19 åring på hybel, skal mor betale?

[Gjest morahans]

Min sønn blir 19, og bor på hybel med sin kjæreste. de syns de bor trangt med 30 kvm, siden de har skaffa to rotter og en hund. ikke lett å få noe større med dyr, røyking inne og uten penger. han har praksis gjennom NAV, derfor betaler jeg hans leie på drøye 2500 nå. (og kanskje en til to tusen utover ettersom, men jeg forsørger hans to søsken, også. Og mannen min mener jeg bør bidra til regninger i vårt hushold, og da kan ikke jeg strekke meg lengre, siden jeg er ganske lavtlønna. sønnen er av dem som trenger støtte, men hvor lenge må jeg støtte ham økonomisk. han har ennå ikke prøvd utdanning, siden han gikk ut av grunnskolen med 2 ere, og er iflg. meg, ganske ralitetsfjern. Han er snill og grei men roter mye med livet sitt. tar ikke grep. Jeg ønsker ikke at han skal henvende seg til sosialen heller, for det kan bli en vane.

[Gjest Elextra]

30 kvadratmeter er jo ingen liten hybel, hybler er vel vanligvis max 20? Husker mine samtidige kjøpte sine første leiligheter etter endt lang utdannelse, de var gjerne ettroms på ca. 30 kvadratmeter. Husker jeg syntes de var små, men det var jo det man hadde råd til :-).

Er man 19 uten fast inntekt, synes jeg heller ikke man kan kreve eller forvente noe mer. Tror det bare er å sy puter under armene hans å gi sønnen din støtte til å skaffe noe større nå. Om du betaler husleien hans og han har utbetaling fra NAV kan han vel dessuten umulig ha veldig dårlig råd?

Jeg synes generelt ikke man skal støtte vanlige 19-åringer økonomisk, med mindre det er helt spesielle behov eller han har en troverdig plan for når han får større inntekt.

[laban]

Det hører med til livets realiteter at det er visse sammenhenger mellom f.eks. boligstørrelse, boligutgifter, inntekt og utdannelse.

Ikke bidra til å forsinke læringsprosessen hans på disse områdene.

Tror forøvrig at han får omtrent samme leksjon på sosialkontoret dersom han går dit.

[Mista nikket]

Tror nok han synes det er greit at du sponser dem. Da fikk de jo anledning til å skaffe seg både rotter og hund. Som andre sier her så er det livets realiteter som du utsetter for han. Han hadde vel regnet ut hvordan han skulle klare seg når han flyttet på hybel. Er det bare du som sponser dem eller gjør foreldrene til jenta det også?

[Sofline]

Så lenge han frivillig har flyttet hjemmefra, ser jeg ingen grunn til at du skal sponse ham. Det hadde vært noe annet hvis han var tvunget til det pga. lang avstand til hjemmet under videregående utdannelse.

[Gjest morahans]

30 kvadratmeter er jo ingen liten hybel, hybler er vel vanligvis max 20? Husker mine samtidige kjøpte sine første leiligheter etter endt lang utdannelse, de var gjerne ettroms på ca. 30 kvadratmeter. Husker jeg syntes de var små, men det var jo det man hadde råd til :-).

Er man 19 uten fast inntekt, synes jeg heller ikke man kan kreve eller forvente noe mer. Tror det bare er å sy puter under armene hans å gi sønnen din støtte til å skaffe noe større nå. Om du betaler husleien hans og han har utbetaling fra NAV kan han vel dessuten umulig ha veldig dårlig råd?

Jeg synes generelt ikke man skal støtte vanlige 19-åringer økonomisk, med mindre det er helt spesielle behov eller han har en troverdig plan for når han får større inntekt.

han måtte flytte på hybel da han var 17. han ville ikke bo hos oss (han bodde hos oss i et år, etter at hans far flytta ut av byen) men vi var for strenge for ham, ikke nok fest, røyk og fart for ham. det var et lite helvete å ha ham i huset. og han har absolutt roa seg noe, nå når han ser at vi ikke er de eneste som stiller krav til ham. jeg sliter med å slippe ham. siden vi ikke holdt ut å ha ham her. eller sagt rett ut, min mann holdt ikke ut. jeg kunne kanskje holdt ut et ekstra år. men jeg tror det hadde kostet meg kroner, helse og trivsel for søsknene hans) alikevel forsørger jeg ham nå. betaler halve hybelleiligheta (kjæresten er ei ordentlig jente, med jobb ved siden av skolen) men skal jeg betale i penger for at jeg var en så dårlig forelder. jeg kunne oppdratt ham bedre, så hadde jeg ikke hatt dette i dag.

[Gjest morahans]

han måtte flytte på hybel da han var 17. han ville ikke bo hos oss (han bodde hos oss i et år, etter at hans far flytta ut av byen) men vi var for strenge for ham, ikke nok fest, røyk og fart for ham. det var et lite helvete å ha ham i huset. og han har absolutt roa seg noe, nå når han ser at vi ikke er de eneste som stiller krav til ham. jeg sliter med å slippe ham. siden vi ikke holdt ut å ha ham her. eller sagt rett ut, min mann holdt ikke ut. jeg kunne kanskje holdt ut et ekstra år. men jeg tror det hadde kostet meg kroner, helse og trivsel for søsknene hans) alikevel forsørger jeg ham nå. betaler halve hybelleiligheta (kjæresten er ei ordentlig jente, med jobb ved siden av skolen) men skal jeg betale i penger for at jeg var en så dårlig forelder. jeg kunne oppdratt ham bedre, så hadde jeg ikke hatt dette i dag.

må bare legge til at jeg stiller med mer enn kroner. jeg vekker ham med mobil hver dag. jeg betaler legeregninger han måtte ha, ordner med NAV, og alt anna offentlig. jeg holder ham i ånde, sjekker om han er i live...det går ikke en dag uten kontakt hvertfall pr tlf....

hjelp, jeg lever for ham. men jeg klarer ikke slutte!!!!!!

[Mista nikket]

må bare legge til at jeg stiller med mer enn kroner. jeg vekker ham med mobil hver dag. jeg betaler legeregninger han måtte ha, ordner med NAV, og alt anna offentlig. jeg holder ham i ånde, sjekker om han er i live...det går ikke en dag uten kontakt hvertfall pr tlf....

hjelp, jeg lever for ham. men jeg klarer ikke slutte!!!!!!

Du blir drevet av dårlig samvittighet du. Det du egentlig gjør er å gjøre han en bjørnetjeneste. Hvordan skal han lære seg til å ta ansvar for eget liv.

[pekkaline]

må bare legge til at jeg stiller med mer enn kroner. jeg vekker ham med mobil hver dag. jeg betaler legeregninger han måtte ha, ordner med NAV, og alt anna offentlig. jeg holder ham i ånde, sjekker om han er i live...det går ikke en dag uten kontakt hvertfall pr tlf....

hjelp, jeg lever for ham. men jeg klarer ikke slutte!!!!!!

Det skal ikke være slik at du betaler. Kan han ikke få støtte da? Sosialen eller hva det er som må til? La han være med på/gå alene å be om søknadspapirer. La han vokse med oppgaver. La han gå i banken med regningene, om du så må stå utenfor imens. Du må la han vokse og bli stolt og få tillit til seg selv.

Ja du gjør alt av beste mening. Det er ikke bare rødd som får penger på sosialen, og det trenger ikke bli for alltid. Har han jobb gjennom nav da?

[pekkaline]

Det skal ikke være slik at du betaler. Kan han ikke få støtte da? Sosialen eller hva det er som må til? La han være med på/gå alene å be om søknadspapirer. La han vokse med oppgaver. La han gå i banken med regningene, om du så må stå utenfor imens. Du må la han vokse og bli stolt og få tillit til seg selv.

Ja du gjør alt av beste mening. Det er ikke bare rødd som får penger på sosialen, og det trenger ikke bli for alltid. Har han jobb gjennom nav da?

han kan søke om bostøtte på sosialen.

[Atene]

Å venne seg til at mamma ordner opp i alt, er en minst like dårlig vane som sosialen. Der vil de klare å distansere seg følelsesmessig, og lettere kunne stille krav til ham.

[Gjest morahans]

Du blir drevet av dårlig samvittighet du. Det du egentlig gjør er å gjøre han en bjørnetjeneste. Hvordan skal han lære seg til å ta ansvar for eget liv.

jess. kjenner meg så godt igjen. og jeg svikta ham da han var yngre. far hans også som tillot at han droppa ut av skolen og hadde huset for seg sjøl hver helg til fyll og fest. jeg ante baki lillehjernen hva som skjedde. men han bodde ikke hos meg....så nå betaler jeg for dette sviket. som jeg fabelaktig godt vet jeg ikke kan kompensere med penger. merkelig nok, har ikke faren hans snev av samvittighet, og knapt nok kontakt.

takk for feedback.

[willow]

høres ut som du gjør ham en bjørnetjeneste. greit å gi litt økonomisk støtte, men å forvente at du skal betale leia hans synes jeg er drøyt. jeg ville forklart situasjonen (at du ikke har nok penger til å støtte ham slik, må betale for deg selv også ++)for ham, og sagt at du har mulighet til å gi ham en viss sum hver måned (mindre enn nå), men at du gjerne stiller opp for ham om hjelp til å finne arbeid, kursing. etc.

[willow]

må bare legge til at jeg stiller med mer enn kroner. jeg vekker ham med mobil hver dag. jeg betaler legeregninger han måtte ha, ordner med NAV, og alt anna offentlig. jeg holder ham i ånde, sjekker om han er i live...det går ikke en dag uten kontakt hvertfall pr tlf....

hjelp, jeg lever for ham. men jeg klarer ikke slutte!!!!!!

uff. høres ut som et veldig vanskelig for ham. jeg skjønner at du er glad i ha, og vil gjøre mye for ham, men som jeg nevnte tidligere: du gjør ham en bjørnetjeneste. vær glad nok i ham til å la ham finne sitt eget liv, styre det selv....selv om han må kave seg dit i begynnelsen. etterhvert vil han nok være takknemlig for det. alle må lære å stå på egne ben, og være stolte over egenstyrte og egenskapte liv

[fresja]

Når han har praksis gjeoom NAV, får han vel utbetalt en del penger?

Jeg lot min datter gå på sosialen en priode hun verken hadde jobb eller skole. Det ble ingen "vane". Hun har i perioder tjent mer enn mora! Men jeg har litt lett for å sponse når det er noe spesielt (det er måneder eller år mellom hver gang nå).

[Gjest Elextra]

han måtte flytte på hybel da han var 17. han ville ikke bo hos oss (han bodde hos oss i et år, etter at hans far flytta ut av byen) men vi var for strenge for ham, ikke nok fest, røyk og fart for ham. det var et lite helvete å ha ham i huset. og han har absolutt roa seg noe, nå når han ser at vi ikke er de eneste som stiller krav til ham. jeg sliter med å slippe ham. siden vi ikke holdt ut å ha ham her. eller sagt rett ut, min mann holdt ikke ut. jeg kunne kanskje holdt ut et ekstra år. men jeg tror det hadde kostet meg kroner, helse og trivsel for søsknene hans) alikevel forsørger jeg ham nå. betaler halve hybelleiligheta (kjæresten er ei ordentlig jente, med jobb ved siden av skolen) men skal jeg betale i penger for at jeg var en så dårlig forelder. jeg kunne oppdratt ham bedre, så hadde jeg ikke hatt dette i dag.

''jeg kunne oppdratt ham bedre, så hadde jeg ikke hatt dette i dag.''

Kjernen ligger jo her, du føler du har sviktet, og er derfor hard mot deg selv.

Men som også de andre her nevner gjør du ham en bjørnetjeneste ved å fortsette som nå - dermed blir "sviket" enda mye større. Du vil være mye bedre støtte for ham ved å ta grep slik at han mestrer sitt eget liv, det vil si overlate mer ansvar til ham.

Jeg har dessverre lite konkrete råd om akkurat hvordan, men kanskje du/dere kan få hjelp og råd hos NAV?

[Gjest feiga]

Så lenge han frivillig har flyttet hjemmefra, ser jeg ingen grunn til at du skal sponse ham. Det hadde vært noe annet hvis han var tvunget til det pga. lang avstand til hjemmet under videregående utdannelse.

Han ble jo kasta ut av stefaren når han var 17 år da, skjønner godt at mor har dårlig samvittighet, hun har jo helt klart valgt mann over barn.

[Gjest feiga]

''jeg kunne oppdratt ham bedre, så hadde jeg ikke hatt dette i dag.''

Kjernen ligger jo her, du føler du har sviktet, og er derfor hard mot deg selv.

Men som også de andre her nevner gjør du ham en bjørnetjeneste ved å fortsette som nå - dermed blir "sviket" enda mye større. Du vil være mye bedre støtte for ham ved å ta grep slik at han mestrer sitt eget liv, det vil si overlate mer ansvar til ham.

Jeg har dessverre lite konkrete råd om akkurat hvordan, men kanskje du/dere kan få hjelp og råd hos NAV?

Hun og ny mann har jo svikta, vet ikke om noen oppegående mennesker som ikke får barna sine til og bo hjemme til myndighetsalder i det minste.

[Gjest feiga]

Jeg tror deg ikke jeg da. Han er helt sikkert opphav av foreldre som har satt seg og sitt først. Og nå får dere igjen. Om du kjenner godt etter, så tenker jeg nok at du kjenner på at du har sviktet denne gutten.

Det er viktig å slå ett slag for barns rettigheter, og når dette ikke blir fulgt, får man situasjoner som dette senere.

Dette lukter omsorgsvikt, og ja, jeg syns du skal hjelpe han nå, til og komme på rett kjøl igjen.

[Lillemus]

må bare legge til at jeg stiller med mer enn kroner. jeg vekker ham med mobil hver dag. jeg betaler legeregninger han måtte ha, ordner med NAV, og alt anna offentlig. jeg holder ham i ånde, sjekker om han er i live...det går ikke en dag uten kontakt hvertfall pr tlf....

hjelp, jeg lever for ham. men jeg klarer ikke slutte!!!!!!

Hvordan i all verden skal han få muligheten til å ta ansvar for seg selv når du gjør alt for ham?! Slipp nå taket i guttungen og la ham prøve seg så kanskje han faktisk blir en mann en oppegående kvinne orker å ha i huset etterhvert!