Når sykemelding ikke forutsetter sykdom

[Gjest det er nå meg, da]

Nå er jo det en gang slik (som vi har diskutert opp og ned i mente her) at det finnes veldig mange grenstilfeller her. En er ikke nødvendigvis ENTEN syk ELLER frisk. Og hvilke ordninger finnes for disse? Livet er ikke så enkelt som du fremstiller det her. Men det er nok ofte noe en kan tenke, når en er veldig ung...

Nå er ikke jeg så veldig ung, da, så akkurat _det_ var en ganske tåpelig kommentar.

Men det en skrev over her om velferdsmelding hadde jo vært en god ide. Jeg mener fortsatt at sykemelding er for syke, og at jeg skjønner NHD og hans "problemer" med å, som lege, skrive ut sykemelding til friske mennesker.

[Glimtipper]

''Jeg bor i England og her er ting annerledes. En jeg bor sammen med får ikke betalt ved sykdom og jeg så han karre seg ut av senga, kaste opp, kle på seg og gå ut døra. Han har en familie å forsørge.''

Glimrende! Hvor mange mennesker, ikke minst kollegaer, kommer til å bli syke fordi han ikke får sykepenger. Klassisk eksempel på manglende helhetlig tenkning. Sett at han jobbet på et sykehus der det finnes fult av folk som absolutt ikke tåler slik smitte?

Jeg blir drittsur på folk som kommer spysyke på jobb.

mvh

Jeg sa: Jeg vil ikke ha disse tilstandene

[frosken]

Diskusjonen viser vel også at det er et sterkt sprik mellom regelverket og det noen (mange?) mener er rettferdig og rimelig.

Jeg mener det de siste årene har vært en viss debatt om å innføre en eller annen form for 'livskrisediagnose' for å unngå blant annet kvasi psykiatriske diagnoser.

Jeg har dessverre ingen linker til dette.

Det kan hende at det er regelverket og ikke legenes praksiss som bør endres på en del områder. (Men det forsvever meg at en biskop lettere kan få en slik beskjed fra legen (om dette er tilfelle) enn en som kjører søppel.)

Det første som bør forbedres er støtteordningene for personer som må pleie sine pårørende, barn eller voksne, i kortere eller lengre tid.

mvh

Dette temaet har vært tatt opp en del det siste året, blant annet gjennom forslag til innføring av rett til permisjon i forbindelse med pleie og omsorg for syke foreldre.

Jeg mener at regelverk bør overholdes, særlig av legene. Debatter om endringer i regelverket er viktig, men inntil evt. endringer er innført, så bør ikke legene bidra til juks.

[PieLill]

Egentlig så er det jo ingen sykdom egentlig som automatisk burde trigge en sykemelding faktisk:-) En hver person reagerer forskjellig på alt, og som jeg skrev tidligere så man én person med depresjon klare jobben og faktisk ha godt av å fortsette å jobbe, mens en annen med samme diagnose er helt avhengig av ikke å jobbe en periode.

Det samme er det med min sykdom - fibromyalgi - mange med fibromyalgi er fint i stand til å jobbe fulltid, mens andre klarer deltid og andre igjen overhodet ingenting.

Derfor bør det heller aldri være slik at en konkurs automatisk trigger en sykmelding, men den enkelte persons (helsemessige) reaksjon på omstendighetene.

Det er nok forsvinnende få med fibormyalgi som klarer å jobbe fulltid. Mange klarer nok derimot en deltidsjobb.

mvh

[Gjest men det er nå meg, da]

Det er jo også et problem å være nødt til å uttale seg om noe så personlig og sårbart i den offentlige pressen midt under den verste stormen....

mvh

Det er et godt poeng.

[Bookworm]

Det er nok forsvinnende få med fibormyalgi som klarer å jobbe fulltid. Mange klarer nok derimot en deltidsjobb.

mvh

Men det er noen - og poenget er at det er individuelle forskjeller...

[skal]

Om noen blir arbeidsledig vil økonomiske problemer kunne være negativt for vedkommendes framtidige helse og arbeidsevne.

Blir man derimot syk, er det visst ingen ting som får en frisk i en fei igjen som skikkelig smalhals og økonomisk uforutsigbarhet.

I henhold til NAV.

mvh

''Blir man derimot syk, er det visst ingen ting som får en frisk i en fei igjen som skikkelig smalhals og økonomisk uforutsigbarhet.''

Ikke sant? For å ikke snakke om en skikkelig peptalk om at man kan bli oppsagt og hvor eksepsjonellt det er å gå utover et år å rehabilitering!

[PieLill]

Dette temaet har vært tatt opp en del det siste året, blant annet gjennom forslag til innføring av rett til permisjon i forbindelse med pleie og omsorg for syke foreldre.

Jeg mener at regelverk bør overholdes, særlig av legene. Debatter om endringer i regelverket er viktig, men inntil evt. endringer er innført, så bør ikke legene bidra til juks.

Iblant er det et sterkt sprik mellom regelverkets intensjon og bokstav.

Det er legene som sitter med fortvilte og desperate mennesker foran seg. Det er også ofte legene som må plukke opp bitene når folk rakner fordi de har forstrukket seg pga firkantede og til dels umenneskelige regelverk.

Det finnes helt klart leger som er for lempfeldige med sykemeldingene. Men for det meste tror jeg vi kan prise oss lykkelige over leger som tenker helhetlig på pasientens helse framfor å opptre som paragrafryttere.

mvh

[Gjest men det er nå meg, da]

Det er heldigvis ikke opp til deg (eller oss) å avgjøre. Det er nok en grunn til at legen har sykemeldt han. Alle forstår jo at å gå personlig konkurs er en ekstrem livsbelastning som kan påføre hvem som helst mange psykososiale helseskader. Det er ikke dumt å bruke litt logikk her og ikke bare tolke alt helt bokstavelig. Selv om han sa noe dumt - så vil enhver som bruker hjernevinngene en smule forstå at problemet er _mer_ omfattende enn som så......

Jeg har heller aldri diskutert hvorvidt det var riktig eller galt at denne mannen ble sykemeldt. Det kan godt være helt riktig at han skulle være det. Jeg har diskutert hvorvidt man bør sykemeldes når man er frisk.

[PieLill]

Jeg sa: Jeg vil ikke ha disse tilstandene

Men jeg synes ikke du gir et eksempel på tøffhet, men egoisme. En fullt forståelig egoisme når man har en familie å forsørge.

mvh

[Gjest Toleranse]

Gjeldsofferet forsøkte å ta sitt eget liv:

http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article2154887.ece

[PieLill]

Men det er noen - og poenget er at det er individuelle forskjeller...

Jeg kjenner ikke til noen. Men det betyr jo ikke at de ikke finnes.

Jeg håper forresten at personer som både har redusert helse og barn får mulighet til å jobbe tilstrekkelig lite til at de har nok igjen til barna.

mvh

[PieLill]

''Blir man derimot syk, er det visst ingen ting som får en frisk i en fei igjen som skikkelig smalhals og økonomisk uforutsigbarhet.''

Ikke sant? For å ikke snakke om en skikkelig peptalk om at man kan bli oppsagt og hvor eksepsjonellt det er å gå utover et år å rehabilitering!

Nettopp!

mvh

[Glimtipper]

Men jeg synes ikke du gir et eksempel på tøffhet, men egoisme. En fullt forståelig egoisme når man har en familie å forsørge.

mvh

Nå jobber denne mannen helt alene, så det er ingen sjanser for at han kan smitte noen.

Og ja, han burde allikevel være hjemme med spysyke. Allikevel synes jeg -holdningen- til jobb er noe nordmenn burde få med seg. Jobb er ikke noe man bare legger til side når livet er vanskelig.

[PieLill]

Nå jobber denne mannen helt alene, så det er ingen sjanser for at han kan smitte noen.

Og ja, han burde allikevel være hjemme med spysyke. Allikevel synes jeg -holdningen- til jobb er noe nordmenn burde få med seg. Jobb er ikke noe man bare legger til side når livet er vanskelig.

Jeg har jobbet sammen med arbeidsnarkomane amerikanere en del år. De ble pokker så inneffektive av å sulle rundt 10-12 timer på kontoret hver dag samme hva som skjedde. Norske kollegaer som jobbet 8-4 fikk gjort minst like mye.

(Men de (norske) tok seg ikke like god ut i amerikanske sjefers øyne som likte å se sine underståtter blø.)

Det finnes en del her til lands, ikke minst ungdom, som kunne trengt en skjerpning av holdning og karrakter. Men jeg klarer ikke å være med på glorifiseringen av det "tøffe" arbeidslivet.

Norge har for øvrig en svært høy yrkesdeltagelse sett på verdensbasis. Det vil selvsagt virke inn på sykemeldingsstatistikken.

Et annet problem er at kvinner slutter å få barn om yrkeslivet tar for lite hensyn til at man skal kunne ha en familie. I f.eks. Tyskland er dette et stort problem.

mvh

[Bookworm]

Jeg kjenner ikke til noen. Men det betyr jo ikke at de ikke finnes.

Jeg håper forresten at personer som både har redusert helse og barn får mulighet til å jobbe tilstrekkelig lite til at de har nok igjen til barna.

mvh

Selv om du ikke kjenner til noen, så betyr ikke det at de ikke finnes. Jeg kjenner to med diagnosen som jobber fulltid.

Poenget er at det ikke er noen diagnose som _automatisk_ skal trigge en sykemelding...

[PieLill]

''Hvorvidt samfunnet også skal ha ordninger som gjør at vi kan være hjemme fra jobben i alle de situasjonene hvor det kunne være ønskelig, er en annen diskusjon.''

Det er denne holdningen jeg synes er merkelig og spesielt for nordmenn. Hvis man har det vanskelig og vil ligge i sengen og gråte, så skal man få lov til det. Og arbeidsgiver skal betale (de første 16 dagene).

Selv om jeg har stor forståelse for sorg og kriser i livet, jeg har til og med mye erfaring med det, så synes jeg vi tar det litt for gitt at jobb er et overskuddsfenomen. Man jobber når man klarer og når man ikke klarer, så ordner noen opp for en.

Men kanskje jeg ser for strengt på det og tenker feil.

Det øyeblikket du ikke lengre klarer å ta deg av barnet ditt fordi jobben din spiser deg opp, vil du sannsynligvis se mer nyansert på det.

;-)

Du har rett i at en del arbeidstagere kunne ha godt av å tøffe seg litt opp.

Samtidig vil vi ha alt i Norge. Vi vil ha supereffektivitet. Vi vil ha topp service hvor og når vi enn hendvender oss. Vi vil ha fleksible arbeidstagere. Vi vil ha full sysselsetting. Vi vil ha folk med redusert arbeidsevne i arbeid. Vi vil ha redusert sykefravær. Bedriftene vil kunne si opp fagfolk ved minste motgang for så å skrike etter mangelen på kvalifiserte folk straks det går bedre.

Vi vil ha gravide og småbarnsmødre i jobb. Vi vil ha foreldre som tar et stort ansvar for det barna lærer på skolen og som følger ungene til alle tenkelige og utenkelige aktiviteter, delaktige og egasjerte som de er i barnas liv. Som selvfølgelig lager næringsrik mat fra grunnen og går på tur med barna to ganger i uken. Dessuten må man ta seg av sine gamle foreldre.

Men jo flere halvfriske og potensielt gravide som kommer i arbeid, jo høyere blir sykefraværet. Som for øvrig ikke har endret seg så mye de siste 30 årene om man regner i prosentpoeng.

Man får ikke supereffektivitet ut at utranglede småbarnsforeldre og slitne smertepasienter.

Mange av landene vi sammenligner oss med forutsetter langt flere hjemmemødre og at noen familier er så fattige at barna blir forsømte og ender opp som krimminelle.

mvh

[Glimtipper]

Det øyeblikket du ikke lengre klarer å ta deg av barnet ditt fordi jobben din spiser deg opp, vil du sannsynligvis se mer nyansert på det.

;-)

Du har rett i at en del arbeidstagere kunne ha godt av å tøffe seg litt opp.

Samtidig vil vi ha alt i Norge. Vi vil ha supereffektivitet. Vi vil ha topp service hvor og når vi enn hendvender oss. Vi vil ha fleksible arbeidstagere. Vi vil ha full sysselsetting. Vi vil ha folk med redusert arbeidsevne i arbeid. Vi vil ha redusert sykefravær. Bedriftene vil kunne si opp fagfolk ved minste motgang for så å skrike etter mangelen på kvalifiserte folk straks det går bedre.

Vi vil ha gravide og småbarnsmødre i jobb. Vi vil ha foreldre som tar et stort ansvar for det barna lærer på skolen og som følger ungene til alle tenkelige og utenkelige aktiviteter, delaktige og egasjerte som de er i barnas liv. Som selvfølgelig lager næringsrik mat fra grunnen og går på tur med barna to ganger i uken. Dessuten må man ta seg av sine gamle foreldre.

Men jo flere halvfriske og potensielt gravide som kommer i arbeid, jo høyere blir sykefraværet. Som for øvrig ikke har endret seg så mye de siste 30 årene om man regner i prosentpoeng.

Man får ikke supereffektivitet ut at utranglede småbarnsforeldre og slitne smertepasienter.

Mange av landene vi sammenligner oss med forutsetter langt flere hjemmemødre og at noen familier er så fattige at barna blir forsømte og ender opp som krimminelle.

mvh

''Det øyeblikket du ikke lengre klarer å ta deg av barnet ditt fordi jobben din spiser deg opp, vil du sannsynligvis se mer nyansert på det.''

Jeg jobbet 8 timer dagen fra Squishy var åtte uker. Reiseveien min var 1,5 time -hver- vei. Så jeg har nok mer erfaring enn de fleste med akkurat det.

[PieLill]

Selv om du ikke kjenner til noen, så betyr ikke det at de ikke finnes. Jeg kjenner to med diagnosen som jobber fulltid.

Poenget er at det ikke er noen diagnose som _automatisk_ skal trigge en sykemelding...

Nå kjenner jeg også til to.

;-)

Noe av problemet med regelverket er at det er diagnosebasert og i liten grad funksjonsbasert. Derfor kan f.eks. en med en reumatismediagnose få så mye gratis fysioterapi h*n orker enten det er nødvendig eller ikke. Mens en som knapt kan bevege seg ikke får noe.

mvh

[Gjest lithium]

Så man skal sykemelde seg når det oppstår en vanskelig situasjon, i tilfelle det vil medføre sykdom???

Forresten, man sykmelder seg ikke, det er legen som sykmelder.

Ja, noen ganger kan skjønn tilsi at man legen sykemelder deg for å forebygge. Jeg ble sykemeldt (nei, jeg sykemeldte meg ikke selv, jeg strittet i mot) fordi min nevø på 11 fikk hjernesvulst og skulle dø. Jeg er veldig nær min søster og hennes familie og var dypt involvert. Jeg kunne dessverre ikke gjøre noe med den situasjonen, men legen kunne gjøre noe med arbeidssituasjonen (nei, ikke som første løsning). Hvis ikke noe ble gjort var behandlere redd for at at jeg skulle svinge ned i en alvorlig depresjon (har bipolar 2).

Poenget mitt er at det må brukes skjønn og til syvende og sist er det opp til legen om h*n sykemelder eller ei. Vil ikke NHD sykemelde så er det ingen som tvinger ham, tvert i mot, han får kryss i boka.

Det er ingen av oss som vet bakgrunnen for biskopens sykemelding og jeg ser ikke bort i fra at hans sognebarn kanskje er glad for at han ble sykemeldt. Ting behøver ikke være så enkelt og svart/hvitt selv om det står i en tabloidavis at han selv mener han er frisk. Noen som har vært borti media før? Du NHD, har vel det. Var det alt som ble skrevet i mediasakene dine som stemte med virkeligheten?