Gå til innhold

Samfunnet vil ikke ha meg i full jobb.


Gjest Wita

Anbefalte innlegg

Gjest liten løve

Hæ?

Kan du forklare?

Jeg er så og si alltid på arbeidsplassen min 15.min før jobben min starter jeg.

Ops. Beklager!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 232
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Dorthe

    22

  • Bookworm

    17

  • PieLill

    11

  • ....AV

    7

Mest aktive i denne tråden

Norge er et u-land i forhold til at det offentlige tar ansvaret for tilretteleggingen, særlig med tanke på hvor stor del av arbeidsplassene som er i små- og mellomstore bedrifter. Når en arbeidsgiver ser en rullestol, ser h*n som regel trøbbel. At mange har problemer med å absorbere tanken om at rullestolbåren ikke nødvendigvis betyr syk er vel et sørgelig fakta.

Alt i alt er systemet i Norge lagt opp slik at mange arbeidsgivere skyr sykdom og handicap som pesten.

Jeg ville også følt meg ganske så degradert om min arbeidsgiver skulle få penger for å ansette meg. Det eneste måtte være om det var for en "kvalifiseringsperiode" etter lang tids fravær fra arbeidslivet eller for å skaffe ny kompetanse.

mvh

Jeg er vel ikke helt enig i at Norge er u-land sett i verdensammenheng¨.

Men at vi har mye som bør forbedres ja, det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikkeskyldpåsamfunnet

Man kan godt være to stykker og likevel ha det slik at barnehage/SFOs åpningstider er klin umulige. Tenk bare på et par der begge to jobber i butikk eller i helsevesnet.

Og tenk på den som er alene og skal prøve å finne en jobb man både er kvalifisert til, trives med, tjener penger på og som ikke vil medføre en barnevernssak.

mvh

Du.. Vi er to som jobber turnus (helsevesenet) Det er da ikke klin umulig!!!

Samarbeid, godt kameratskap - og det går opp :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har virkelig lurt på dette i mange år sjøl. Tenk deg folk kommer til legen og så er det en lapp der. Ingen adgang for legesekretæren er i barnehagen/SFO. Da hadde folk blitt blide da også.

Ja, det vil jeg tro:)

Vi må selvfølgelig ha en grense ett eller annet sted. Jeg mener ikke at vi skal ha det slik at det skal legges opp til at alle skal kunne være 12 timer på jobben. Men en vanlig 100% jobb, må folk kunne ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikkeskyldpåsamfunnet

Jeg tror ikke du har forstått så mye dessverre.

Det er du som snakker om ansvar. Jeg snakker om noe helt annet.

Dette er politikk. Forstår du?

Jeg snakker om å tilrettelegge i samfunnet, slik at polikerene får det samfunnet de ønsker å ha.

Jeg har aldri sagt at samfunnet er ansvarlig for at jeg har den mannen jeg har.

Du får prøve å se ting litt i en større sammenheng.

Hvis du ikke vil at samfunnet skal ta ansvar - hva vil du da???

Du skriver: "Jeg har lyst til å si at de må legge opp samfunnet slik at vi kvinner som har gammelmodige menn likevel kan delta i "likestillings-samfunnet"

Det må da bety at du vil at politikerne fører en politikk som gjør at kvinner som ikke har/får/greier å skaffe seg likestilling på hjemmebane skal ha det ute i samfunnet...

Likestilling starter hjemme, og handler minst om hvem som tjener mest. Hvis man VIL, kan man forsake MYE økonomisk!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aisha1365380364

Det er ikke meningen å være spydig, men jeg kunne aldri tenke meg å være gift med en som jobbet mer enn 100%. Jeg egner meg svært dårlig som husmor, og vil heller ha en mann som jobber litt mindre, og tar mer enn sin halvdel både da det gjelder barn og husarbeid. :) Vi er alle forskjellige, og godt er det. :)

Men jeg synes det er litt synd at vi ikke har kommet lenger enn at mange (nå snakker jeg generelt) fortsatt mener at mannens jobb er den viktigste, at mor er den som skal jobbe deltid, og at kvinner dermed ofte står med skjegget i postkassen ved et samlivsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest hvadadada

Men jeg sa ikke at det var samfunnet sin feil at jeg tilrettelegger kvelden i forveien.

Jeg har heller ikke sagt at jeg har likestilling på hjemmebane.

Mista brillene?

Neida, brillene sitter pent på plass, takk :-)

Men har du dine?

Hva ønsker du deg? SFO som åpner 07? og stenger 17 eller 1730? Og dit vil du at minstebarnet ditt skal gå 5 dager i uka?

Er du SIKKER på at det er det beste for samfunnet????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg har prioritert ungene lenge nå og nå er de store(6,13 og 16) og jeg har ikke tenkt å vente med å jobbe fullt i all evigehet heller.

Hvem vet hva fremtiden bringer? Jeg kan jo bli sittende igjen alene en vakker dag. Sånt vet man aldri og en dag starter pensjonsutbetalingene også og hva om jeg sitter igjen som enke og minstepensjonist den dagen da?

Regner vel med at en mann som er oppgående nok til å tjene 1,5 miller har vett nok til å tegne gode forsikringer til det beste for kone og barn ;0)

Jeg forstår forsatt ikke hvorfor du vil ha det så travelt i heimen at det akkuart går rundt om du ikke må... Men jeg kan forstå at du ønsker deg en mann som kanskje engasjerer seg litt mer i familien sin da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge er et u-land i forhold til at det offentlige tar ansvaret for tilretteleggingen, særlig med tanke på hvor stor del av arbeidsplassene som er i små- og mellomstore bedrifter. Når en arbeidsgiver ser en rullestol, ser h*n som regel trøbbel. At mange har problemer med å absorbere tanken om at rullestolbåren ikke nødvendigvis betyr syk er vel et sørgelig fakta.

Alt i alt er systemet i Norge lagt opp slik at mange arbeidsgivere skyr sykdom og handicap som pesten.

Jeg ville også følt meg ganske så degradert om min arbeidsgiver skulle få penger for å ansette meg. Det eneste måtte være om det var for en "kvalifiseringsperiode" etter lang tids fravær fra arbeidslivet eller for å skaffe ny kompetanse.

mvh

Jeg hadde arbeidspraksis i mange mnd og ville gjerne fortsette men fikk beskjed om at jeg tok for stor plass. Nå er den jobben utlyst som ledig. Morsomt, jeg gidder faktisk ikke mer. Der trengtes det ingen tilrettelegging, og jeg vet jeg er flink til å gjøre jobben min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ut som om han tjener nok penger uansett, så en time kortere på morgenen eller ettermiddagen burde vel ikke spille noen rolle.

Tror aldri jeg kunne vært gift med en mann som kun tenker på penger, og driter i familielivet. Har aldri skjønt meg på det der.

I dette tilfellet ville jeg lagt mesteparten av skylden på mannen din egentlig.

"Høres jo ut som om han tjener nok penger uansett, så en time kortere på morgenen eller ettermiddagen burde vel ikke spille noen rolle."

Egentlig ingen krise nei.

"Tror aldri jeg kunne vært gift med en mann som kun tenker på penger, og driter i familielivet. Har aldri skjønt meg på det der. I dette tilfellet ville jeg lagt mesteparten av skylden på mannen din egentlig"

Driter i familelivet er dine ord. Det er å ta hardt i.

Skilsmissestatistikken er stor og det finnes alltids noe å krangle om, om man virkelig ønsker det. Dårlig økonomi f.eks er en slik ting. Det skaper bekymringer som kan slite på et forhold.

Man modnes med årene og ser verdien av å holde sammen og skape et kranglefritt hjem for seg selv og barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke meningen å være spydig, men jeg kunne aldri tenke meg å være gift med en som jobbet mer enn 100%. Jeg egner meg svært dårlig som husmor, og vil heller ha en mann som jobber litt mindre, og tar mer enn sin halvdel både da det gjelder barn og husarbeid. :) Vi er alle forskjellige, og godt er det. :)

Men jeg synes det er litt synd at vi ikke har kommet lenger enn at mange (nå snakker jeg generelt) fortsatt mener at mannens jobb er den viktigste, at mor er den som skal jobbe deltid, og at kvinner dermed ofte står med skjegget i postkassen ved et samlivsbrudd.

"Det er ikke meningen å være spydig, men jeg kunne aldri tenke meg å være gift med en som jobbet mer enn 100%. Jeg egner meg svært dårlig som husmor, og vil heller ha en mann som jobber litt mindre, og tar mer enn sin halvdel både da det gjelder barn og husarbeid. :) Vi er alle forskjellige, og godt er det. :) "

Og jeg er så flink og tilpasningsdyktig at jeg egner meg bra både som husmor og ute i jobb;)

Han er på sin måte ganske flink med barna, men kanskje ikke helt på den måten du tenker deg det skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, brillene sitter pent på plass, takk :-)

Men har du dine?

Hva ønsker du deg? SFO som åpner 07? og stenger 17 eller 1730? Og dit vil du at minstebarnet ditt skal gå 5 dager i uka?

Er du SIKKER på at det er det beste for samfunnet????

Vel, dette er jo noe av grunnen til at jeg har hatt redusert arbeidstid frem til nå.

For å spørre på en annen måte. Hvor gammelt skal barnet være før det er ok at begge jobber hele stillinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

candyqueen_83

"Høres jo ut som om han tjener nok penger uansett, så en time kortere på morgenen eller ettermiddagen burde vel ikke spille noen rolle."

Egentlig ingen krise nei.

"Tror aldri jeg kunne vært gift med en mann som kun tenker på penger, og driter i familielivet. Har aldri skjønt meg på det der. I dette tilfellet ville jeg lagt mesteparten av skylden på mannen din egentlig"

Driter i familelivet er dine ord. Det er å ta hardt i.

Skilsmissestatistikken er stor og det finnes alltids noe å krangle om, om man virkelig ønsker det. Dårlig økonomi f.eks er en slik ting. Det skaper bekymringer som kan slite på et forhold.

Man modnes med årene og ser verdien av å holde sammen og skape et kranglefritt hjem for seg selv og barna.

Men jeg syns nå likestilling er ganske viktig da. Han har jobbet fullt og mer enn det lenge, du har jobbet 60 %. Om du nå har lyst til å jobbe fullt, er det din tur til å få gjennom dine ønsker, og han får rette seg litt etter det. Dette er min mening, men er jo ikke jeg som bestemmer :o)

Men om grunnen til at han ikke kan jobbe mindre er at han kommer til å tape en del penger på det syns jeg det er ganske tåpelig. Tror ikke dere sliter økonomisk for det liksom. Ingen krise å "bare" tjene 1 million i året, i tillegg til din lønn.

Mannen din høres veldig egoistisk ut om han ikke lar deg få jobbe fullt nå og tar litt mer fri selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du.. Vi er to som jobber turnus (helsevesenet) Det er da ikke klin umulig!!!

Samarbeid, godt kameratskap - og det går opp :-)

Det er ikke klin umulig for alle i helsevesnet.

Men med de krav til arbeidstider som stilles i dag, er det faktisk stadig flere som får et umulig regnestykke.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Persille

Vi er så heldige at vi jobber i en bransje der jeg kan være på jobben en time mindre hver dag - og jobbe hjemme for å ta igjen det tapte.

Alene med barn, og forholde seg til åpningstidene - ikke så veldig lett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, dette er jo noe av grunnen til at jeg har hatt redusert arbeidstid frem til nå.

For å spørre på en annen måte. Hvor gammelt skal barnet være før det er ok at begge jobber hele stillinger?

Har lest hele tråden din Wita, og slenger meg inn igjen her. Du spør:

''For å spørre på en annen måte. Hvor gammelt skal barnet være før det er ok at begge jobber hele stillinger?''

Jeg kan bare svare for vår del. Mannen min jobber 100% på papiret, men jobber i praksis mer enn det. Jeg jobber 70%. Våre barn er nå 3, 6 og 8.

Eldstemann er nå så stor at han trives med å komme hjem litt før oss, og er stor nok til å låse døra og stort sett holde tida. Tror nok at minstejenta må bli minst så stor som han er nå, før jeg kunne tenke meg å jobbe 100 %.

Hvis jeg bare skulle tenke jobb, kunne jeg gjerne ha jobbet fullt. For familiens del, synes jeg det fungerer best slik vi har det nå, at jeg jobber noe mindre. Ønskesituasjonen hadde nok vært 50% i 5 år til, men det ville ikke fungert i forhold til jobben, samt at inntekten ville bli for liten (den er ikke så mye å skryte av...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns nå likestilling er ganske viktig da. Han har jobbet fullt og mer enn det lenge, du har jobbet 60 %. Om du nå har lyst til å jobbe fullt, er det din tur til å få gjennom dine ønsker, og han får rette seg litt etter det. Dette er min mening, men er jo ikke jeg som bestemmer :o)

Men om grunnen til at han ikke kan jobbe mindre er at han kommer til å tape en del penger på det syns jeg det er ganske tåpelig. Tror ikke dere sliter økonomisk for det liksom. Ingen krise å "bare" tjene 1 million i året, i tillegg til din lønn.

Mannen din høres veldig egoistisk ut om han ikke lar deg få jobbe fullt nå og tar litt mer fri selv.

Neida, det vil vi ikke gjøre.

Dårlig økonomi var bare et eksempel jeg nevnte for å vise at det finnes alltids noe å krangle om om man vil og jeg synes vel kanskje ikke at jeg har så veldig mye jeg gidder å krangle over lenger da kanskje?

Noen er fortvilet over at mannen ligger på sofaen og ser tv.

Noen er fortvilet over at mannen bruker fritiden sin på porno.

Noen er fortvilet over at mannen fester og drikker.

Noen er fortvilet over at mannen er utro.

Mannen min jobber og tjener penger han. Verre er det vel ikke egentlig.

Har opplevd mye pga. av han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest hele tråden din Wita, og slenger meg inn igjen her. Du spør:

''For å spørre på en annen måte. Hvor gammelt skal barnet være før det er ok at begge jobber hele stillinger?''

Jeg kan bare svare for vår del. Mannen min jobber 100% på papiret, men jobber i praksis mer enn det. Jeg jobber 70%. Våre barn er nå 3, 6 og 8.

Eldstemann er nå så stor at han trives med å komme hjem litt før oss, og er stor nok til å låse døra og stort sett holde tida. Tror nok at minstejenta må bli minst så stor som han er nå, før jeg kunne tenke meg å jobbe 100 %.

Hvis jeg bare skulle tenke jobb, kunne jeg gjerne ha jobbet fullt. For familiens del, synes jeg det fungerer best slik vi har det nå, at jeg jobber noe mindre. Ønskesituasjonen hadde nok vært 50% i 5 år til, men det ville ikke fungert i forhold til jobben, samt at inntekten ville bli for liten (den er ikke så mye å skryte av...)

Ble bare litt irritert over at man også skal gis dårlig smavittighet for at man nå ønsker å jobbe fullt.

Som du skjønner tror jeg at jeg kommer til å ende med en arbeidstid fra 8.30 til

15.30 et par år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er så heldige at vi jobber i en bransje der jeg kan være på jobben en time mindre hver dag - og jobbe hjemme for å ta igjen det tapte.

Alene med barn, og forholde seg til åpningstidene - ikke så veldig lett...

Det skjønner jeg veldig godt.

Men jeg kom på en ting som jeg ikke har tenkt på. Jeg jobber jo mer enn 60 % stilling, når jeg tenker meg om. Jeg er faktisk ansatt i firmaet hans jeg i tillegg. Det glemte jeg jo. Jeg får til og med fast lønn.

Jeg satt og lurte på hva stillingen min i det firmaet egentlig var for noe og hva slags arbeidsoppgaver jeg har. Kom frem til at det må være sentralbordame og regjøringsassistent det da;o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel ikke helt enig i at Norge er u-land sett i verdensammenheng¨.

Men at vi har mye som bør forbedres ja, det er jeg enig i.

I denne sammenhengen er vi et u-land. Det er til og med bedre i u-land i Afrika. Vi er vel omtrent det eneste landet som ikke har funksjonshemmede med i antidiskrimineringsloven også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...