Mareritt og våken samtidig

[Melba1365380968]

Jeg sliter sånn med søvnen for tiden. Jeg sovner utrolig sent, og når jeg først sovner så sovner jeg ikke ordentlig. Hodet er delvis våkent, mens kroppen sover. Og det kjennes ut som om jeg er fanget i min egen kropp. Jeg ligger der og tar imot alle mulige innvaderende traumetanker, men klarer ikke å røre meg! Det er forferdelig!

For eksempel i natt, da "drømte/tenkte" jeg at jeg måtte få armen min opp i senga igjen (den hang utafor) fordi hvis jeg ikke holdt meg til "min plass", ville jeg risikere å miste/skade armen min. Men jeg klarte ikke å røre meg, og selv all mulig tankekraft klarte ikke bevege armen...

Dette sliter meg fullstendig ut... Jeg blir så livredd når dette pågår, at jeg gjenopplever det hersens traumet mitt om og om igjen. Søkkasvett våkner jeg så ordentlig opp med en veldig rask puls, med full panikk. Og jeg klarer ikke gjøre noe for å hjelpe meg selv. Imovane får jeg bare ta to ganger i uka, og annen medisin har jeg ikke fått.

Jeg trenger psykologen min! Det ble ikke noen bra avslutning på terapien min før sommeren, det var så mye som skjedde, og så mye ble hengende i løse lufta. Men det er uendelig lenge til h*n kommer tilbake fra ferie. Fastlegen min har også ferie. Jeg føler meg så alene for tiden. Det er ikke bare-bare å prate med en helt fremmed person heller, som mental helse, det gir meg ikke så mye. Det er så mye å forklare, og det har jeg ikke kapasitet til.

Føler meg ekkelt ensom og hjelpesløs for tiden...

[Orio]

Hjelper det deg å skrive her? Eller hva hvis du prøver å skrive ned noen av de forferdelige tankene dine før du legger deg for å sove?

Hvordan bruker du imovane? Tar du de to dager etter hverandre, eller fordeler du dem jevnt ut over uka? Jeg har erfart at de virker bedre hvis jeg tar dem noen dager i strekk, da kommer jeg inn i et mønster og har lettere for å sovne også i dagene etterpå.

Ellers går jeg ut fra at du har hørt alle de gode rådene for å få sove om natten: - legge deg til faste tider, - stå opp til faste tider, - ikke tilbringe mer tid i senga enn den tiden du faktisk sover (hvis du vanligvis sover i fire timer kan du legge deg klokka to og stå opp seks-halv sju), - ikke sove på dagtid, - ikke gjøre annet i senga/soverommet enn sove og ha sex, - ikke trene hardt, men kanskje gå en tur, om kvelden, - ikke gjøre ting som du vet pleier å hisse deg opp/gjøre deg urolig om kvelden, - ikke drikke koffein på kveldstid.

Selv har jeg erfart at en "time-out" midt på dagen kan være nyttig, dag legger jeg meg ned på ryggen, med en hånd på magen og en på brystet og kjenner at jeg puster dypt og rolig. Sånn ligger jeg i en halvtime omtrent, da bygger jeg ikke opp like mye uro til kvelden.

Ellers er det jo de som anbefaler kamillete og varm melk med honning og kanel.

Hvis du fortsatt sliter med søvnen når fastlegen din er tilbake fra ferie kan du ta opp med han om du kan få andre medisiner, ikke bare sovemedisiner. Trenger du sovemedisiner lenge kan du jo også prøve vallergan, de er ikke avhengighetsskapende.

[Melba1365380968]

Hjelper det deg å skrive her? Eller hva hvis du prøver å skrive ned noen av de forferdelige tankene dine før du legger deg for å sove?

Hvordan bruker du imovane? Tar du de to dager etter hverandre, eller fordeler du dem jevnt ut over uka? Jeg har erfart at de virker bedre hvis jeg tar dem noen dager i strekk, da kommer jeg inn i et mønster og har lettere for å sovne også i dagene etterpå.

Ellers går jeg ut fra at du har hørt alle de gode rådene for å få sove om natten: - legge deg til faste tider, - stå opp til faste tider, - ikke tilbringe mer tid i senga enn den tiden du faktisk sover (hvis du vanligvis sover i fire timer kan du legge deg klokka to og stå opp seks-halv sju), - ikke sove på dagtid, - ikke gjøre annet i senga/soverommet enn sove og ha sex, - ikke trene hardt, men kanskje gå en tur, om kvelden, - ikke gjøre ting som du vet pleier å hisse deg opp/gjøre deg urolig om kvelden, - ikke drikke koffein på kveldstid.

Selv har jeg erfart at en "time-out" midt på dagen kan være nyttig, dag legger jeg meg ned på ryggen, med en hånd på magen og en på brystet og kjenner at jeg puster dypt og rolig. Sånn ligger jeg i en halvtime omtrent, da bygger jeg ikke opp like mye uro til kvelden.

Ellers er det jo de som anbefaler kamillete og varm melk med honning og kanel.

Hvis du fortsatt sliter med søvnen når fastlegen din er tilbake fra ferie kan du ta opp med han om du kan få andre medisiner, ikke bare sovemedisiner. Trenger du sovemedisiner lenge kan du jo også prøve vallergan, de er ikke avhengighetsskapende.

Takk for svar Orio, det hjelper litt å skrive her. Av en eller annen grunn har jeg en slags antiskrive/antisnakke-periode for tiden, jeg klarer ikke skrive eller formulere tanker og følelser for tiden. Så det føles som om det hoper seg opp innvendig istedenfor. Som et kaos uten noen ord knyttet til seg. Det gjør meg veldig urolig og sliten.

Imovane fungerer best visst jeg tar dem to dager på rad for å etablere et sovemønster. Men så sklir det gradvis ut utover uka. Jeg har prøvd Vallergan, men det fungerte ikke. Samme med Remeron.

Og alle de gode rådene for å sove om natta fungerer bare de dagene jeg har det middels- til ok. Da kan jeg legge meg og bevisst tenke på hva som er bra å gjøre og ikke gjøre. Men de dagene og ukene hvor alt henger seg opp klarer jeg ikke å hjelpe meg selv... (selv om jeg følger alle gode råd generelt hele tiden, med lite anstrengelser, lite koffein og sukker på kveldstid, jeg er aktiv hele dagen og liker å gå på fjelltur flere ganger i uka).

Sånn som jeg skjønner dette så har jeg etterhvert lært meg å bruke timene hos psykolog som ventil for alle traumetanker og følelser, men selv da må psykologen dra de ut av meg fordi jeg har så store problemer med å ordlegge kaoset mitt. Jeg får så sterke reaksjoner på å snakke om det, at jeg oftest vegrer meg. Og nå i sommer er det ingen som "tvinger" meg til å snakke om det, og da samles det opp innvendig som kaos igjen.

Har fått tips om å legge meg ned og virkelig kjenne etter at jeg puster dypt med magen (vanligvis puster jeg veldig grunt), og det fungerer også bare når jeg har det ok-middels. Ellers er jeg så urolig at jeg ikke får til å ligge i ro og kjenne etter engang.

Har du opplevd at hjertet ditt raser av gårde med høy puls selv om du egentlig har slappet av lenge? Jeg har generelt så høy puls (høy aktivering som psykologen min kaller det), og det hjelper ikke akkurat på å få sove. Sånn høy puls kan jeg ha selv etter å ha tatt meg helt ut på en dagstur i fjellet. Har prøvd Pranolol (?) mot det, men legen min ville ikke at jeg skulle ta dem hvis det ikke var krise, hva nå enn det kan defineres som.

Jeg må høres veldig negativ ut, men jeg er egentlig positivt innstilt til det meste. Men nå er jeg så sliten og trøtt at jeg ikke har igjen noe overskudd...

[Orio]

Takk for svar Orio, det hjelper litt å skrive her. Av en eller annen grunn har jeg en slags antiskrive/antisnakke-periode for tiden, jeg klarer ikke skrive eller formulere tanker og følelser for tiden. Så det føles som om det hoper seg opp innvendig istedenfor. Som et kaos uten noen ord knyttet til seg. Det gjør meg veldig urolig og sliten.

Imovane fungerer best visst jeg tar dem to dager på rad for å etablere et sovemønster. Men så sklir det gradvis ut utover uka. Jeg har prøvd Vallergan, men det fungerte ikke. Samme med Remeron.

Og alle de gode rådene for å sove om natta fungerer bare de dagene jeg har det middels- til ok. Da kan jeg legge meg og bevisst tenke på hva som er bra å gjøre og ikke gjøre. Men de dagene og ukene hvor alt henger seg opp klarer jeg ikke å hjelpe meg selv... (selv om jeg følger alle gode råd generelt hele tiden, med lite anstrengelser, lite koffein og sukker på kveldstid, jeg er aktiv hele dagen og liker å gå på fjelltur flere ganger i uka).

Sånn som jeg skjønner dette så har jeg etterhvert lært meg å bruke timene hos psykolog som ventil for alle traumetanker og følelser, men selv da må psykologen dra de ut av meg fordi jeg har så store problemer med å ordlegge kaoset mitt. Jeg får så sterke reaksjoner på å snakke om det, at jeg oftest vegrer meg. Og nå i sommer er det ingen som "tvinger" meg til å snakke om det, og da samles det opp innvendig som kaos igjen.

Har fått tips om å legge meg ned og virkelig kjenne etter at jeg puster dypt med magen (vanligvis puster jeg veldig grunt), og det fungerer også bare når jeg har det ok-middels. Ellers er jeg så urolig at jeg ikke får til å ligge i ro og kjenne etter engang.

Har du opplevd at hjertet ditt raser av gårde med høy puls selv om du egentlig har slappet av lenge? Jeg har generelt så høy puls (høy aktivering som psykologen min kaller det), og det hjelper ikke akkurat på å få sove. Sånn høy puls kan jeg ha selv etter å ha tatt meg helt ut på en dagstur i fjellet. Har prøvd Pranolol (?) mot det, men legen min ville ikke at jeg skulle ta dem hvis det ikke var krise, hva nå enn det kan defineres som.

Jeg må høres veldig negativ ut, men jeg er egentlig positivt innstilt til det meste. Men nå er jeg så sliten og trøtt at jeg ikke har igjen noe overskudd...

Mye av dette krever jo trening, det er ikke gjort over natten å få det til. Den teorien jeg (prøver) lever etter er at hvis jeg trener på ting, som å puste rolig og senke skuldrene, i forholdsvis gode perioder, så vil det være lettere å få det til når alt er håpløst også. Og noen ganger viker det faktisk. :-)

Hvis du klarer å bruke disse teknikkene når du har det rimelig ok kan det hende du også klarer å forlenge den perioden litt, og kanskje du ikke har så stort søvnunderskudd når de vanskelige periodene kommer.

Du sier at imovane, når du tar dem to kvelder på rad, retter opp søvnmønsteret ditt for en kort tid. Hvis du fortsetter å ta dem to kvelder på rad så får du kanskje mer og bedre søvn enn om du fordeler dem ut over uka? Da får du jo en sjanse til å hente deg litt inn igjen.

Jeg har også store problemer med å uttrykke det som er vanskelig, og jo mindre jeg får satt ord på jo verre blir kaoset i hjernen. For meg har eneste utvei vært å prøve å sette ord på, selv om det bare er en liten del jeg finner ord for. Men det har i det minste lettet litt på trykk, og jeg har holdt ut den dagen også. Det er jo det du har gjort nå, satt ord på ting du opplever som vanskelig. Det er kanskje ikke dine dypeste traumer, men det hjelper kanskje på kaoset du opplever? Uansett så må du jo starte et sted, også det krever øvelse.

Høy puls forbinder jeg med angst.