meg og mitt - ditt også, kanskje?

[distortedselfimage]

Hei,

Jeg er en gutt på 27 som har slitt med depresjon og dårlig selvbilde så lenge jeg kan huske. Har opplevd en del traumer i barndommen, bl.a. dødsfall, alkoholisert og neglisjerende mor, og en psykisk kontrollerende og følelsesmessig distansert far. Jeg har hatt mangel på elementære ting som kjærlighet, anerkjennelse og oppmuntring.

I tillegg har jeg en karriere bak meg med harde narkotiske stoffer.

Det hele toppet seg for et par år siden, og da bestemte jeg meg for å søke hjelp. Jeg ble sykemeldt og vurdert innlagt på psykiatrisk fordi jeg anså meg selv som suicidal. Jeg er nå over på rehabilitering og deltar i gruppeterapi en gang i uken.

I tillegg har jeg blitt medisinert med Efexor Depot (150mg daglig), men disse har jeg nå sluttet med. Føler at det har hjulpet en del på de psykiske symptomene og jeg føler meg mindre deprimert enn det jeg var, selv om jeg syns jeg har en større andel dårlige dager enn gode dager.

Det jeg alltid har slitt med er dårlig selvbilde/selvtillit. Jeg er usikker, sjenert, avvisende, usosial som et uvær, vet aldri hva jeg vil eller om jeg i det hele tatt klarer å få til det jeg vil. Tør ikke å begynne på utdanning og ting som generelt krever mye innsats. Redd for å feile, mislykkes og falle av lasset igjen

Noen som har lyst til å dele erfaringer, komme med innspill/kommentarer? Noen som har det på samme måte?

[Gjest anonymidagja]

Jeg er nok nokså lik deg. Jeg er sykemeldt for tida, grunnet at jeg sliter psykisk. Jeg sliter spesielt med uro og sosial angst.

Jeg har veldig lav selvfølelse, dårlig selvtillit, er veldig asosial, er en vanskelig person å forholde seg til (ifølge mine erfaringer).

Flytta i januar sammen med to venninner. Bodde på sofaen de to første månedene. Deretter overtok jeg rommet til hun ene. Etter dette har jeg erfart at jeg ikke er så enkel å leve med. Men det kan ha noe å gjøre med at vi kanskje ikke passer å bo sammen. At vi kanskje skulle bo hver for oss.

Skal begynne med ukentlige timer hos psykolog nå. Håper det hjelper. Har fått seroquel (2x 25 mg hver kveld), og disse får meg til å slappe av og til å sove. Har plagdes med urolig nattesøvn i månedsvis nå.

Det er så vanskelig å vite om man skal forandre seg for å behage andre (de man deler leilighet med), eller om man da ødelegger grunnverdiene sine.

Jeg føler at jeg har gjort så mye som i utgangspunktet er ulikt meg i det siste. Har røyka en del hasj siste tida. Noen måneder siden nå. Og føler at psyken min ble mye verre etter det. Ble skikkelig paranoid. Er en ganske paranoid type fra før.

Problemet er at venninna mi fortsatt røyker (hun jeg bor med), og jeg vil ikke ha noe sånt hjemme. Jeg vil holde meg langt unna det.

[distortedselfimage]

Jeg er nok nokså lik deg. Jeg er sykemeldt for tida, grunnet at jeg sliter psykisk. Jeg sliter spesielt med uro og sosial angst.

Jeg har veldig lav selvfølelse, dårlig selvtillit, er veldig asosial, er en vanskelig person å forholde seg til (ifølge mine erfaringer).

Flytta i januar sammen med to venninner. Bodde på sofaen de to første månedene. Deretter overtok jeg rommet til hun ene. Etter dette har jeg erfart at jeg ikke er så enkel å leve med. Men det kan ha noe å gjøre med at vi kanskje ikke passer å bo sammen. At vi kanskje skulle bo hver for oss.

Skal begynne med ukentlige timer hos psykolog nå. Håper det hjelper. Har fått seroquel (2x 25 mg hver kveld), og disse får meg til å slappe av og til å sove. Har plagdes med urolig nattesøvn i månedsvis nå.

Det er så vanskelig å vite om man skal forandre seg for å behage andre (de man deler leilighet med), eller om man da ødelegger grunnverdiene sine.

Jeg føler at jeg har gjort så mye som i utgangspunktet er ulikt meg i det siste. Har røyka en del hasj siste tida. Noen måneder siden nå. Og føler at psyken min ble mye verre etter det. Ble skikkelig paranoid. Er en ganske paranoid type fra før.

Problemet er at venninna mi fortsatt røyker (hun jeg bor med), og jeg vil ikke ha noe sånt hjemme. Jeg vil holde meg langt unna det.

Kanskje dere ikke er kompatible i et bokollektiv? Har selv bodd i flere bokollektiv og det kan være ganske utfordrende. Folk er forskjellige og det kan være vanskelig å tilpasse seg, men jeg tror ikke du skal forandre deg for å "glede andre", som du sier. Det blir galt. Man må vel i så fall møtes på halvveien. Når det er to parter involvert er det sjeldent det bare er den ene det er "noe i veien med". Man er to om ting

Røyka mye bomber før jeg også, og det gjorde ikke ting noe bedre. Heller tvert om. Kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å svi en rev nå. Ikke i fylla engang. Får totalt panikkangst av det. Hasj er jo nesten det verste av det verste når det handler om psyken, og hvis man i tillegg er en litt paranoid type fra før av, så sier det nesten seg selv

Jeg hadde flytta var jeg deg. Har bodd i hasjbuler selv og det er helt umulig å slutte i sånne omgivelser. Det er min erfaring hvertfall.

Håper du får en psykolog/psykiater du trives med. Hvor kjemien stemmer. Da kan man utrette mye sammen.

[Gjest anonymidagja]

Kanskje dere ikke er kompatible i et bokollektiv? Har selv bodd i flere bokollektiv og det kan være ganske utfordrende. Folk er forskjellige og det kan være vanskelig å tilpasse seg, men jeg tror ikke du skal forandre deg for å "glede andre", som du sier. Det blir galt. Man må vel i så fall møtes på halvveien. Når det er to parter involvert er det sjeldent det bare er den ene det er "noe i veien med". Man er to om ting

Røyka mye bomber før jeg også, og det gjorde ikke ting noe bedre. Heller tvert om. Kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å svi en rev nå. Ikke i fylla engang. Får totalt panikkangst av det. Hasj er jo nesten det verste av det verste når det handler om psyken, og hvis man i tillegg er en litt paranoid type fra før av, så sier det nesten seg selv

Jeg hadde flytta var jeg deg. Har bodd i hasjbuler selv og det er helt umulig å slutte i sånne omgivelser. Det er min erfaring hvertfall.

Håper du får en psykolog/psykiater du trives med. Hvor kjemien stemmer. Da kan man utrette mye sammen.

Jeg visste ikke at psyken ble verre av å røyke hasj. Jeg tenkte ikke så mye konsekvenser egentlig. Men har lært nå ihvertfall..

[distortedselfimage]

Jeg visste ikke at psyken ble verre av å røyke hasj. Jeg tenkte ikke så mye konsekvenser egentlig. Men har lært nå ihvertfall..

nei, hvem tenker vel på sånt når man sitter der og drar bongen full av tjukk røyk

[Gjest this is a signature]

nei, hvem tenker vel på sånt når man sitter der og drar bongen full av tjukk røyk

Du er inne på noe der..

Man kan vel tenke i ettertid, før neste gang man prøver..