Gå til innhold

Hvor saare lidt skal der til for lykkelig at vær


fuji1365380447
 Del

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

birdie

Skal bli spennende å se om de har fikset bugen med enkle linjeskift:

"Mine længsler"

Hvor såre lite vil der til for lykkelig at være,

Et muntert sinn, en pikes smil, en venn som gjør deg ære,

En hytte som deg skjule kan, sunt brød og kildens klare vann

Så meget visdom at du vil og bruker denne lære.

Gull har sin glans og makt sitt verd, og rang vanærer ingen;

Det er rett smukt at være lærd, men det er ikke tingen.

Nei, skjelve ei for dårens dom og tage dagen som den kom,

Er mer enn gull og ære verd, og det deg røver ingen.

Til enlig dal jeg søkte hen, min hånd en hytte bygget,

Som meg, min pike og min venn innesluttet og betrygget.

Til fruktbarhet jeg jorden tvang og ved min sved hans godhet sang,

Som toner høyt i himmelen, og meg min krets betrygget.

Jeg fader ble – de kjære små på ømme kne jeg satte,

På dem med samme øyne så, som gjerrige på skatte.

Jeg lette etter moders trekk, og kyste barnlig tåre vekk;

Jeg jorden skjønn, Gud god jeg så, som meg på jorden satte.

Jeg sagde til min kjælne tøs: "Dyd er den største ynde"

Og til den raske vevre kjøs: "Den største skam, at synde"

Jeg sagde til dem begge to: "Blant livets torner roser gror,

Av dydens kilde gleden øs, og Gud skal eder ynde."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuji1365380447

Skal bli spennende å se om de har fikset bugen med enkle linjeskift:

"Mine længsler"

Hvor såre lite vil der til for lykkelig at være,

Et muntert sinn, en pikes smil, en venn som gjør deg ære,

En hytte som deg skjule kan, sunt brød og kildens klare vann

Så meget visdom at du vil og bruker denne lære.

Gull har sin glans og makt sitt verd, og rang vanærer ingen;

Det er rett smukt at være lærd, men det er ikke tingen.

Nei, skjelve ei for dårens dom og tage dagen som den kom,

Er mer enn gull og ære verd, og det deg røver ingen.

Til enlig dal jeg søkte hen, min hånd en hytte bygget,

Som meg, min pike og min venn innesluttet og betrygget.

Til fruktbarhet jeg jorden tvang og ved min sved hans godhet sang,

Som toner høyt i himmelen, og meg min krets betrygget.

Jeg fader ble – de kjære små på ømme kne jeg satte,

På dem med samme øyne så, som gjerrige på skatte.

Jeg lette etter moders trekk, og kyste barnlig tåre vekk;

Jeg jorden skjønn, Gud god jeg så, som meg på jorden satte.

Jeg sagde til min kjælne tøs: "Dyd er den største ynde"

Og til den raske vevre kjøs: "Den største skam, at synde"

Jeg sagde til dem begge to: "Blant livets torner roser gror,

Av dydens kilde gleden øs, og Gud skal eder ynde."

Tusen takk - den er ennå finere enn jeg husket!

Tror jeg skal bruke den som allsang i bryllupet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest allsang

Tusen takk - den er ennå finere enn jeg husket!

Tror jeg skal bruke den som allsang i bryllupet vårt.

Hmmm.. for duge som allsang bør dne vel ha en melodi folk kjenner? Har den det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuji1365380447

Hmmm.. for duge som allsang bør dne vel ha en melodi folk kjenner? Har den det?

Jeg finner ikke noe link med melodien, men ja - jeg tror de fleste vil kjenne den. Det er en enkel melodi, og om ikke annet så kan man hive seg med etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...