at en mor som bekymrer seg over ikke å klare å amme barnet sitt etter syv måneder, ikke vil komme innunder slike kriterier.

Det beviser heller særs omsorg for barnets beste.

mvh

Her tror jeg de som har forsket på temaet har større innsikt enn deg.

Det handler ikke om å ikke være en god mor eller å ikke ville barnets beste. Det handler om å ha nok overskudd og sensitivitet til å delta i det fininnstilte samspillet som er grunnlaget for et spedbarns utvikling på alle områder.

Det er viktig å ikke blande sammen ønsketenkning og realitet.

[inkink]

Her tror jeg de som har forsket på temaet har større innsikt enn deg.

Det handler ikke om å ikke være en god mor eller å ikke ville barnets beste. Det handler om å ha nok overskudd og sensitivitet til å delta i det fininnstilte samspillet som er grunnlaget for et spedbarns utvikling på alle områder.

Det er viktig å ikke blande sammen ønsketenkning og realitet.

Jeg skrev bare min mening frosken.

Og man har lov å være uenig i teorier, selv om de er ekspertenes.

Alle kan er ikke enige i alt, og det må det være rom for.

Skjønner hva som menes, men tror altså ikke det har så stor betydning.

Ei venninne av meg har adoptert ei lita jente fra Kina. Hun ble funnet på trappa til barnehjemmet de hentet henne på.

Der var hun blant hundrevis til hun var 15. måneder.

Liggende for det meste i en seng. Fikk sitt daglige stell, men de hadde ikke tid til mer.

Så noen moderlig stimuli og kjærlighet har ikke hun fått iallfall.

Og mine venninne var litt behymret for denne biten.

Men altså helt uten grunn.

Har nesten ikke sett en kvikkere og mer intelligent liten pike jeg i allefall.

Fungerer utmerket på alle områder- til tross for en dårlig start.

Jeg tror det ligger veldig mye i genene.

Men selvsagt tror jeg på kjærlighet, nærhet som ett godt utgangspunkt.

Og det tror jeg en deprimert småbarnsmor er istand til å gi.

mvh

[Gjest pilletriller]

Det er kanskje ikke bra for jenta med ei alvorlig deprimert mamma heller..

[frosken]

Jeg skrev bare min mening frosken.

Og man har lov å være uenig i teorier, selv om de er ekspertenes.

Alle kan er ikke enige i alt, og det må det være rom for.

Skjønner hva som menes, men tror altså ikke det har så stor betydning.

Ei venninne av meg har adoptert ei lita jente fra Kina. Hun ble funnet på trappa til barnehjemmet de hentet henne på.

Der var hun blant hundrevis til hun var 15. måneder.

Liggende for det meste i en seng. Fikk sitt daglige stell, men de hadde ikke tid til mer.

Så noen moderlig stimuli og kjærlighet har ikke hun fått iallfall.

Og mine venninne var litt behymret for denne biten.

Men altså helt uten grunn.

Har nesten ikke sett en kvikkere og mer intelligent liten pike jeg i allefall.

Fungerer utmerket på alle områder- til tross for en dårlig start.

Jeg tror det ligger veldig mye i genene.

Men selvsagt tror jeg på kjærlighet, nærhet som ett godt utgangspunkt.

Og det tror jeg en deprimert småbarnsmor er istand til å gi.

mvh

Det er forskjell på synsing og forskning.

Selv om man på gruppenivå har påvist negative effekter på spedbarns utvikling dersom nærmeste omsorgsperson lider av depresjon, betyr det selvfølgelig ikke at ethvert barn vil lide som følge av sin mors depresjon.

Ditt argument om den adopterte jenta kunne like gjerne vært brukt i forhold til alle former for omsorgssvikt som barn utsettes for. Selv barn som blir utsatt for grov omsorgssvikt eller mishandling kan komme til å klare seg bra. Skal vi ta sjansen på å overse omsorgssvikten av den grunn? Betyr dette at omsorgssvikt eller mishandling ikke skal anses som skadelig for barn?

[Gemini]

Jeg skrev bare min mening frosken.

Og man har lov å være uenig i teorier, selv om de er ekspertenes.

Alle kan er ikke enige i alt, og det må det være rom for.

Skjønner hva som menes, men tror altså ikke det har så stor betydning.

Ei venninne av meg har adoptert ei lita jente fra Kina. Hun ble funnet på trappa til barnehjemmet de hentet henne på.

Der var hun blant hundrevis til hun var 15. måneder.

Liggende for det meste i en seng. Fikk sitt daglige stell, men de hadde ikke tid til mer.

Så noen moderlig stimuli og kjærlighet har ikke hun fått iallfall.

Og mine venninne var litt behymret for denne biten.

Men altså helt uten grunn.

Har nesten ikke sett en kvikkere og mer intelligent liten pike jeg i allefall.

Fungerer utmerket på alle områder- til tross for en dårlig start.

Jeg tror det ligger veldig mye i genene.

Men selvsagt tror jeg på kjærlighet, nærhet som ett godt utgangspunkt.

Og det tror jeg en deprimert småbarnsmor er istand til å gi.

mvh

Det var jo en dårlig start i livet, men hvor det ble tidlig endring til det bedre, der jenta nå får masse stimuli av en mor som til og med har papirer på at hun er egnet som forelder!

Så jeg tror nok at denne forandringen til det bedre gjør at jenta klarer seg, men at hun ville fått store skader av en varig tilværelse (hele sin oppvekst) i slike ikke-kjærlige omgivelser.

[inkink]

Det er forskjell på synsing og forskning.

Selv om man på gruppenivå har påvist negative effekter på spedbarns utvikling dersom nærmeste omsorgsperson lider av depresjon, betyr det selvfølgelig ikke at ethvert barn vil lide som følge av sin mors depresjon.

Ditt argument om den adopterte jenta kunne like gjerne vært brukt i forhold til alle former for omsorgssvikt som barn utsettes for. Selv barn som blir utsatt for grov omsorgssvikt eller mishandling kan komme til å klare seg bra. Skal vi ta sjansen på å overse omsorgssvikten av den grunn? Betyr dette at omsorgssvikt eller mishandling ikke skal anses som skadelig for barn?

Jeg tror du utmerket fortår hva jeg mener frosken.

Nevnte bare min venninnes adoptivdatter som ett eksempel.

Det jeg ville fram til er at det ligger utrolig mye i genene, og jeg tror denne jenta tok raskt igjen den utvikling hun kanskje via stimuli hadde gått glipp av som spebarn nettopp på grunn av sine medfødte egenskaper.

Så jeg gir meg ikke på at det ligger utrolig mye i genene.

Mye av vår peronlighet/følsomhet og intellekt ligger der. Men selvsagt så påvirkes vi av miljøet rundt oss.

Og mener jeg ikke at omsorgsvikt er bra for et barn. Langt derifra.

Men om man er deprimert, så kan man allikevel være den kjærligste og mest omsorgsfulle mor. En som er der for dem når de trenger det, det er det viktiste. Og det er det jeg mente.

Da vil jeg heller kanskje sette et tankekors på de som aldri har tid til barna sine.

De som setter sine egne behov foran barnas.

Alle skilsmissene!! - de som skiller seg fordi livet med den gamle ikke er spennede nok.

Dette kan være høyt oppegående karrieremennesker. Høyt oppe på den sosiale stigen.

Så skal man komme inn på det med omsorgs svikt så kan man trekke med mange.

Og når jeg først er igang vil jeg også ta med, all alkoholmissbruken i samfunnet i dag.

Mor og far som fester i alle ferier, (driver selv til dels i turistbransjen) og ser hva lørdageskvelder og ferier blir brukt til.

Selvsagt ikke for alle, men for svært, svært mange.

Så har vi de foreldrene som er ute på byen for å lufte seg annenhver helg. Kommer fulle hjem og ligger hele søndagen, fordi de ikke orker å bli forstyrret. Hva slags forbilder er dette?

En venn av meg er politi i Oslo, og kan fortelle at det er ikke få ganger han har plukket opp 12-14 åringer ravende rundt i byen. Når han så har fulgt dem hjem, har han møtt på godt beduggede foreldre i døren som ikke aner at tenåringen er uten engang.

Dette ble litt utenom, men måtte få det med.

Når vi først var inne på dette med barn og omsorg.

Er overbevist om at dette er mye verre enn en moderat depresjon.

mvh

[frosken]

Jeg tror du utmerket fortår hva jeg mener frosken.

Nevnte bare min venninnes adoptivdatter som ett eksempel.

Det jeg ville fram til er at det ligger utrolig mye i genene, og jeg tror denne jenta tok raskt igjen den utvikling hun kanskje via stimuli hadde gått glipp av som spebarn nettopp på grunn av sine medfødte egenskaper.

Så jeg gir meg ikke på at det ligger utrolig mye i genene.

Mye av vår peronlighet/følsomhet og intellekt ligger der. Men selvsagt så påvirkes vi av miljøet rundt oss.

Og mener jeg ikke at omsorgsvikt er bra for et barn. Langt derifra.

Men om man er deprimert, så kan man allikevel være den kjærligste og mest omsorgsfulle mor. En som er der for dem når de trenger det, det er det viktiste. Og det er det jeg mente.

Da vil jeg heller kanskje sette et tankekors på de som aldri har tid til barna sine.

De som setter sine egne behov foran barnas.

Alle skilsmissene!! - de som skiller seg fordi livet med den gamle ikke er spennede nok.

Dette kan være høyt oppegående karrieremennesker. Høyt oppe på den sosiale stigen.

Så skal man komme inn på det med omsorgs svikt så kan man trekke med mange.

Og når jeg først er igang vil jeg også ta med, all alkoholmissbruken i samfunnet i dag.

Mor og far som fester i alle ferier, (driver selv til dels i turistbransjen) og ser hva lørdageskvelder og ferier blir brukt til.

Selvsagt ikke for alle, men for svært, svært mange.

Så har vi de foreldrene som er ute på byen for å lufte seg annenhver helg. Kommer fulle hjem og ligger hele søndagen, fordi de ikke orker å bli forstyrret. Hva slags forbilder er dette?

En venn av meg er politi i Oslo, og kan fortelle at det er ikke få ganger han har plukket opp 12-14 åringer ravende rundt i byen. Når han så har fulgt dem hjem, har han møtt på godt beduggede foreldre i døren som ikke aner at tenåringen er uten engang.

Dette ble litt utenom, men måtte få det med.

Når vi først var inne på dette med barn og omsorg.

Er overbevist om at dette er mye verre enn en moderat depresjon.

mvh

Poenget i denne sammenhengen er at depresjon hos nybakte mødre bør behandles raskest mulig, og denne pasientgruppen bør prioriteres ved behov for hjelp fra spesialist. Mulige negative virkninger av medikamentbruk bør veies mot mulige skadevirkninger hos barnet som følge av mors depresjon.

Dette handler ikke om hva som er verst for barn og hva de tåler, men at man gjør det man kan gjøre for at de skal få gunstige utviklingsbetingelser.

Uvitenheten er dessverre stor når det gjelder hvordan depresjon hos nærmeste omsorgsperson påvirker barnets utvikling på flere områder.

Det finnes som sagt en mengde forskning som konkluderer med at depresjon påvirker evnen til å være tilstedeværende og sensitiv i det tidligste samspillet mellom mor og barn. Dette samspillet danner igjen grunnlaget for barnets utvikling.

[Natalie29]

Det er overveiende sannsynlig helt ufarlig å amme når en bruker SSRI. Det er også små forskjeller på de ulike SSRI.

Dog er det slik at blant SSRIene er Fontex sistevalg ved amming. Seroxat, Zoloft, Fevarin og Cipramil/Cipralex anbefales før Fontex.

Det viktige er at du lar deg behandle før du blir alvorlig deprimert. Tror ikke det er så viktig hvilken SSRI du velger.

Takk for raskt svar.

Jeg ser det er mange meninger rundt dette temaet...

Det jeg ønsker svar på fikk jeg, og jeg er vel av den oppfatning at så lenge både mor og barn koser seg med ammingen, så skal man fortsette til tross for at man som i mitt tilfelle skal begynne på fontex.

Hva er din mening?

Er det ikke flere fordeler å amme når man har muligheten og trives med det, selv om man må ta medisiner?

Tenk på så mange som røyker og ammer - de utsetter jo barnet sitt de også, men man oppfordrer likevel til amming - for det er så mye positivt likevel.

Det er jo ikke snakk om at jeg fullammer heller..., og jeg vil fortsette så lenge jenta mi koser seg.

Synes du jeg bør be legen min om ett av de andre SSRI'ene eller skal jeg bare starte opp på fontex?

Mvh

[Natalie29]

Takk for raskt svar.

Jeg ser det er mange meninger rundt dette temaet...

Det jeg ønsker svar på fikk jeg, og jeg er vel av den oppfatning at så lenge både mor og barn koser seg med ammingen, så skal man fortsette til tross for at man som i mitt tilfelle skal begynne på fontex.

Hva er din mening?

Er det ikke flere fordeler å amme når man har muligheten og trives med det, selv om man må ta medisiner?

Tenk på så mange som røyker og ammer - de utsetter jo barnet sitt de også, men man oppfordrer likevel til amming - for det er så mye positivt likevel.

Det er jo ikke snakk om at jeg fullammer heller..., og jeg vil fortsette så lenge jenta mi koser seg.

Synes du jeg bør be legen min om ett av de andre SSRI'ene eller skal jeg bare starte opp på fontex?

Mvh

om at jeg går til psykolog - så jeg skal ikke gå bare på SSRI alene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for raskt svar.

Jeg ser det er mange meninger rundt dette temaet...

Det jeg ønsker svar på fikk jeg, og jeg er vel av den oppfatning at så lenge både mor og barn koser seg med ammingen, så skal man fortsette til tross for at man som i mitt tilfelle skal begynne på fontex.

Hva er din mening?

Er det ikke flere fordeler å amme når man har muligheten og trives med det, selv om man må ta medisiner?

Tenk på så mange som røyker og ammer - de utsetter jo barnet sitt de også, men man oppfordrer likevel til amming - for det er så mye positivt likevel.

Det er jo ikke snakk om at jeg fullammer heller..., og jeg vil fortsette så lenge jenta mi koser seg.

Synes du jeg bør be legen min om ett av de andre SSRI'ene eller skal jeg bare starte opp på fontex?

Mvh

Helt enig med deg :-)

Amming er maxkos.