Ville dere ha tilatt dette da?

[Speak]

Nei, alkoholproblemer er ikkje noe å le av.

Men sønnen min har smakt alkohol to ganger i løpet av det året han har bodd hos meg (16 til 17 år), og det har eg overhodet ikkje problemer med å "leve med".

Eg har sagt de få gangene han har vært ute at "eg forventer" at han ikkje drikker, og da har han holdt overholdt det, med unntak av èn gang.

Sjøl så har eg ikkje smakt alkohol på snart to år, og det påvirker selvfølgelig mine holdninger og forhåpentligvis hans også.

Men eg forventer ikkje noe totalavhold, dette må han (etterhvert) finne en god balansegang på sjøl, med litt hjelp og noen "gode" råd fra de som bryr seg om han.

Dette høres jo veldig fornuftig ut:-)

Jeg er ikke totalavholden selv, og forventer ikke at min stesønn eller mitt barn skal bli det. Og det er også helt normalt at barn smaker alkohol når de er 16-17 år. Men det betyr ikke at vi foreldre bør samtykke i at de faktisk gjør det.

[Gjest prust]

Det skjer fra tid til annen at så små barn drikker seg fulle, men det er heldigvis ikke vanlig.

Såvidt jeg vet har de fleste av disse gjerne snoket i skapene hjemme. Ungene som jeg jobbet med pleide å tappe litt av hver flaske i skapet til pappa og etterfylle med en skvett vann. Så drakk de vidunderbrygget som inneholdt alt fra akevitt til pinacolada og portvin i skjønn blanding til de naturlig nok spydde...

Etterhvert som pappaene eller mammaene begynte å oppdage at whiskyen var ferdig vannet rett fra flasken begynte de som regel å gjemme vekk, men da hadde gjerne ungene fått seg noen store kompiser sm fikk kjøpt på butikken likevel.

Huff da... Vi har våre flasker stående veldig tilgjengelig. Vi bør kanskje etterhvert gjemme dem litt... Vår eldste er 9.

[Gjest Geir]

Ikke at jeg har noe med det - men er grunnen til at du kke har smakt alkohol på så lenge at du ikke tåler det? Alkoholisme eller noe sånt?

Grunnen til at jeg tar det opp er at hvis man har en sterk reaksjon på alkohol så er dette ofte arvelig, så da bør sønnen din vite om det slik at han vet litt om hva han skal legge merke til ved seg selv.

''Ikke at jeg har noe med det - men er grunnen til at du kke har smakt alkohol på så lenge at du ikke tåler det?''

Både og, eg kutta alkoholen hovedsaklig av _to_ grunner, først og fremst som et/ett (stryk det som ikkje passer, morsan!) helsebringende tiltak da eg over lengre tid hadde slitt med helsa, røyken hadde eg kutta ett år før.

Den andre grunnen var av økonomiske årsaker, svært dårlig råd, eg fikk bedre helse og bedre økonomi og det hadde en god (etter mitt syn) signaleffekt ovenfor sønnen min.

''Alkoholisme eller noe sånt?''

Nei, dvs. eg hadde alkoholproblemer i den forstand at eg ikkje hadde råd til å drikke så ofte som ønskelig.

Ps! Det gjør ingenting om du spør om saker du "ikkje har noe med å gjøre", for enten svarer eg på det du spør, eg lar være å svare eller eg lyger så godt som eg kan! :-)

[Gjest Geir]

For å kunne ha kontroll på ungdommane har eg med åra tillatt mykje meir enn eg kunne tenke meg då dei var små.

Eg vil anbefale at du er i nærheita. Etter forskjellige episoder har eg lova meg sjølv at eg skal ikkje halde meg langt unna når ungdommane er samla. Eg veit alle ungdommane her ser på meg med tillit, og det skal eg utnytte.

I helga måtte eg reise med ambulansehelikopter med 21 åringen som var utsatt for ei stygg utforkøyring, m/promille. Det gjekk utruleg bra, men kameratane har fått tilbake sin kjære venn i gåve.

Eg vil ikkje vere ei hysterisk, stressa mor heller, men ungdommane treng at vi foreldre bryr oss. At vi er der når ting går litt ut av kontroll.

Ja ungdommane treng at vi bryr oss, men balansegangen mellom å bry seg "for lite" eller "for mye" er vanskelig.

Godt det gikk bra med sønnen din!

[Gjest Geir]

Hvordan gikk det da?

Det må du spørre Anna Elisabeth Westerlund om.

Det er ikkje denna helga, men neste.

[Gjest mandolina]

Ja ungdommane treng at vi bryr oss, men balansegangen mellom å bry seg "for lite" eller "for mye" er vanskelig.

Godt det gikk bra med sønnen din!

Vi bryr oss vel egentlig for mye, for vi tenker på barna hele tiden.

Det som er vanskelig er å ikke vise at vi bryr oss for mye og kanskje ender opp med å vise at vi bryr oss for lite.

[Gjest Geir]

Dette høres jo veldig fornuftig ut:-)

Jeg er ikke totalavholden selv, og forventer ikke at min stesønn eller mitt barn skal bli det. Og det er også helt normalt at barn smaker alkohol når de er 16-17 år. Men det betyr ikke at vi foreldre bør samtykke i at de faktisk gjør det.

''Og det er også helt normalt at barn smaker alkohol når de er 16-17 år.''

Eg husker rett og slett ikkje kor gammal eg var første gang eg smakte alkohol, men eg vet eg drakk litt alkohol en gang når eg var 13 år.

Det var eg og en to år eldre kamerat på tur hos ei tante, vi hadde blanda "alt mulig rart" på ei flaske og tilsatt grønn conditorfarge, det såg helt for*¨^`? ut, og smakte enda verre.

''Men det betyr ikke at vi foreldre bør samtykke i at de faktisk gjør det.''

Eg vil si det slik at eg ønsker han ikkje drikker, men vender han ikkje "ryggen" om han allikevel skulle drikke.

[Gjest Geir]

For å kunne ha kontroll på ungdommane har eg med åra tillatt mykje meir enn eg kunne tenke meg då dei var små.

Eg vil anbefale at du er i nærheita. Etter forskjellige episoder har eg lova meg sjølv at eg skal ikkje halde meg langt unna når ungdommane er samla. Eg veit alle ungdommane her ser på meg med tillit, og det skal eg utnytte.

I helga måtte eg reise med ambulansehelikopter med 21 åringen som var utsatt for ei stygg utforkøyring, m/promille. Det gjekk utruleg bra, men kameratane har fått tilbake sin kjære venn i gåve.

Eg vil ikkje vere ei hysterisk, stressa mor heller, men ungdommane treng at vi foreldre bryr oss. At vi er der når ting går litt ut av kontroll.

Er du virkelig mamma til ni barn?

[Gjest Elextra]

Det må du spørre Anna Elisabeth Westerlund om.

Det er ikkje denna helga, men neste.

Ok. Keep us posted

[Gjest Geir]

Ok. Keep us posted

Jada.

[trollemor;o)]

Nei. Men jeg ser på det som hyggelig hvis jeg kan utøve min foreldrerolle på en måte jeg synes er god - og det i samme slengen gjør at alle liker hverandre og har det bra. Synes du det er et problem om tenåringer liker foreldrene sine?

Jeg syns ikke det er en god måte å utøve foreldrerollen på. Desverre.

[trollemor;o)]

Men hvis det ikke hadde vært din sønn, så hadde han fått drikke alkohol i huset ditt?

Nope, selvsagt ikke. Det er 18 årsgrense på alkohol.

[guttas]

Fest med alkohol ville jeg ikke tillatt hjemme hos oss, uten at det var en voksen i huset, enten ungdommene var 17, 18 eller 19 år. De kan lett miste kontrollen i den alderen, og det kan dukke opp ungdommer som ikke er bedt (som ikke er like fornuftige som de navngitte). En av oss voksne hadde blitt hjemme, men vi behøvde ikke nødvendigvis å vise oss. Men min erfaring er at ungdommene oppsøker meg i min hule for å slå av en prat. Jeg tror de fleste ungdommer syns det er helt OK at det er en voksen innen rekkevidde.

[guttas]

Sønnen din er 17 år, jeg fikk akkurat høre at en i klassen til minstemann altså enten 11 eller 12 år var så dritings på lørdag at han spøy ned ei t-banevogn. Det synes jeg var enda tidligere enn jeg forventet. Og han er ikke fra Grünerløkka engang...

Hva mener du med at han ikke er fra Grunerløkka?

[guttas]

Det skjer fra tid til annen at så små barn drikker seg fulle, men det er heldigvis ikke vanlig.

Såvidt jeg vet har de fleste av disse gjerne snoket i skapene hjemme. Ungene som jeg jobbet med pleide å tappe litt av hver flaske i skapet til pappa og etterfylle med en skvett vann. Så drakk de vidunderbrygget som inneholdt alt fra akevitt til pinacolada og portvin i skjønn blanding til de naturlig nok spydde...

Etterhvert som pappaene eller mammaene begynte å oppdage at whiskyen var ferdig vannet rett fra flasken begynte de som regel å gjemme vekk, men da hadde gjerne ungene fått seg noen store kompiser sm fikk kjøpt på butikken likevel.

Vi snoket også i barskapene, og bytta ut litt av innholdet med vann i min ungdom. Men vi var mye eldre da.