Hvordan komme opp av denne sumpen ?

[Gjest dame på tjue7]

Jeg har ikke vært på jobb på mange måneder, og orker ikke tanken på å sette min fot er igjen. Har så mye angst av og til at jeg ikke takler å gå på butikken en gang.

å jeg har et yrke der en må forholde seg til mennesker, hvere blid og utadvent.

Jeg har drukket meg full hver eneste kveld i 2-3 måneder med unntak av et par kvelder. Jeg drikker når jeg er alene hjemme og jeg tror jeg drikker for å komme i kontak med følelsene mine. Kan gråte mye når jeg drikker, og da gråter jeg over alle tragediene som jeg har opplevd det siste året. Mange store tap og knuset drømmer.

Jeg spiser ikke hver dag, kan gå et par dager uten mat og så spise 10 knekkebrød en annen dag. Liksom lettere å takle verden når jeg føler at jeg har kontroll på matinntaket. Noe konkret og banalt. Holder nok vekten oppe på grunn av all alkoholen jeg peiser i meg.

Av og til koker det inni meg, og for å få utløp for dette kan jeg pryle noen glass i veggen. Ellers hender det jeg risper meg opp og kliner blodet utover kroppen min.

Alt er bare så vanivittig meningsløst.

Har kontak med folk i psykiatrien, men det har vært et ganske magert tilbud i ferien. Bare noen telefoner i ny og ne. Legen sier bare at det ikke er rart jeg sliter etter alt jeg har gått gjennom det siste året. På en måte ringer en klokke i hodet mitt som sier at jeg har gått alt for langt. På den andre siden, er det ingen som reagerer...jeg bare sklir gjennom dagene med tv. alkhol og røykpakkene mine. Jeg gidder heller ikke si fra når jeg ønsker å skade meg eller når jeg har gjort det. Ikke noe poeng i det heller.

Det er tøft å bo i hjemmet mitt. Det føles så tomt og er fylt med såre minner. Gode minner gjør bare vondt, fordi det er over.

[frosken]

Hei :-)

Du ser ut til å etterlyse reaksjon fra andre, men det er vel du selv som er nærmest til å gjøre noe for å endre livsstilen din?

Det er vanskelig å komme ut av en slik destruktiv tilstand, men dessverre finnes det ingen annen løsning enn at du selv endrer livsstil. Antar at du vet at bruken av alkohol er destruktiv, og at dersom du selv bestemmer deg for å slutte å drikke, så vil du kunne få hjelp og støtte til å gjennomføre ditt valg. Valget er det imidlertid du selv som må ta.

Lykke til dersom du bestemmer deg for endring :-)

[Gjest dame på tjue7]

Hei :-)

Du ser ut til å etterlyse reaksjon fra andre, men det er vel du selv som er nærmest til å gjøre noe for å endre livsstilen din?

Det er vanskelig å komme ut av en slik destruktiv tilstand, men dessverre finnes det ingen annen løsning enn at du selv endrer livsstil. Antar at du vet at bruken av alkohol er destruktiv, og at dersom du selv bestemmer deg for å slutte å drikke, så vil du kunne få hjelp og støtte til å gjennomføre ditt valg. Valget er det imidlertid du selv som må ta.

Lykke til dersom du bestemmer deg for endring :-)

Det jeg egentlig lurer på er om jeg er ille ute? Om jeg noen ganger vil få tilbake livsgnisten, når det og dem som har holdt den i live i så mange år plutselig er revet vekk. Jeg har alltid hatt drømmer og mål å strekke meg etter. Nå ønsker jeg ingenting.

[frosken]

Det jeg egentlig lurer på er om jeg er ille ute? Om jeg noen ganger vil få tilbake livsgnisten, når det og dem som har holdt den i live i så mange år plutselig er revet vekk. Jeg har alltid hatt drømmer og mål å strekke meg etter. Nå ønsker jeg ingenting.

Alkoholforbruket ditt medfører at du reduserer dine egne muligheter for å få et godt liv vesentlig.

Det meste i livet kommer man over så lenge man ikke i prosessen påfører seg selv ubotelige skader. Du sier ikke noe konkret om hva det er som har skjedd det siste året, men alt blir verre av måten du lever på nå.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Det jeg egentlig lurer på er om jeg er ille ute? Om jeg noen ganger vil få tilbake livsgnisten, når det og dem som har holdt den i live i så mange år plutselig er revet vekk. Jeg har alltid hatt drømmer og mål å strekke meg etter. Nå ønsker jeg ingenting.

Har du mistet dine nære i en ulykke eller blitt forlatt av en familie e.l.? Er dette skjedd det siste året? Eller er det i det siste året der du virkelig har fått store etterreaksjoner på noe som er hendt før?

"når det og dem som har holdt den i live i så mange år plutselig er revet vekk" Høres veldig vondt ut å miste livsgnisten på denne måten.

"Det jeg egentlig lurer på er om jeg er ille ute?" Akt du skriver om tilsier at du er ille ute.

Det er klart at om du har opplevd store omveltninger i livet ditt nylig, så vil det da tid før du etter sorg av tapet kan klare å få nye drømmer og mål. Du skriver egentlig at livsgnisten din har hatt sammenheng med dette: Å ha drømmer og mål som du kan strekke deg etter.

Du har det helt sikkert ikke godt i situasjonen du er i nå. Kan du begynne med å sette deg et overordnet mål: Å få det bedre.

Handlingene dine nå er "anti-å få det bedre", du må snu dem. Unn deg selv godt, ikke vondt.