Å klare å kose seg uten alkohol.

[PieLill]

Jeg tror ingen har noen problemer med valget du har tatt med alkohol. Men jeg tror at når du sier at dine barn nytes best uten alkohol, så sier du at de som velger annerledes enn deg sier det motsatte - det blir liggende implisitt i det du sier. Det er _det_ som gjør at folk blir provosert, ikke at du ikke serverer alkohol hjemme hos deg.

Jeg har hatt en del opplevelser på at det reageres hvis jeg ikke skal ha alkohol hvis jeg er ute feks - men jeg har ikke opplevd at noen reagerer på at jeg ikke serverer alkohol når ungene er hjemme. Kanskje er det bare fordi det er naturlig for de jeg er sammen med og ikke like selvsagt for de du er sammen med. Men kanskje er det også fordi her bare er det ikke noen vinflaske på bordet, mens hos deg er det blitt mer av et statement at det ikke er det?

Det er ikke et statement, det er et valg.

Nå er det venner av meg som har fått halve slekta på ryggen for ikke å servere alkohol og den andre halvdelen om de gjør det.

Jeg hadde ikke vin på bordet før jeg fikk barn heller. Alkohol har i det hele tatt vært en uvesentlig og perifer del av livet for meg. Derfor forundrer det meg at andre kan lage en så voldsom sak ut av et glass eplemost at de må snakke med meg om det i 20 minutter.

Jeg blir også forundret over at voksne mennesker kan få seg til å bli dødelig fornærmet og starte ringerunder fordi de risikerer en alkoholfri fest.

Alkoholfritt var ikke et statement for meg. Det er slik jeg har trivdes med å ha det. Men jeg har ved flere anledninger blitt nødt til å gjøre det til et statement fordi enkelte alkoholdiggere ikke klarer å forholde seg til noe annet.

Jeg ser at min slengbemerkning om at jeg nyter barna best uten promille har blitt oppfattet ganske annerledes enn jeg hadde tenkt. Samtidig står jeg for at jeg faktisk trives best når jeg vet jeg ikke har noe promille i blodet når jeg er sammen med mine barn. 0,1 promille ville sikkert ikke gjort noe fra eller til. Men jeg synes det er mest bekvemt å slippe å tenke på promillen i det hele tatt.

Jeg er svært overrasket over at såpass mange ser ut til å være nesten uvitende om at en del voksne kan være ufint pågående i forhold til å få lov å ta med sine alkoholvaner hvor som helst og når som helst. Og at de er svært avhengig av sitt vinglass eller sin drink for å i det hele tatt kunne synes at noe er bra nok.

Kjenner forresten flere som har bestemt seg for et alkoholfritt bryllup. (Noen av dem fordi noen av gjestene ikke kan styre drikkingen sin.) Men så opplever brudeparet at andre finner for godt å handle inn alkoholvarer å sett ut over bordene....

Jo mer jeg har sett av tåpelig alkoholpress, jo mer bevisst har jeg blitt på at i mitt hjem har vi det hyggelig uten alkohol. Jeg vil ikke barna skal vokse opp til å bli slike skrekkversjoner av vinnytere som forgås av hellig indignasjon om de ikke får sin drikk når de skal.

De fleste som vokser opp i hjem med et moderat alkoholforbruk blir jo ikke slik. Men er vil jeg være helt sikker.

mvh

[PieLill]

Poenget er jo nettopp det at hvis du hadde begrunnet å ikke drikke alkohol med en av de alvorlige grunnene du nevner, hadde det vært helt ok å si nei, for da hadde folk forstått hvorfor! Når du bare sier nei uten å komme med en akseptert begrunnelse, da forstår ikke folk hvorfor du vil stå utenfor, det er derfor de insisterer på at du skal drikke alkohol. (dette foregår nok ganske ubevisst) Det er en sosial kode, det er ikke det at alle med vilje vil være ubehagelige mot deg!

Du kan ikke helt sammenlikne dette med å velge mellom lamme-og svinekjøtt på en restaurant. Tenk deg istedet at du har invitert til middag, og så kommer det en gjest som nekter å smake. Og gjesten er ikke vegetarianer eller har en religion som gjør at han ikke kan spise maten. Han bare vil ikke spise, uten noen annen begerunnelse enn at han ikke vil. Istedet insisterer han på å ta til takke med en brødskive. Denne personen vil da selvfølgelig stå litt utenfor fellesskapet!

Og jeg personlig mener selvfølgelig ikke at det er en ideelt situasjon at du alltid skal måtte forsvaret valget ditt, jeg mente bare å forklare hvorfor det er sånn. Det er bestandig sånn at når man gjør noe som er utenfor det sosialt aksepterte, gjør det litt vondt, dessverre. Det er ikke en ideell situasjon, men sånn er det. Du kan dessverre ikke forvente at det skal forbigå i stillhet hver gang.

Om det er denne mekanismen som ligger til grunn, må folk være mer bevisstløse enn jeg aner.

Ærlig talt, voksne mennesker kan da ikke gjemme seg bak en slik dumskap. Folk vet bevisst at de krever at andre skal ruse seg som dem. Det er da ingen ubevisst reaksjon.

Og voksne mennesker må da også klare å forestille seg at det kan finnes mange gode grunner til at noen ikke ønsker alkohol som ingen har noe med å få greie på. Men mest av alt må voksne mennesker som ofte ville fått fullstendig noia om noen blandet seg opp i deres drink, skjønne at de heller ikke har noe med hva som er i glasset til andre.

Dette er innbarka holdninger. Ikke ubevisste reaksjoner. Og det har med intoleranse å gjøre.

Det er greit nok at det er påkrevd å drikke seg full på en annonsert fyllefest. Ville man ikke det, kan man holde seg hjemme. Her er jo fylla limet i fellesskapet.

Det vil også virke merkelig å komme på et vinsmakerkurs og erklære at man ikke vil drikke.

Men at det skal være påkrevd å drikke alkohol på en firmafest, i en 50-årsdag eller et bryllup, blir for tåpelig. Da er det jo ikke alkoholen, men jobb eller vennskap / slektskap som er den samlende faktor. Men også i slike sammenhenger kan alkoholkodeksen innføres og da er det faktisk drikkepress.

I mitt hjem ville ingen satt seg utenfor fellesskapet ved å be om brød og ingen ting annet. Vi ville alle gått ut fra at ingen ville be om noe slikt uten en viktig grunn. Skulle jeg ha samme person på besøk senere, ville jeg nok tatt en telefon for å være bedre forberedt.

mvh

[PieLill]

''Nå er det ikke så rent få som kan gi uttrykk for at de synes det er kiip når noen ikke kan drikke fordi de kjører bil eller har blitt gravide.''

Er det virkelig mange som insisterer på at du skal drikke alkohol når du er gravid? Det har jeg aldri opplevd! Når man kjører bil har jeg opplevd at folk har foreslått at de kan ta taxi, men hvis de forklarer hvorfor de kjører bil, er det som regel greit.

''Er det virkelig mange som insisterer på at du skal drikke alkohol når du er gravid?''

Les en gang til. Det var da ikke det jeg sa. De fleste ville vel reagert negativt om en de visste var gravid drakk alkohol.

Men det forhindrer ikke at noen kan synes det er kipt og kjedelig at vedkommende ikke kan drikke som før siden hun er gravid. Og kanskje blir de litt mindre interessert i å tilbringe tid sammen med vedkommende.

mvh

[PieLill]

Jeg pleier å være nøye med å ikke overforsyne meg av kjøttet så de ikke skal tro at jeg er grådig ihvertfall.....

Men det har hendt at jeg har løyet på meg diabetes 2 - da godtar de fleste at jeg gjør akkurat som jeg gjør. Og hadde jeg fortsatt å spise sukker så ville jeg jo antagelig hatt dia2 nå, så det er erklært som innenfor grensene til nødløgn hos meg...

Det er tragikomisk at man skal behøve å lyve for å kunne velge det man vil på fatene uten større oppstuss.

mvh

[Gjest En fast bruker]

Det er ikke et statement, det er et valg.

Nå er det venner av meg som har fått halve slekta på ryggen for ikke å servere alkohol og den andre halvdelen om de gjør det.

Jeg hadde ikke vin på bordet før jeg fikk barn heller. Alkohol har i det hele tatt vært en uvesentlig og perifer del av livet for meg. Derfor forundrer det meg at andre kan lage en så voldsom sak ut av et glass eplemost at de må snakke med meg om det i 20 minutter.

Jeg blir også forundret over at voksne mennesker kan få seg til å bli dødelig fornærmet og starte ringerunder fordi de risikerer en alkoholfri fest.

Alkoholfritt var ikke et statement for meg. Det er slik jeg har trivdes med å ha det. Men jeg har ved flere anledninger blitt nødt til å gjøre det til et statement fordi enkelte alkoholdiggere ikke klarer å forholde seg til noe annet.

Jeg ser at min slengbemerkning om at jeg nyter barna best uten promille har blitt oppfattet ganske annerledes enn jeg hadde tenkt. Samtidig står jeg for at jeg faktisk trives best når jeg vet jeg ikke har noe promille i blodet når jeg er sammen med mine barn. 0,1 promille ville sikkert ikke gjort noe fra eller til. Men jeg synes det er mest bekvemt å slippe å tenke på promillen i det hele tatt.

Jeg er svært overrasket over at såpass mange ser ut til å være nesten uvitende om at en del voksne kan være ufint pågående i forhold til å få lov å ta med sine alkoholvaner hvor som helst og når som helst. Og at de er svært avhengig av sitt vinglass eller sin drink for å i det hele tatt kunne synes at noe er bra nok.

Kjenner forresten flere som har bestemt seg for et alkoholfritt bryllup. (Noen av dem fordi noen av gjestene ikke kan styre drikkingen sin.) Men så opplever brudeparet at andre finner for godt å handle inn alkoholvarer å sett ut over bordene....

Jo mer jeg har sett av tåpelig alkoholpress, jo mer bevisst har jeg blitt på at i mitt hjem har vi det hyggelig uten alkohol. Jeg vil ikke barna skal vokse opp til å bli slike skrekkversjoner av vinnytere som forgås av hellig indignasjon om de ikke får sin drikk når de skal.

De fleste som vokser opp i hjem med et moderat alkoholforbruk blir jo ikke slik. Men er vil jeg være helt sikker.

mvh

''Jo mer jeg har sett av tåpelig alkoholpress, jo mer bevisst har jeg blitt på at i mitt hjem har vi det hyggelig uten alkohol. Jeg vil ikke barna skal vokse opp til å bli slike skrekkversjoner av vinnytere som forgås av hellig indignasjon om de ikke får sin drikk når de skal.

De fleste som vokser opp i hjem med et moderat alkoholforbruk blir jo ikke slik. Men er vil jeg være helt sikker.''

Du fikk pepper, fortjent sådant etter mitt syn, for den der barnenytende kommentaren din, men dette stiller da virkelig i samme klassen.

Tror du i fullt alvor at dine barn pga at du ikke drikker alkohol i deres nærhet er vaksinert mot å bli det du så sjarmerende kaller ''slike skrekkversjoner av vinnytere som forgås av hellig indignasjon om de ikke får sin drikk når de skal.'' Tror du det?? Virkelig??

Ellers er jeg glad for at mine venner og slektninger, og jeg har både alkoholdrikkende og ikke alkoholdrikkende - ikke oppfører seg som du bekriver i dine mange innlegg. Det er ikke gjengs og akseptert måte å oppføre seg på. Ikke i miljøet jeg vanker, og jeg tviler på at det er OK noensteder egentlig. Har det slått deg at det kan være noe i din oppførsel som framprovoserer noe?

Ikke for å være vemmelig, men du har en tendens til å framstå ganske så allvitende og selvgod her på DOL, og hvis du er sånn i RL også, så skal du ikke se bort fra at det like mye er deg som de som er rundt deg som gjør at du får disse reaksjonene.

[PieLill]

''Jeg kunne vite at om jeg først fikk et glass innabors, ble jeg ikke til å stoppe og for øvrig utrivelig å ha med å gjøre.''

Ut i fra min - dog meget begrensede - erfaring med slike folk, vil jeg si at sannsynligheten for at de takker nei til glass nummer én av denne grunnen er NULL! ;-)

De som takker nei til glass nummer en av denne grunn går for å være kjedelige, snerpete festbremser som føler seg for god til å ta så mye som et eneste glass sammen med kompisene.

De som ikke takker nei til det første glasset av denne grunnen, men som burde gjort det, er de man lurer på hvordan man kan unngå å be i bryllupet....

mvh

[PieLill]

Her igjen handler det om hva man er vant med. Hjemme drakk vi _allitd_ iskald melk til middagen. Faktisk var det _kun_ til middag vi drakk melk. Jeg syntes det var skikkelig rart når jeg ble kjent med folk som drakk vann til middagen. Jeg tenkte "de har sikkert ikke råd til melk" He-he.

I voksen alder drikker jeg som oftest vann, men det hender da at jeg tar meg et glass melk til maten fortsatt. *s*.

Nei, det handler slettes ikke om hva man er vandt til. Men om påtvinge andre sine vaner. Det er slemt.

mvh

[PieLill]

Det har jeg heller ikke opplevd.

Men jeg har opplevd at det alkoholfrie tilbudet er begrenset, typisk at man får et miniatyrglass med mozell istedenfor sjampis. Man kunne da i det minste fått et litt større glass....;-)

Mozell er luksus.

Noen steder får man den billigste kjemikalieblandingen av billigbrus. Det får jo unektelig alkoholfritt til å virke langt simplere enn alkoholholdig.

mvh

[PieLill]

''får fullstendig hetta og bare ikke kan takle at noen velger å la være å innta alkoholholdige væsker.''

Vær så snill å forklar meg hva du mener med dette utsagnet? Jeg ser for meg at vedkommende voksne person bryter sammen i krampegråt fordi du ikke ønsker å drikke alkohol, og det har jeg vanskelig for å se for meg... Eller dreier det seg om litt fleipete slivspark til deg fordi du ikke drikker? Seriøst, jeg bare lurer på hva du legger i begrepet...

Ting som 20 minutters uttømmende utspørring om den ikke alkoholdrikkendes livssyn, verdisyn, kostvaner, drikkevaner, menneskesyn, moralsyn, hvordan man forholder seg til personer som velger annerledes enn seg selv. I slike intervjuer må den som ikke drikker passe på å flette inn en 20-30 utsagn om at man ikke synes det er galt å drikke og ikke har noe imot at andre drikker.

En annen variant er en moralsk indignasjon over dette menneske som tror h*n er så mye bedre enn alle andre fordi h*n ikke drikker. Og som aldri kan være med på... Så blir vekdommende tillagt en haug med synspunkter og holdninger som h*n aldri har gitt uttrykk for for den grimme forbrytelse og smile og si jeg vil helst ha en cola.

For ikke å snakke om den dommen som kan felles over den som får en flaske vin, men unnlater å servere den til middagen fordi barn er til stedet.

Jeg synes slikt er hysteriske, fanatiske og frenetiske holdninger i forhold til alkohol.

mvh

[Gjest mora2]

Endelig har jeg også klart å lage en lang tråd.

Klapper meg selv på hodet å tenker at nå har jeg minst 2,5 i søvnmangelpromille.

Du skjønner egentlig har jeg ikke noe imot alkohol eller den hemningsløserusen. Jeg er bare så forbasket gjerrig!

Nemlig.

;-)

mvh

Hhi, der har vi nok grunnen ja ;0)

[Gjest mora2]

;-)

Jeg husker en jente fra tiden på videregående. Hun var ekstremt anti-alkohol, derunder også cider med 0,7vol% alkohol;-)

Noen blir rusa bare av å lukte på korken...;-)

Hihi, sant nok ;0)

[Gjest dustedama]

''Jo mer jeg har sett av tåpelig alkoholpress, jo mer bevisst har jeg blitt på at i mitt hjem har vi det hyggelig uten alkohol. Jeg vil ikke barna skal vokse opp til å bli slike skrekkversjoner av vinnytere som forgås av hellig indignasjon om de ikke får sin drikk når de skal.

De fleste som vokser opp i hjem med et moderat alkoholforbruk blir jo ikke slik. Men er vil jeg være helt sikker.''

Du fikk pepper, fortjent sådant etter mitt syn, for den der barnenytende kommentaren din, men dette stiller da virkelig i samme klassen.

Tror du i fullt alvor at dine barn pga at du ikke drikker alkohol i deres nærhet er vaksinert mot å bli det du så sjarmerende kaller ''slike skrekkversjoner av vinnytere som forgås av hellig indignasjon om de ikke får sin drikk når de skal.'' Tror du det?? Virkelig??

Ellers er jeg glad for at mine venner og slektninger, og jeg har både alkoholdrikkende og ikke alkoholdrikkende - ikke oppfører seg som du bekriver i dine mange innlegg. Det er ikke gjengs og akseptert måte å oppføre seg på. Ikke i miljøet jeg vanker, og jeg tviler på at det er OK noensteder egentlig. Har det slått deg at det kan være noe i din oppførsel som framprovoserer noe?

Ikke for å være vemmelig, men du har en tendens til å framstå ganske så allvitende og selvgod her på DOL, og hvis du er sånn i RL også, så skal du ikke se bort fra at det like mye er deg som de som er rundt deg som gjør at du får disse reaksjonene.

Bare lurer på om det også er ditt faste nick? Hvis ikke ville jeg hatt en litt flau smak i munnen av å lange ut etter PieLill på den måten!

[PieLill]

''En herlig nabo, bestemor og oldemor, kom en gang med et hjertesukk om hvor vanskelig det ble å invitere til juleselskap pga alkohol. Hun var så uheldig å da ha og gjøre med både må-ha-alkohol-ere, kan-ikke-fordra-alkohol-ere, ikke-alkohol-med-barn-ere og alkoholikere...''

Wow - da har denne damen en krets av familie og venner som er ekstremt mye mer ulikeartet enn min! Tror ikke jeg kan plassere noen av mine i noen av de kategoriene;-)

Men apropos "må-ikke-ha-alkohol-ere": Jeg har vel flere ganger støtt på dem, dog utenfor kretsen av dem jeg omgås privat.

Jeg husker jeg en gang hadde dratt på polet i lunsjpausen tidlig i desember og handlet 3-4 flasker vin. I heisen på vei opp til kontoret satte en ung kvinnelig kollega et skarpt blikk i meg og spurte om denne polposen som det klirret i, hvorpå jeg sa at jeg nå var ferdig med julehandelen hva vin angikk (ikke helt sant, men dog...) Da sa dama at det jammen var bra at jeg ikke skulle drikke opp alt det der førstkommende helg...

Det er ikke en ikke-alkoholer. Det er en anti-alkoholer.

;-)

Ikke-alkoholerne er happy så lenge de slipper å ha alkohol i sin umiddelbare nærhet.

Anti-alkoholerne er som dyttpå-alkoholerne misjonerende for sitt syn. Begge slagene kan være veldig slitsomme og pågående.

Jeg har, av naturlige årsaker, sjeldent opplevd anti-alkoholerne som plagsomme for meg selv.

;-)

mvh

[PieLill]

;-)

Jeg husker en jente fra tiden på videregående. Hun var ekstremt anti-alkohol, derunder også cider med 0,7vol% alkohol;-)

Noen blir rusa bare av å lukte på korken...;-)

Drakk hun kefir?

mvh

[Gjest dustedama]

Nei, det handler slettes ikke om hva man er vandt til. Men om påtvinge andre sine vaner. Det er slemt.

mvh

Det er jeg helt enig med deg i

Svaret mitt havnet strengt tatt under feil person. Poenget mitt var at det er _noen_ av oss (omend få) som synes melk til middagen er godt, men at kanskje de fleste som er så "sære" er vant med å drikke melk til middagen fra barnsben av.

Tvang er sjeldent pent. Det være seg melk eller andre mer viktige "ting"

Mvh

[PieLill]

At du mener at alkohol er gift, er vel det de fleste reagerer på, ikke at du er avholdsmenneske....

Jeg har stor respekt for de som avstår fra alkohol, men ikke at de snakker nedlatende om andre som nyter sin vin eller øl!

Om man ser på det fra den kjemiske eller biologiske siden _er_ alkohol helt ubestritt et giftstoff.

Å benekte det er å grave hodet ganske langt ned i sanden. Når du drikker alkohol heller du blant annet i deg fortynnet gift. Om dette giftstoffet er så farlig og negativt at du ikke brude få det i deg i det hele tatt, eller at det burde vært forbudt, er en annen diskusjon.

Men alkohol er giftig. Få man det i seg i for store doser dør man. Får man mindre doser over lang tid kan det føre til hjerneskade, organskader og i verste fall døden. Det er harde fakta.

Når man som samfunn tillater at dette giftstoffet får florere vet man at det vil innbære både sykdom, død, krimminalitet, ulykker, uførhet, vold, omsorgssvikt og mange andre problemer.

Men jeg kjenner ingen større trang til å rippe opp i dette hver gang noen koser seg med et glass vin.

mvh

[PieLill]

Det er jeg helt enig med deg i

Svaret mitt havnet strengt tatt under feil person. Poenget mitt var at det er _noen_ av oss (omend få) som synes melk til middagen er godt, men at kanskje de fleste som er så "sære" er vant med å drikke melk til middagen fra barnsben av.

Tvang er sjeldent pent. Det være seg melk eller andre mer viktige "ting"

Mvh

Da er vi jo rørende enige.

;-)

mvh

[Gjest bangen]

Jeg tror faktisk at om du hadde sagt noe slikt til meg i mitt hjem så hadde du antagelig ikke blitt invitert på flere besøk.

En som er overvektig er jo det fordi vedkommende spiser for mye - det er vi alle enige i. Men det er ikke så mange som spiser seg fete fordi de driter i utseendet sitt og helsa si - det ligger litt mer kompliserte greier bak som regel.

Så når en som er overvektig gir deg masse kake så er ikke det fordi vedkommende vil fete deg opp, men fordi denne gjør mot andre som de skulle ønske å bli gjort mot selv. De ville gjerne spist mye mer kake hvis de kunne, men holder det på et minimum av hva de må ha - men du kan spise så mye du vil.

Dermed er handlingen gjerne slik den er som et resultat av at dette mennesket unner det alt det som godt er - altså en handling av omtanke til deg. Å møte den med en spydighet vil jeg se på som så lite vennlig at jeg antagelig ville avvist deg.

Eller nå etter at jeg ikke lenger hemmes av kompleksene jeg led under da jeg var overvektig - ville jeg antagelig konfrontert deg på en måte du ville opplevd som like lite hyggelig som jeg ville opplevd deg som.

''Jeg tror faktisk at om du hadde sagt noe slikt til meg i mitt hjem så hadde du antagelig ikke blitt invitert på flere besøk."

Jeg har faktisk klokelig holdt kjeft jeg, selv om jeg alltid får høre at må lide av en spiseforstyrrelse siden jeg er str 36. Jeg er altfor tynn, vel mager er nok mer brukt. Min sønn er også slank og får høre det samme. Synes du at det er greit at overvektige plager andre? Hvor enkelt tror du det er for et barn å motta denne formen for kritikk til stadighet? Er det greit fordi hun er overvektig? Skal jeg som mor (jeg kan selvsagt sitte og dikke og dakke med denne personen i det uendelige jeg) godta at hun utsetter min sønn for dette ubehaget? Jeg burde egentlig slått i bordet for lenge siden og sagt akkurat det jeg mener!

''En som er overvektig er jo det fordi vedkommende spiser for mye - det er vi alle enige i. Men det er ikke så mange som spiser seg fete fordi de driter i utseendet sitt og helsa si - det ligger litt mer kompliserte greier bak som regel.''

Ja, det er vi enige om og eneste veien ut som med alt annet misbruk er å slutte å misbruke. Klarer man det ikke selv, skaffer man seg hjelp.

''Så når en som er overvektig gir deg masse kake så er ikke det fordi vedkommende vil fete deg opp, men fordi denne gjør mot andre som de skulle ønske å bli gjort mot selv. De ville gjerne spist mye mer kake hvis de kunne, men holder det på et minimum av hva de må ha - men du kan spise så mye du vil.''

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hva grunnen er til at denne kvinnen vil at jeg skal spise hele tiden, jeg vil bare at hun skal respektere mitt nei til fråtsing. Og jeg kan ikke spise hva jeg vil, da blir jeg fet!

''Dermed er handlingen gjerne slik den er som et resultat av at dette mennesket unner det alt det som godt er - altså en handling av omtanke til deg. Å møte den med en spydighet vil jeg se på som så lite vennlig at jeg antagelig ville avvist deg.''

Når dette gang på gang er tatt opp og jeg har forklart at jeg ikke ser på det som omtanke og at jeg vil at hun skal slutte å utsette både meg og min sønn for dette spisehysteriet sitt. Dette har aldri blitt sagt spydig, men i klar tone uten at det respekteres noe mer av den grunn. I tillegg forteller hun oss hele tiden om hvor fet og stygg hun føler seg. Dette er vanskelig for mitt barn å høre på, han kan ikke være noen psykolog for henne og hennes spiseproblematikk som har ført til at hun misliker seg selv. Det er også sagt klart i fra, men blir heller ikke respektert. Ikke kall dette omtanke!

''Eller nå etter at jeg ikke lenger hemmes av kompleksene jeg led under da jeg var overvektig - ville jeg antagelig konfrontert deg på en måte du ville opplevd som like lite hyggelig som jeg ville opplevd deg som.''

Jeg er alltid hyggelig mot denne personen, jeg har forsøkt i åresvis å bemøte dette matgnålet på en sunn og fornuftig måte, men det fungerer ikke. Det må være lov å uttrykke sin misnøye i litt andre ordelag her inne enn når man fronter denne personen direkte. Kall det frustrasjon.

Og husk at det er like plagsomt at din vekt blir påpekt hele tiden når du er slank som det er for deg at det påpekes at du er/var overvektig.

[PieLill]

Det må være "in the eye of the beholder", for jeg bare sa det som det var - den unge dama var prinsippiell motstander av eplecider og gjorde et stort poeng av at det var alkohol og derfor alskens vederstyggeligheter heftet ved det.

Den rusen man eventuelt får av å drikke eplecider med 0,7vol% alkohol går man vel av seg på vei til do etterpå - man kunne like gjerne fått iseg tilsvarende mengde alkohol ved å spise visse gjærede matvarer, men da hadde det ikke stått på noen innholdsdeklarasjon som hunn kunne slått ned på.

Nå kan jeg forstå at en 17-åring på videregående kan bli ganske bombastisk i sitt antialkoholsyn tatt i betaktning at hun nok var en bitte liten minoritet og at presset mot hennes synspunkter nok var svært stort.

Dessuten skal man jo mene ting med store bokstaver og dra de til sin ytterste konsekvens når man er ungdom.

"Den som ikke er radikal i sin ungdom er hjerteløs. Og den som ikke er konservativ i sin alderdom er hodeløs."

har en eller annen sagt.

mvh

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Jeg tror faktisk at om du hadde sagt noe slikt til meg i mitt hjem så hadde du antagelig ikke blitt invitert på flere besøk."

Jeg har faktisk klokelig holdt kjeft jeg, selv om jeg alltid får høre at må lide av en spiseforstyrrelse siden jeg er str 36. Jeg er altfor tynn, vel mager er nok mer brukt. Min sønn er også slank og får høre det samme. Synes du at det er greit at overvektige plager andre? Hvor enkelt tror du det er for et barn å motta denne formen for kritikk til stadighet? Er det greit fordi hun er overvektig? Skal jeg som mor (jeg kan selvsagt sitte og dikke og dakke med denne personen i det uendelige jeg) godta at hun utsetter min sønn for dette ubehaget? Jeg burde egentlig slått i bordet for lenge siden og sagt akkurat det jeg mener!

''En som er overvektig er jo det fordi vedkommende spiser for mye - det er vi alle enige i. Men det er ikke så mange som spiser seg fete fordi de driter i utseendet sitt og helsa si - det ligger litt mer kompliserte greier bak som regel.''

Ja, det er vi enige om og eneste veien ut som med alt annet misbruk er å slutte å misbruke. Klarer man det ikke selv, skaffer man seg hjelp.

''Så når en som er overvektig gir deg masse kake så er ikke det fordi vedkommende vil fete deg opp, men fordi denne gjør mot andre som de skulle ønske å bli gjort mot selv. De ville gjerne spist mye mer kake hvis de kunne, men holder det på et minimum av hva de må ha - men du kan spise så mye du vil.''

Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hva grunnen er til at denne kvinnen vil at jeg skal spise hele tiden, jeg vil bare at hun skal respektere mitt nei til fråtsing. Og jeg kan ikke spise hva jeg vil, da blir jeg fet!

''Dermed er handlingen gjerne slik den er som et resultat av at dette mennesket unner det alt det som godt er - altså en handling av omtanke til deg. Å møte den med en spydighet vil jeg se på som så lite vennlig at jeg antagelig ville avvist deg.''

Når dette gang på gang er tatt opp og jeg har forklart at jeg ikke ser på det som omtanke og at jeg vil at hun skal slutte å utsette både meg og min sønn for dette spisehysteriet sitt. Dette har aldri blitt sagt spydig, men i klar tone uten at det respekteres noe mer av den grunn. I tillegg forteller hun oss hele tiden om hvor fet og stygg hun føler seg. Dette er vanskelig for mitt barn å høre på, han kan ikke være noen psykolog for henne og hennes spiseproblematikk som har ført til at hun misliker seg selv. Det er også sagt klart i fra, men blir heller ikke respektert. Ikke kall dette omtanke!

''Eller nå etter at jeg ikke lenger hemmes av kompleksene jeg led under da jeg var overvektig - ville jeg antagelig konfrontert deg på en måte du ville opplevd som like lite hyggelig som jeg ville opplevd deg som.''

Jeg er alltid hyggelig mot denne personen, jeg har forsøkt i åresvis å bemøte dette matgnålet på en sunn og fornuftig måte, men det fungerer ikke. Det må være lov å uttrykke sin misnøye i litt andre ordelag her inne enn når man fronter denne personen direkte. Kall det frustrasjon.

Og husk at det er like plagsomt at din vekt blir påpekt hele tiden når du er slank som det er for deg at det påpekes at du er/var overvektig.

Det er selvsagt ikke i orden å plage livet av folk med vekt om man veier for lite heller. Eller å tvinge i dem maten. Men de fleste blir bare oppfordret til å spise mer ut fra at den som har laget i stand kanskje gjerne vil spise mer selv men ikke kan eller vet at hun ikke burde.

Men som med alt annet - det er ikke greit å plage folk.

Det er greit å takke nei til mer når man er forsynt, men det er ikke greit å i enhver situasjon bli sur på den som prøver å by på mer fordi dette ofte er en dårlig - men likevel en slags omsorg som det gis uttrykk for.

Men som sagt - ikke om den som skal gi en maten skal være freidig.