Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb.

[....AV]

De fleste som har begge foreldre i jobb deler vel på hentingen og bringingen. Vi er to som jobber 100%, han leverer, jeg henter.

De familiene jeg kjenner hvor mannen jobber mye, tar han seg av leveringen mens mor drar tidlig på jobb og kan dra litt tidligere hjem og hente og ta seg av resten av ettermiddags-/kveldsstyret til familien.

[Gjest hvadadada]

Men det sa jeg da heller ikke.

Ikke?

"Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb" er jo overskriften!!!!

Nei, søster -- dette handler om likestilling hjemme - synes du at du har det?

[Gjest Wita]

De kan ikke tvinges, sier du - hvorfor mener du at SAMFUNNET har et større ansvar enn din mann har???

Det var nok ikke bare meg selv jeg tenkte på da jeg skrev innlegget, men også generelt på den politiske problematikken her.

Samfunnet går tross alt fremover og flere og flere menn deltar på hjemmebane, men en viss type menn med skyhøye lønninger greier de aldri å få med seg på denne utviklingen.

Disse mennene har også koner. Jeg er sikker på at regjeringen ønsker det slik at også disse skal kunne jobbe. Og for ikke å snakke om aleneforeldrene. For dem blir det enda vanskeligere.

Man kunne jo ha valgt å skille seg av ren irritasjon, men det er ikke lønnsomt for samfunnet.

[Gjest Wita]

De fleste som har begge foreldre i jobb deler vel på hentingen og bringingen. Vi er to som jobber 100%, han leverer, jeg henter.

De familiene jeg kjenner hvor mannen jobber mye, tar han seg av leveringen mens mor drar tidlig på jobb og kan dra litt tidligere hjem og hente og ta seg av resten av ettermiddags-/kveldsstyret til familien.

Det er ikke noe poeng for meg å være på jobb før 8. Da har jeg ingeting der å gjøre.

[PieLill]

Det hjelper ikke hva som blir gjort så lenge arbeidsgivere ikke vil ansette og det er det store problemet. Men å snu hue til folk er vanskelig. Jeg kjenner folk med høy utdannelse som sitter med studielån fordi de ikke ville gå på attføring som har vært uten jobb i årevis.

Og ikke får man attføring for å ta høyere utdannelse heller så da er man like langt. For uten det får man ikke jobb. De burde vært mye strengere med hvem som får attføring og heller latt de som fikk tatt en skikkelig utdannelse.

En av grunnene til at arbeidsgivere ikke vil anstett folk med funksjonshemning og/eller potensielt syke og gravide er måten det økonomiske ansvaret og mye annet ansvar har blitt veltet over på arbeidsgiverne uavhengig av bedriftens størrelse.

To-tre hyppig syke medarbeidere kan bety kroken på døren for en liten bedrift. I tillegg river ofte ledere i småbedrifter seg i håret over alt byråkratiet de må sette seg inn i når noen blir syke.

Alt har blitt verre med IA (Inkluderende Arbeidsliv). Hele systemet bygger på at man skal ha stadig flere med svakere helse, svakere stresståleranse og kanskje svakere arbeidskapasitet ut i arbeid. _Samtidig_ skal man ha ned sykefraværet, ellers er det fy-fy. Men om folk med redusert helse skal kunne jobbe, må man jo akseptere at de har et høyere sykefravær. Men nå måles kvaliteten på IA-arbeidsplasser utelukkende i redusert eller økt fravær.

Middelet som brukes er mistenkeliggjøring av båden den syke, den sykes arbeidsplass og behandlende lege. Man har laget et sinnrikt byråkrati og kontrollsystem for å kontrollere om den syke virkelig er syk, om arbeidsgiveren har gjort henne/ham syk, og om legen er for slepphent med sykemeldingene.

Man skal dikte rapporter og finne på avtaler. Man risikerer å belaste arbeidsgiveren med å utbetale lønn for at man svinser rundt å koker kaffe til kollegaer.

Kampanjene og systemene for å få ned sykefraværet kommer kanskje til å virke, men det er fordi folk som har behov for et visst sykefravær blir skivset over på trygd eller sos. Det er nå langt mindre felksibelt for arbeidstakere som pga helsen har varierende arbeidskapasitet. Mange gir til slutt opp å jobbe. For arbeidsgiverne er folk med redusert helse og/eller førlighet enda mindre attraktive pga den økonomiske og administrative belastningen de medfører.

Systemet er bejublet fra ytterste høyre til ytterste venstre. Så det hjelper ikke hvem vi stemmer på heller.

mvh

[Gjest Wita]

Ikke?

"Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb" er jo overskriften!!!!

Nei, søster -- dette handler om likestilling hjemme - synes du at du har det?

Men jeg sa ikke at det var samfunnet sin feil at jeg tilrettelegger kvelden i forveien.

Jeg har heller ikke sagt at jeg har likestilling på hjemmebane.

Mista brillene?

[Gjest ikkeskyldpåsamfunnet]

Det var nok ikke bare meg selv jeg tenkte på da jeg skrev innlegget, men også generelt på den politiske problematikken her.

Samfunnet går tross alt fremover og flere og flere menn deltar på hjemmebane, men en viss type menn med skyhøye lønninger greier de aldri å få med seg på denne utviklingen.

Disse mennene har også koner. Jeg er sikker på at regjeringen ønsker det slik at også disse skal kunne jobbe. Og for ikke å snakke om aleneforeldrene. For dem blir det enda vanskeligere.

Man kunne jo ha valgt å skille seg av ren irritasjon, men det er ikke lønnsomt for samfunnet.

Men skal samfunnet ta ansvaret for at en "viss type menn" ikke gjør det???

[PieLill]

Det har jeg sluttet med for lenge siden. Vi fikk det så mye bedre sammen når jeg sluttet å være forbannet;o)

En praktisk innstilling er ofte svært godt for samlivet.

;-)

En annen sak er at en del jobber får man ikke beholde om man krever familievennlige arbeidstider.

mvh

[Dorthe]

En av grunnene til at arbeidsgivere ikke vil anstett folk med funksjonshemning og/eller potensielt syke og gravide er måten det økonomiske ansvaret og mye annet ansvar har blitt veltet over på arbeidsgiverne uavhengig av bedriftens størrelse.

To-tre hyppig syke medarbeidere kan bety kroken på døren for en liten bedrift. I tillegg river ofte ledere i småbedrifter seg i håret over alt byråkratiet de må sette seg inn i når noen blir syke.

Alt har blitt verre med IA (Inkluderende Arbeidsliv). Hele systemet bygger på at man skal ha stadig flere med svakere helse, svakere stresståleranse og kanskje svakere arbeidskapasitet ut i arbeid. _Samtidig_ skal man ha ned sykefraværet, ellers er det fy-fy. Men om folk med redusert helse skal kunne jobbe, må man jo akseptere at de har et høyere sykefravær. Men nå måles kvaliteten på IA-arbeidsplasser utelukkende i redusert eller økt fravær.

Middelet som brukes er mistenkeliggjøring av båden den syke, den sykes arbeidsplass og behandlende lege. Man har laget et sinnrikt byråkrati og kontrollsystem for å kontrollere om den syke virkelig er syk, om arbeidsgiveren har gjort henne/ham syk, og om legen er for slepphent med sykemeldingene.

Man skal dikte rapporter og finne på avtaler. Man risikerer å belaste arbeidsgiveren med å utbetale lønn for at man svinser rundt å koker kaffe til kollegaer.

Kampanjene og systemene for å få ned sykefraværet kommer kanskje til å virke, men det er fordi folk som har behov for et visst sykefravær blir skivset over på trygd eller sos. Det er nå langt mindre felksibelt for arbeidstakere som pga helsen har varierende arbeidskapasitet. Mange gir til slutt opp å jobbe. For arbeidsgiverne er folk med redusert helse og/eller førlighet enda mindre attraktive pga den økonomiske og administrative belastningen de medfører.

Systemet er bejublet fra ytterste høyre til ytterste venstre. Så det hjelper ikke hvem vi stemmer på heller.

mvh

Men pointet mitt er at funksjonshemmede ikke er mer syke enn andre, man er ikke syk fordi om man sitter i rullestol. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal være mer syk enn andre. Jeg er aldri syk faktisk.

Jeg er ikke engang interessert i at noen skal betale en arbeidsgiver for å ansette meg, den arbeidsgiveren er jo dum i hodet dersom han tror at jeg gjør en dårligere jobb enn alle andre.

Men jeg synes det er et samfunnsansvar å tilrettelegge både jobber og samfunnet slik at det er tilpasset alle, jeg synes ikke arbeidsgiver skal betale for ekstra toalett og andre tilpassninger. Der har vi noe å lære fra resten av verden for der ligger vi bak uland til og med.

[PieLill]

Du... Det er ikke samfunnet som ikke vil ha deg i full jobb. Det er mannen din... HVIS det skal funke med to i full jobb, kreves det omtrent lik innsats når det gjelder hus og heim og barn. Det høres ut som om dere har LANGT igjen der...

Hva slags åpningstider ønsker du deg på SFO?

07-1730? Er det ok for barna?

Eller er det bedre med foreldre som samarbeider om ting hjemme og firer bittelitt på egne karrierebehov?

Man kan godt være to stykker og likevel ha det slik at barnehage/SFOs åpningstider er klin umulige. Tenk bare på et par der begge to jobber i butikk eller i helsevesnet.

Og tenk på den som er alene og skal prøve å finne en jobb man både er kvalifisert til, trives med, tjener penger på og som ikke vil medføre en barnevernssak.

mvh

[Dorthe]

Men skal samfunnet ta ansvaret for at en "viss type menn" ikke gjør det???

Mener du at stortingsrepresentantene skal gå hjem klokkka 16.00 fordi de skal rekke barnehagen hver dag f.eks. Da tror jeg det hadde blitt ramaskrik.

[Gjest Wita]

Men skal samfunnet ta ansvaret for at en "viss type menn" ikke gjør det???

Jeg tror ikke du har forstått så mye dessverre.

Det er du som snakker om ansvar. Jeg snakker om noe helt annet.

Dette er politikk. Forstår du?

Jeg snakker om å tilrettelegge i samfunnet, slik at polikerene får det samfunnet de ønsker å ha.

Jeg har aldri sagt at samfunnet er ansvarlig for at jeg har den mannen jeg har.

Du får prøve å se ting litt i en større sammenheng.

[Gjest Wita]

Mener du at stortingsrepresentantene skal gå hjem klokkka 16.00 fordi de skal rekke barnehagen hver dag f.eks. Da tror jeg det hadde blitt ramaskrik.

Takk for hjelpen:)

[Dorthe]

Takk for hjelpen:)

Jeg har virkelig lurt på dette i mange år sjøl. Tenk deg folk kommer til legen og så er det en lapp der. Ingen adgang for legesekretæren er i barnehagen/SFO. Da hadde folk blitt blide da også.

[PieLill]

Men pointet mitt er at funksjonshemmede ikke er mer syke enn andre, man er ikke syk fordi om man sitter i rullestol. Jeg ser ingen grunn til at jeg skal være mer syk enn andre. Jeg er aldri syk faktisk.

Jeg er ikke engang interessert i at noen skal betale en arbeidsgiver for å ansette meg, den arbeidsgiveren er jo dum i hodet dersom han tror at jeg gjør en dårligere jobb enn alle andre.

Men jeg synes det er et samfunnsansvar å tilrettelegge både jobber og samfunnet slik at det er tilpasset alle, jeg synes ikke arbeidsgiver skal betale for ekstra toalett og andre tilpassninger. Der har vi noe å lære fra resten av verden for der ligger vi bak uland til og med.

Norge er et u-land i forhold til at det offentlige tar ansvaret for tilretteleggingen, særlig med tanke på hvor stor del av arbeidsplassene som er i små- og mellomstore bedrifter. Når en arbeidsgiver ser en rullestol, ser h*n som regel trøbbel. At mange har problemer med å absorbere tanken om at rullestolbåren ikke nødvendigvis betyr syk er vel et sørgelig fakta.

Alt i alt er systemet i Norge lagt opp slik at mange arbeidsgivere skyr sykdom og handicap som pesten.

Jeg ville også følt meg ganske så degradert om min arbeidsgiver skulle få penger for å ansette meg. Det eneste måtte være om det var for en "kvalifiseringsperiode" etter lang tids fravær fra arbeidslivet eller for å skaffe ny kompetanse.

mvh

[Gjest liten løve]

Stakkars! Tenk å måtte komme på arbeidsplassen et kvarter før jobben begynte. Fælt samfunn. Kanskje du burde søke erstatning?

[Gjest prust]

Jeg synes småbarnsfamilier blir presentert et fullstendig umulig regnestykke.

Man skal følge opp barna. Passe på lekser, treninger, kamper, oppvisninger, dugnader, foreldremøter osv. osv. Man skal aldeles ikke sløvt regne med at barna lære det de skal i skolen, men aktivt følge med og ta afære om det blir problemer. Blir det faglige problemer går de fleste barn på skoler de blir prisgitt foreldrenes egeninnsats.

Og så skal vi ikke kjøpe ferdigmat, men trylle frem god og næringsrik laget-fra-bunnen-hjemme-mat. Vi skal passe på at ungene får nok fysisk aktivitet, at de har gode venner å være sammen med og gjerne ha et våkent blikk for nabounger som sliter. Vi skal snakke med barna, lytte og være levende interessert i hva som opptar dem.

Dessuten skal vi være kjærester og ta vare på vår partner og eventuelt gamle foreldre, tanter og onkler. Vi må holde oss slanke og i god fysisk form. For bleikfeite, anpustne slabbedasker med høyt blodtrykk og insulinforstyrrelser vil ikke gamle Norge ha.

Selvsagt skal vi også gjøre en karriære. Ikke minst vi kvinner. For menn regnes det som reflektert og sterk prioritering om de dropper jobbkarriære for å vie seg helt og fullt til papparollen. Vi kvinner er derimot brødhuer og har drittsekker til menn om vi ikke kommer oss langt vekk fra kjøkkenbenken vi brukte ca 200.000,- på å få satt opp.

For å gjøre karriære må jeg stille opp når og hvor arbeidsgiveren trenger meg. Det skrikes stadig på større fleksibilitet i arbeidslivet og påpekes at folk må være villige til både omstilling på det meste innkludert arbeidstider. Snart er de eneste 8-4-jobbene som er mulig å oppdrive i barnehager eller på SFO.

Jeg får ikke regnestykket til å gå opp. Så vi kjører vårt eget løp.

;-)

Om du vil jobbe 100% må du enten gi barnas far et ultimatum. Eller du må finne en jobb som gir deg den nødvendige fleksibilitet eller du må betale noen for å gjøre den elvere-hentebiten du ikke får gjort selv. Og da har du kanskje brukt så mange gunker på barnepass at du like godt kan jobbe 60 eller 80.

mvh

Du sa mye klokt der, PieLill!

[candyqueen_83]

Mannen min jobber som siv-ing-konsulent. Han er ansatt i sitt eget firma om du skjønner. Han får betalt pr.time. Altså ingen fast lønn. Har har høy timelønn. Det betyr at han taper mye om han går tidlig fra jobb. Etter jobben har han jobbet med andre prosjekter som betyr at han har brukt mye av kveldene på dette, men det har roet seg litt nå. Det er vel kanskje på tide at jeg viser han hvor klærne til minstemor ligger. At jeg forteller han hva slags pålegg hun liker å ha på brødskiva i matboksen og slike små ting;o)

Høres jo ut som om han tjener nok penger uansett, så en time kortere på morgenen eller ettermiddagen burde vel ikke spille noen rolle.

Tror aldri jeg kunne vært gift med en mann som kun tenker på penger, og driter i familielivet. Har aldri skjønt meg på det der.

I dette tilfellet ville jeg lagt mesteparten av skylden på mannen din egentlig.

[....AV]

Det er ikke noe poeng for meg å være på jobb før 8. Da har jeg ingeting der å gjøre.

Det er jo selvfølgelig et problem. Vi hadde også hatt problemer hvis vi ikke hadde fleksibel arbeidstid, og det gjelder nok mange familier. Men det er vel et forbigående problem for deg også, om ikke lenge kan det minste barnet gå hjem fra SFO alene.

[Gjest Wita]

Stakkars! Tenk å måtte komme på arbeidsplassen et kvarter før jobben begynte. Fælt samfunn. Kanskje du burde søke erstatning?

Hæ?

Kan du forklare?

Jeg er så og si alltid på arbeidsplassen min 15.min før jobben min starter jeg.